Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp - hva prioriterer du av trening i starten?


litchi
 Share

Recommended Posts

Hei! 
I disse valpetider har jeg sittet og tenkt mye på hvordan jeg skal gå frem med treningen. Det hadde derfor vært interresant å høre hva dere prioriterer av trening med valpen deres. 

Jeg kan jo starte med hva jeg selv har vektlagt med min 11 uker gamle valp. I disse ukene jeg har hatt han har han fått være en nysgjerrig liten valp uten noen særlige krav fra meg. Vi har kun trent på å skulle gå på do ute, kontakt med meg og rotrening. Vi har også lekt mye og prøver å bygge opp forventninger rundt lek, for å sterke båndet oss i mellom og forhåpentligvis få en hund som tar lek som belønning. Nå videre tenker jeg det er viktig å begynne med å trene bli og innkalling. 

Jeg tenker dette kan være en fin tråd for folk med valper som trenger litt inspirasjon, meg selv inkludert. Hva lærer dere valpen først? Hva fokuserer dere mest på under valpetiden?:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det aller første jeg begynte med å trene på var håndtering (ta over alt på valpen, mellom tærne mens vi koste, venne seg til en våtserviett i stussen, å dusje, kose med halen, ta litt i gommen, i ørene, ligge på ryggen i fanget mitt osv osv). Og så har vi øvd og øver vi fortsatt veldig på det å kunne roe seg, både inne og ute. Samt mye sosialisering med andre hunder og valper (positive opplevelser), jeg ønsker å gjøre det jeg kan for å få en hund med godt utviklet hundespråk og som går overens med de aller fleste andre hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering, miljøtrening, kontakt med meg i alle slags miljø, innkalling,  passeringstrening og vende seg til nødvendig håndtering som kloklipp og børsting. Det er hverdagslydigheten, og den har aller mest fokus. Så trener vi litt på lekeregler, frysmarkering på gjenstand, sitt, target og litt andre småting når det passer seg.  Vi har også gått noen spor. 

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det åtte år siden jeg hadde valp, men jeg husker spesielt innkalling og håndtering la jeg mye vekt på i starten. Jeg pelte på henne overalt, føtter, ører, øyne, tenner, hale osv. Idag kan hvem som helst, inkludert veterinærer, gjøre som de vil med henne uten protester. 

Edit: Og så klart sosialisering og miljøtrening. :P

Endret av Th3a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Th3a said:

Nå er det åtte år siden jeg hadde valp, men jeg husker spesielt innkalling og håndtering la jeg mye vekt på i starten. Jeg pelte på henne overalt, føtter, ører, øyne, tenner, hale osv. Idag kan hvem som helst, inkludert veterinærer, gjøre som de vil med henne uten protester. 

Edit: Og så klart sosialisering og miljøtrening. :P

Glemte også å legge til det siste der. :P Men foreløpig hvertfall samme her (bortsett fra at han sjelden har tid til å stå stille dog) og det er SÅ utrolig deilig! Forrige hund hadde litt issues med dette helt fra vi fikk han som valp (og som førstegangseiere trente vi nok ikke nok på det den gang heller). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Sosialisering, miljøtrening, innkalling, lek, enkel lydighet (i veldig korte positive økter). Det aller viktigste for meg er å terpe på kontakt. På forrige valp hadde jeg også ofte med godbiter på tur, og ga henne godbit når jeg sa navnet hennes og hun så på meg. Og når valpen kan kontakt og enkel lydighet hjemme synes jeg det er greit å dra på hundeklubben og trene i nærheten av andre hunder, så valpen lærer å fokusere på meg og ikke de andre hundene.  Jeg har også gitt godbiter ved passering av andre hunder, for å holde fokuset vekk fra andre hunder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt og relasjon er første pri.

Ro(ute) er en god 2 nå når jeg har barn, men det kommer jo ganske naturlig siden hunden må finne seg i å være med rundt,  vente mens vi er på lekeplassen eller når minstemann skal utforske noe spennende. 

Båndtrening. 

Det er vell det stort sett,  sitter det har man et godt grunnlag for det meste. Sosialisering/miljøtrening osv kommer nå bare på plass gjennom tur og trening rundt om.  Og er vi mest i skogen så går det erfaringsmessig sett veldig bra det og. Ikke noe å stresse med.

Det er kanskje litt innbefattet men vi bruker mye tid på å kose oss,  leke og utforske. På å bygge opp styrke, koordinasjon og kondisjon og alt slikt. Og vi gjør stort sett det som faller seg inn.  Ingen plan. Også putter vi inn litt mer "seriøs" trening som spor/søk, lydighetsmomenter osv der vi har lyst/tid/ork, for det meste veldig godt kamuflert i lek og morro. Tissing og slikt kommer seg og tenker jeg,  valpen blir jo luftet,  men føler det er mer jobb en trening :P når blæra holder så holder de seg lengre og ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber massemassemasse med å legge ansvaret over på henne i forhold til det med å holde seg i nærheten, ikke stikke av, velge meg, velge trening, etc. Utover det gjør vi ikke så veldig masse foruten de selvsagte tingene som å ikke tygge på alt mulig, tisse ute, etc. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, nja, alt og ingen ting - som Malamuten sier: litt det som faller oss inn og som vi (jeg) har lyst til der og da.

Vi bor midt i byen, så sosialiseringen skjer litt av seg selv (dog ikke så mye med hunder, hilser ikke på fremmede hunder med mindre han selv tar kontakt og de virker veldig trygge). Tissetreningen går i hans tempo, vi går ut når han har sovet eller vært alene og det ser ut til å begynne å fungere veldig bra. Han blir utrolig stolt når han gjør fra seg ut og får ros, så det har plutselig kommet litt på plass.

Han er min første valp, så jeg begynner nå etter en måned å forstå hvor mye jeg har stresset unødvendig.

Det jeg gjør veldig bevisst er å ta han med på "alt". Han forholder seg heeelt rolig til alle situasjoner hvor man som student og "alenemor" plutselig må ha med hunden.

Ting vi har gjort mer bevisst er å trene kontakt, enkle kommandoer og hva man kan tygge på å ikke. Samt å sitte før man før mat og slikt som kan bli hendig senere i livet. 

Bruker mye tid på å kose, snakke sammen, bli kjent med hans kroppspråk, signaler og behov og å lære han å trene og lytte. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakttrening, lekeregler, innkalling, bitehemming som forøvrig er en seiglivet problemstilling :P , miljøtrening, sosialisering og gradvis fysisk styrke og kondisjon, passering, båndtrening, impulskontroll, ro og såklart dotrening som har gått helt av seg selv med den jeg har nå. Så trener vi grunnøvelser, men det er litt sånn på siden for hovedfokuset er på at han skal lære seg å velge meg rundt andre fristelser. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det 11år siden jeg hadde valp sist, men jeg har nå gjort meg opp noen tanker om hva jeg skal gjøre når nestemann kommer i hus. 

Innom forskjellig miljø, ta buss/tog, turer nye steder. 
Kontakt, kontakt og atter kontakt. 
Klikkerlyd.
Jeg er driiiitkul/lekelyst.
Generell håndtering/negleklipping/børsting etc. 
Innkalling.
Gå pent i bånd. 
Så div andre øvelser etterhvert. 

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar valpene mine stort sett bare få være valper. Rana (4 mnd) kan ikke en eneste kommando annet enn å komme når jeg roper navnet hennes. Utover det tar jeg mine valper med overalt og sosialiserer de masse med hunder utenfor flokken og andre mennesker i alle aldre. Valpene må også lære å være selvstendige og falle til ro i hundegård og i bånd ute. Hovedfokuset vårt er likevel å la de få utfolde seg i naturen. De får løpe løs i fjellet og skogen hver dag. Koordinasjon, muskulatur og kondisjon er mitt største fokus hos valpene. De skal få oppleve at det å være aktiv ute er meningen med livet :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns kontakt er veldig viktig :) 

penny, som er min yngste er en skikkelig triksehund, og når hu var bittebaby og jeg tok frem godbit gjorde hun altslags morsomme ting, hun lærte å sitte bamse den første uka :wub: (hun er fremdeles like motivert å kjekk å trene med)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...