Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Bichon Havanais?


Pixie
 Share

Recommended Posts

Jeg ser etter en hund med vennlig og mildt gemytt, som likevel har egne meninger og tenker selv, som har humor. Jeg ønsker en hund som går overens med andre hunder og gjerne er vennlig mot folk, men ikke labrador-må-hilse-på-alle-vennlige. Selv om jeg nå går ned i størrelse vil jeg fortsatt ha en hund som liker å få være hund, delta på treninger, bruke nesa, herje tulling i gjørmedammer eller bare løpe og snuse i skogen. Jeg vil ha en hund som kan gå løs i skogen uten å stikke av på jakt, som gjerne holder seg i nærheten nok til å følge med på hvor jeg er. God avknapp inne er fint, den vil få bra med turer og mentalt stimuli ute.

Det er fortsatt tibetansk terrier som er hjerterasen min, men det ser ut til å bli nødvendig at min neste hund er mindre i størrelse. Jeg elsker gemyttet, at de er så fulle av fart ute og rolige inne, at de er så myke og hengivne, at om jeg sier "sitt" kan jeg like gjerne få et blikk som sier "seriøst, på dette våte gresset?" som at jeg får en hund som sitter pent (med mindre jeg har pølsebiter, da er det sitt uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er verdt.å vite at havanaisen sliter med separasjonsangst. Vi vurderte rasen selv, men det ble en dealbreaker for oss. Mitt inntrykk er at rasen har økt i popularitet, og det er flere useriøse oppdrettere. Jeg kjenner flere, og et par av dem er veldig usikre både til folk og hunder. Men de skal ikke være verken reserverte eller nervøse. Noen av de andre jeg kjenner er kjempeglad i folk og veldig omgjengelige og glade hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ekstremt knyttet til eierene sine og fortjener derfor å ikke være etterlatt mye alene, men det er jo selskapshundene generelt, så tror ikke sep.angst er noe mindre utbredt på liknende raser. 

De har generelt ikke mye jaktinstinkt til hund å være (selvsagt fortsatt et rovdyr), de har generelt kort radius på tur, er lettrente (og med egne meninger uten å være noe heftig på noen måte). Mitt inntrykk er at den såkalte knappen deres har en hovedinnstilling den er på og den er "av", så sikkert litt variert fra forskjellige linjer, men jeg tror det nesten er viktigere med akkurat denne rasen å jobbe med at de skal ha en "påknapp" også fra de er små om det er noe man jo ønsker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Tibetansk Terrier på ett år. Er enig at det er en nydelig rase og ikke minst morsom. Jeg var også redd for at den skulle bli større enn det jeg i utgangspunktet ønsket meg, så vi valgte tispe. Hun er nå omtrent fullvokst og veier nærmere 12 kg, synes ikke hun er så stor, klarer fint å løfte henne dersom det er nødvendig og hun er lett å ha med seg. Hun er langbeint i forhold til f.eks havanaise og malteser og er derfor super å ha med ut i terrenget og tåler mye aktivitet samtidig som hun elsker å late seg inne. Egentlig en veldig "lett" rase som ikke krever så mye, lettlært er hun også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Ella1 skrev:

Jeg har en Tibetansk Terrier på ett år. Er enig at det er en nydelig rase og ikke minst morsom. Jeg var også redd for at den skulle bli større enn det jeg i utgangspunktet ønsket meg, så vi valgte tispe. Hun er nå omtrent fullvokst og veier nærmere 12 kg, synes ikke hun er så stor, klarer fint å løfte henne dersom det er nødvendig og hun er lett å ha med seg. Hun er langbeint i forhold til f.eks havanaise og malteser og er derfor super å ha med ut i terrenget og tåler mye aktivitet samtidig som hun elsker å late seg inne. Egentlig en veldig "lett" rase som ikke krever så mye, lettlært er hun også.

Det er jo egentlig TT jeg vil ha, så jeg har ikke utelukket å prøve å finne en av de mer småvokste av rasen. Jeg hadde en hannhund som ble omplassert da han var to år (samlivsbrudd), han var ikke mer enn ca 14 kg men nesten 48 cm lang/høy. Elsker rasen!

Det som gjør at jeg vurderer en mindre rase neste gang er jo generelt plass, en hund på 5-6 kg vil gjøre en del ting enklere. Jeg kan f.eks. ta den med ombord på fly, det vil gjøre at jeg enklere kan reise mellom Østlandet der jeg bor og Vestlandet der familie bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste havanaishanner jeg vet om er over den grensa der, og enkelte er nesten på samme str som TT. Min var ikke en stor hann, men veide 6,5 som idealvekt. Så om det med fly etc er grunnen til å velge havanais isteden, hadde jeg hvertfall gått for tispe eller omplasseringshund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Grensa er vel 8 kg med bæreveske? Men selvsagt, blir de for store til å ha det komfortabelt i buret så går det jo ikke uansett.

Ser som sagt veldig mange store hanner, som da er over det også med bag. Med mindre man er veldig nøye med at slekta er av normal/mindre str, da er det jo større sannsynlighet for en hann man kan ha med i kabinen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ordentlig sjekket de andre bichon-rasene? Er jo en del av de, og er mulig at frise eller løwchen er litt mer lik TT i gemyttene enn havanais. Ellers er jeg veldig glad i pudlene, jeg, da, ofte mye energi og lekelyst.

Men om TT er hjerterasen, anbefaler jeg deg jo egentlig absolutt å satse på denne. Så store blir de jo ikke akkurat, og man kan da finne alternative måter å komme seg til andre steder i landet på de få gangene i året (etc, vet jo ikke hvor ofte du reiser) det er aktuelt, evt ordne pass til de gangene? ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...