Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med Bichon Havanais?


Pixie
 Share

Recommended Posts

Jeg ser etter en hund med vennlig og mildt gemytt, som likevel har egne meninger og tenker selv, som har humor. Jeg ønsker en hund som går overens med andre hunder og gjerne er vennlig mot folk, men ikke labrador-må-hilse-på-alle-vennlige. Selv om jeg nå går ned i størrelse vil jeg fortsatt ha en hund som liker å få være hund, delta på treninger, bruke nesa, herje tulling i gjørmedammer eller bare løpe og snuse i skogen. Jeg vil ha en hund som kan gå løs i skogen uten å stikke av på jakt, som gjerne holder seg i nærheten nok til å følge med på hvor jeg er. God avknapp inne er fint, den vil få bra med turer og mentalt stimuli ute.

Det er fortsatt tibetansk terrier som er hjerterasen min, men det ser ut til å bli nødvendig at min neste hund er mindre i størrelse. Jeg elsker gemyttet, at de er så fulle av fart ute og rolige inne, at de er så myke og hengivne, at om jeg sier "sitt" kan jeg like gjerne få et blikk som sier "seriøst, på dette våte gresset?" som at jeg får en hund som sitter pent (med mindre jeg har pølsebiter, da er det sitt uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er verdt.å vite at havanaisen sliter med separasjonsangst. Vi vurderte rasen selv, men det ble en dealbreaker for oss. Mitt inntrykk er at rasen har økt i popularitet, og det er flere useriøse oppdrettere. Jeg kjenner flere, og et par av dem er veldig usikre både til folk og hunder. Men de skal ikke være verken reserverte eller nervøse. Noen av de andre jeg kjenner er kjempeglad i folk og veldig omgjengelige og glade hunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er ekstremt knyttet til eierene sine og fortjener derfor å ikke være etterlatt mye alene, men det er jo selskapshundene generelt, så tror ikke sep.angst er noe mindre utbredt på liknende raser. 

De har generelt ikke mye jaktinstinkt til hund å være (selvsagt fortsatt et rovdyr), de har generelt kort radius på tur, er lettrente (og med egne meninger uten å være noe heftig på noen måte). Mitt inntrykk er at den såkalte knappen deres har en hovedinnstilling den er på og den er "av", så sikkert litt variert fra forskjellige linjer, men jeg tror det nesten er viktigere med akkurat denne rasen å jobbe med at de skal ha en "påknapp" også fra de er små om det er noe man jo ønsker. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Tibetansk Terrier på ett år. Er enig at det er en nydelig rase og ikke minst morsom. Jeg var også redd for at den skulle bli større enn det jeg i utgangspunktet ønsket meg, så vi valgte tispe. Hun er nå omtrent fullvokst og veier nærmere 12 kg, synes ikke hun er så stor, klarer fint å løfte henne dersom det er nødvendig og hun er lett å ha med seg. Hun er langbeint i forhold til f.eks havanaise og malteser og er derfor super å ha med ut i terrenget og tåler mye aktivitet samtidig som hun elsker å late seg inne. Egentlig en veldig "lett" rase som ikke krever så mye, lettlært er hun også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Ella1 skrev:

Jeg har en Tibetansk Terrier på ett år. Er enig at det er en nydelig rase og ikke minst morsom. Jeg var også redd for at den skulle bli større enn det jeg i utgangspunktet ønsket meg, så vi valgte tispe. Hun er nå omtrent fullvokst og veier nærmere 12 kg, synes ikke hun er så stor, klarer fint å løfte henne dersom det er nødvendig og hun er lett å ha med seg. Hun er langbeint i forhold til f.eks havanaise og malteser og er derfor super å ha med ut i terrenget og tåler mye aktivitet samtidig som hun elsker å late seg inne. Egentlig en veldig "lett" rase som ikke krever så mye, lettlært er hun også.

Det er jo egentlig TT jeg vil ha, så jeg har ikke utelukket å prøve å finne en av de mer småvokste av rasen. Jeg hadde en hannhund som ble omplassert da han var to år (samlivsbrudd), han var ikke mer enn ca 14 kg men nesten 48 cm lang/høy. Elsker rasen!

Det som gjør at jeg vurderer en mindre rase neste gang er jo generelt plass, en hund på 5-6 kg vil gjøre en del ting enklere. Jeg kan f.eks. ta den med ombord på fly, det vil gjøre at jeg enklere kan reise mellom Østlandet der jeg bor og Vestlandet der familie bor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste havanaishanner jeg vet om er over den grensa der, og enkelte er nesten på samme str som TT. Min var ikke en stor hann, men veide 6,5 som idealvekt. Så om det med fly etc er grunnen til å velge havanais isteden, hadde jeg hvertfall gått for tispe eller omplasseringshund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Pixie said:

Grensa er vel 8 kg med bæreveske? Men selvsagt, blir de for store til å ha det komfortabelt i buret så går det jo ikke uansett.

Ser som sagt veldig mange store hanner, som da er over det også med bag. Med mindre man er veldig nøye med at slekta er av normal/mindre str, da er det jo større sannsynlighet for en hann man kan ha med i kabinen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du ordentlig sjekket de andre bichon-rasene? Er jo en del av de, og er mulig at frise eller løwchen er litt mer lik TT i gemyttene enn havanais. Ellers er jeg veldig glad i pudlene, jeg, da, ofte mye energi og lekelyst.

Men om TT er hjerterasen, anbefaler jeg deg jo egentlig absolutt å satse på denne. Så store blir de jo ikke akkurat, og man kan da finne alternative måter å komme seg til andre steder i landet på de få gangene i året (etc, vet jo ikke hvor ofte du reiser) det er aktuelt, evt ordne pass til de gangene? ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...