Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderase til hundepark


Sofia
 Share

Recommended Posts

Cavalier.  Kan ikke uttale meg om rasen generelt, men mitt individ passer ikke i hundepark. Hun er så mild og forsiktig at det alltid er en eller annen bølle som finner på å mobbe henne.

Hadde tidligere elghgund, mtp. gemytt kunne han nok passet i en hundepark. Veldig trygg og stødig mentalt, snill med alle samtidig som han ikke lot seg pille på nesa dersom noen prøvde å yppe. Om han hadde trivdes i en hundepark blir derimot et annet spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en kleinspitz-tispe. Hun har vært i hundebarnehage siden hun var liten og vi går på småhundtreff i hundeparken. Der er det stort sett de samme hundene hver gang da, så det blir litt annerledes enn sånn mange bruker hundeparker. 

Hun er trygg på andre hunder, sier tydelig i fra og lager ikke bråk :) men kullsøsteren hennes er helt motsatt så det er helt tydelig at sosialisering har hatt mye å si. 

Ellers så ville jeg aldri sluppet hverken små eller store hunder sammen med vilt fremmede store hunder. I parken ved oss er det så mye krangling over skader og om man skal bryte inn eller ikke når hundene krangler. Det er også overraskende mange som kommer med ustabile hunder uten å si ifra. Dette gjelder heldigvis ikke småhundtreffet, men der er jo også skadepotensialet ganske mye mindre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om en hund vil "passe" i en hundepark eller ikke er nok stort sett veldig individuelt, ihvertfall om man utelukker raser som har problemer med samkjønnsaggresjon. Og det kommer an på hundeparken. Fornuftig sosialisering med andre hunder er fint, latmannslufting av hummer og kanari med godbiter og pinnelek er ikke bra for noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bearded collie og boston terrier. Beardisen har (jeg vil nesten si) aldri aggressjon mot andre hunder. Selvsagt finnes det sikkert en eller annen i verden som er en drittsekk mot andre, men det er så sjeldent og sært at man vil aldri engang forvent det. Husker når vi i "gamle dager" hadde beardistreff så var det 20-30-40 hunder sammen på et jorde, unge og gamle - løp rundt, noen lekte, andre bare så på men aldri noen krangling eller bråk mellom hundene (eller eierne! LOL). Så med den rasen skal man være ekstremt uheldig om man får en som ikke er trivelig med andre hunder.

Boston'ene jeg eier er oppvokst med beardiser og har vært med på slike treff og er omtrent like trivelige. Men man ser av og til på utstillinger noen som "fyrer" mot andre, så jeg tror ikke det generelt er en rase man slipper sammen med alt og alle. Jeg sier "omtrent" fordi min bostontispe har en enorm forsvarslyst for sin sønn Harley (min andre boston). Hvis han finner en kompis og vil leke, så vil hun kjapt sprette fram og fortelle den andre hunden at: "Han er MIN!" - og selv om hun nok ikke hadde begynt å sloss med noen annen, så risikerer hun i alle fall å få svar på tiltale fra den andre (hvis den er tøff nok). Får hun hilse på den andre hunden uten at han er tilstede er hun superhyggelig...

Men derifra til å gå til et "hundejorde" og slippe mine løs sammen med hummer og kanari som løper rundt der er et langt steg, og et jeg ikke gidder å ta engang. Det finnes så mange utrivelige hunder der ute, og slike vil jeg ikke utsette MINE for. Mine hunder skal gjerne fortsette å tro at verden er roserød, alle hunder vi møter er snille og at hele begrepet med å sloss med en annen hund er noe de knapt engang har sett..

(Hadde jeg derimot bare hatt èn hund, så kanskje jeg hadde aktivt oppsøkt andre lekekamerater, da...)

:-)
Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig tenker jeg det er et hav av nyanser i oppførsel mellom det jeg ser på som to ytterpunkter: «aggressiv mot andre hunder» og «trives i hundepark». Min spanske vannhund er ikke i nærheten av å være aggressiv, men hun ville vært ekstremt utilpass i en hundepark. Hun trives ikke når mer enn én hund skal «inspisere» henne om gangen, og det skjønner jeg i grunn veldig godt.

Men, uansett hvor omgjengelig min egen hund var, så hadde jeg nok aldri klart å stole på at det også gjaldt alle de andre hundene i en hundepark. Som flere er innpå ovenfor her - å kaste en haug med hunder som ikke kjenner hverandre inn på et avgrenset område, med mer til mindre oppmerksomme eiere, er vel ikke akkurat noen oppskrift på suksess. Noen hunder håndterer det helt sånn, ok, andre langt der ifra (hvorvidt noen av dem trives med situasjonen er jeg skeptisk til). Hvis man er der på ca. samme tid, med omtrent de samme hundene hver gang, så blir det noe helt annet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne ikke engang drømt om å ta mine hunder med i en såkalt hundepark. Helt uavhengig av hvor kompatible mine er med fremmede hunder. Av flere grunner. Først og fremst, det er mange mentalt skrudde bikkjer ute og går, minst like mange  skrudde /på bærtur eiere , smittepresset på et slikt sted og så er undertegnede høyst sannsynlig den minst 'sosiale' av hele flokken. Jeg går tur med den intensjon å ikke  treffe på folk i det hele tatt. 

Jeg ville heller aldri anbefalt noen å benytte et slikt sted, sjansen for mer eller mindre fatale hendelser er absolutt til stede og som flere har nevnt allerede, hvor godt trives nå den gjevne hund på et slikt sted..?

Endret av QUEST
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine hunder har noensinne satt sine poter i en hundepark, jeg foretrekker å ta dem med meg på tur. De har sine faste kompiser som de leker med , av forskjellige raser. Der fins et par hundeparker i området her, og jeg passerer dem ofte på tur. Nesten hver gang ser jeg jaging, mobbing, riing og annen ufin oppførsel. Av og til er det slåsskamper der busta fyker, og eierne står der og virker bortimot handlingslammede. Jeg ser folk som drasser med seg små valper, bøllete store hanner og forskremte hunder inn gjennom porten, og tror de skal sosialisere hundene sine. Frislipp med fremmede hunder på et lite, inngjerdet område har ingenting med sosialisering å gjøre, da har jeg mer sans for det åpne området utenfor Stavanger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, MaritaS skrev:

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Linus er nok et av unntakene blant shiba

Han kunne vi sluppet med hvem som helst.

Men jeg ser ikke helt verdien av å slippe hundene med vilkårlige hunder.

Begge mine DSG går også over ens med alt av hunder vi møter, men de har liten interesse av andre hunder.

Lille bostonbølle, han er delt.

Store hunder, neeeh, små hunder yeh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Kaisen skrev:

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Tror de ofte går på tur på formiddagen kanskje? Litt usikker. Vi går ikke så  mye inne på selve hundemarka, og det er stort sett der den rottisen holder seg. I forgårs var vi der i 12-tiden, og da var det ikke så mye hunder. Tror vi traff sånn 3 stk. eller noe. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradoren går seriøst overens med alt og alle. Salukien har vært en del ganger i hundepark, men han er mer følsom for "drittslenging" fra andre hunder, så da er jeg litt nøyere med å se an den eventuelle flokken som er der. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...