Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Cavalier.  Kan ikke uttale meg om rasen generelt, men mitt individ passer ikke i hundepark. Hun er så mild og forsiktig at det alltid er en eller annen bølle som finner på å mobbe henne.

Hadde tidligere elghgund, mtp. gemytt kunne han nok passet i en hundepark. Veldig trygg og stødig mentalt, snill med alle samtidig som han ikke lot seg pille på nesa dersom noen prøvde å yppe. Om han hadde trivdes i en hundepark blir derimot et annet spørsmål.

Skrevet

Jeg har en kleinspitz-tispe. Hun har vært i hundebarnehage siden hun var liten og vi går på småhundtreff i hundeparken. Der er det stort sett de samme hundene hver gang da, så det blir litt annerledes enn sånn mange bruker hundeparker. 

Hun er trygg på andre hunder, sier tydelig i fra og lager ikke bråk :) men kullsøsteren hennes er helt motsatt så det er helt tydelig at sosialisering har hatt mye å si. 

Ellers så ville jeg aldri sluppet hverken små eller store hunder sammen med vilt fremmede store hunder. I parken ved oss er det så mye krangling over skader og om man skal bryte inn eller ikke når hundene krangler. Det er også overraskende mange som kommer med ustabile hunder uten å si ifra. Dette gjelder heldigvis ikke småhundtreffet, men der er jo også skadepotensialet ganske mye mindre. 

Skrevet

Om en hund vil "passe" i en hundepark eller ikke er nok stort sett veldig individuelt, ihvertfall om man utelukker raser som har problemer med samkjønnsaggresjon. Og det kommer an på hundeparken. Fornuftig sosialisering med andre hunder er fint, latmannslufting av hummer og kanari med godbiter og pinnelek er ikke bra for noen.

Skrevet

Har bearded collie og boston terrier. Beardisen har (jeg vil nesten si) aldri aggressjon mot andre hunder. Selvsagt finnes det sikkert en eller annen i verden som er en drittsekk mot andre, men det er så sjeldent og sært at man vil aldri engang forvent det. Husker når vi i "gamle dager" hadde beardistreff så var det 20-30-40 hunder sammen på et jorde, unge og gamle - løp rundt, noen lekte, andre bare så på men aldri noen krangling eller bråk mellom hundene (eller eierne! LOL). Så med den rasen skal man være ekstremt uheldig om man får en som ikke er trivelig med andre hunder.

Boston'ene jeg eier er oppvokst med beardiser og har vært med på slike treff og er omtrent like trivelige. Men man ser av og til på utstillinger noen som "fyrer" mot andre, så jeg tror ikke det generelt er en rase man slipper sammen med alt og alle. Jeg sier "omtrent" fordi min bostontispe har en enorm forsvarslyst for sin sønn Harley (min andre boston). Hvis han finner en kompis og vil leke, så vil hun kjapt sprette fram og fortelle den andre hunden at: "Han er MIN!" - og selv om hun nok ikke hadde begynt å sloss med noen annen, så risikerer hun i alle fall å få svar på tiltale fra den andre (hvis den er tøff nok). Får hun hilse på den andre hunden uten at han er tilstede er hun superhyggelig...

Men derifra til å gå til et "hundejorde" og slippe mine løs sammen med hummer og kanari som løper rundt der er et langt steg, og et jeg ikke gidder å ta engang. Det finnes så mange utrivelige hunder der ute, og slike vil jeg ikke utsette MINE for. Mine hunder skal gjerne fortsette å tro at verden er roserød, alle hunder vi møter er snille og at hele begrepet med å sloss med en annen hund er noe de knapt engang har sett..

(Hadde jeg derimot bare hatt èn hund, så kanskje jeg hadde aktivt oppsøkt andre lekekamerater, da...)

:-)
Susanne

  • Like 1
Skrevet

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Skrevet

Personlig tenker jeg det er et hav av nyanser i oppførsel mellom det jeg ser på som to ytterpunkter: «aggressiv mot andre hunder» og «trives i hundepark». Min spanske vannhund er ikke i nærheten av å være aggressiv, men hun ville vært ekstremt utilpass i en hundepark. Hun trives ikke når mer enn én hund skal «inspisere» henne om gangen, og det skjønner jeg i grunn veldig godt.

Men, uansett hvor omgjengelig min egen hund var, så hadde jeg nok aldri klart å stole på at det også gjaldt alle de andre hundene i en hundepark. Som flere er innpå ovenfor her - å kaste en haug med hunder som ikke kjenner hverandre inn på et avgrenset område, med mer til mindre oppmerksomme eiere, er vel ikke akkurat noen oppskrift på suksess. Noen hunder håndterer det helt sånn, ok, andre langt der ifra (hvorvidt noen av dem trives med situasjonen er jeg skeptisk til). Hvis man er der på ca. samme tid, med omtrent de samme hundene hver gang, så blir det noe helt annet. 

Skrevet

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Skrevet (endret)

Jeg kunne ikke engang drømt om å ta mine hunder med i en såkalt hundepark. Helt uavhengig av hvor kompatible mine er med fremmede hunder. Av flere grunner. Først og fremst, det er mange mentalt skrudde bikkjer ute og går, minst like mange  skrudde /på bærtur eiere , smittepresset på et slikt sted og så er undertegnede høyst sannsynlig den minst 'sosiale' av hele flokken. Jeg går tur med den intensjon å ikke  treffe på folk i det hele tatt. 

Jeg ville heller aldri anbefalt noen å benytte et slikt sted, sjansen for mer eller mindre fatale hendelser er absolutt til stede og som flere har nevnt allerede, hvor godt trives nå den gjevne hund på et slikt sted..?

Endret av QUEST
  • Like 1
Skrevet

Ingen av mine hunder har noensinne satt sine poter i en hundepark, jeg foretrekker å ta dem med meg på tur. De har sine faste kompiser som de leker med , av forskjellige raser. Der fins et par hundeparker i området her, og jeg passerer dem ofte på tur. Nesten hver gang ser jeg jaging, mobbing, riing og annen ufin oppførsel. Av og til er det slåsskamper der busta fyker, og eierne står der og virker bortimot handlingslammede. Jeg ser folk som drasser med seg små valper, bøllete store hanner og forskremte hunder inn gjennom porten, og tror de skal sosialisere hundene sine. Frislipp med fremmede hunder på et lite, inngjerdet område har ingenting med sosialisering å gjøre, da har jeg mer sans for det åpne området utenfor Stavanger.

  • Like 1
Skrevet
6 timer siden, MaritaS skrev:

Akita og shiba - nei, de passer ikke i hundeparker.

Vi sliter ikke med aggressjon mot andre hunder, men de er samkjønnsaggressive - de fleste i rasen er det (finnes alltid unntak) og ikke raser du bare slipper sammen med hvem som helst.

Linus er nok et av unntakene blant shiba

Han kunne vi sluppet med hvem som helst.

Men jeg ser ikke helt verdien av å slippe hundene med vilkårlige hunder.

Begge mine DSG går også over ens med alt av hunder vi møter, men de har liten interesse av andre hunder.

Lille bostonbølle, han er delt.

Store hunder, neeeh, små hunder yeh.

Skrevet
13 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg går ikke i ordinære hundeparker med mine hunder, men vi har et frislippområde, som er en del av en skog som vi går mye i. Der er man fritatt fra båndtvangen hele året. Forskjellen på en hundepark og dette området, er at her kan du faktisk GÅ tur. Du står ikke i en klynge og ser på at et tjuetalls hunder løper og leker sammen (om du ikke vil, da). Innenfor visse tider på døgnet, er det mye hunder som går der, mens andre ganger treffer man lite hunder. Man må likevel regne med at det vil komme løse hunder bort til dine, så de bør jo være greie med fremmede hunder likevel. I og med at man faktisk går tur når man er der, så opplever jeg lite konflikter mellom hundene der, selv om det jo kan skje en og annen gang.

Jeg har to whippeter, en dansk-svensk gårdshund og en schäfer. Schäferen er bare 12 uker, så hun har ikke vært med på det friområdet enda. Der kjører jeg fortsatt 1:1 sosialisering med hunder jeg kjenner. Hun var ikke sosialisert med fremmede hunder hos oppdretter, så hun har trengt en litt rolig tilvenning. Vi går til friområdet flere ganger i uken når det er båndtvang, så de får løpt fra seg, og alle fungerer veldig fint der. Eneste er den ene whippeten som kan være litt ustabil mot små hunder, men det er bare å følge med, så går det bra. Ellers er de sosiale og greie med andre. 

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Skrevet
15 timer siden, Kaisen skrev:

Avsporing, men må spørre likevel: Vet du ca når på døgnet det er minst hunder der? En stund siden vi har vært der nå. Da gikk vi etter 5 min fordi jeg så rottisen i andre enden..Er så himla redd den, og de går jo tur der nesten hver dag etter hva jeg har forstått.

Tror de ofte går på tur på formiddagen kanskje? Litt usikker. Vi går ikke så  mye inne på selve hundemarka, og det er stort sett der den rottisen holder seg. I forgårs var vi der i 12-tiden, og da var det ikke så mye hunder. Tror vi traff sånn 3 stk. eller noe. 

  • Like 1
Skrevet

Labradoren går seriøst overens med alt og alle. Salukien har vært en del ganger i hundepark, men han er mer følsom for "drittslenging" fra andre hunder, så da er jeg litt nøyere med å se an den eventuelle flokken som er der. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...