Gå til innhold
Hundesonen.no

Diskusjon om dyreparker, splittet fra Akkurat nå, juli 2018


Gjest
 Share

Recommended Posts

Jeg var i Kristiandsand i år på besøk, vi gjorde mye annet der og men det ble liksom naturlig at vi skulle innom dyreparken. Det er en vurdering i forhold til å nekte noe som kan være gøy for barna og som de hører at andre får gjøre, samt at jeg er usikker på hva jeg føler rundt det og hvor ille det er. Sånn sett er jo denne tråden viktig.

Uansett, usikker på om vi drar dit igjen. 

Her er hvordan de aktiviserte løvene da vi var der, jeg fikk ikke helt noe god følelse rundt det, men de kan vel ikke la dem ta livet av levende dyr så... 

36630708_10156318472916399_4249652521989

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 99
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Men det er jo ikke naturlig for hunder? Hundens naturlige habitat, er blant mennesker. Til og med ville hunder bor blant mennesker og spiser i stor grad avfall og avføring fra oss. Ville hunder bor ik

Jeg prøver meg én gang til, også får du heller overse meg (så skal jeg prøve å ta hintet, lover!). @AnkiogBonita er du enig i at alle dyr (også mennesker) kan ha mindre gode til veldig gode liv? Ka

Dristige spørsmål å stille på et internettforum! "Magefølelsen" sier selvsagt umiddelbart at det er langt verre å ha mennesker i bur. Men så tar hodet over. For mennesker er dyr, og ikke et eget, særs

27 minutes ago, AnkiogBonita said:

Beklager, men der ga du meg dagens gode latter. 

Så fint da :)

27 minutes ago, AnkiogBonita said:

Er du virkelig seriøs nå? Hvordan i alle dager kan du sammenligne mennesker og dyr på den måten? 

Hva med å svare på det jeg spør om? Eller var dårlig hersketeknikk alt du hadde å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Så fint da :)

Hva med å svare på det jeg spør om? Eller var dårlig hersketeknikk alt du hadde å komme med?

Sorry, men det blir for dumt til at jeg faktisk har noe å svare deg på det. Om du føler at det er dårlig hersketeknikk får du stå for selv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutes ago, AnkiogBonita said:

Hvordan i alle dager kan du sammenligne mennesker og dyr på den måten? 

Men hva hvis vi overser det historiske eksempelet med urfolk og andre "eksotiske" mennesker på utstilling, og kun diskuterer dyr i fangenskap? For tanken på at vi hadde en "Kongolandsby" i Frognerparken for 100 år siden er ubehagelig for de fleste av oss (uten at vi skal glemme at det har skjedd av den grunn). Men det gir liksom en ekstra bismak til det hele, og gjør det kanskje ekstra vanskelig å svare på dette:

Er det ok med dyr i bur, og hvorfor i så fall? Hva er de gode grunnene til å flytte løver fra det afrikanske kontinentet og stue dem inn i små innhegninger på Sørlandet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minute ago, Marie said:

Jeg var i Kristiandsand i år på besøk, vi gjorde mye annet der og men det ble liksom naturlig at vi skulle innom dyreparken. Det er en vurdering i forhold til å nekte noe som kan være gøy for barna og som de hører at andre får gjøre, samt at jeg er usikker på hva jeg føler rundt det og hvor ille det er. Sånn sett er jo denne tråden viktig.

Uansett, usikker på om vi drar dit igjen. 

Her er hvordan de aktiviserte løvene da vi var der, jeg fikk ikke helt noe god følelse rundt det, men de kan vel ikke la dem ta livet av levende dyr så... 

 

Aktiviseringen er jo en ting, men hvor mye plass hadde de? Jeg har vært i en god del dyreparker i inn- og utland, og har enda til gode å se at de store dyrene og fuglene har noe i nærheten av det jeg mener er akseptabel plass, dessverre. En del av de mindre dyrene og enkelte av de store kan fint trives på mindre områder enn det som er naturlig for dem, men særlig for rovdyr føler jeg det blir veldig feil. Min verste opplevelse er fra London zoo, et kattedyr (husker ikke om det var løve eller leopard) som hadde et bur på størrelse med stua vår (som riktignok er av den store typen som har både salong og spisestue, men dog).

Endret av simira
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kaisen said:

Jeg skjønner ikke hvordan man kan sammenligne dyr og mennesker på den måten:icon_confused: jeg føler ingen behov for å forsvare at jeg går i dyreparken. Vi er alle forskjellige

Det er vel ingen som har sagt at du skal forsvare noe som helst :icon_confused: Jeg stilte et spørsmål fra et antropologisk perspektiv, verken mer eller mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt splittet, kjenner jeg. I utgangspunktet synes jeg dyr i bur er en uting, uansett hva slags dyr det er snakk om. Jeg synes det er en forskjell mellom dyreparker med eksotiske dyr som fanges langt vekk og settes i bur for vår underholdning, og tilbud som åpen gård og lignende. Jeg tror vi kan holde husdyr på en sånn måte at de har det bra. De åpne gårdene jeg har vært på har ikke vært  «vanlige» gårder der kyrne står i bås og blir fratatt kalven med en gang og sånn, men dyrene fikk gå fritt, sammen med andre dyr og med ungene sine. Det er nok ikke alle gårder som gjør det sånn, det er jeg klar over, men det er en bedre måte å holde dyr på enn i dyrehager. Domestiserte dyr er jo også bedre rustet til å leve blant mennesker, mange av dem ville ikke overlevd som ville dyr. 

Det er jo også dyreparker som i stor grad/bare tar inn dyr som er konfiskert fra privatpersoner. De avler ikke selv, men har dyrene hos seg til de blir gammel. Mange av de tillater jo besøkende for at driften skal gå rundt, og de jobber for å få kunnskap om dyr, dyrehold og hvordan disse dyrene er lagd for å leve i naturen. Selvfølgelig, alle dyrene som blir konfiskert kunne blitt avlivet i stedet, og det hadde kanskje vært bedre? Jeg ville ikke hatt noe i mot å støtte en sånn park, tror jeg. 

Nei, det er vanskelig. Jeg har vært i Dyreparken noen ganger, men aldri egentlig sett noe særlig på dyrene? Det er andre ting jeg har brukt tiden min på når jeg har vært der, og de jeg har vært der med har gjort det samme. Kanskje de burde satse mer på å være en fornøyelsespark og mindre på dyrepark... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutes ago, Kaisen said:

Jeg skjønner ikke hvordan man kan sammenligne dyr og mennesker på den måten:icon_confused: jeg føler ingen behov for å forsvare at jeg går i dyreparken. Vi er alle forskjellige

Men mennesker er jo dyr. Vi har langt mer til felles med andre pattedyr enn vi har ulikheter (det er ikke uten grunn at rotter, mus, hunder griser og aper har vært populære forsøkskaniner i forskning). Sjimpansen og mennesker deler 98,8 % av genmaterialet sitt. Jeg synes selvfølgelig det er ekstremt ubehagelig å tenke på, sånn, når jeg skikkelig tenker etter og kjenner litt på det: Hvorfor er det ok å behandle dyr på den måten vi gjør i dag?

Jeg synes jakt og fiske er den mest naturlige ting i verden - vi er jo tross alt dyr, og dyr spiser dyr. Frilandsdyr er et konsept jeg setter enormt stor pris på, og jeg prøver å spise mindre kjøtt og heller bruke litt ekstra på kjøtt jeg vet hvor kommer fra. Men, det lugger litt, altså, når jeg skal forsvare industrielt jordbruk og ikke-domestiserte dyr i fangenskap for meg selv. Det høres ikke ut som om det gjør det for deg - så jeg blir også litt nysgjerrig. Hvorfor er det ok med dyreparker, som vi diskuterer her, hvor dyrene jo så åpenbart ikke får tilfredsstilt sine naturlige behov?

Endret av Nimbus
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, simira skrev:

Aktiviseringen er jo en ting, men hvor mye plass hadde de? Jeg har vært i en god del dyreparker i inn- og utland, og har enda til gode å se at de store dyrene og fuglene har noe i nærheten av det jeg mener er akseptabel plass, dessverre. En del av de mindre dyrene og enkelte av de store kan fint trives på mindre områder enn det som er naturlig for dem, men særlig for rovdyr føler jeg det blir veldig feil. Min verste opplevelse er fra London zoo, et kattedyr (husker ikke om det var løve eller leopard) som hadde et bur på størrelse med stua vår (som riktignok er av den store typen som har både salong og spisestue, men dog).

Godt poeng. Jeg syntes det var vanskelig å finne info om det, men fant et oversiktskart på denne siden iallefall, Afrika: 

http://besittelse.poltarelki.ru/dyreparken-kart/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Marie said:

Godt poeng. Jeg syntes det var vanskelig å finne info om det, men fant et oversiktskart på denne siden iallefall, Afrika: 

http://besittelse.poltarelki.ru/dyreparken-kart/

Det var et hypotetisk spørsmål altså, jeg forventet ikke at du skulle svare på det. ;) (svaret er nok uansett "for lite" :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Nimbus said:

Dristige spørsmål å stille på et internettforum! "Magefølelsen" sier selvsagt umiddelbart at det er langt verre å ha mennesker i bur. Men så tar hodet over. For mennesker er dyr, og ikke et eget, særskilt vesen - selv om vi liker å tro at at vi er spesielle. Så vidt vi vet har vi for så vidt større evne til å f.eks. planlegge, kommunisere og reflektere enn andre dyr - og mange vil bruke det som et argument for at det er ok å putte andre dyr i bur, men ikke mennesker. Personlig tenker jeg vel at nettopp evnen til å resonnere gjør det ekstra ille at vi bortforklarer at vi sterkt forringer livskvaliteten til dyr i fangenskap for egen underholdnings skyld. Men så spiser jeg fortsatt kjøtt, også fra industrielt og moderne jordbruk, så jeg er en selvmotsigende tosk. Som de fleste av oss jo er, på ulike punkter i livet. Hva ville vel livet vært uten litt kognitiv dissonans, hæ? :)

Enig, endog mener jeg at det er en dristig (for å bruke ditt begrep :D ) påstand å si at vi har større evne til å reflektere enn andre dyr. Det finnes forskning som viser at den delen av pattedyrhjernen som går til empati, refleksjon om andres velferd og interfamiliære bånd er større/mer utviklet hos delfin enn hos mennesket. Ikke nøyaktig den forskningen jeg mente, men går i samme leia:  https://phys.org/news/2010-01-scientists-dolphins-non-human-persons.html

Når man da også vet og ser hvilken evne selv fisk har til å planlegge (The Blue Planet II) og bruke en redskap for å få tak i noe den vil ha, så tenker jeg med gru på hvordan det er for en orangutang, en gorilla og sjimpanser/bonobos å sitte på konstant utstilling med ungeskrik, sjårr, kauking, slåing på vinduer, sparking på vinduer, uendelig kjedsomhet, trang til å bevege seg, instinkter som ikke får utfolde seg. Det er jo det vi mennesker betegner bruker som torturmetoder, under krig eller utpressing. Mennesker plasseres i små rom med konstant overvåkning, høy musikk, kjedsomhet (manglende stimuli), stress og som de f.eks gjør med de dyrene som må opptre på shows (f.eks delfiner): sult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Enig, endog mener jeg at det er en dristig (for å bruke ditt begrep :D ) påstand å si at vi har større evne til å reflektere enn andre dyr. Det finnes forskning som viser at den delen av pattedyrhjernen som går til empati, refleksjon om andres velferd og interfamiliære bånd er større/mer utviklet hos delfin enn hos mennesket. Ikke nøyaktig den forskningen jeg mente, men går i samme leia:  https://phys.org/news/2010-01-scientists-dolphins-non-human-persons.html

Når man da også vet og ser hvilken evne selv fisk har til å planlegge (The Blue Planet II) og bruke en redskap for å få tak i noe den vil ha, så tenker jeg med gru på hvordan det er for en orangutang, en gorilla og sjimpanser/bonobos å sitte på konstant utstilling med ungeskrik, sjårr, kauking, slåing på vinduer, sparking på vinduer, uendelig kjedsomhet, trang til å bevege seg, instinkter som ikke får utfolde seg. Det er jo det vi mennesker betegner bruker som torturmetoder, under krig eller utpressing. Mennesker plasseres i små rom med konstant overvåkning, høy musikk, kjedsomhet (manglende stimuli), stress og som de f.eks gjør med de dyrene som må opptre på shows (f.eks delfiner): sult.

Ja, jeg burde vel egentlig ha skrevet at "vi liker å tro". For det er i grunn mye som tyder på at vi er langt ifra å være så himla unike. Denne er veldig interessant i så måte (tips til de som liker podcasts!) - utfordrer idéen om at det er kun mennesker som bedriver handel og opererer innenfor økonomiske systemer. Ikke forskning, akkurat, men det er ihvertfall forskere som blir intervjuet :)

Endret av Nimbus
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Marie said:

Det er en vurdering i forhold til å nekte noe som kan være gøy for barna og som de hører at andre får gjøre

Annen del av diskusjonen: hvorfor er det så gøy for barn å dra i en dyrepark? Er det egentlig det, eller kjøper man inn på en ide som er skapt av sterke reklamebyråer kjøpt opp av dyreparkene? Altså, små barn har lite konsept av hverken ville dyr eller det å se noen spraglete ruter i ett hjørne (hvis dyreparken er såpass bra at den gir dyrene mulighet til å gjemme seg vekk....) -- og for de er jo egentlig en dyreparktur en mulighet til å: komme seg ut av huset, spise is, få bolle og brus, få trille rundt og få kosedyr, kanskje en miljøforurensende heliumballong som alltid flyr avgårde opp i himmelen og lander ett sted hvor en fisk eller hai eller hval spiser den og får tarmen forstoppet fordi vi tror at barna våre "trenger" det... Jeg mener det er vi voksne som skaper "behovet" for det. Barna er ikke taperene om vi velger alternative aktiviteter og alternativer til aktiviteter som påvirker de rundt oss på en negativ måte.

Dyreparken har suksessfullt og markedsteknisk brilliant plantet et frø i alle foreldres hode, om at det ultimate for alle barn er å dra i dyreparken i kristiansand. Du er ikke bra forelder om du ikke gjør det. For barna er det revnende likegyldig (jeg var også der som barn fordi mamma også kjøpte reklamen til dyreparken). Jeg husker personlig noen triste flamingoer som stod ved en dam, et bur som det stod at forsvunnede barn blir puttet inn i, og jeg mener å huske noen sjøløver som måtte lage show et par gang om dagen. Dette var på 90tallet. For meg var det største å få se kaptein sabeltann-forestilling på kvelden med pyroteknikk, være i kardemommeby, og kjøpe meg en tiger som kosedyr. Den gang da de ikke hadde tiger i parken en gang, men jeg ville ha kosedyret for det var det mest fantastiske JEG hadde sett. Dyrene var ikke av relevans, for meg som barn.

Jeg tror personlig at "vi foreldre" (lager meg selv til forelder nå :P ) må lære oss å kjempe mer mot reklamepresset som foreldre utsettes for. Barn "MÅ" ikke til dyreparken for å ha det fint, det finnes tusen andre muligheter - bokstavelig talt. Og vil man lære barna sine om dyr, kan man jo faktisk ta de med på tur i telt eller ut på havet med båt. Dra til bondegårder. Dra til dyrehjem med forlatte og hjelpesløse dyr. Dra til hjelpesentraler for ville dyr (her i nærområdet er det f.eks hver sommer en selstasjon som redder foreldreløse seler og rehabiliterer de 100%. Svært begrenset utstilling, og begrensede åpningstider for "grupper".

At barna hører at andre har vært i dyreparken og da må de også få lov synes jeg er et svært dårlig argument. Om alle de andre barna røyker, så skal da ikke mine barn også røyke. Eller alle de andre barna fikk vodka med hjemmefra. Skal dine barn også da bare måtte få det? Hva med å få dra på fest når alle de andre drar på fest? Og i dagens samfunn, hva med bloggerne? Skal mine barn få lov å gjøre alt det de ser sine (forferdelig dårlige) forbilder gjør? Trykket om å være konform og gjøre som alle andre er gigantisk, men dårlige vaner og dårlige valg når man selv vet bedre... Nei. Det er ikke en unnskyldning, synes jeg.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs vel litt hvilket fokus man har. Jeg tror f.eks opphevelsen av reptilforbudet her til lands fører med seg mer lidelse for slike dyr på sikt, enn hvis man er på besøk i Dyreparken i Kristiansand en sommer og går innom "reptilhuset". 

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Nimbus skrev:

Men hva hvis vi overser det historiske eksempelet med urfolk og andre "eksotiske" mennesker på utstilling, og kun diskuterer dyr i fangenskap? For tanken på at vi hadde en "Kongolandsby" i Frognerparken for 100 år siden er ubehagelig for de fleste av oss (uten at vi skal glemme at det har skjedd av den grunn). Men det gir liksom en ekstra bismak til det hele, og gjør det kanskje ekstra vanskelig å svare på dette:

Er det ok med dyr i bur, og hvorfor i så fall? Hva er de gode grunnene til å flytte løver fra det afrikanske kontinentet og stue dem inn i små innhegninger på Sørlandet?

Som sagt jeg mister ikke nattesøvnen av å besøke dyreparken. Spesielt ikke når de ansatte og parken er sånn den er. 

For meg er det ikke mulig å diskutere det ang menneskespørsmålet som kom for det er rett og sletten for sært og langt utenfor sakens kjerne. 

Dyrene i parken har egen veterinær og igjen ansatte som har litt mer kunnskap om de ulike artene som er i parken. Såvidt meg bekjent er det ikke dyr som er fanget i frihet, men dyr som er fra andre dyreparker. 

Og for å gjenta meg selv ; hadde dyra KUN bodd i ett firkanta bur m betonggulv og gitter så hadde det stilt seg annerledes. 

Å sammenligne en godt drevet dyrepark med det man finner av land med dårlig holdninger til dyr forstår jeg virkelig ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, AnkiogBonita said:

Som sagt jeg mister ikke nattesøvnen av å besøke dyreparken. Spesielt ikke når de ansatte og parken er sånn den er. 

For meg er det ikke mulig å diskutere det ang menneskespørsmålet som kom for det er rett og sletten for sært og langt utenfor sakens kjerne. 

Dyrene i parken har egen veterinær og igjen ansatte som har litt mer kunnskap om de ulike artene som er i parken. Såvidt meg bekjent er det ikke dyr som er fanget i frihet, men dyr som er fra andre dyreparker. 

Og for å gjenta meg selv ; hadde dyra KUN bodd i ett firkanta bur m betonggulv og gitter så hadde det stilt seg annerledes. 

Å sammenligne en godt drevet dyrepark med det man finner av land med dårlig holdninger til dyr forstår jeg virkelig ikke. 

Nei jeg skjønner forsåvidt holdningene dine til dyrepark når du bruker begreper som "skadedyr" om rovdyr i norsk natur som serveres sau på sølvfat. Det er tydelig at din respekt for dyrene i naturen rundt oss ikke er i høysete eller i fokus hos deg, og det skal du få lov til å ha og jeg skal få lov til å synes det er synd.

Menneskespørsmålet er faktisk selve sakens kjerne, fordi det er du som velger å plassere deg langt unna det du faktisk er: et dyr. Du, jeg, vi er alle dyr. Og da er det helt på sin plass å stille spørsmålet hvorvidt det er riktig å behandle dyr på den måten vi gjør - når vi mener det er galt hvis det hadde vært mennesker.

Resten av det du ramser opp er for meg sjokkerende lite respektfullt ovenfor dyr, og ekstremt lite empatisk. Viljen til å reflektere over ens egen posisjon i verden virker å være fullstendig fraværende, og du setter deg selv/menneskeheten i sentrum for alt. At dyreparken ikke består av dyr som er fanget inn fra villmarka er det eneste som rent faktisk er vanvittig langt vekk fra sakens kjerne, og iallefall ikke et argument *for* dyreparker, all den tid instinkter ikke er noe som magisk forsvinner så fort du er født i fangenskap. Det moral-etiske problemet forsvinner ikke så fort vi luller over det med at det er dyr som er født i fangenskap. Hvis det skulle hatt relevans kunne vi aldri sluppet fri dyr som er født i fangenskap for du mener de har noen slags ekstremt underutviklede behov som ville dyr ikke har???? Jøsses.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Nei jeg skjønner forsåvidt holdningene dine til dyrepark når du bruker begreper som "skadedyr" om rovdyr i norsk natur som serveres sau på sølvfat. Det er tydelig at din respekt for dyrene i naturen rundt oss ikke er i høysete eller i fokus hos deg, og det skal du få lov til å ha og jeg skal få lov til å synes det er synd.

Menneskespørsmålet er faktisk selve sakens kjerne, fordi det er du som velger å plassere deg langt unna det du faktisk er: et dyr. Du, jeg, vi er alle dyr. Og da er det helt på sin plass å stille spørsmålet hvorvidt det er riktig å behandle dyr på den måten vi gjør - når vi mener det er galt hvis det hadde vært mennesker.

Resten av det du ramser opp er for meg sjokkerende lite respektfullt ovenfor dyr, og ekstremt lite empatisk. Viljen til å reflektere over ens egen posisjon i verden virker å være fullstendig fraværende, og du setter deg selv/menneskeheten i sentrum for alt. At dyreparken ikke består av dyr som er fanget inn fra villmarka er det eneste som rent faktisk er vanvittig langt vekk fra sakens kjerne, og iallefall ikke et argument *for* dyreparker, all den tid instinkter ikke er noe som magisk forsvinner så fort du er født i fangenskap. Det moral-etiske problemet forsvinner ikke så fort vi luller over det med at det er dyr som er født i fangenskap. Hvis det skulle hatt relevans kunne vi aldri sluppet fri dyr som er født i fangenskap for du mener de har noen slags ekstremt underutviklede behov som ville dyr ikke har???? Jøsses.

Er så flott at du veit alt om meg :sheldon:og ja jeg mener at rovdyr som skader buskap skal felles! Spesielt der det er beiterett!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, AnkiogBonita said:

Som sagt jeg mister ikke nattesøvnen av å besøke dyreparken. Spesielt ikke når de ansatte og parken er sånn den er. 

For meg er det ikke mulig å diskutere det ang menneskespørsmålet som kom for det er rett og sletten for sært og langt utenfor sakens kjerne. 

Dyrene i parken har egen veterinær og igjen ansatte som har litt mer kunnskap om de ulike artene som er i parken. Såvidt meg bekjent er det ikke dyr som er fanget i frihet, men dyr som er fra andre dyreparker. 

Og for å gjenta meg selv ; hadde dyra KUN bodd i ett firkanta bur m betonggulv og gitter så hadde det stilt seg annerledes. 

Å sammenligne en godt drevet dyrepark med det man finner av land med dårlig holdninger til dyr forstår jeg virkelig ikke. 

Så du tenker at dyrene har det bra nok, rett og slett? Har jeg forstått deg riktig da?

Personlig synes jeg ikke at ikke-domestiserte dyr har noe i fangenskap å gjøre. Vi sliter nok med å gi et helt ok liv til de som er domestiserte. Selv om dyrene i parker rundt omkring er født i fangenskap har de definitvt instinktene sine i behold, det tar flere generasjoner med målrettet avl å "temme" ville dyr (og de fleste dyr lar seg aldri domestisere, viser det seg). I en perfekt verden hadde man brukt penger på store nasjonalparker, hvor dyrene som er i dyreparker kunne få levd litt mer slik de er ment å gjøre (om enn noe begrensa, fortsatt). Inntil videre kommer jeg nok til å stå over sirkus, dyreparker o.l. Sist jeg var innom ble jeg i grunn bare deppa. Dyrene hadde det åpenbart ikke bra.

Det virker drøyt å sammenligne dyr i bur med mennesker i bur. Men det er nok hovedsakelig fordi vi er lært opp til å tro at vi er bedre enn andre dyr. Jeg synes det er et poeng å minne meg selv på, av og til, at vi er dyr. Pattedyr, med alt det innebærer. Som nevnt ovenfor, med noen linker, er det mye som tyder på at en haug av de egenskapene vi liker å tenke er unike for mennesker ikke er det. Kanskje med unntak av at vi vet at vi frarøver dyrene et verdig liv, og gjør det allikevel, først og fremst for egen fornøyelses del. Det er ganske drøyt, spør du meg.

Vi er dyr som gjør langt større skader på våre omgivelser enn noen andre dyr før oss og rundt oss nå. Vi klarer oss ikke uten våre omgivelser, omgivelsene (de ikke-menneskeskapte) hadde klart seg langt bedre uten oss.  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Nimbus skrev:

Så du tenker at dyrene har det bra nok, rett og slett? Har jeg forstått deg riktig da?

Personlig synes jeg ikke at ikke-domestiserte dyr har noe i fangenskap å gjøre. Vi sliter nok med å gi et helt ok liv til de som er domestiserte. Selv om dyrene i parker rundt omkring er født i fangenskap har de definitvt instinktene sine i behold, det tar flere generasjoner med målrettet avl å "temme" ville dyr (og de fleste dyr lar seg aldri domestisere, viser det seg). I en perfekt verden hadde man brukt penger på store nasjonalparker, hvor dyrene som er i dyreparker kunne få levd litt mer slik de er ment å gjøre (om enn noe begrensa, fortsatt). Inntil videre kommer jeg nok til å stå over sirkus, dyreparker o.l. Sist jeg var innom ble jeg i grunn bare deppa. Dyrene hadde det åpenbart ikke bra.

Det virker drøyt å sammenligne dyr i bur med mennesker i bur. Men det er nok hovedsakelig fordi vi er lært opp til å tro at vi er bedre enn andre dyr. Jeg synes det er et poeng å minne meg selv på, av og til, at vi er dyr. Pattedyr, med alt det innebærer. Som nevnt ovenfor, med noen linker, er det mye som tyder på at en haug av de egenskapene vi liker å tenke er unike for mennesker ikke er det. Kanskje med unntak av at vi vet at vi frarøver dyrene et verdig liv, og gjør det allikevel, først og fremst for egen fornøyelses del. Det er ganske drøyt, spør du meg.

Vi er dyr som gjør langt større skader på våre omgivelser enn noen andre dyr før oss og rundt oss nå. Vi klarer oss ikke uten våre omgivelser, omgivelsene (de ikke-menneskeskapte) hadde klart seg langt bedre uten oss.  

Ja, jeg syns dyrene har det bra av det jeg har sett og lest. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Kangerlussuaq skrev:

Annen del av diskusjonen: hvorfor er det så gøy for barn å dra i en dyrepark? Er det egentlig det, eller kjøper man inn på en ide som er skapt av sterke reklamebyråer kjøpt opp av dyreparkene? Altså, små barn har lite konsept av hverken ville dyr eller det å se noen spraglete ruter i ett hjørne (hvis dyreparken er såpass bra at den gir dyrene mulighet til å gjemme seg vekk....) -- og for de er jo egentlig en dyreparktur en mulighet til å: komme seg ut av huset, spise is, få bolle og brus, få trille rundt og få kosedyr, kanskje en miljøforurensende heliumballong som alltid flyr avgårde opp i himmelen og lander ett sted hvor en fisk eller hai eller hval spiser den og får tarmen forstoppet fordi vi tror at barna våre "trenger" det... Jeg mener det er vi voksne som skaper "behovet" for det. Barna er ikke taperene om vi velger alternative aktiviteter og alternativer til aktiviteter som påvirker de rundt oss på en negativ måte.

Dyreparken har suksessfullt og markedsteknisk brilliant plantet et frø i alle foreldres hode, om at det ultimate for alle barn er å dra i dyreparken i kristiansand. Du er ikke bra forelder om du ikke gjør det. For barna er det revnende likegyldig (jeg var også der som barn fordi mamma også kjøpte reklamen til dyreparken). Jeg husker personlig noen triste flamingoer som stod ved en dam, et bur som det stod at forsvunnede barn blir puttet inn i, og jeg mener å huske noen sjøløver som måtte lage show et par gang om dagen. Dette var på 90tallet. For meg var det største å få se kaptein sabeltann-forestilling på kvelden med pyroteknikk, være i kardemommeby, og kjøpe meg en tiger som kosedyr. Den gang da de ikke hadde tiger i parken en gang, men jeg ville ha kosedyret for det var det mest fantastiske JEG hadde sett. Dyrene var ikke av relevans, for meg som barn.

Jeg tror personlig at "vi foreldre" (lager meg selv til forelder nå :P ) må lære oss å kjempe mer mot reklamepresset som foreldre utsettes for. Barn "MÅ" ikke til dyreparken for å ha det fint, det finnes tusen andre muligheter - bokstavelig talt. Og vil man lære barna sine om dyr, kan man jo faktisk ta de med på tur i telt eller ut på havet med båt. Dra til bondegårder. Dra til dyrehjem med forlatte og hjelpesløse dyr. Dra til hjelpesentraler for ville dyr (her i nærområdet er det f.eks hver sommer en selstasjon som redder foreldreløse seler og rehabiliterer de 100%. Svært begrenset utstilling, og begrensede åpningstider for "grupper".

At barna hører at andre har vært i dyreparken og da må de også få lov synes jeg er et svært dårlig argument. Om alle de andre barna røyker, så skal da ikke mine barn også røyke. Eller alle de andre barna fikk vodka med hjemmefra. Skal dine barn også da bare måtte få det? Hva med å få dra på fest når alle de andre drar på fest? Og i dagens samfunn, hva med bloggerne? Skal mine barn få lov å gjøre alt det de ser sine (forferdelig dårlige) forbilder gjør? Trykket om å være konform og gjøre som alle andre er gigantisk, men dårlige vaner og dårlige valg når man selv vet bedre... Nei. Det er ikke en unnskyldning, synes jeg.

Har ikke tid til å svare så mye som innlegget fortjener, men er egentlig helt enig. Spurte J hva som var morsomst der, og hun svarte "lekeplassen" :P

(Var der tidlig i sesongen, så ikke noe Kaptein Sabeltann og veldig stille i Kardemommeby.) 

Edit: Jeg mente ikke det jeg skrev som argumenter, men forklaring på hvorfor vi dro. Innrømmelse av et rent egoistisk ønske om å glede barna og ha en hyggelig dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn i forbindelse med å ha dyr i dyrepark: vi bør slutte å snakke om «instinktene» til dyr. Dette er et gammelt begrep, fra da etologien (eller atferdsbiologien om du vil) var i sin spede begynnelse, og defineres som et medfødt, arvelig anlegg som er unikt for en art. Det betyr at en antilope, for eksempel, vil alltid stikke av når den ser et menneske, fordi vi er farlige. Eller et pinnsvin vil alltid rulle seg sammen når det ser en hund, fordi hunder er farlige. I dag vet vi jo at det ikke er sånn, dyr er ikke programert som en datamaskin. En antilope kan lære seg at mennesker er ok, og pinnsvin kan bli venner med hunder. Det er ikke superviktig, sånn egentlig, men det bidrar jo til å fjerne dyr fra mennesker, fordi vi tenker og resonnerer, mens dyr bare reagerer. Litt OT, men likevel viktig tenker jeg, i forhold til dyrs egenverdi. De er også tenkende, resonnerende skapninger, akkurat som oss. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnkiogBonita skrev:

Ja, jeg syns dyrene har det bra av det jeg har sett og lest. 

Det synes jeg også. Og jeg har vært der mange ganger. Planlegger til og med en tur i år igjen. 

 

Endret av Tricolor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...