Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan definerer du størrelse på hund?


Woola
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Da må du være ualminnelig sterk, særdeles til kvinne å være. Jeg vil gjerne se en person/kvinne bære en 30 kilo + hund av et slikt format et godt stykke i kupert terreng, foran seg, uten annen hjelp enn armene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så hvis en semi trailer parkerer ved siden av en flaggstang, så er flaggstangen større en kjøretøyet?   

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hvera

For min del er snakker jeg om helhetsinntrykket når jeg sier større, altså er en rottweiler større enn en greyhound, selv om greyhounden er høyest. Men jeg vil nok likevel si at en borzoi er større en

Just now, QUEST said:

Da må du være ualminnelig sterk, særdeles til kvinne å være. Jeg vil gjerne se en person/kvinne bære en 30 kilo + hund av et slikt format et godt stykke i kupert terreng, foran seg, uten annen hjelp enn armene..

Aha, altså snakket du om spesialtilfellet "et godt stykke, i kupert terreng, foran seg"? Jeg poengterte - ut fra det jeg leste hos deg :) - at det er fullt mulig å løfte opp, og bære, en Labrador - endog ikke en hel fjelltur. At du mente dette spesialtilfellet endrer selvsagt saken; jeg tror ikke noen normale folk (mann eller kvinne) bærer hverken en Labrador, Golden, Flat eller Chesapeake gjennom kupert terreng foran seg i armene sine. Men å løfte og bære alle disse rasene er i større eller mindre grad fullt mulig, da jeg er alt annet enn sterk, og fint klarer å løfte hunden min. Når jeg kan det, kan en voksen mann enkelt løfte hunder av tilsvarende størrelse, og bære den et stykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Aha, altså snakket du om spesialtilfellet "et godt stykke, i kupert terreng, foran seg"? Jeg poengterte - ut fra det jeg leste hos deg :) - at det er fullt mulig å løfte opp, og bære, en Labrador - endog ikke en hel fjelltur. At du mente dette spesialtilfellet endrer selvsagt saken; jeg tror ikke noen normale folk (mann eller kvinne) bærer hverken en Labrador, Golden, Flat eller Chesapeake gjennom kupert terreng foran seg i armene sine. Men å løfte og bære alle disse rasene er i større eller mindre grad fullt mulig, da jeg er alt annet enn sterk, og fint klarer å løfte hunden min. Når jeg kan det, kan en voksen mann enkelt løfte hunder av tilsvarende størrelse, og bære den et stykke.

Spesialtilfelle? Å bare løfte en hund og holde den en kort stund, er vel noe de fleste klarer medmindre vi snakker om riktig store raser. 

Jeg tenker på at er man på tur ute i naturen og nå snakker vi ikke om kjørbar vei/sti men i terreng, så kan det være et poeng i at man har mulighet til å få med seg hunden, skulle det skje et uhell av et slag som gjør at hunden ikke kan gå selv. 

I verste fall kan det bety at man må forlate hunden på stedet og håpe på at den er der når man kommer tilbake med hjelp. Ikke alle ønsker å ha med seg mobiltelefon ut i terrenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Spesialtilfelle? Å bare løfte en hund og holde den en kort stund, er vel noe de fleste klarer medmindre vi snakker om riktig store raser. 

Jeg tenker på at er man på tur ute i naturen og nå snakker vi ikke om kjørbar vei/sti men i terreng, så kan det være et poeng i at man har mulighet til å få med seg hunden, skulle det skje et uhell av et slag som gjør at hunden ikke kan gå selv. 

I verste fall kan det bety at man må forlate hunden på stedet og håpe på at den er der når man kommer tilbake med hjelp. Ikke alle ønsker å ha med seg mobiltelefon ut i terrenget.

Jeg var ikke klar over at det var det du la i "å bære". Beklager altså, ironisk i en sånn tråd :P , men du skreiv:

13 minutes ago, QUEST said:

Jeg ville ikke drømt om emgang å skulle bære en labradorf.eks med samme høyde. Disse fremstår jo ofte som tønner med ben og jeg ville segne sammen om jeg prøvde..

Altså leste jeg det som at du ville segnet om om du engang prøvde å bære en Labrador.

Jeg har i alle år båret Labradoren min over gammeldagse ferister, og jeg er virkelig ikke noe bodybuilder. Derfor reagerte jeg med forundring at en mann sa noe sånt :) Men det er altså ikke det du mener. Helt ok. Da har vi klarnet opp i det. Ser ikke helt problematiseringen om at man skal måtte kunne bære en hund hvis man går i terreng, det er vel relativt åpenbart for alle som velger å ta ekstremturer at de evt. må avlive hund selv hvis de ikke kommer seg ut av området med en akutt skadet hund som er for tung til å bære.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg har i alle år båret Labradoren min over gammeldagse ferister, og jeg er virkelig ikke noe bodybuilder. Derfor reagerte jeg med forurndring at en mann sa noe sånt :) Men det er altså ikke det du mener. Helt ok. Da har vi klarnet opp i det. Ser ikke helt problematiseringen om at man skal måtte kunne bære en hund hvis man går i terreng, det er vel relativt åpenbart for alle som velger å ta ekstremturer at de evt. må avlive hund selv hvis de ikke kommer seg ut av området med en akutt skadet hund som er for tung til å bære.

Nå var det altså ikke ferister det var snakk om.

Ekstremturer? Jøsses, da er jeg på 'ekstremtur' hver dag altså.. Jeg ville ikke hatt noen som helst mulighet til å bære en labrador med meg hjem fra dagens turer( som chi'ene gladelig er med på..) . Jeg går i bratt og ulendt terreng og å bære 30+ pluss foran meg, over en slik distanse, hadde jeg ikke hatt mulighet til. Jeg har dog aldri tenkt på det som ekstremturer men helt alminnelige turer.

Det er langt fra åpenbart for 'alle' at man avliver en skadet hund på stedet, om man ikke klarer å få den med seg alene.. Og hvor mange går tur med skytevåpen for den del? Eller skal man slå den ihjel med stein eller bruke kniv? Ingen av delene er lovlige eller humane 'for folk flest'. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Nå var det altså ikke ferister det var snakk om.

Ekstremturer? Jøsses, da er jeg på 'ekstremtur' hver dag altså.. Jeg ville ikke hatt noen som helst mulighet til å bære en labrador med meg hjem fra dagens turer( som chi'ene gladelig er med på..) . Jeg går i bratt og ulendt terreng og å bære 30+ pluss foran meg, over en slik distanse, hadde jeg ikke hatt mulighet til. Jeg har dog aldri tenkt på det som ekstremturer men helt alminnelige turer.

Det er langt fra åpenbart for 'alle' at man avliver en skadet hund på stedet, om man ikke klarer å få den med seg alene.. Og hvor mange går tur med skytevåpen for den del? Eller skal man slå den ihjel med stein eller bruke kniv? Ingen av delene er lovlige eller humane 'for folk flest'. 

Nei, det er altså ganske åpenbart at jeg misforstod hva du la i "å bære" :) 

Puh, vi går ganske langt vekk fra tematikken her men: ja, for meg er turer hvor jeg ikke har med telefon, og turer hvor jeg er så langt vekk fra allmennheten at det ikke er mulig å ringe for å hente hjelp (kanskje har vi bare utrolig god mobildekning i Nord-Norge?), hvor det ikke er mulig å møte andre mennesker, hvor jeg har gått kanskje 1-2 dager langt inn på vidda uten telefonkontakt og uten noen som helst muligheter til noe - en ekstremtur. Det er for meg uansvarlig og uetisk å legge ut på slik tur med f.eks en malamute, uten å ha tenkt gjennom hva man skal gjøre med hunden om den skader seg såpass at den ikke kan gå ut for egen maskin. Alle handlinger har en risikoplan, men du mener kanskje at alle som vil legge ut på viddevandring må ha en liten hund som det går an å bære ut? Eller mener du at alle som legger ut på langtur aldri har tenkt over det? Har hørt om tilfeller med kvestede hunder på skitur som har måttet bli kvelt, mener jeg leste noe sånt her på forumet for noen år tilbake også. Humanitet endrer seg så fort hunder ligger med en brukket fot og skriker i smerte, det er ikke særlig humant å bære en slik hund i 12 timer tilbake til bilen og deretter kjøre 5-8 timer til nærmeste veterinærsenter. Også om det er en chihuahua.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

Det er ikke vanskelig å løfte opp og bære (ikke en hel fjelltur da..) en Labrador på 28-32kg, med mindre man er en undertrent 16 år gammel jente.

Da er jeg tydeligvis en undertrent fjortis, for jeg har ikke sjangs til det, kupert terreng eller ei. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slet veldig og klarte akkurat å bære hunden min på 17 kilo ned en bratt trapp til underetasjen siden den ikke turte selv. Var svingete og bratt og den var ikke lang men jeg hadde ikke fått det til om hun veide mere. Hun klarte fint å gå opp trappa men ikke ned. Var på besøk så hadde ikke trent i sånn trapp før og vi sov i kjelleren så måtte bære henne flere ganger nedover. Da var jeg glad hun ikke veide 25 kilo ?

Så da er jeg også en undertrent fjortis eller 16 år gammel jente. Jeg er ikke særlig sterk nei. ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutes ago, Katharina said:

Jeg slet veldig og klarte akkurat å bære hunden min på 17 kilo ned en bratt trapp til underetasjen siden den ikke turte selv. Var svingete og bratt og den var ikke lang men jeg hadde ikke fått det til om hun veide mere. Hun klarte fint å gå opp trappa men ikke ned. Var på besøk så hadde ikke trent i sånn trapp før og vi sov i kjelleren så måtte bære henne flere ganger nedover. Da var jeg glad hun ikke veide 25 kilo ?

Så da er jeg også en undertrent fjortis eller 16 år gammel jente. Jeg er ikke særlig sterk nei. ?

Jeg har ikke sagt noe om trapp eller svingtrapp - jeg har sagt at alle og en hver klarer å løfte opp og bære et stykke. Å gå i trapp eller i kupert terreng er da et helt annet kapittel enn å løfte opp en hund og gå bortover et stykke. Jeg er borderline ekstremt svak i "løftemusklene" - type undermuskulert i arm/skulderparti pga medinske årsaker. Men klarer framdeles å løfte labradoren rett opp, og gå et lite stykke. Altså er det enda enklere for voksne menn, noe annet klarer jeg ikke tro i og med at jeg vet hva jeg selv klarer og hvor ****** veik jeg er i armene. Eller så blir jeg magisk superwoman-sterk når jeg løfter bikkja, men som naturviter slår jeg fra meg slik overtro :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til de som tenker kun høyde: Gjelder det samme når dere tenker størrelse på andre ting også, som mennesker, bygninger, maskiner? Er det virkelig kun høyde som påvirker hvorvidt dere tenker størrelsen er stor eller liten (eller alt imellom)? Hva med klesstørrelser? Er det en egen, separat greie? Altså, omfang og vekt, som er størrelser, teller for andre ting - bare ikke hunder? 

Det er vel i og for seg ingen fasit her, ordbokdefinisjoner styrer jo ikke bruk og utvikling, jeg er bare fascinert. Ikke rart det oppstår misforståelser rundt omkring, spesielt når man kommuniserer skriftlig! ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker høyde og vekt. En corgi f.eks. er faktisk ikke en så himla liten hund, den har bare veldig korte bein. Jeg syns også mine malamuter er større enn endel settere, selv om høyden i noen tilfeller kan være lik. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker masse når det kommer til størrelse, altså høyde og vekt kombinert. Det skal ikke mer til enn en liten skogstur ca 15 minutter hjemmefra pluss en huggorm før jeg må greie å bære hunden, da oppleves selv en medium hund på 14 kg som ikke vil bli båret som stor nok. Ikke akkurat noen ekstremtur.

Det er flere raser som er lave men meget kompakte, for meg blir det feil å si at de er små hunder selv om de er lavere enn en slank, lettbent tibbe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Nimbus said:

Til de som tenker kun høyde: Gjelder det samme når dere tenker størrelse på andre ting også, som mennesker, bygninger, maskiner? Er det virkelig kun høyde som påvirker hvorvidt dere tenker størrelsen er stor eller liten (eller alt imellom)? Hva med klesstørrelser? Er det en egen, separat greie? Altså, omfang og vekt, som er størrelser, teller for andre ting - bare ikke hunder? 

Det er vel i og for seg ingen fasit her, ordbokdefinisjoner styrer jo ikke bruk og utvikling, jeg er bare fascinert. Ikke rart det oppstår misforståelser rundt omkring, spesielt når man kommuniserer skriftlig! ?

 

For min del er årsaken åpenbar: jeg er vant med å sette ting i kategorier, og leste hundebøker fra jeg lærte meg å lese. Størrelse var bestandig knyttet til grupperinger av hunder i "liten, medium, stor". Litt som agility-klasser. Selvfølgelig bruker jeg en annen ordlyd og ser sammenhengene i hva folk snakker om muntlig, men når man leser en tekst og hører noen snakke om en stor hund, så tenker jeg på hund som i høyde. Hvis man ønsker seg en kraftig hund, så er det gjerne en stor hund med masse, en middels hund med masse, en liten hund med masse. En Chesapeake Bay Retriever er en hund i grenseland av mellomstor-stor hund i størrelse, den er en medium kraftig bygget hund, og er veldig mye hund gemyttmessig. For min del er det slik det skriftlig kategoriserer seg :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, Kangerlussuaq said:

For min del er årsaken åpenbar: jeg er vant med å sette ting i kategorier, og leste hundebøker fra jeg lærte meg å lese. Størrelse var bestandig knyttet til grupperinger av hunder i "liten, medium, stor". Litt som agility-klasser. Selvfølgelig bruker jeg en annen ordlyd og ser sammenhengene i hva folk snakker om muntlig, men når man leser en tekst og hører noen snakke om en stor hund, så tenker jeg på hund som i høyde. Hvis man ønsker seg en kraftig hund, så er det gjerne en stor hund med masse, en middels hund med masse, en liten hund med masse. En Chesapeake Bay Retriever er en hund i grenseland av mellomstor-stor hund i størrelse, den er en medium kraftig bygget hund, og er veldig mye hund gemyttmessig. For min del er det slik det skriftlig kategoriserer seg :) 

 

Ja, kategoriserer gjør vi jo alle! Viktig å putte ting i (relativt) ryddige båser. Men det er et interessant poeng, da er kanskje høyde som avgjørende for størrelse, for din del, knyttet til at man i ulike hundegrener forholder seg til kun det?

Jeg har vokst opp med både hund, hundebøker og utstilling - men selv om man har maks- og minimumshøyder for sistnevnte kom som regel dommerne kun rekende med høydemåler hvis hunden så for stor eller liten ut. Og der spilte jo nettopp masse en viktig rolle. Eventuelt illusjonen om masse. Med litt smart klipping kunne man få en hund til å se både større og mindre ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, frk-franzen skrev:

For meg vil høyde være mest avgjørende... en whippet er for meg større enn en staff, og som ble nevnt : en borzoi er større enn en am.bull selv om de kan veie det samme. 

Engelsk bulldog :)  Borzoitispe 70 cm kan fint veie det samme som en engelsk bulldog. Si 25 kilo. Allikevel vil jeg si at borzoien er en stor hund og en bulldog er liten. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg teller både høyde og kroppsform/vekt når jeg snakker om størrelse.

Et eksempel er drever vs puddel.  Dreverhannen min er 35cm høy og 20kg, mens puddelen til venninna mi er 38cm og 6 kg. Det kunne aldri ha falt meg inn å si at puddelen er større enn dreveren, selv om den er høyere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Stjerneskinn skrev:

Da er jeg tydeligvis en undertrent fjortis, for jeg har ikke sjangs til det, kupert terreng eller ei. 

Samme her.

Min Labrador kunne jeg selvsagt løfte og bære noen FÅ METER over f.eks en ferist. Men det er ikke det jeg legger i ordet «bære». Jeg kunne aldri bært han mer enn noen få meter av gangen.

Når der er sagt så er ikke det avgjørende for meg når jeg kjøper hund akkurat. Men det å kunne bære i nødstilfelle er praktisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, yurij skrev:

Engelsk bulldog :)  Borzoitispe 70 cm kan fint veie det samme som en engelsk bulldog. Si 25 kilo. Allikevel vil jeg si at borzoien er en stor hund og en bulldog er liten. 

Hællemåne, kan en engelsk bulldog veie så mye? Men ja, absolutt, jeg syns alikevel at borzoien blir større :teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Monikawt said:

For meg teller både høyde og kroppsform/vekt når jeg snakker om størrelse.

Et eksempel er drever vs puddel.  Dreverhannen min er 35cm høy og 20kg, mens puddelen til venninna mi er 38cm og 6 kg. Det kunne aldri ha falt meg inn å si at puddelen er større enn dreveren, selv om den er høyere.

Er det slik å forstå at du også kaller en kvinne på 165cm og 100kg for større enn en mann på 185 og 95kg? Fordi hun er bredere enn han er høy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Kangerlussuaq said:

Er det slik å forstå at du også kaller en kvinne på 165cm og 100kg for større enn en mann på 185 og 95kg? Fordi hun er bredere enn han er høy?

Du synes altså puddelen er større enn dreveren, selv om den er en fjerdedel av vekten? Og her er det ikke snakk om overvekt på noen av hundene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Monikawt said:

Du synes altså puddelen er større enn dreveren, selv om den er en fjerdedel av vekten? Og her er det ikke snakk om overvekt på noen av hundene.

Om puddelen er større (høyere) enn dreveren, så er den større. Irrelevant av vekt, ja :) Men jeg spurte deg om du gjør det med mennesker også, eller om det er en spesialting med hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, dette fortsetter å fascinere meg, @Kangerlussuaq. Du avviser altså, helt kategorisk, vekt og omfang som relevante faktorer når du beskriver hunder (og mennesker) som større eller mindre enn hverandre? Hva med to menn - én er 196 cm og veier 75 kg, en annen er 190 cm og veier 150 kg? Jeg ville sagt at nr. 1 er høyest, men nr. 2 er størst. Du er altså uenig i den beskrivelsen? I tilfellet @Monikawt skisserer er dreveren omtrent 3,3 ganger tyngre (og jeg vil tro også en del mer omfangsrik/kraftig) enn puddelen, mens puddelen på sin side er bare ca. 1,1 ganger så høy (og trolig en god del smalere). Jeg tipper jeg også ville beskrevet dreveren som størst. Puddelen er selvsagt høyestog dreveren er tyngst.

(Ja, jeg er litt over gjennomsnittlig interessert i definisjoner, språkbruk og detaljer.)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...