Gå til innhold
Hundesonen.no

Personlighet i samme hunderase


Katharina
 Share

Recommended Posts

Jeg har fire hunder av samme rase og de er veldig like i alder. Gjeterhunder alle sammen og de er av samme kjønn. De er fra samme oppdretter og de er oppvokst her hos meg siden de var åtte uker alle fire. De er halv søsken og kusiner. Men de er så ulike som hunder flest.

Det er akkurat som om de er forskjellige hunderaser alle sammen. De er som natt og dag. På hver av rasestandardene jeg har lest om forskjellige hunderaser så finner jeg alltid en som passer til hundene mine. Det som er så gøy. Det er akkurat som at jeg har en border collie, en husky, en labrador og en chihuahua.

Ene hunden er full PÅ hele tiden. Veldig på akkurat som en border collie. Hun er en duracell kanin uten like og har masse energi. Liker også å trekke på sparkesykkel men ikke sånn som neste hunden her. Hun er vill etter å jage og gjete katter. Hun er litt redd for andre mennesker og da spesielt for menn. Trekker i bånd og går på tur frem og tilbake for å få mest mulig skritt å gå. Veldig glad i mat og på feks. Kjøtt og det som smaker ekstra godt så må man passe på hendene siden hun ikke er forsiktig og biter hardt for å få tak i en liten bit. Har trent mye på dette og trener fortsatt. Har fått flere sår og blå negler av henne. Ikke leken og var ikke leken som valp heller. Litt sær. Ikke redd på nyttårsaften. Veldig miljøsterk nå men var veldig redd for alt mulig som valp. Ekstremt utrygg for alt som valp så måtte bruke veldig god tid på miljøtrening på henne enn de tre andre. Ganske nervøs og stressa. Veldig flink vakthund. Passer veldig på meg. Protesteres litt på pelsstell da hun synes det er kjedelig å stå i ro. Typisk brukshund. Må trene enda mere på rotrening enn jeg har gjort selv om vi har trent på ro i mange år.

Ene hunden elsker å trekke på sparkesykkel og trekker veldig som en husky. Hun drar til sånn at jeg ofte må bremse selv om jenta kun er liten/mellom. Hun er rolig inne. Full fart ute. Elsker å jage katter og er helt vill etter katter som hunden over her. Trekker litt i bånd. Liker omtrent kun å leke med de andre tre hundene mine spesielt yngstemann. Veldig sær mot andre fremmede hunder med en gang. Hun er litt reservert og uinteressert mot andre mennesker men ikke redd dem men redd store hunder.  Fryktagresjon. Ikke redd for nyttårsaften. Ikke så matvrak for vanlig for og hundefor. Flink og rolig med pelsstell og ligger helt stille når det børstes. Passer veldig på meg. Veldig miljøstrek.

Ene hunden er som en labrador. Rolig og elsker alle mennesker. Og logrer mot alle. Elsker mat og er ekstremt matvrak og veldig flink til lydighet og er flinkest til å gjøre triks og å jobbe for å få en godbit eller to. Så her er hun litt som border collie også men ikke ellers. Tar bare lett lydighet og gir seg ikke og går ikke lei siden hun er ett matvrak uten like. Veldig smart og får tak i godbiter på alle tenkelige måter. Elsker andre hunder. Flink vakthund og følger nøye med mens hun sitter i bilen og bjeffer på andre hunder og hun har GPS innabords fordi hun kjenner seg igjen mens vi kjører. Veldig intens følger i bil noe de andre tre ikke er. Ikke redd for nyttårsaften. Hun kan nærme seg en fremmed katt ute som står ti cm unna henne og hun er veldig rolig og nysgjerrig men ikke intens kattejager. Veldig bestemt ung dame som vet hva hun vil og brummer om det er noe hun ikke liker og her protisteres det om det er pelsstell eller vask med shampoo. Mere selvstendig enn de andre og går sine egne veier. Ikke så knytta til de andre i flokken som de tre andre er. Veldig miljøstrek.

Yngste hunden er veldig rolig inne, rolig ute. Typisk selskapshund som feks. Chihuahua. Går veldig fint i bånd og trekker ikke. Veldig kontaktsøkende på tur og har øyekontakt på meg. Hun elsker å sitte på fanget og elsker å få kos på magen. Skikkelig kosegris og veldig på når det gjelder å få kos mens vi er hjemme og skal ha mye oppmerksomhet inne. Hun er veldig glad i alle folk. Hun er veldig leken og er veldig flink til å få de andre tre med på lek. Mere redd for ting ute. Redd for nyttårsaften. Ikke så veldig miljøsterk og har diverse diller hun er redd for. Veldig flink og rolig på pelsstell og ligger helt rolig når det børstes. Redd for katter og høye lyder. Veldig glad i å leke og elsker bamser og lek med leker som jeg kaster rundt. De andre er ikke intressert i bamser i det hele tatt. Hun er ikke valp eller unghund så er ikke derfor. Ganske barnslig eller valpete ennå. Biter og ødelegger litt ting ennå dessverre noe de andre tre aldri gjør. Ikke så matvrak for vanlig hundefor.

Det som er like mellom disse er at alle er glade i barn, kosete og veldig bjeffete og mye hopp og sprett.

Ellers er de så ulike som det går ann å bli. Noen er energiske mens andre ikke. Noen har mye vakt mens andre ikke. To har mye jakt etter katter mens to har ikke. Noen elsker å jobbe for godbiter mens andre blir fort lei. Noen hadde passet til agility mens andre ikke. Noen hadde passet til lydighet og rally mens andre ikke. Noen passer bedre til gjeterhund enn andre. Noen mere kosete og på inne. To liker å trekke på sykkel mens to hater å løpe og heller vil snuse.

Nå har ikke jeg prøvd agility eller lydighet eller rally på konkurranse nivå pga. det økonomiske. Har prøvd utstilling en gang i ny og ned. Har vært på gjeterkurs og noen var mere gjetere enn andre. Stor forskjell. Duracell kaninen som jeg kaller for border collien er en perfekt gjeterhund. Har også vært på valpekurs med alle mine. Trener lydighet for meg selv for hver enkelt hund. Og mentaltrening og kong og andre leker. Strø godbiter. Gjemme godbit i hundelek og de må jobbe for å få ut ol.

På fugler så er det litt i rykk og napp på alle. Noen ganger er fugler spennende mens andre ganger ikke. Ingen hadde passet som svømmer eller apporterende hund siden de kun skal vasse. De elsker å vasse og å bade. Så ingen er en typisk fuglehund. Spisshunder ja siden de er glade i å høre sin egen stemme og bjeffer.

De er alle sammen verdens beste hunder og jeg er glad for at de er så forskjellige. Men når folk spør om hunderasen så pleier jeg ikke å si så mye siden jeg ikke vet siden de er så forskjellige at det ikke finnes så mye likt. To av hundene har samme mamma. To av hundene har samme pappa. To av hundene er kusiner. Og de er mye i slekt etter det også. Samme oppdretter. Samme eier. Samme miljø. Samme hunderase. Men alikevell så veldig forskjellige som alle hunderaser er.

Jeg er kjempeglad i de alle og det som gjør de spesielle er morsomt siden det som gjør at de har sterke personligheter alle sammen. Glad i alle mine fire jenter og de er sjarmerende på hver sin måte og de er så ulike i alt. Jeg liker at de er så ulike. Jeg bare elsker dem alle sammen med hver sine ting og jeg gjør forskjellige ting med forskjellige hunder alene eller sammen to og to siden noen liker det ene mens andre ikke liker det ol. 

Men de liker alle tur som hunder flest og er verdens beste sjarmerende vesener. Det er bare spennende å jobbe med hver enkelt hund siden de alle har sin måte og gjøre ting på. Som hunder flest.

Dette er bare min erfaring og det er ikke noe fasitsvar på noe. Og jeg tar sikkert feil og jeg vet jo ikke. Og det er mye annet som er forskjelligheter mellom hundene som jeg ikke kommer på. Og det er mye små nyanser i tillegg. Så dette er bare mine tanker og tankene er sikkert helt gali. Men poster innlegget selv om det kanskje er mye rot her. Beklager for ett langt og rotete innlegg. Men er ikke noe flink til å skrive eller å ordlegge meg. Men prøver litt da. Er ikke meninga om dette er rart å si. Men jeg er glad i alle mine hunder og i alle hundenes personligheter og væremåter med hver sine herlige særheter og behov. Hunder er bare så fantastiske bra vesner. Og jeg klarer ikke å rose dem mere. Hehe. Men alle særhetene gjør dem bare til enda bedre hunder. Vanskelig å forklare bare. Hehe

Rasestandard finnes jo. Men hva er rasetandarden på mine jenter egentlig? Har tenkt på dette i åresvis og jo mere jeg tenker på det jo mere forvirra blir jeg av å lese hvordan en hunderase er kontra en annen hunderase. Og når folk sier "typisk en ... " også hunderasen så bare smiler jeg fordi hva er typisk for en hunderase og hva er rasetypisk eller ikke? Og hvordan kan man definere en hunderase når alt er så forskjellige? Og leser på forumet her og på mange hundeforum på Facebook om hvordan hunderasen er og hvilke hunderaser passer for meg osv. .? Men jeg vet tydeligvis ikke helt dette her ser jeg.

Rasestandard? Samme hunderase.

Valg av oppdretter? Samme oppdretter.

Valg av linjer? Samme linjer omtrent.

Nå skriver jeg ikke hunderasen eller oppdretter her fordi vil ikke henge ut eller skrive noe galt om hunderasen jeg har men jeg velger den samme hunderasen fire ganger så det sier seg selv at jeg er fornøyd. Selv om?

Rasetypisk? Hva er det?

Forressten: Er veldig fornøyd med helsa. Aldri vært syke. Aldri noe som helst. Heldigvis. Foreløpig. Håper det fortsetter sånn i mange mange år fremover.

 

Endret av Katharina
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

har alt fra sære "katter" til mer gjeterhundgemytt (iht hvor lett de er å trene, "samarbeidsvilje") på mine. alle er siberians.  Liker begge deler, selv om "kattene" tiltaler meg mest. Den der "what`s in it for me"- holdninga er bare kul 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De malamutene jeg har og har hatt har alle vært veldig ulike. En var liten, svært rask, veldig mye energi i tillegg til en stor pakke drifter i form av jakt, forsvar mm. En er rolig, leken og useriøs. En energibombe som er glad i alt og alle. Den nyeste frøkna er den mest aktive valpen jeg har hatt, og hun virker selvstendig. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg. Hun blir nok en helt annen type enn de andre igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...