Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg har fire hunder av samme rase og de er veldig like i alder. Gjeterhunder alle sammen og de er av samme kjønn. De er fra samme oppdretter og de er oppvokst her hos meg siden de var åtte uker alle fire. De er halv søsken og kusiner. Men de er så ulike som hunder flest.

Det er akkurat som om de er forskjellige hunderaser alle sammen. De er som natt og dag. På hver av rasestandardene jeg har lest om forskjellige hunderaser så finner jeg alltid en som passer til hundene mine. Det som er så gøy. Det er akkurat som at jeg har en border collie, en husky, en labrador og en chihuahua.

Ene hunden er full PÅ hele tiden. Veldig på akkurat som en border collie. Hun er en duracell kanin uten like og har masse energi. Liker også å trekke på sparkesykkel men ikke sånn som neste hunden her. Hun er vill etter å jage og gjete katter. Hun er litt redd for andre mennesker og da spesielt for menn. Trekker i bånd og går på tur frem og tilbake for å få mest mulig skritt å gå. Veldig glad i mat og på feks. Kjøtt og det som smaker ekstra godt så må man passe på hendene siden hun ikke er forsiktig og biter hardt for å få tak i en liten bit. Har trent mye på dette og trener fortsatt. Har fått flere sår og blå negler av henne. Ikke leken og var ikke leken som valp heller. Litt sær. Ikke redd på nyttårsaften. Veldig miljøsterk nå men var veldig redd for alt mulig som valp. Ekstremt utrygg for alt som valp så måtte bruke veldig god tid på miljøtrening på henne enn de tre andre. Ganske nervøs og stressa. Veldig flink vakthund. Passer veldig på meg. Protesteres litt på pelsstell da hun synes det er kjedelig å stå i ro. Typisk brukshund. Må trene enda mere på rotrening enn jeg har gjort selv om vi har trent på ro i mange år.

Ene hunden elsker å trekke på sparkesykkel og trekker veldig som en husky. Hun drar til sånn at jeg ofte må bremse selv om jenta kun er liten/mellom. Hun er rolig inne. Full fart ute. Elsker å jage katter og er helt vill etter katter som hunden over her. Trekker litt i bånd. Liker omtrent kun å leke med de andre tre hundene mine spesielt yngstemann. Veldig sær mot andre fremmede hunder med en gang. Hun er litt reservert og uinteressert mot andre mennesker men ikke redd dem men redd store hunder.  Fryktagresjon. Ikke redd for nyttårsaften. Ikke så matvrak for vanlig for og hundefor. Flink og rolig med pelsstell og ligger helt stille når det børstes. Passer veldig på meg. Veldig miljøstrek.

Ene hunden er som en labrador. Rolig og elsker alle mennesker. Og logrer mot alle. Elsker mat og er ekstremt matvrak og veldig flink til lydighet og er flinkest til å gjøre triks og å jobbe for å få en godbit eller to. Så her er hun litt som border collie også men ikke ellers. Tar bare lett lydighet og gir seg ikke og går ikke lei siden hun er ett matvrak uten like. Veldig smart og får tak i godbiter på alle tenkelige måter. Elsker andre hunder. Flink vakthund og følger nøye med mens hun sitter i bilen og bjeffer på andre hunder og hun har GPS innabords fordi hun kjenner seg igjen mens vi kjører. Veldig intens følger i bil noe de andre tre ikke er. Ikke redd for nyttårsaften. Hun kan nærme seg en fremmed katt ute som står ti cm unna henne og hun er veldig rolig og nysgjerrig men ikke intens kattejager. Veldig bestemt ung dame som vet hva hun vil og brummer om det er noe hun ikke liker og her protisteres det om det er pelsstell eller vask med shampoo. Mere selvstendig enn de andre og går sine egne veier. Ikke så knytta til de andre i flokken som de tre andre er. Veldig miljøstrek.

Yngste hunden er veldig rolig inne, rolig ute. Typisk selskapshund som feks. Chihuahua. Går veldig fint i bånd og trekker ikke. Veldig kontaktsøkende på tur og har øyekontakt på meg. Hun elsker å sitte på fanget og elsker å få kos på magen. Skikkelig kosegris og veldig på når det gjelder å få kos mens vi er hjemme og skal ha mye oppmerksomhet inne. Hun er veldig glad i alle folk. Hun er veldig leken og er veldig flink til å få de andre tre med på lek. Mere redd for ting ute. Redd for nyttårsaften. Ikke så veldig miljøsterk og har diverse diller hun er redd for. Veldig flink og rolig på pelsstell og ligger helt rolig når det børstes. Redd for katter og høye lyder. Veldig glad i å leke og elsker bamser og lek med leker som jeg kaster rundt. De andre er ikke intressert i bamser i det hele tatt. Hun er ikke valp eller unghund så er ikke derfor. Ganske barnslig eller valpete ennå. Biter og ødelegger litt ting ennå dessverre noe de andre tre aldri gjør. Ikke så matvrak for vanlig hundefor.

Det som er like mellom disse er at alle er glade i barn, kosete og veldig bjeffete og mye hopp og sprett.

Ellers er de så ulike som det går ann å bli. Noen er energiske mens andre ikke. Noen har mye vakt mens andre ikke. To har mye jakt etter katter mens to har ikke. Noen elsker å jobbe for godbiter mens andre blir fort lei. Noen hadde passet til agility mens andre ikke. Noen hadde passet til lydighet og rally mens andre ikke. Noen passer bedre til gjeterhund enn andre. Noen mere kosete og på inne. To liker å trekke på sykkel mens to hater å løpe og heller vil snuse.

Nå har ikke jeg prøvd agility eller lydighet eller rally på konkurranse nivå pga. det økonomiske. Har prøvd utstilling en gang i ny og ned. Har vært på gjeterkurs og noen var mere gjetere enn andre. Stor forskjell. Duracell kaninen som jeg kaller for border collien er en perfekt gjeterhund. Har også vært på valpekurs med alle mine. Trener lydighet for meg selv for hver enkelt hund. Og mentaltrening og kong og andre leker. Strø godbiter. Gjemme godbit i hundelek og de må jobbe for å få ut ol.

På fugler så er det litt i rykk og napp på alle. Noen ganger er fugler spennende mens andre ganger ikke. Ingen hadde passet som svømmer eller apporterende hund siden de kun skal vasse. De elsker å vasse og å bade. Så ingen er en typisk fuglehund. Spisshunder ja siden de er glade i å høre sin egen stemme og bjeffer.

De er alle sammen verdens beste hunder og jeg er glad for at de er så forskjellige. Men når folk spør om hunderasen så pleier jeg ikke å si så mye siden jeg ikke vet siden de er så forskjellige at det ikke finnes så mye likt. To av hundene har samme mamma. To av hundene har samme pappa. To av hundene er kusiner. Og de er mye i slekt etter det også. Samme oppdretter. Samme eier. Samme miljø. Samme hunderase. Men alikevell så veldig forskjellige som alle hunderaser er.

Jeg er kjempeglad i de alle og det som gjør de spesielle er morsomt siden det som gjør at de har sterke personligheter alle sammen. Glad i alle mine fire jenter og de er sjarmerende på hver sin måte og de er så ulike i alt. Jeg liker at de er så ulike. Jeg bare elsker dem alle sammen med hver sine ting og jeg gjør forskjellige ting med forskjellige hunder alene eller sammen to og to siden noen liker det ene mens andre ikke liker det ol. 

Men de liker alle tur som hunder flest og er verdens beste sjarmerende vesener. Det er bare spennende å jobbe med hver enkelt hund siden de alle har sin måte og gjøre ting på. Som hunder flest.

Dette er bare min erfaring og det er ikke noe fasitsvar på noe. Og jeg tar sikkert feil og jeg vet jo ikke. Og det er mye annet som er forskjelligheter mellom hundene som jeg ikke kommer på. Og det er mye små nyanser i tillegg. Så dette er bare mine tanker og tankene er sikkert helt gali. Men poster innlegget selv om det kanskje er mye rot her. Beklager for ett langt og rotete innlegg. Men er ikke noe flink til å skrive eller å ordlegge meg. Men prøver litt da. Er ikke meninga om dette er rart å si. Men jeg er glad i alle mine hunder og i alle hundenes personligheter og væremåter med hver sine herlige særheter og behov. Hunder er bare så fantastiske bra vesner. Og jeg klarer ikke å rose dem mere. Hehe. Men alle særhetene gjør dem bare til enda bedre hunder. Vanskelig å forklare bare. Hehe

Rasestandard finnes jo. Men hva er rasetandarden på mine jenter egentlig? Har tenkt på dette i åresvis og jo mere jeg tenker på det jo mere forvirra blir jeg av å lese hvordan en hunderase er kontra en annen hunderase. Og når folk sier "typisk en ... " også hunderasen så bare smiler jeg fordi hva er typisk for en hunderase og hva er rasetypisk eller ikke? Og hvordan kan man definere en hunderase når alt er så forskjellige? Og leser på forumet her og på mange hundeforum på Facebook om hvordan hunderasen er og hvilke hunderaser passer for meg osv. .? Men jeg vet tydeligvis ikke helt dette her ser jeg.

Rasestandard? Samme hunderase.

Valg av oppdretter? Samme oppdretter.

Valg av linjer? Samme linjer omtrent.

Nå skriver jeg ikke hunderasen eller oppdretter her fordi vil ikke henge ut eller skrive noe galt om hunderasen jeg har men jeg velger den samme hunderasen fire ganger så det sier seg selv at jeg er fornøyd. Selv om?

Rasetypisk? Hva er det?

Forressten: Er veldig fornøyd med helsa. Aldri vært syke. Aldri noe som helst. Heldigvis. Foreløpig. Håper det fortsetter sånn i mange mange år fremover.

 

Endret av Katharina
  • Like 1
Skrevet (endret)

har alt fra sære "katter" til mer gjeterhundgemytt (iht hvor lett de er å trene, "samarbeidsvilje") på mine. alle er siberians.  Liker begge deler, selv om "kattene" tiltaler meg mest. Den der "what`s in it for me"- holdninga er bare kul 

 

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet

Ja det er veldig fasinerende at hunder i samme rase er så forskjellige og veldig morro siden jeg kan bruke dem til forskjellige ting? og at de er så forskjellige personligheter akkurat som hunder mellom forskjellig raser er. 

Skrevet

De malamutene jeg har og har hatt har alle vært veldig ulike. En var liten, svært rask, veldig mye energi i tillegg til en stor pakke drifter i form av jakt, forsvar mm. En er rolig, leken og useriøs. En energibombe som er glad i alt og alle. Den nyeste frøkna er den mest aktive valpen jeg har hatt, og hun virker selvstendig. Blir spennende å se hvordan hun utvikler seg. Hun blir nok en helt annen type enn de andre igjen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...