Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :) 

vurderer og kjøpe meg en elghund som en familiehund/selskapshund og lurer på hvordan en sånn kombo er. har ikkje tenkt og gå på jakt med hunden. hvordan er en sånn hund som førstegangs hund da eg aldri har hatt en hund? 

på forhånd takk for svar :) 

Skrevet

Jeg ville valgt noe annet,  finnes en del aggresjons/usikkerhetsproblemer på rasen,  mange stikker jo til skogs bare man glepper båndet på tur,  selvstendige hunder som vil jakte og ikke minst regner keg med oppdrettere helst selger til folk som vil jakte med dem.  En elghund kan for all del være en grei og forholdsvis enkel hund så lenge den er stødig og man er inneforstått med de ulemepene som kan følge med, men ja, hvorfor elghund? 

Har du sett på de andre spisshundene som finnes som ikke er tiltenkt jakt?  Ganske likt gemytt og væremåte på dem bare minus den ekstreme jaktlysta og kanskje litt bedre gemytt og ? buhund feks? Er jo relativt likt i str og utseende,  bortsett fra fargen. 

  • Like 1
Skrevet

En stødig elghund er verdens enkleste hund, men de få jakte. Min erfaring er at mentalitet og jaktegenskaper ofte henger sammen, så finner du en med redusert jaktlyst risikerer du dårlig gemytt også.

Skrevet

Men med at de få jakte, hvordan er det om man f.eks synes det å trene blodspor er det gøyeste i hele verden, vil det være godt nok for en elghund?

Skrevet
Just now, MaritaS said:

Men med at de få jakte, hvordan er det om man f.eks synes det å trene blodspor er det gøyeste i hele verden, vil det være godt nok for en elghund?

Nei. De fleste elghunder jeg har vært borti synes "døde" blodspor er det kjedeligste i verden. De vil spore ferskt. Og har hunden først fått erfaring med ferskspor får du den sannsynligvis ikke til å gå blodspor etterpå, i hvert fall ikke i et område med vilt. Jeg har vært på utallige blodsporprøver med elghunder som nuller gang på gang på gang, fordi de heller vil på elgjakt. Skal man ha godkjent ettersøkshund blir man anbefalt å ta blodspordelen først nettopp av den grunn.

  • Like 2
Skrevet

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

  • Like 3
Skrevet
Just now, MaritaS said:

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

Ja det kan du si... Den forrige elghunden vi hadde var verdens triveligste og stødigste hund, helt til han ødela foten og ikke kunne gå på jakt lenger. Selv om det bare var snakk om noen få uker i året hadde det tydeligvis enormt mye å si for livskvalitet.

Skrevet (endret)

mange andre raser som passer bedre, og er det "spisshundmentaliteten" du vil ha, finnes det jo mange flotte spisshundraser som passer bedre som rene familiehunder. EVT kan du jo kontakte elghundklubbene for å melde deg som intr i å overta en elghund som ikke er god nok eller har interesse for elgjakt (de finnes de også)

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, MaritaS said:

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til.

Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr.

De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags.

Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.

  • Like 3
Skrevet
7 hours ago, Tyttebæra said:

Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til.

Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr.

De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags.

Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.

Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit :D

Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig :) Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund. 

Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet. 

  • Like 1
Skrevet
29 minutes ago, Mardina said:

Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit :D

Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig :) Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund. 

Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet. 

Alle jakthundraser fungerer som vanlige familiehunder, - det er det de fleste er det meste av tiden. Hunden dør ikke av å ikke få jakte liksom. :P Men det er mye greiere, både for folk og hund, å ha en hund med ønskede egenskaper og som man slipper å ta så mange forholdsregler med. Ikke minst bidrar man ikke til at det blir et marked for ubrukelige jakthunder.

Fuglehunder har mye samarbeid da sett i forhold til andre jaktraser, man styrer dem mye mer enn en band- eller drivende hund. Og så kommer det jo individer innen alle jaktraser som er skikkelig dårlige jakthunder. Greia er at man 1. ikke alltid vet hvilke når de står i valpekassa, og 2. oppdrettere som avler jevnt over dårlige hunder ødelegger for rasen.

  • Like 1
Skrevet

Har ikke all verdens erfaring med elghunder, men en av min hunds beste venner er en elghund/jämthund-blanding. Altså, to raser som er ganske like av type, med stor jaktlyst. Han eies av en ung gutt, som ikke bruker hunden i jakt. Eieren må stadig ut på jakt likevel, dog etter voffen, for han er en ekte Houdini. En gang brøt han sågar opp veggen for å komme seg ut. Han kan aldri gå løs, til tross for iherdige og naive forsøk fra eierens side. Går bra en del av gangene, men værer han noe, så bærer det rett åt skogen. Og da er han borte i flere timer. Snill som dagen er lang, full av respekt for min lille voffert, så sånn sett er det ikke noe galt med han. Men siden du nevner familie, så må du spørre deg selv: Kan du garantere at unger ikke vil la døra stå ulåst, langt mindre glippe når de åpner døra for å gå ut eller inn? Så streng må man være med denne typen hund, de tar ikke et nei for et nei, og drar ut på jakt ved den minste mulighet. Det er snakk om en livsstil, ikke et vanlig hundehold, å ha hunder med sterk jaktdrift.
Dyre kan de være også, forresten. Eieren til førenevnte blanding har måtte investere i stålvaier som løpestreng, og seler og lenker er forbruksvare. Han sier selv at han ikke ante hva han gikk til da han overtok bikkja, og at om han hadde visst det han vet nå, så hadde han aldri gjort det. Bikkja fungerer dog godt som prevensjon, ingen i bygda vil drømme om å skaffe seg elghund eller elghundblanding :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...