Gå til innhold
Hundesonen.no

vurderer og kjøpe Elghund


Harald
 Share

Recommended Posts

Hei :) 

vurderer og kjøpe meg en elghund som en familiehund/selskapshund og lurer på hvordan en sånn kombo er. har ikkje tenkt og gå på jakt med hunden. hvordan er en sånn hund som førstegangs hund da eg aldri har hatt en hund? 

på forhånd takk for svar :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt noe annet,  finnes en del aggresjons/usikkerhetsproblemer på rasen,  mange stikker jo til skogs bare man glepper båndet på tur,  selvstendige hunder som vil jakte og ikke minst regner keg med oppdrettere helst selger til folk som vil jakte med dem.  En elghund kan for all del være en grei og forholdsvis enkel hund så lenge den er stødig og man er inneforstått med de ulemepene som kan følge med, men ja, hvorfor elghund? 

Har du sett på de andre spisshundene som finnes som ikke er tiltenkt jakt?  Ganske likt gemytt og væremåte på dem bare minus den ekstreme jaktlysta og kanskje litt bedre gemytt og ? buhund feks? Er jo relativt likt i str og utseende,  bortsett fra fargen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MaritaS said:

Men med at de få jakte, hvordan er det om man f.eks synes det å trene blodspor er det gøyeste i hele verden, vil det være godt nok for en elghund?

Nei. De fleste elghunder jeg har vært borti synes "døde" blodspor er det kjedeligste i verden. De vil spore ferskt. Og har hunden først fått erfaring med ferskspor får du den sannsynligvis ikke til å gå blodspor etterpå, i hvert fall ikke i et område med vilt. Jeg har vært på utallige blodsporprøver med elghunder som nuller gang på gang på gang, fordi de heller vil på elgjakt. Skal man ha godkjent ettersøkshund blir man anbefalt å ta blodspordelen først nettopp av den grunn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, MaritaS said:

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

Ja det kan du si... Den forrige elghunden vi hadde var verdens triveligste og stødigste hund, helt til han ødela foten og ikke kunne gå på jakt lenger. Selv om det bare var snakk om noen få uker i året hadde det tydeligvis enormt mye å si for livskvalitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange andre raser som passer bedre, og er det "spisshundmentaliteten" du vil ha, finnes det jo mange flotte spisshundraser som passer bedre som rene familiehunder. EVT kan du jo kontakte elghundklubbene for å melde deg som intr i å overta en elghund som ikke er god nok eller har interesse for elgjakt (de finnes de også)

Endret av Meg
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 hour ago, MaritaS said:

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til.

Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr.

De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags.

Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, Tyttebæra said:

Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til.

Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr.

De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags.

Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.

Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit :D

Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig :) Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund. 

Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutes ago, Mardina said:

Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit :D

Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig :) Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund. 

Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet. 

Alle jakthundraser fungerer som vanlige familiehunder, - det er det de fleste er det meste av tiden. Hunden dør ikke av å ikke få jakte liksom. :P Men det er mye greiere, både for folk og hund, å ha en hund med ønskede egenskaper og som man slipper å ta så mange forholdsregler med. Ikke minst bidrar man ikke til at det blir et marked for ubrukelige jakthunder.

Fuglehunder har mye samarbeid da sett i forhold til andre jaktraser, man styrer dem mye mer enn en band- eller drivende hund. Og så kommer det jo individer innen alle jaktraser som er skikkelig dårlige jakthunder. Greia er at man 1. ikke alltid vet hvilke når de står i valpekassa, og 2. oppdrettere som avler jevnt over dårlige hunder ødelegger for rasen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke all verdens erfaring med elghunder, men en av min hunds beste venner er en elghund/jämthund-blanding. Altså, to raser som er ganske like av type, med stor jaktlyst. Han eies av en ung gutt, som ikke bruker hunden i jakt. Eieren må stadig ut på jakt likevel, dog etter voffen, for han er en ekte Houdini. En gang brøt han sågar opp veggen for å komme seg ut. Han kan aldri gå løs, til tross for iherdige og naive forsøk fra eierens side. Går bra en del av gangene, men værer han noe, så bærer det rett åt skogen. Og da er han borte i flere timer. Snill som dagen er lang, full av respekt for min lille voffert, så sånn sett er det ikke noe galt med han. Men siden du nevner familie, så må du spørre deg selv: Kan du garantere at unger ikke vil la døra stå ulåst, langt mindre glippe når de åpner døra for å gå ut eller inn? Så streng må man være med denne typen hund, de tar ikke et nei for et nei, og drar ut på jakt ved den minste mulighet. Det er snakk om en livsstil, ikke et vanlig hundehold, å ha hunder med sterk jaktdrift.
Dyre kan de være også, forresten. Eieren til førenevnte blanding har måtte investere i stålvaier som løpestreng, og seler og lenker er forbruksvare. Han sier selv at han ikke ante hva han gikk til da han overtok bikkja, og at om han hadde visst det han vet nå, så hadde han aldri gjort det. Bikkja fungerer dog godt som prevensjon, ingen i bygda vil drømme om å skaffe seg elghund eller elghundblanding :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...