Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :) 

vurderer og kjøpe meg en elghund som en familiehund/selskapshund og lurer på hvordan en sånn kombo er. har ikkje tenkt og gå på jakt med hunden. hvordan er en sånn hund som førstegangs hund da eg aldri har hatt en hund? 

på forhånd takk for svar :) 

Skrevet

Jeg ville valgt noe annet,  finnes en del aggresjons/usikkerhetsproblemer på rasen,  mange stikker jo til skogs bare man glepper båndet på tur,  selvstendige hunder som vil jakte og ikke minst regner keg med oppdrettere helst selger til folk som vil jakte med dem.  En elghund kan for all del være en grei og forholdsvis enkel hund så lenge den er stødig og man er inneforstått med de ulemepene som kan følge med, men ja, hvorfor elghund? 

Har du sett på de andre spisshundene som finnes som ikke er tiltenkt jakt?  Ganske likt gemytt og væremåte på dem bare minus den ekstreme jaktlysta og kanskje litt bedre gemytt og ? buhund feks? Er jo relativt likt i str og utseende,  bortsett fra fargen. 

  • Like 1
Skrevet

En stødig elghund er verdens enkleste hund, men de få jakte. Min erfaring er at mentalitet og jaktegenskaper ofte henger sammen, så finner du en med redusert jaktlyst risikerer du dårlig gemytt også.

Skrevet

Men med at de få jakte, hvordan er det om man f.eks synes det å trene blodspor er det gøyeste i hele verden, vil det være godt nok for en elghund?

Skrevet
Just now, MaritaS said:

Men med at de få jakte, hvordan er det om man f.eks synes det å trene blodspor er det gøyeste i hele verden, vil det være godt nok for en elghund?

Nei. De fleste elghunder jeg har vært borti synes "døde" blodspor er det kjedeligste i verden. De vil spore ferskt. Og har hunden først fått erfaring med ferskspor får du den sannsynligvis ikke til å gå blodspor etterpå, i hvert fall ikke i et område med vilt. Jeg har vært på utallige blodsporprøver med elghunder som nuller gang på gang på gang, fordi de heller vil på elgjakt. Skal man ha godkjent ettersøkshund blir man anbefalt å ta blodspordelen først nettopp av den grunn.

  • Like 2
Skrevet

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

  • Like 3
Skrevet
Just now, MaritaS said:

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

Ja det kan du si... Den forrige elghunden vi hadde var verdens triveligste og stødigste hund, helt til han ødela foten og ikke kunne gå på jakt lenger. Selv om det bare var snakk om noen få uker i året hadde det tydeligvis enormt mye å si for livskvalitet.

Skrevet (endret)

mange andre raser som passer bedre, og er det "spisshundmentaliteten" du vil ha, finnes det jo mange flotte spisshundraser som passer bedre som rene familiehunder. EVT kan du jo kontakte elghundklubbene for å melde deg som intr i å overta en elghund som ikke er god nok eller har interesse for elgjakt (de finnes de også)

Endret av Meg
  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, MaritaS said:

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til.

Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr.

De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags.

Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.

  • Like 3
Skrevet
7 hours ago, Tyttebæra said:

Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til.

Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr.

De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags.

Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.

Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit :D

Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig :) Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund. 

Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet. 

  • Like 1
Skrevet
29 minutes ago, Mardina said:

Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit :D

Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig :) Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund. 

Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet. 

Alle jakthundraser fungerer som vanlige familiehunder, - det er det de fleste er det meste av tiden. Hunden dør ikke av å ikke få jakte liksom. :P Men det er mye greiere, både for folk og hund, å ha en hund med ønskede egenskaper og som man slipper å ta så mange forholdsregler med. Ikke minst bidrar man ikke til at det blir et marked for ubrukelige jakthunder.

Fuglehunder har mye samarbeid da sett i forhold til andre jaktraser, man styrer dem mye mer enn en band- eller drivende hund. Og så kommer det jo individer innen alle jaktraser som er skikkelig dårlige jakthunder. Greia er at man 1. ikke alltid vet hvilke når de står i valpekassa, og 2. oppdrettere som avler jevnt over dårlige hunder ødelegger for rasen.

  • Like 1
Skrevet

Har ikke all verdens erfaring med elghunder, men en av min hunds beste venner er en elghund/jämthund-blanding. Altså, to raser som er ganske like av type, med stor jaktlyst. Han eies av en ung gutt, som ikke bruker hunden i jakt. Eieren må stadig ut på jakt likevel, dog etter voffen, for han er en ekte Houdini. En gang brøt han sågar opp veggen for å komme seg ut. Han kan aldri gå løs, til tross for iherdige og naive forsøk fra eierens side. Går bra en del av gangene, men værer han noe, så bærer det rett åt skogen. Og da er han borte i flere timer. Snill som dagen er lang, full av respekt for min lille voffert, så sånn sett er det ikke noe galt med han. Men siden du nevner familie, så må du spørre deg selv: Kan du garantere at unger ikke vil la døra stå ulåst, langt mindre glippe når de åpner døra for å gå ut eller inn? Så streng må man være med denne typen hund, de tar ikke et nei for et nei, og drar ut på jakt ved den minste mulighet. Det er snakk om en livsstil, ikke et vanlig hundehold, å ha hunder med sterk jaktdrift.
Dyre kan de være også, forresten. Eieren til førenevnte blanding har måtte investere i stålvaier som løpestreng, og seler og lenker er forbruksvare. Han sier selv at han ikke ante hva han gikk til da han overtok bikkja, og at om han hadde visst det han vet nå, så hadde han aldri gjort det. Bikkja fungerer dog godt som prevensjon, ingen i bygda vil drømme om å skaffe seg elghund eller elghundblanding :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...