Gå til innhold
Hundesonen.no

Uling ved hjemkomst eller dørklokke


Prois
 Share

Recommended Posts

Vi har to hunder, en mor og hennes valp på ett år. Vi sliter med at valpen blir helt rabiat ved å springe rundt, bjeffe og oftes uler noe helt fryktelig når enten vi kommer hjem etter mer enn et par timer, eller når det ringer på døren. Rett og slett ut av glede.

Hun bjeffer også en del når ytterdøren til huset går opp, noe som er litt slitsomt i og med at vi deler huset med andre. Denne typen bjeffing skjer enten om vi er hjemme med hundene eller ikke. Dette virker å være mest pga hun er spent på hva som skjer.

Har noen av dere noe tips til hva vi kan gjøre for å dempe valpen, spesielt når vi kommer hjem? Ulingen er slik at det gjør vondt i ørene våre, og er nok til en plage for de vi deler huset med. Ulingen kan holde på i flere minutter, selv om vi forsøker å klappe og dette henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om dere bare går rolig inn,  overser hundene og fortsetter med deres ting så blir det ofte ikke noe stress i hjemkomsten ? man må bare dempe hundens forventninger til at det går i døren. Evt kan dere jo prøve å hive noe godis på gulvet,  men spar ros,  klapp og kos til senere,  det vil bare skape større forventninger

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har rett og slett koblet fra ringeklokken for å slippe peset. Ellers passer jeg på å bruke så dyp og rolig stemme som jeg klarer, for ikke å gire opp hundene. Observerer at mange snakker til hundene med veldig lys og giret stemme, som ofte kan trigge hunder til å bli mer aktive. Er eller helt enig med Malamuten om å overse hundene ved hjemkomst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 13.6.2018 at 10:39 PM, julnil said:

Tydelig «ti still» stopper ulerne her

Og det ble de født med, eller?

Generell rotrening/betinging av dørklokka ville jeg jobbet med her.  @Malamuten er inne på gode tips når dere kommer hjem. Ellers kan dere jobbe med å ringe på dørklokka (gjerne med fjernkontroll om mulig) og lære hunden å legge seg på plassen sin når det ringer på (eller døra går opp). Det er en del jobb og krever at man er konsekvent, og at man tar tiden til å få hunden til å legge seg der hver gang (heng lapp på døra om at det kan ta tid å åpne!). Men det funker. Og så må man opprettholde det litt av og til, så det ikke glir helt ut igjen, slik det har gjort her. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flinke folk i Glädjeklick viser for tiden hvordan man kan trene vekk bjeffing/uro når dørklokka ringer. De metodene fungerer stort sett veldig bra. Du kan trene begge hundene samtidig slik at begge legger seg når det ringer på. Strekk treningen slik at de skal ligge også en stund etter dere kommer inn i huset. Hjemkomst = trene på å ligge. Det er nok en del jobb å få i mål, men det er veldig gøy å trene på! 

https://www.facebook.com/gladjeklick/ 

Endret av borderen
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, borderen skrev:

Flinke folk i Glädjeklick viser for tiden hvordan man kan trene vekk bjeffing/uro når dørklokka ringer. De metodene fungerer stort sett veldig bra. Du kan trene begge hundene samtidig slik at begge legger seg når det ringer på. Strekk treningen slik at de skal ligge også en stund etter dere kommer inn i huset. Hjemkomst = trene på å ligge. Det er nok en del jobb å få i mål, men det er veldig gøy å trene på! 

https://www.facebook.com/gladjeklick/ 

Supert tips! :) Hos oss har vi trent litt på at når vi kommer hjem så skal de sitte og vente mens vi tar av oss jakke og sko, men det virker som om spenningen i dem bare øker og øker av det for så å eksplodere når de da får værsågod til å komme og hilse:icon_redface: Kanskje det hjelper å gå litt systematisk til verks med denne metoden :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 hours ago, julnil said:

Nei man lærer de fra starten av at nei betyr nei, men ett sted må man begynne

Kanskje du burde begynne med begynnelsen da ;) Å informere TS om at «ti still» er en innlært kommando som fungerer på dine hunder hjelper nok ikke stort.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 16.6.2018 at 8:14 AM, Wilhelmina skrev:

Kanskje du burde begynne med begynnelsen da ;) Å informere TS om at «ti still» er en innlært kommando som fungerer på dine hunder hjelper nok ikke stort.

Kroppspråket må si at du mener det, og det gjøres ikke ved å putte godbiter inn eller overse.

Jeg kjører samme tankegang på hund som jeg gjør på hest, spiller ingen rolle hvor stor eller liten.

Overser de mental korrigering, korrigerer jeg fysisk ved berøring. Beordring til sitt og ligg er også en måte mine hunder kan brytes av mønsteret

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kan bli mer stressa og intense hvis du overser den når du kommer hjem, de er sosiale dyr og å bli oversett etter at du har «forlatt» hunden er en stor påkjenning. Du bør hilse på hunden når du kommer hjem, uten å gjøre et stort nummer av det. Ikke bruk mye stemme og store bevegelser, men vær rolig. Det kan hjelpe å gjøre hunden vant til at døren åpnes og lukkes, uten at det kommer noen. Dere kan prøve å gå ut en liten stund og komme tilbake, igjen uten å gjøre et stort nummer av det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...