Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har to hunder, en mor og hennes valp på ett år. Vi sliter med at valpen blir helt rabiat ved å springe rundt, bjeffe og oftes uler noe helt fryktelig når enten vi kommer hjem etter mer enn et par timer, eller når det ringer på døren. Rett og slett ut av glede.

Hun bjeffer også en del når ytterdøren til huset går opp, noe som er litt slitsomt i og med at vi deler huset med andre. Denne typen bjeffing skjer enten om vi er hjemme med hundene eller ikke. Dette virker å være mest pga hun er spent på hva som skjer.

Har noen av dere noe tips til hva vi kan gjøre for å dempe valpen, spesielt når vi kommer hjem? Ulingen er slik at det gjør vondt i ørene våre, og er nok til en plage for de vi deler huset med. Ulingen kan holde på i flere minutter, selv om vi forsøker å klappe og dette henne.

Skrevet

Om dere bare går rolig inn,  overser hundene og fortsetter med deres ting så blir det ofte ikke noe stress i hjemkomsten ? man må bare dempe hundens forventninger til at det går i døren. Evt kan dere jo prøve å hive noe godis på gulvet,  men spar ros,  klapp og kos til senere,  det vil bare skape større forventninger

  • Like 1
Skrevet

Jeg har rett og slett koblet fra ringeklokken for å slippe peset. Ellers passer jeg på å bruke så dyp og rolig stemme som jeg klarer, for ikke å gire opp hundene. Observerer at mange snakker til hundene med veldig lys og giret stemme, som ofte kan trigge hunder til å bli mer aktive. Er eller helt enig med Malamuten om å overse hundene ved hjemkomst

Skrevet

Skjønner det kan være plagsomt når den bjeffer bare ytterdøren åpnes så lenge dere deler med andre. Men at hunden uler og blir glad når du kommer hjem kan jeg ikke se noe annet en ren glede ved. Jeg digger å komme hjem til logring og snøfting :P

Skrevet
On 13.6.2018 at 10:39 PM, julnil said:

Tydelig «ti still» stopper ulerne her

Og det ble de født med, eller?

Generell rotrening/betinging av dørklokka ville jeg jobbet med her.  @Malamuten er inne på gode tips når dere kommer hjem. Ellers kan dere jobbe med å ringe på dørklokka (gjerne med fjernkontroll om mulig) og lære hunden å legge seg på plassen sin når det ringer på (eller døra går opp). Det er en del jobb og krever at man er konsekvent, og at man tar tiden til å få hunden til å legge seg der hver gang (heng lapp på døra om at det kan ta tid å åpne!). Men det funker. Og så må man opprettholde det litt av og til, så det ikke glir helt ut igjen, slik det har gjort her. :P

  • Like 1
Skrevet (endret)

Flinke folk i Glädjeklick viser for tiden hvordan man kan trene vekk bjeffing/uro når dørklokka ringer. De metodene fungerer stort sett veldig bra. Du kan trene begge hundene samtidig slik at begge legger seg når det ringer på. Strekk treningen slik at de skal ligge også en stund etter dere kommer inn i huset. Hjemkomst = trene på å ligge. Det er nok en del jobb å få i mål, men det er veldig gøy å trene på! 

https://www.facebook.com/gladjeklick/ 

Endret av borderen
  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, borderen skrev:

Flinke folk i Glädjeklick viser for tiden hvordan man kan trene vekk bjeffing/uro når dørklokka ringer. De metodene fungerer stort sett veldig bra. Du kan trene begge hundene samtidig slik at begge legger seg når det ringer på. Strekk treningen slik at de skal ligge også en stund etter dere kommer inn i huset. Hjemkomst = trene på å ligge. Det er nok en del jobb å få i mål, men det er veldig gøy å trene på! 

https://www.facebook.com/gladjeklick/ 

Supert tips! :) Hos oss har vi trent litt på at når vi kommer hjem så skal de sitte og vente mens vi tar av oss jakke og sko, men det virker som om spenningen i dem bare øker og øker av det for så å eksplodere når de da får værsågod til å komme og hilse:icon_redface: Kanskje det hjelper å gå litt systematisk til verks med denne metoden :) 

Skrevet
På 14.6.2018 at 11:41 PM, simira skrev:

Og det ble de født med, eller?

Nei man lærer de fra starten av at nei betyr nei, men ett sted må man begynne

 

Skrevet
7 hours ago, julnil said:

Nei man lærer de fra starten av at nei betyr nei, men ett sted må man begynne

Kanskje du burde begynne med begynnelsen da ;) Å informere TS om at «ti still» er en innlært kommando som fungerer på dine hunder hjelper nok ikke stort.

  • Like 5
Skrevet
På 16.6.2018 at 8:14 AM, Wilhelmina skrev:

Kanskje du burde begynne med begynnelsen da ;) Å informere TS om at «ti still» er en innlært kommando som fungerer på dine hunder hjelper nok ikke stort.

Kroppspråket må si at du mener det, og det gjøres ikke ved å putte godbiter inn eller overse.

Jeg kjører samme tankegang på hund som jeg gjør på hest, spiller ingen rolle hvor stor eller liten.

Overser de mental korrigering, korrigerer jeg fysisk ved berøring. Beordring til sitt og ligg er også en måte mine hunder kan brytes av mønsteret

Skrevet

Hunder kan bli mer stressa og intense hvis du overser den når du kommer hjem, de er sosiale dyr og å bli oversett etter at du har «forlatt» hunden er en stor påkjenning. Du bør hilse på hunden når du kommer hjem, uten å gjøre et stort nummer av det. Ikke bruk mye stemme og store bevegelser, men vær rolig. Det kan hjelpe å gjøre hunden vant til at døren åpnes og lukkes, uten at det kommer noen. Dere kan prøve å gå ut en liten stund og komme tilbake, igjen uten å gjøre et stort nummer av det. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...