Gå til innhold
Hundesonen.no

Vurderer australsk kelpie som neste rase!


Aktiv m/hund
 Share

Recommended Posts

Jeg er ei jente på 15, snart 16, som har vokst opp med hund. Jeg har nå ei sheltie-tispe som min egen hund, og vi elsker å konkurrere i agility. Vi tilbringer mye tid sammen, og jeg bruker 1-3 timer på trening med henne om dagen, både fysisk og mentalt. Jeg tror det er fint å være vant med såpass trening før man får en kelpie i hus. Vi har stor hage og det er bra med plass å løpe på.

Jeg synes rasen er helt fantastisk først og fremst pga. at de er så fine å trene med. I tillegg har jeg inntrykk av at de har få helseproblemer. Lyd og overdrevent gjeterinstinkt er jeg allerede vant med fra sheltien. Jeg har fått litt erfaring, og vet hvordan jeg kan dempe det i noen grad. Godt gemytt er viktig for meg, og slik jeg tolker det, har kelpien et ganske bra gemytt. Jeg har lest at den kan være litt reservert mot fremmende, men jeg tenker at det kan forebygges ved mye sosialisering. Utseendet på kelpien er også nydelig, men det tar jeg som en bonus. Det blir ikke aktuelt før noen år frem i tid, men jeg liker å ha planen klar.

Formålet mitt er å få en fantastisk treningskompis til agility. Derfor ønsker jeg helst en medium hund, altså under 45 cm i mankehøyde. (De trenger ikke å hoppe på samme høyde som i Large).  Drømmen hadde vært en plass på landslaget, og vi vil trene mye for å oppnå dette. Både fysisk og psykisk helse er viktig i agility, og jeg setter dette foran utseende. Det er viktig for meg at den har en stor arbeidskapasitet, noe som kelpien har. Likevel kan det være forskjeller for hvert individ selv om det er i samme rase. Farger har ingen betydning for meg. 

Jeg har følgende spørsmål:

Er working kelpie høyere enn den vanlige varianten?

Hva slags oppdretter vil dere anbefale? Gjerne en med lave hunder, som bruker mye tid på trening med hundene og helsesjekker hundene. Helst i Norge eller Sverige, men andre land er også aktuelt.

Har du noen erfaringer med rasen som du har lyst til å dele? 

Hilsen ei kelpie-glad jente :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei, 

Artig at du vurderer kelpie ? Har selv 2 australian kelpie som jeg bruker til lydighet og bruks, er kjempefornøyd med rasevalget. Det er mye hund ?

Problemet er derimot at de fleste kelpier ikke vil bli målt til mediumhunder i agility, de vil oftest være i large. Medium er for hunder mellom 35-43cm, altså må mankehøyden være mindre enn 43cm slik jeg har forstått det. 43cm er minstehøyden på tisper ifølge rasestandard, ergo vil tisper under dette være utenfor rasestd... Det finnes selvsagt, men det er nok mer sannsynlig at en australian Kelpie blir large når det gjelder agility ?

Working kelpie er ofte høyer enn australian Kelpie og er ikke en fci-annerkjent rase... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at du deler dine erfaringer, du som har kelpie selv? Jeg har tydeligvis ikke holdt meg oppdatert i måle-reglene, men ser at 43 cm er grensen nå ja☺️ Da blir det nok heller en large-hund, istedenfor en hund som er utenfor rasestandarden. Blir bare litt uvant men det skal jeg nok venne meg til? 

Visste ikke at working kelpien ikke var FCI-godkjent? Da blir det nok den vanlige typen vil jeg tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda? Har vurdert den rasen og, den virker helt fantastisk treningsmessig? De kan være i både medium og large. Eneste grunnen til at jeg har lagt det litt på hylla, er at jeg har hørt det kan være litt dårlig gemytt... Er ikke sikkert dette stemmer, vet du noe om gemyttet? Silivia Trkman har en utrolig kul pyrre, som hun har konkurrert med i VM flere ganger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir litt nysgjerrig på hvorfor du ikke vurderer sheltie igjen? :)

Du skal være heldig å få en kelpie i medium siden den da må være under 43 cm. Av de WK'ene jeg har sett og møtt har stort sett alle vært større enn AK'en. 

Skal du ha medium-pyrre er det nok poil long som er mest aktuell. Det er mer 50/50 om du får face rase i stor eller medium. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo sheltien også er veldig fin!❤️ For et halvår siden studerte jeg alle oppdretterne i Sverige for å finne den mest aktuelle for meg? Grunnen til at jeg begynte å vurdere andre raser i tillegg, er at jeg kunne ha tenkt meg en hund som var enda litt mer «gæren» på trening? Det er jo veldig forskjellig fra sheltie til sheltie... Hun jeg har nå er ganske hyper, men jeg kan tenke meg at kelpien er litt mer utholdende på en måte. Jeg vet ikke hvordan pyrren er treningsmessig i forhold til sheltie??‍♀️ I tillegg begynner det å bli innmari mange sheltier og border collier på agility stevner, og jeg hadde syntes det hadde vært gøy å prøve noe nytt?

Jeg skjønner nå at det er minimal sjanse for å få en kelpie i medium... På grunn av det ville jeg eventuelt heller ha prøvd å fått tak i en Large hund isteden. Jeg tenker det er bedre enn at hunden skal havne akkurat over grensen på 43 cm?

Jeg synes også poil long er mer aktuell ja? Du vet vel ikke noe mye om gemyttet, gjør du??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min første australske kelpie nå på snart 6 mnd så jeg kan ikke skryte på meg mye erfaring, men jeg skjønner ønsket om litt mer trøkk og det er nokså stor forskjell på kelpie og sheltie (jeg har sheltie og whippet også) sånn sett. Mentalt vil jeg tørre å påstå at det jevnt over står mye bedre til på kelpien også, spesielt mtp den sosiale delen, mot og nysgjerrighet. Det er dessverre mange veike shelties der ute. 

Å gå etter lave hunder tror jeg ikke er så populært hos de fleste oppdrettere da de ofte velger rett valp til rett eier, uavhengig av størrelse og utseende ellers, så skal du ha kelpie må du nok godta en large-hund. 

Siden det er noen år til du evt skal ha ny hund så har du jo god tid på å undersøke oppdrettere og linjer også. Jeg er i hvert fall kjempefornøyd med valget mitt og angrer på at jeg ikke har skaffet meg en tidligere :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at du er fornøyd!? Har faktisk sheltie og whippet jeg også?

Jeg tenkte meg det ja, at det kan være litt mer motor i en kelpie enn en sheltie? Så godt å høre at de har bra mentalitet! Blir selvsagt mye sosialisering uansett, men likevel bedre med en hund som allerede har mye på plass? 

Blir det kelpie, blir det nok large hund jaa? Jeg trodde først at grensen mellom large og medium var 45 cm, og dermed at det var mulig å få en hund i medium som samtidig var innenfor rasestandarden. Men der tok jeg feil?? Ville uansett ha satt helse og oppdretters bruk av aktivitet med hundene, foran størrelse?

Jeg har god tid jaa? og den skal jeg bruke godt på å finne den perfekte oppdretteren for mine formål?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kelpier er ekstremt spretne og atletiske og raske, så tror ikke at det å gå i Large er det største problemet (de er så ekstremt raske at jeg har inntrykk av at det å henge med er den store utfordringen i agility, men må si det med forbehold, jeg har ikke greie på agility!). Planlegg godt og hils på mange kelpier, de er intense hunder og ikke alle trives med deres væremåte og livet består av flest hverdager tross alt, så man må være sikker på at man trives med "the kelpie style of being"! Jeg har 2 kelpier, og synes de er simpelthen fantastiske hunder med sin iver, arbeidsvilje og livlighet (og så synes jeg de er enormt vakre..) og morsomme og utfordrende for de har en tendens til å gjøre sine oppgaver slik de tror det skal være (har ikke alltid tid å vente på at du sier en kommando ferdig liksom, de er klare allerede når du tenker på neste kommando..!), men dødsmorsomme hunder å være sammen med, elsker dem simpelthen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sett videoer av kelpier som hopper opp vegger og slik på youtube. Den som hoppet høyest hoppet opp en vegg på 2,95 m, så det blir sikkert ikke noe problem å få de til å hoppe over hopphinderne? 

Jeg synes det er fantastisk at de er så kjappe? Selv om ikke jeg klarer å henge med overalt, kan det nok fungere med litt distance handling?

Skal med glede hilse på forskjellige kelpier? Kan tenke meg at de har litt samme type intensitet som mange border collier. Jeg skjønner godt at mange ikke trives så godt med den intensiteten og arbeidsviljen, men jeg tror den vil passe meg perfekt? Jeg er jo på utsikt etter en mer arbeidsvillig hund, selv om det er en god del krutt i hun jeg har fra før av også? 

Jeg vet allerede når jeg skal ha valp, slik at jeg kan sette av mye tid med den? (Etter jeg har gått på «Hundeliv folkehøyskole»?) Da har jeg flere måneder med fri, og tenkte det var fint å få en valp da. Jeg kommer selvsagt til å bruke mye tid på den som voksen og. Den vanen om at jeg er vant med å trene mye med hunden jeg har nå, tror jeg er fin å ha med meg til jeg eventuelt får en kelpie i hus. 

Det at den prøver å gjøre det den tror er riktig før du i det hele tatt rekker å si kommandoen, viser jo at de er gode til å bruke hodet, og virkelig vil prøve å få det til? Så braa du er fornøyd med de!?❤️

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...