Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Mira2.0
Skrevet

Ja, det vil jeg si. Jeg har hatt stor nytte av de kursene jeg gikk da jeg fikk hund alene for første gang. Det gir timing og struktur på det du ønsker at du og hunden skal gjøre sammen. Gøy og sosialt er det også :) Kanskje du oppdager evner hos hunden din du ikke trodde den hadde? 

Skrevet

Det kommer litt an på hva man kan fra før og hvilken målsetning man har. Men jeg vil si at det er viktig for å få en tilbakemelding på treningen din med hunden. Uansett hvor mye du leser så er det noe med å ha en erfaren instruktør (foråpentligvis) som kan gi deg tilbakemelding på akkurat det arbeidet med akkurat deg og din hund. I tillegg lærer man mye av å observere andre både hvordan de trener og hvordan de løser ulike utfordringer som du ikke har, men kanskje møter på senere. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt stor utbytte av å gå på kurs med mine hunder. Det er noe med å treffe andre med hund, kunne stille spørsmål og få veiledning ansikt til ansikt, og jeg synes det er motiverende å ha faste dager med trening på kurs, og trene på egenhånd mellom disse dagene.

Skrevet

Ja det er viktig å gå på kurs. Om man selv så var verdensmester i alt som het hundetrening, ville det fortsatt være viktig å gå på kurs - for hundens del, hunder har så inderlig godt av å være med på kurs, lære å være i ro, lære å jobbe mens andre er tilstede, lære at de ikke skal leke med gud og hver av hunder man ser, lære å overse hunder som kanskje truer dem, lære å overse hunder som inviterer til lek når det egentlig skal jobbes osv. Og så er det faktisk veldig hyggelig å gå på kurs!

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg tenker at det ikke er et must, men er nok nyttig for både hund og eier.  Selv har jeg aldri gått kurs med min ? men jeg vil nå likevel beskrive ham som over gjennomsnittet lydig og veltilpasset. Men når det er sagt (dvs snikskryten) så kommer jeg definitivt til å gå kurs med neste valp pga grunnene TonjeM beskriver i innlegget over.

Endret av Lola Pagola
Skrevet

Jeg synes kurs er viktig. En erfaren instruktør ser hver enkelt hund og tilpasser treningen til individet, og man lærer også veldig mye av å se på ulike måter å løse problemer på. Det er ikke sikkert at det du finner på youtube passer for akkurat din hund, og det er også ting som belønningsplassering, timing osv. som er veldig vanskelig å få til alene. Jeg har gått veldig mye kurs med min, men jeg kommer til å gjøre akkurat det sammen med neste hund for da starter jeg jo på scratch igjen.

Skrevet

Til TS; vanskelig å svare på da det kommer an på flere ukjente faktorer her. Hva slags kurs tenker du på, hvor mye kan du om hund fra før , din egen personlighet o.s.v. 

Skal du trene hunden til lavinehund eller ettersøkshund f.eks, så vil jeg tro at kurs er relativt nødvendig ja, medmindre du er veldig dyktig selv og vet hva du gjør. 

Hvis det er snakk om å 'bare ha en familie/turhund' så vil veldig mye henge på egen forkunnskap, evnen  til å lese dyr , intuitivt forstå hva som er riktig og endel på den aktuelle hunden. Uansett om det er snakk om hund eller noe annet; noen forstår helt av seg selv hva som er riktig og gjøre ( eventuellt ved å lese seg litt opp) mens andre igjen kan gjennomgå allverdens kurs og aldri gentlig forstå/få til det nødvendige. 

Det er et problem at hvem som helst faktisk kan kalle seg instuktør og holde kurs, uansett hvor lite eller mye vedkommende kan om hund og hvilke metoder man bruker..Som ny hundeierer er det nok ikke så enkelt bestandig å finne ut av hvem som er dugende og ikke minst bruker metoder som kan forsvares dyrevelferdsmessig.. 

Skrevet (endret)

Jeg har gått valpekurs og grunnkurs med begge mine egeneide hunder, og alle "familiehundene", selv om særlig valpekurset kanskje ikke har bidratt med så mye læring for min egen del, så har det vært nyttig med tanke på det å få litt nye impulser, bli kjent med personligheten til ny valp, sosialisere osv. Kanskje særlig med siste hund har valpekurs og grunnkurs stort sett vært litt sånn "veiledende" bare, og jeg har gjort ting dels litt på min måte, og dels litt på deres (instruktørenes) måte. I alle tilfellene har hundene (valpene) stort sett kunnet en del av de grunnleggende tingene før kurset, men det handler om å utfordre det litt med å ha andre hunder rundt osv. Siste valpen er kanskje den som trengte de første kursene mest, faktisk:wink:

Red; syns for øvrig det er lettere å gå de kursene nå, enn når jeg hadde mindre erfaring, fordi det er lettere å sile ut det som ikke passer til hunden og meg, og ta med meg det som er nyttig. Da jeg var (mye) yngre, var det lettere å bli dratt med på en instruktørs metode, uten å ha kunnskapen til å vurdere hva som funket og ikke...

Endret av *Marianne*
Skrevet

Det kommer litt an på hva du skal bruke hunden til og hva du kan fra før, men stort sett vil kurs være nyttige i mer eller mindre grad. Det sagt så er det stor variasjon av kunnskap og evnen til å lære bort hos instruktører så alt bør ikke slukes rått. Noen bruker fremdeles veldig utrivelige metoder på for eksempel valpekurs (risting i nakkeskinn osv) og slike kurs vil man ikke få mye fornuftig ut av.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...