Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Skrevet

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Skrevet

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Er nok mye av det som ligger i forskjellen på avl og bruken av disse rasene her til lands kontra USA.

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

58 minutes ago, Malamuten said:

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

De jeg har sett og fulgt bruker heldigvis ikke strømhalsbånd, men har hunder som er rolige og chille - pluss at de tusler rundt på tur som ingenting. Løse. Ellers tror jeg nok du har ganske så rett ja! :P

Skrevet
31 minutter siden, pippin skrev:

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

Ja, jeg er jo klar over det og det er jo grunnen til at det ikke blir SH eller AH her, selv om særlig SH og endel AH'er er noe av det flotteste som finnes i hundevei.. Jeg har ikke noe som helst ønske om å risikere at en eller flere av mine hunder skal figurere på forsiden av lokalavisa.. :hmm:

Skrevet

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Skrevet (endret)
22 minutes ago, simira said:

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Det er ingen problem å stoppe en polarhund med et strømhalsbånd nei,  kan ikke  se for meg at man trenger å nærme seg maks styrke heller . Dog kan man ikke nødvendigvis forvente at de stopper uten å få støt  neste gang også. 

Edit;  og når de får korreksjonen og intensiteten blir lavere så kommer de sikkert tuslende på en gang.

Endret av Malamuten
Skrevet

Når det kommer til malamute ihvertfall, så er nok hundene her i Skandinavia generelt litt "mer" enn de er i USA. Mange av hundene vi har her blir avlet for sledebruk og turbruk, og vi fremelsker trekkegenskaper, noe som ofte fører med seg mer jakt. Amerikanerne mener jo at mye av de hundene vi har her er helt feil. De er for lette, små, for bruksavla rett og slett. At det jeg har sett og hørt fra amerikanske hunder, er generelt roligere og "daffere", men det er jo forskjeller der også. Jeg er nok ganske sikker på at det er nok av jaktinstingt og driftige hunder der borte også. Flere av de aktive malamuteeiere jeg kjenner til der borte, har hundene i bånd, som her.

Ellers må jeg jo si at en feit og utrent hund som ikke er vant med annet enn å tursle i parker, antakelig kan bli litt passiv. Vi ser jo det her i landet også. I tillegg tror jeg nok at det er endel hunder som jager, og at eierne likevel slipper de løs. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg må jo innrømme at bare da vi bodde i England så slapp jeg ofte Odin løs på gården der jeg jobbet, og han jaget vet et tilfelle hjort (uten sjanse i havet til å ta de igjen). Det er jo ikke båndtvang der, og selv om man ikke skal la hundene jage eller plage ville dyr så har jeg inntrykk av at de er mye mer avslappet på det der enn her i Norge. Men så er viltet også veldig mye mindre utsatt med tanke på klimaet, der er det jo toukers-vintere stort sett (på den sørlige halvdelen ihvertfall). Og, siden vi er vant med båndtvang fra Norge og bakgrunnen for det, så var jeg rimelig nøye på å ha kontroll, særlig om våren. Men igjen altså, helt andre holdninger bare der.

Endret av simira
Skrevet (endret)
12 hours ago, pippin said:

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Jeg synes støtt og stadig jeg leser på (internasjonale) siberian husky grupper på facebook om hunder som har blitt skutt fordi de jagde sau, pålagt omplassert pga jaget høner, hund katt e.l, eller feilaktig skutt fordi noen trodde det var en coyote (!) eller ulv og  de var i nærheten av husdyr... Og så leser jeg ofte om hunder som er skadet eller drept pga påkjørsel. 

 

Om man bor midt i en storby er det jo ikke allverdens vilt eller husdyr i området. så da er det vel enklere å ha dem løs. jeg tror ikke jaktinstinktet nødvendigvis er mindre utpreget selv om hunden er avlet for utseende i stedet for bruk

Endret av Meg
Skrevet

Det er også en annen faktor inni bildet, en stor andel av hundene i USA er fra det de kaller back yard breeders, og de har jo litt ymse av fokus. Stort sett er dette hunder som hverken egner seg til det ene eller det andre og i tillegg er de relativt ofte ikke registrert i AKC (men kanskje en annen organisasjon som ikke nødvendigvis er noe særlig anerkjent andre steder i verden). Så har man jo det faktum at de fleste er kastrerte, gjerne i ung alder. Og selv om de skulle være aldri så mye av selskapslinjer så blir de ofte heller ikke aktivisert som en gjennomsnittlig norsk polarhund (tenker ikke på de som trener til løp her, men familiehundene rundt om) og det kan jo også være årsak til at de ikke løper så langt? 

Men jeg hører da også om "ups huskyen min drepte alle hønene til naboen" osv, seinest tidligere i uka var det en som fikke alle egne høner drept av egen siberian som kom seg på feil sted til feil tid. Disse er riktignok i Europa, men flere av dem er direkteimorter fra USA.

Av seriøst oppdrettede siberians så har vi samme linjer i USA og Skandinavia, men litt ulik fordeling i hvilke linjer som er mest utbredt er det nok. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...