Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Skrevet

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Skrevet

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

Skrevet
1 hour ago, QUEST said:

Interessant spørsmål det der.. Nå kan det jo selvsagt tenkes at svaret ligger i at disse hundene er fra helt andre linjer og annen type avl enn 'våre' og derav mangler det utpregede jaktinstinkt som mange av 'våre' har. 

En annen ting som slo meg ( og nå tenker jeg bare høyt) er om det virkelig er så 'ille' som det ofte fremstilles mtp polarhunder og 'løsdrift'? La meg med en gang si at jeg ikke trekker erfarne folks erfaringer i tvil men jeg kom til å tenke på en 'gammel' afghaner eier jeg snakket med for en del år tilbake. Afghanere blir jo gjerne omtalt som vanskelige å ha løse. Vedkommende sa at dette var sterkt overdrevet, folk fikk beskjed om at 'neei..du kan ikke ha hunden løs, utenom i inngjerdet område' når de kjøpte affe og holdt hunden(e) deretter, uten å sette noe spørsmålstegn ved det. Hen hadde sine som 'vanlige' hunder og nei, de var ikke klistret ved fot som en annen brukshund men fungerte helt greit i 'løsdrift'.

Er nok mye av det som ligger i forskjellen på avl og bruken av disse rasene her til lands kontra USA.

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

58 minutes ago, Malamuten said:

Nja er kanskje svaret.  Jeg har inntrykk  av at det er mer utbredt med "showavl " der enn her. Fortrinnsvis malamute jeg omtaler nå, men jeg har sett mer enn 1 fortelle at de kastrerer tispene sine feks for at de ikke skal slippe å passe på dem i løpetida,  fordi de tar seg en tur i blant. 

På den andre siden er det jo lovlig med steømhalsbånd mange plasser i usa og da er jo problemet ute av verden.. Da kan man jo ha de løse  og under kontroll.  Ellers er det kanskje en holdning som lettere kommer når en rase er utbredt blant "vanlige hundeeiere", sånn for å være litt dømmende ? her er det jo en rase sol fortsatt er mest utbredt blant kjørere som har veldig mange hunder og et litt annet hundehold enn hvermansen,  og nest etter det litt mer spesielt interesserte 

De jeg har sett og fulgt bruker heldigvis ikke strømhalsbånd, men har hunder som er rolige og chille - pluss at de tusler rundt på tur som ingenting. Løse. Ellers tror jeg nok du har ganske så rett ja! :P

Skrevet
31 minutter siden, pippin skrev:

Når det gjelder å ha disse løse mener jeg et ikke finnes noe fasitsvar men man BØR ha i tankene at jaktinstintet til disse hundene er mer utbredt enn andre raser nettopp fordi de ikke er blitt "utavlet" som selskapshunder. Men det er så store individuelle forskjeller at det er umulig å vite før man har hunden. Men, vil man ha løshund er ikke polarhunder det første  man burde set etter. Ta utgangspunkt i at skaffer man seg en polarhund så ikke regn med at du kan holde den som en BC... Gjelder vel spesielt ikke SH, GH og AM vil jeg tro iom at disse er renrasede så sjansen for å få utvasket jaktinnstinkt er vesentlig mindre. AH har jo mye rart i seg så der kan man være "heldigere". Begge mine har kunnet gå løse.

Ja, jeg er jo klar over det og det er jo grunnen til at det ikke blir SH eller AH her, selv om særlig SH og endel AH'er er noe av det flotteste som finnes i hundevei.. Jeg har ikke noe som helst ønske om å risikere at en eller flere av mine hunder skal figurere på forsiden av lokalavisa.. :hmm:

Skrevet

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Skrevet (endret)
22 minutes ago, simira said:

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr.

@MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Det er ingen problem å stoppe en polarhund med et strømhalsbånd nei,  kan ikke  se for meg at man trenger å nærme seg maks styrke heller . Dog kan man ikke nødvendigvis forvente at de stopper uten å få støt  neste gang også. 

Edit;  og når de får korreksjonen og intensiteten blir lavere så kommer de sikkert tuslende på en gang.

Endret av Malamuten
Skrevet

Når det kommer til malamute ihvertfall, så er nok hundene her i Skandinavia generelt litt "mer" enn de er i USA. Mange av hundene vi har her blir avlet for sledebruk og turbruk, og vi fremelsker trekkegenskaper, noe som ofte fører med seg mer jakt. Amerikanerne mener jo at mye av de hundene vi har her er helt feil. De er for lette, små, for bruksavla rett og slett. At det jeg har sett og hørt fra amerikanske hunder, er generelt roligere og "daffere", men det er jo forskjeller der også. Jeg er nok ganske sikker på at det er nok av jaktinstingt og driftige hunder der borte også. Flere av de aktive malamuteeiere jeg kjenner til der borte, har hundene i bånd, som her.

Ellers må jeg jo si at en feit og utrent hund som ikke er vant med annet enn å tursle i parker, antakelig kan bli litt passiv. Vi ser jo det her i landet også. I tillegg tror jeg nok at det er endel hunder som jager, og at eierne likevel slipper de løs. 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg må jo innrømme at bare da vi bodde i England så slapp jeg ofte Odin løs på gården der jeg jobbet, og han jaget vet et tilfelle hjort (uten sjanse i havet til å ta de igjen). Det er jo ikke båndtvang der, og selv om man ikke skal la hundene jage eller plage ville dyr så har jeg inntrykk av at de er mye mer avslappet på det der enn her i Norge. Men så er viltet også veldig mye mindre utsatt med tanke på klimaet, der er det jo toukers-vintere stort sett (på den sørlige halvdelen ihvertfall). Og, siden vi er vant med båndtvang fra Norge og bakgrunnen for det, så var jeg rimelig nøye på å ha kontroll, særlig om våren. Men igjen altså, helt andre holdninger bare der.

Endret av simira
Skrevet (endret)
12 hours ago, pippin said:

Jeg følger jo en del kontoer på Instagram osv hvor man får innblikk i andres hundeliv, og ofte lever disse på en andre siden av dammen. Jeg lurer på om noen vet om det er store forskjeller på linjer og - tja hva skal man kalle det - "subarter/individer" i f.eks. USA vs Norge/norden?

Alle i norden er jo veldig på dette med at man skal ha polarhunder i bånd omtrent hele livet, med mindre man har mulighet til å ha de løse på et forsvalig område. I USA (og da mange av disse kontoene også) så er jo bikkjene løse hele tiden omtrent. Eller ofte. Er egentlig litt interessert i å finne ut om de samme rasene på andre kontinenter har de samme utgangspunktene som individene/linjene her i norden? Er det lettere å ha disse hundene løse eller er terskelen for at man bekymrer seg for om bikkja skulle stikki av/løpt etter rådyr osv MYE lavere? Er de blitt avlet slik at de rett og slett ikke har den samme intense jaktdriven vi er vandt til? At det har blitt utvannet rett og slett?

Skjønner jo såklart at det ER en forskjell - det er jo tross alt forsjellige linjer/miljø/avl osv. Men hvor forskjellig er den? De fokuserer jo mye på polare raser som selskapshunder - en slags showvariant føler jeg. Er det bare derfor?

Tenker støtt pg stadig på dette når jeg leser om og ser på disse kontoene osv. Noen som vet/har erfaring?

Jeg synes støtt og stadig jeg leser på (internasjonale) siberian husky grupper på facebook om hunder som har blitt skutt fordi de jagde sau, pålagt omplassert pga jaget høner, hund katt e.l, eller feilaktig skutt fordi noen trodde det var en coyote (!) eller ulv og  de var i nærheten av husdyr... Og så leser jeg ofte om hunder som er skadet eller drept pga påkjørsel. 

 

Om man bor midt i en storby er det jo ikke allverdens vilt eller husdyr i området. så da er det vel enklere å ha dem løs. jeg tror ikke jaktinstinktet nødvendigvis er mindre utpreget selv om hunden er avlet for utseende i stedet for bruk

Endret av Meg
Skrevet

Det er også en annen faktor inni bildet, en stor andel av hundene i USA er fra det de kaller back yard breeders, og de har jo litt ymse av fokus. Stort sett er dette hunder som hverken egner seg til det ene eller det andre og i tillegg er de relativt ofte ikke registrert i AKC (men kanskje en annen organisasjon som ikke nødvendigvis er noe særlig anerkjent andre steder i verden). Så har man jo det faktum at de fleste er kastrerte, gjerne i ung alder. Og selv om de skulle være aldri så mye av selskapslinjer så blir de ofte heller ikke aktivisert som en gjennomsnittlig norsk polarhund (tenker ikke på de som trener til løp her, men familiehundene rundt om) og det kan jo også være årsak til at de ikke løper så langt? 

Men jeg hører da også om "ups huskyen min drepte alle hønene til naboen" osv, seinest tidligere i uka var det en som fikke alle egne høner drept av egen siberian som kom seg på feil sted til feil tid. Disse er riktignok i Europa, men flere av dem er direkteimorter fra USA.

Av seriøst oppdrettede siberians så har vi samme linjer i USA og Skandinavia, men litt ulik fordeling i hvilke linjer som er mest utbredt er det nok. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...