Gå til innhold
Hundesonen.no

Hente valp 10 uker


Havanais123
 Share

Recommended Posts

Hei! :)

Synes det er veldig vanskelig å finne noen gode konkrete svar noe annet sted, så jeg lager en egen post. 

Det har seg sånn at jeg ikke får hentet valpen før hun er blitt 10 uker. Dette pga. ferie og at jeg ønsker en best mulig start for valpen ved at jeg er hjemme 24/7.  
Er dette veldig negativt? Altså at valpen er over 8 uker? :hmm:

Har vært på besøk hos oppdretter og valpen vokser opp i et hjem med både voksne, barn, katter og flere hunder av samme rase. Valpekassa står i stua slik at de allerede nå, i en alder av 4 uker, er godt vant med lyd, fra både dyr og mennesker. De har også en egen hundegård hvor de får komme ut og oppleve natur. Vet ikke hvor mye annen sosialisering hun vil få der en dette.. 

Planen er å starte med sosialisering så fort hun har begynt å føle seg trygg i sitt nye hjem. Jeg kommer til å bruke mye tid på dette, da det er viktig for meg at hun blir en trygg hund med tillit til mennesker og andre dyr.


Er det for sent å hente en valp når den er 10 uker? 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutter siden, MarieR skrev:

Det går nok helt fint :) . Spørr gjerne oppdretter om de har mulighet til å ta med valpen litt rundt omkring de to ukene de har den ekstra, men det er overhodet ikke noe problem at den blir 10 uker før henting. 

Okei, tusen takk for svar! :) Blir så fryktelig forvirret av å lese rundt om på forskjellige forum og er livredd for å gi valpen et dårlig utgangspunkt. 

Er godt vant med hund, men mange år siden jeg har hatt valp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

ti uker er jo helt perfekt.
det sies at valpene har sin første spøkelse salder når de er 8 uker, og at de helst ikke burde flytte til nye hjem før de er nærmere 9 uker pga. dette.

en valp som bor litt lengre enn 8 uker med mor og søsken skal dessuten også ha lært seg mer bitehemning og skal ha lettere for å bli renslig.
nå er ikke jeg noen ekspert, og har mitt første kull nu, men i følge turid rugaas er det slik skrevet ovenfor, og hun har jeg virkelig sansen for så velger å tro det stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, atiram said:

ti uker er jo helt perfekt.
det sies at valpene har sin første spøkelse salder når de er 8 uker, og at de helst ikke burde flytte til nye hjem før de er nærmere 9 uker pga. dette.

en valp som bor litt lengre enn 8 uker med mor og søsken skal dessuten også ha lært seg mer bitehemning og skal ha lettere for å bli renslig.
nå er ikke jeg noen ekspert, og har mitt første kull nu, men i følge turid rugaas er det slik skrevet ovenfor, og hun har jeg virkelig sansen for så velger å tro det stemmer.

Der er "ekspertene" veldig uenige. Noen mener også at den viktigste sosialiseringen skjer fra 8-12 uker. Men så lenge oppdretter gjør en saklig jobb de to ekstra ukene så tenker jeg at det bare er en fordel. Om valpen blir liggende i garasjen, på låven eller noe i et bur så vil det gjøre et dårlig utgangspunkt enda verre (satt på spissen såklart, men mellomting finnes jo også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram
Akkurat nå, simira skrev:

Der er "ekspertene" veldig uenige. Noen mener også at den viktigste sosialiseringen skjer fra 8-12 uker. Men så lenge oppdretter gjør en saklig jobb de to ekstra ukene så tenker jeg at det bare er en fordel. Om valpen blir liggende i garasjen, på låven eller noe i et bur så vil det gjøre et dårlig utgangspunkt enda verre (satt på spissen såklart, men mellomting finnes jo også).

ja, det stemmer det, at det er den viktigste tiden for sosialisering, derfor er det veldig viktig at dersom valpene blir lengre enn 8 uker hos oppdretter, at oppdretter tar seg tid tid hver enkelt valp og gir den god oppfølging. men selv om det er den viktigste alderen for sosialisering betyr det ikke at de ikke har spøkesesalder ved 8 uker. det betyr bare at det er viktig at den sosialiseringen skjer i trygge omgivelser og at man unngår å skremme valper i den perioden. for de fleste vil det gå bra å flytte.
jeg har dog en hund som jeg alltid har ment var for umoden da jeg hentet henne. hun var 8 uker(hun viste ikke noe tegn til det da jeg hentet henne). men har alltid vært en nervøs type. jeg var ikke klar over denne tidlige spøkelsesalderen før for noen år siden, og da falt mange biter på plass. det blir jo bare spekulasjoner om min hund kunne hatt et godt liv uten å være nervevrak dersom jeg hadde hentet henne ved 9 uker istedet. jeg husker godt hun var redd på flyturen hjem, og det plager meg at hun kanskje kunne hatt et bedre liv dersom jeg hadde ventet den ekstra uken.

i min rase er det vanlig med mindre kull 2-5 valper, og de hundene er som regel innehunder, så mitt tankesett går i de banene. ved større kull vil jo slik individuell oppfølging bli vanskelig, i alle fall om man skal ha alle lengre.
jeg tar som utgangspunkt blir født inne- introdusert for resten av flokk og familie ved 3 uker og siden tar del i de daglige gjøremål og tatt med ut for sosialisering blant folk og fe.

det er rett som du sier at en valp som bor under de forholdene du har nevnt vil ha godt av å flytte ved 8 uker for å bli riktig sosialisert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hentet tispa vår da hun var 10 uker, nettopp pga ferie osv. Hun er nå straks fire år, og jeg synes valpeperioden med henne var mye enklere enn med ham vi hentet som 8 uker halvannet år etterpå. Den ble liksom litt "kortere" i forhold til det mest slitsomme. 

Jeg elsker valper, men digger ikke valpetiden som sådan, så for meg var det helt supert! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 24.4.2018 at 2:23 PM, Ulrikke skrev:

Vi hentet tispa vår da hun var 10 uker, nettopp pga ferie osv. Hun er nå straks fire år, og jeg synes valpeperioden med henne var mye enklere enn med ham vi hentet som 8 uker halvannet år etterpå. Den ble liksom litt "kortere" i forhold til det mest slitsomme. 

Jeg elsker valper, men digger ikke valpetiden som sådan, så for meg var det helt supert! 

Litt sent svar fra meg, men tusen takk :) Blir mer og mer sikker på at dette kommer til å gå helt fint! Oppdretter er heller ikke bekymret. Hun viser seg å være ei ganske selvstendig, nysgjerrig og sosial jente allerede nå, på 6 uker! Gleder meg vilt og håper den neste måneden går fort :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.4.2018 at 8:00 PM, Guest atiram skrev:

ti uker er jo helt perfekt.
det sies at valpene har sin første spøkelse salder når de er 8 uker, og at de helst ikke burde flytte til nye hjem før de er nærmere 9 uker pga. dette.

en valp som bor litt lengre enn 8 uker med mor og søsken skal dessuten også ha lært seg mer bitehemning og skal ha lettere for å bli renslig.
nå er ikke jeg noen ekspert, og har mitt første kull nu, men i følge turid rugaas er det slik skrevet ovenfor, og hun har jeg virkelig sansen for så velger å tro det stemmer.

Ja jeg har også lest litt av det Rugaas har skrevet om nettopp dette, og i likhet med deg liker jeg mye av det hun mener angående valper. Velger å stole på oppdretter og tro at dette kommer til å gå helt fint. Tusen takk for svar :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 21.4.2018 at 8:11 PM, simira skrev:

Der er "ekspertene" veldig uenige. Noen mener også at den viktigste sosialiseringen skjer fra 8-12 uker. Men så lenge oppdretter gjør en saklig jobb de to ekstra ukene så tenker jeg at det bare er en fordel. Om valpen blir liggende i garasjen, på låven eller noe i et bur så vil det gjøre et dårlig utgangspunkt enda verre (satt på spissen såklart, men mellomting finnes jo også).

Ja, er nettopp dette jeg har vært nervøs for. Har vært på besøk hos oppdretter nå 2 ganger og nå siste gangen fikk valpen leke litt med en eldre valp som bor der. Hun storkoste seg! Oppdretter fortalte at i ukene som kommer vil valpene være ute, være med de eldre hundene og også møte flere mennesker. Både eldre,yngre og barn. Jeg har en god følelse og har allerede lagt planer for sosialisering når valpen kommer hjem :ahappy: Selvfølgelig ikke med en gang, men så fort hun har slått seg til ro med meg og hjemmet sitt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...
På 28.5.2018 at 11:45 PM, Ingvild SF skrev:

Gratulerer! Bildebevis? :innocent: Hvirdan har det gått hittil?

Tusen takk! Det har gått kjempe fint så langt. Skikkelig propell som farer rundt i huset. :wub: Hun virker ganske tøff og er veldig sosial. Logrer til alle mennesker og hunder som går forbi. Går ikke noen turer men er mye ute i finværet og koser oss. Nå som hun er blitt litt tryggere blir det mer sosialisering og miljøtrening i ukene som kommer. Er så forelska! Hun har lært seg å gå til døra og sier ifra når hun må ut, sover hele natten, sammen med meg :icon_redface: og er en fryd å være rundt. Blir så stolt! 

2EA7C4ED-4C01-406B-AA90-F15C8328EE80.jpeg

980BE669-1719-42F2-BCA5-75276DCAABF8.jpeg

6ED5A228-7AE9-4B46-8440-D920E8C3B783.jpeg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...