Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurer på hvordan dere med tisper har opplevd puberteten på disse?

Altså tenker på væremåte, gemytt og atferd. 

Hvor gammel var hunden når det begynte og hvor lenge varte det?

Var forberedt på løpetid samt kanskje noen hormonelle reaksjoner i den forbindelse.

Forutenom det hadde jeg ikke enset pubertet en tanke. Men til nå har hun igrunn vært værre enn hannhund. Det vil si. Motsatt. Han skulle teste mer grenser. Hun ser litt spøkelser og barn og menn er blitt litt skummelt helt ut av det blå. 

Så lurer på deres erfaringer. Hvordan opplevde dere pubertet på tispe?

Skrevet

Jeg har ikke hatt så mye pubertal atferd på mine tisper. Joda, malamutetispene har hoppe, biti i armer og bein, vært litt apekatter osv, men utover det, var det ingen særlig forskjell på de. Retrievertispa mi var rolig og snill hele livet fra vi fikk hu :P Eller, hun reagerte på menn med mørke stemmer osv, men det reagerte hun på hele livet. 

Skrevet

Ikke noe veldig merkbart på de 4 jeg har hatt iallefall.  En mnd her og der hvor ørene plutselig er lukket og fokus er dårligere. Men that's it.  Tror førdte er rundt 4 mnd,  så rundt året og en runde rundt 2 år ca. 

Skrevet

Jeg merker ikke så veldig mye i forhold til meg og omgivelsene generelt, men kan legge merke til at de tester litt mer grenser mot de andre hundene i flokken. 
Litt døve i perioder. Et par har sett litt spøkelser, men det har vært individer som kanskje er litt forsiktige til å starte med. Dog synes jeg det er mer koblet til løpetid enn pubertet, men kanskje litt forsterket før/rundt første løpetid på de jeg har som har hatt denne adferden. 
 

Skrevet
2 timer siden, Wildlife skrev:

Litt stressa ifht om dette skal vedvare eller ikke å hvorfor hun plutselig er blitt usikker på menn/barn... 

Men har ikke dere reagert på at hun har vært litt usikker tidligere? Mener å huske dere hadde noen tråder her om usikkerhet da hun var valp også. 

Det er jo noen som ikke er så trygge på fremmede innen rasen også, så det er jo ikke et helt ukjent fenomen. Dere får vel bare jobbe litt med det, og ikke sette henne i situasjoner som hun syns blir for vanskelig. 

Skrevet
4 timer siden, Heidihj skrev:

Men har ikke dere reagert på at hun har vært litt usikker tidligere? Mener å huske dere hadde noen tråder her om usikkerhet da hun var valp også. 

Det er jo noen som ikke er så trygge på fremmede innen rasen også, så det er jo ikke et helt ukjent fenomen. Dere får vel bare jobbe litt med det, og ikke sette henne i situasjoner som hun syns blir for vanskelig. 

Hun var litt usikker på andre hunder ja. Dette gikk kjappt over.  Men generelt trygg på folk har hun alltid vært. Helt til nå nylig plutselig.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...