Du møter mannen/dama i ditt liv- men så...

[WelshenNemi]

Jeg tror det ville vært en dealbreaker, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Har aldri havnet i den situasjonen, så kan ikke si det sikkert. Største fordelen for min del ville i såfall være å ikke kunne få barn.

[Malamuten]

jeg liker jo gjerne å tro at det ikke hadde vært et problem,  men i praksis aner jeg faktisk ikke. Problemet er neppe at jeg er heterofil,  for en person som ser ut som en mann,  har fått hormoner osv og i praksisk er en mann i det store og det hele, uavhengig av hvordan han ble født vil jeg nok også se på som en mann om jeg fikk vite at de ikke var det opprinnelig. Samtidig så blir jo ikke alt nødvendigvis likt som om man møter en mann som er født som mann og er "normal " kroppslig og det vet jeg ikke hvordan jeg ville taklet.  Det gjelder jo forsåvidt menn som ikke kan få barn mm også. En ting om det er en jeg har vært med lenge  og ting oppstår, da hadde jeg nok vært langt mer innstilt på å takle det sammen som et par,  men å gå inn i et nytt forhold hvor jeg vet at feks biologiske barn er utelukket, det er jeg veldig usikker på om jeg hadde gjort. 

[Gjest]

Kan en transmann bli operert til å få en normal, fungerende penis i så overbevisende grad at hvis han ikke sier noe om det så tror man at han var "normal født" cis mann? Jeg vet menn kan bli operert til å bli "100%" kvinne per definisjon utseende (da selvfølgelig uten livmor), men ang transmenn har jeg ikke så mye kunnskap. Følger en del transkvinner på youtube, fascinerende å følge overgangen (any breadbuns here?  ).

[Wachita]

Jeg vet ikke. I teorien er det ikke noe dealbreaker. Jeg er ikke cis heller. Men aldri prøvd, aldri møtt noen, og vet ikke hvordan ting fungerer. Jeg er demiseksuell, så det betyr ikke så fryktelig mye hvilket kjønn de er  

[Mud]

Nada problem... Tror jeg. 

Selv om jeg kjenner flere som har byttet kjønn eller er i prosessen, har jeg aldri spurt direkte om hvordan de ser ut der nede etter bytte fra kvinne til mann kom jeg på. Jeg vet at mann til kvinne gjerne gir et "perfekt " resultat, men jeg innbiller meg at det er en mye enklere prosess. 

Dette vet jeg skremmende lite om merker jeg. Og det er ikke et område jeg er komfortabel å spørre kompiser og kollegaer ut om 

Samtidig vet jeg ikke om det hadde hatt så mye å si. Jeg hadde ikke dumpet typen om han ble impotent. Tror jeg..

At fyren en gang har vært en kvinne rent fysisk kan jeg ikke se for meg at skulle være et problem. Man bytter ikke kjønn for å prøve noe nytt, man skifter til det kjønnet man er. 

Som jeg forklarte poden når han ble forvirret over at en tidligere venninne av meg plutselig byttet navn og kjønn : Hva ville du gjort hvis du var født med jentetiss?  Han skjønte tegningen tvert. 

[Gjest]

 

[Guest lijenta]

Har ingen anelse men hadde vel syntes det hadde vært rart. Hvordan jeg hadde taklet det kommer helt an på hvordan den personen er som person også. Jeg har ingen erfaring innen dette så vidt jeg selv vet. 

[Elisabeth00]

7 timer siden, WelshenNemi skrev:

Jeg tror det ville vært en dealbreaker, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Har aldri havnet i den situasjonen, så kan ikke si det sikkert. Største fordelen for min del ville i såfall være å ikke kunne få barn.

Samme for meg. Jeg vet ikke hvorfor, men det har kanskje sammenheng med hvor rigid man er i legningen? Jeg er fullstendig hetero, ikke et snev av interesse for andre kjønn. For å være brutalt ærlig tror jeg det hadde blitt et problem med seksuell kjemi for min del (med mindre det fysisk så helt naturlig ut, men det gjør det jo ikke). Legningen min er ikke noe jeg har valgt. Det skal i utgangspunktet veldig mye til for at jeg blir (seksuelt) interessert i noen, jeg finner få mennesker attraktive på den måten. Har vært forelsket en gang i mitt liv, fortsatt sammen med vedkommende.

Samboeren min har forøvrig en litt mer flytende grense, og han tror ikke det hadde det ikke vært en dealbraker for hans del. Det er et interessant tema, og jeg og han har diskutert det tidligere. 

Når det gjelder venner eller familie spiller legning eller kjønn ingen rolle for min del. Jeg baserer mine vennskap på individ, så kjønn og/eller legning er i utgangspunktet fullstendig uinteressant. Majoriteten av vennene mine er gutter, så jeg registrerer jo likevel at jeg har større sannsynlighet for å komme overens med gutter.

 

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

 

Her er jeg enda mer usikker. Jeg har lyst til å si nei - jeg vet jeg ville elsket personen like mye selv om den skiftet kjønn. Jeg ville prøvd helhjertet og håpet på at det ville gått bra. Likevel kommer jeg ikke utenom det at jeg faktisk er hetero, så jeg vet ikke om jeg fysisk ville klart å ha et intimt forhold med personen som nå var samme kjønn som meg. 

Endret 16. Mars 2018 av Elisabeth00

[Snøfrost]

30 minutes ago, Elisabeth00 said:

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

 

Mannen, som din samboer, har ikke like store problemer som meg med en person som er født som hannkjønn men ser helt ut som dame fortrinnsvis også nedentil. 
Derimot hadde det blitt et stort problem om jeg plutselig en dag skulle finne på å bli mann. Men han tror ikke han hadde forlatt meg. 

Jeg derimot hadde ikke takla å være med en dame selv om hun aldri så mye hadde vært mannen min før. 

[QUEST]

59 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

Veldig interessant vinkling!  For egen del tror jeg ikke det hadde bydd på problemer medmindre vedkommende endret personlighet i vesentlig grad. Kjønn er ikke avgjørende når det kommer til valg av partner men jeg omgåes omtrent bare menn privat og en (tidligere) mannlig partner som hadde blitt veldig 'damete i oppførsel/' væremåte' etter kjønnskifte hadde nok muligens kunne blitt et problem. 

[yurij]

8 timer siden, QUEST skrev:

Kan jeg spørre om hvorfor?  

Fordi da hadde det ikke lenger vært klaff på alle områder enkelt og greit.  Og dette er et relativt nytt bekjentskap så da er det ikke så vanskelig når det dukker opp noe. Ville aldri hatt et forhold til ei jente , operert eller ei . Føler ikke man trenger rettferdiggjøre at man slår fra seg noe som kunne blitt...

[Cams]

Så lenge vi trives godt sammen, har kjemi og deler mange interesser så ville det ikke vært noe problem om vedkommende var transe.

[Perfect Image]

Hadde ikke vært et videre problem. Nå har jeg allerede unger og mann, men hadde jeg stått i situasjonen at jeg visste jeg ønsket meg så hadde det enkelt løst seg med en danmarkstur

[Perfect Image]

2 timer siden, Elisabeth00 skrev:

 

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

Det vet jeg at jeg ikke hadde klart. Skulle ønske jeg kunne svare annerledes egentlig, men jeg tror det hadde blitt for problematisk for min egen del. 

[QUEST]

1 time siden, yurij skrev:

Fordi da hadde det ikke lenger vært klaff på alle områder enkelt og greit.  Og dette er et relativt nytt bekjentskap så da er det ikke så vanskelig når det dukker opp noe. Ville aldri hatt et forhold til ei jente , operert eller ei . Føler ikke man trenger rettferdiggjøre at man slår fra seg noe som kunne blitt...

Her formulerte jeg meg nok uklart. Jeg mente ikke på noen måte at du skulle 'forsvare' ditt standpunkt, det er ikke noe 'rett eller galt' her, jeg var bare interessert i hvorfor  

[Gjest]

Til dere som ikke har noe problem med det; er dere aseksuelle eller ser dere for dere at det blir et normalt sexliv (det er jo mest damer her, så dere ikke har noe problem med en dame som har blitt en mann betyr en penis som er "ikke funksjonell")?

Endret 16. Mars 2018 av Gjest

[Stine]

For meg så hadde det vært en dealbreaker. Uten at jeg kan svare på hvorfor.

[QUEST]

8 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Til dere som ikke har noe problem med det; er dere aseksuelle eller ser dere for dere at det blir et normalt sexliv (det er jo mest damer her, så dere ikke har noe problem med en dame som har blitt en mann betyr en penis som er "ikke funksjonell")?

Det spørs vel hvor stor vekt man legger på selve penetreringen i akten, hvorvidt denne penetreringen 'må' foretaes av en 'normalt fungerende penis' og om man faktisk er interessert i det motsatte kjønn. Det kan også gjøres ulike grep for å få en slik oppbygd penis til å erigere. Og ikke minst, ikke alle transkjønnede går 'hele veien', altså velger kastrering og 'ombygging' nedentil. 

[Gjest]

4 hours ago, QUEST said:

Det spørs vel hvor stor vekt man legger på selve penetreringen i akten, hvorvidt denne penetreringen 'må' foretaes av en 'normalt fungerende penis' og om man faktisk er interessert i det motsatte kjønn. Det kan også gjøres ulike grep for å få en slik oppbygd penis til å erigere. Og ikke minst, ikke alle transkjønnede går 'hele veien', altså velger kastrering og 'ombygging' nedentil. 

Men der har du egentlig svaret ditt for mange, inkl meg. I tilfellet hvor min livspartner skulle ombestemme seg, så hadde det ikke gått fordi jeg er ikke tiltrukket av det samme kjønn. Hvis en mann ble til kvinne ville det vært umiddelbart slutt på tenning og seksuell attraksjon, altså ville kjæresteforholdet vært over. Hadde nok hatt en bestevenn eller noe, men kjæresteri: slutt.

I tilfelle hvor jeg hadde møtt en mann som var født med kvinnelig kjønn, ville det heller ikke gått fordi jeg er et seksuelt aktivt menneske som har behov for normal/klassisk seksuelt samliv.  Man kunne vært verdens beste venner og hatt kjærlighet av variant: være glad i hverandre, men forhold/samboerskap i form av livspartner - det går ikke.

Enkelt og greit

[Sanne]

Det hadde absolutt ikke vært dealbreaker. Er ikke kjønn jeg faller for, men personlighet  Nå er ikke jeg glad i båssetting, men merkelappen min rent teknisk er vel panfil som kjapt klippet fra wiki er: å tiltrekkes følelsesmessig og/eller seksuelt av en person uavhengig av vedkommendes biologiske kjønn eller vedkommendes kjønnsidentitet. Dette inkluderer også de personer som ikke faller innenfor den duale kjønnstenkningen som bifil innebærer
 

21 timer siden, Elisabeth00 skrev:

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

Det hadde heller ikke vært et problem for meg. Hverken fysisk eller psykisk tiltrekning ville endret seg for min del  Hvis partneren min kom i morgen og sa at hun ville skifte kjønn så ville jeg støttet 100 %   

Når det er sagt så forstår jeg at det kan være dealbreaker. I motsatt fall tror jeg det hadde vært dealbreaker for min samboer, hun er lesbisk, så hadde jeg skiftet fra kvinne til mann hadde det potensielt bydd på problemer ja.
 

17 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Til dere som ikke har noe problem med det; er dere aseksuelle eller ser dere for dere at det blir et normalt sexliv (det er jo mest damer her, så dere ikke har noe problem med en dame som har blitt en mann betyr en penis som er "ikke funksjonell")?

Ikke aseksuell, men det ville ikke bydd på problemer nei 

[Lene_S]

På 16.3.2018 at 10:44 AM, Tonje skrev:

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

For meg blir det veldig merkelig å bruke at man er hetero som grunnen for at det ikke ville funke, uten å dømme svaret ditt, eller andre som har svart det samme. For heterofil betyr jo å være tiltrukket av en av motsatt kjønn, hvilket er akkurat det man blir dersom man blir tiltrukket av en som har fullstendig skiftet fra hunn til hann (FTM). Det ER jo en mann, på alle måter som teller, eneste forskjellen er jo hvor hormonene kommer fra, altså ikke fra testiklere, som vil være av silikon, men fra sprøyter i stumpen. Teknikkene har blitt veldig gode på rekonstruksjon av penis, selv om man vil se at den er konstruert om man studerer den nærme, men let's face it, langt fra alle er like pent utstyrt fra naturens side. Den kan til og med brukes, riktignok med litt pumpehjelp, men det er det faktisk en del cis menn som også trenger. 

Så det jeg i grunn lurer mest på her: Hvorfor er det faktum at du er hetero et argument mot å være sammen med en mann? Der har du det som blir merkelig for meg

21 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kan en transmann bli operert til å få en normal, fungerende penis i så overbevisende grad at hvis han ikke sier noe om det så tror man at han var "normal født" cis mann? Jeg vet menn kan bli operert til å bli "100%" kvinne per definisjon utseende (da selvfølgelig uten livmor), men ang transmenn har jeg ikke så mye kunnskap. Følger en del transkvinner på youtube, fascinerende å følge overgangen (any breadbuns here?  ).

Man vil selvfølgelig se at det er noe spesielt med penis, arr og en litt annerledes konstruksjon, men den kan tisses med, og den kan brukes til å knulle. Man bruker samme teknikk som hos cis menn som av ulike grunner ikke kan får reisning, hvor en pumpe blir operert inn. Visstnok finnet det ulike varianter, sist jeg hørte noe om mulighetene, både manuell og elektronisk pumpe, men jeg aner lite om hvordan de fungerer i praksis

-----

For å svare på TS sitt spørsmål, så ville det ikke hatt noen ting å si om en mann var født som kvinne eller ei, jeg ville ikke bodd sammen med han uansett  Hadde i spilt noen rolle for om jeg hadde hatt lyst til å ha sex med han, heller, for det kunne jeg godt ha gjort, samme hva han hadde hatt mellom beina da han kom ut av mora si. Hadde ikke engang vært avhengig av en fungerende penis, det finnes da masse annet moro man kan finne på 
Den motsatte vei, så hadde det heller ikke vært kjønnet vedkommende var tildelt fysisk vært en greie. Men hovedvekten av MTF-jenter er veldig jålete og veldige jentete, og det er ikke min greie uansett, så sannsynligheten for at jeg hadde falt for en MTF er liten, vil jeg si. Men det kunne ha skjedd, og da er det den biten jeg hadde vært opptatt av, ikke hva som fantes eller ikke fantes av deler før jeg kom på banen  

Jeg har aldri personlig møtt noen som har vært gjennom eller er i prosessen med kjønnsbekreftende behandling. Men kona mi vurderte det i yngre år. Eller, dvs, ikke egentlig, men hun følte seg ikke som en jente. Etter hvert fant hun ut at hun ikke ville følt seg vel som gutt heller, og har for lengst slått seg til ro med at hun ikke passer inn i noen av de tradisjonelle kjønnene, selv om hun ikke lenger har noe problem med å definere seg som hunnkjønn. Vel, "dame" og "kvinne" blir feil, sier hun. Hva jeg ville gjort om hun nå skulle endret sitt fysiske kjønn, aner jeg ikke. Klarer ikke å se for meg situasjonen, men jeg tror ikke det ville endret så mye. Hun er aseksuell fra før, noe som pleide å være et problem for oss til vi oppdaget at det var noe som het aseksuell. Det fikk meg til å føle at jeg ikke var tiltrekkende nok for henne, og det gikk på selvfølelsen løs, men jeg skjønte etter hvert at det ikke hadde med meg å gjøre. Det løste seg, med hjelp til selvhjelp, for å si det sånn  Nå kan vi fleipe med det: Vi har et alvorlig tilfelle at LBD (google it) 

7 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

I tilfelle hvor jeg hadde møtt en mann som var født med kvinnelig kjønn, ville det heller ikke gått fordi jeg er et seksuelt aktivt menneske som har behov for normal/klassisk seksuelt samliv.  Man kunne vært verdens beste venner og hatt kjærlighet av variant: være glad i hverandre, men forhold/samboerskap i form av livspartner - det går ikke.

Men det er jo fullt mulig å ha et klassisk seksuelt samliv med en kjønnsbekrefta mann. Ting kommer seg opp, og kan puttes inn plasser   Eller ligger avgjørelsen for deg i hvordan den kommer seg opp, og at det kommer ting ut av den?

[Tonje]

Akkurat nå, Lene_S skrev:

For meg blir det veldig merkelig å bruke at man er hetero som grunnen for at det ikke ville funke, uten å dømme svaret ditt, eller andre som har svart det samme. For heterofil betyr jo å være tiltrukket av en av motsatt kjønn, hvilket er akkurat det man blir dersom man blir tiltrukket av en som har fullstendig skiftet fra hunn til hann (FTM). Det ER jo en mann, på alle måter som teller, eneste forskjellen er jo hvor hormonene kommer fra, altså ikke fra testiklere, som vil være av silikon, men fra sprøyter i stumpen. Teknikkene har blitt veldig gode på rekonstruksjon av penis, selv om man vil se at den er konstruert om man studerer den nærme, men let's face it, langt fra alle er like pent utstyrt fra naturens side. Den kan til og med brukes, riktignok med litt pumpehjelp, men det er det faktisk en del cis menn som også trenger. 

Så det jeg i grunn lurer mest på her: Hvorfor er det faktum at du er hetero et argument mot å være sammen med en mann? Der har du det som blir merkelig for meg

 

Vi er jo alle forskjellige, ikke sant?  For meg ville ikke en mann som er født som dame vært tiltrekkende da jeg ville hatt problemer med tanken på at han tidligere hadde vært dame og ikke klart å vært intim med vedkommende. For meg er det en del av det å være kjærester, så uten den tiltrekningen så funker det ikke. 

Hetero er når man tiltrekkes av det motsatte kjønn, og når jeg da ikke klarer å tiltrekkes av en som tidligere har vært det samme kjønn så bruker jeg det argumentet fordi det blir riktig for meg. For meg må han ha vært født som mann. 

[Gjest]

1 hour ago, Lene_S said:

Men det er jo fullt mulig å ha et klassisk seksuelt samliv med en kjønnsbekrefta mann. Ting kommer seg opp, og kan puttes inn plasser   Eller ligger avgjørelsen for deg i hvordan den kommer seg opp, og at det kommer ting ut av den?

Men det er jo noe mer til det. Mer enn bare stå og sæd. Haha. Jeg.. eh. Nei altså, uten å bli for eksplisitt, så er selve penis en stor del av tenningen for meg. Det er mye moro å ha med den, eller noe For meg er en normal penis blitt et tydelig og klart bilde, som jeg forventer. Et klart bilde som er en tydelig del av tenningen. Uten denne "normale" penisen (for meg), sammen med det andre av pakken (jeg må ha mann nesten etter det litt klassiske kjønnsmønsteret hvor jeg føler han kan passe på familien og er brei over skuldra, til og med at han er høyere enn meg. Heck, jeg fant til og med en mann som jobber med uniform, i en lederrolle. Altså, du ser bildet ) blir alt bare feil. Maskulinitet i alle deler av det samlede bildet, og er det ikke ekte, så ville det ikke gjort noe for meg. Ikke feil i at jeg dømmer det som feil, men jeg kan føle hvordan det bare ikke ville vært riktig for meg hvis det skulle vært seksuell stemning. Jeg trenger det på den måten jeg forventer, på den måten jeg ønsker. Og det må være ekte. Ikke bare et skuespill. Vet ikke om det gir noe mening, men er interessant å lese om andre meninger  Et interessant tema.

Endret 17. Mars 2018 av Gjest

[Malamuten]

On 16.3.2018 at 8:10 PM, Elisabeth00 said:

 

Et annet interessant spørsmål: Dersom du har funnet den rette og vedkommende en tid inn i forholdet skiftet kjønn, ville dette vært en dealbraker for deg?

 

Aner ikke hva som faktisk ville skjedd,  men  det tror jeg rimelig sikkert ville vært en deal-breaker for min del.  Personen og tiltrekningen sånn sett hadde jo ikke endret seg,  men det hadde nok brått blitt slutt på den fysiske tiltrekningen og det seksuelle er jeg rimelig sikker på. Så et evt forhold hadde jo da isåfall blitt mer som et vennskap. Og det vil jo antagelig ikke vare i lengden for jeg er iallefall ikke interessert  i noe åpent forhold e.l. selv om det kan vøre en løsning på et slikt  problem.  

 

@Tonje bare fordi tema for tråden var om du har møtt din drømmemann /kvinne og da altså allerede har blitt tiltrukket av vedkommende, sånn jeg tolker det iallefall,  hva da? Da kan du jo ikke si at han ikke er tiltrekkende?? eller tenker du at den tiltrekkelsen ville forsvunnet når vedkommende evt hadde fortalt det? 

[Tonje]

Akkurat nå, Malamuten skrev:

 

 

@Tonje bare fordi tema for tråden var om du har møtt din drømmemann /kvinne og da altså allerede har blitt tiltrukket av vedkommende, sånn jeg tolker det iallefall,  hva da? Da kan du jo ikke si at han ikke er tiltrekkende?? eller tenker du at den tiltrekkelsen ville forsvunnet når vedkommende evt hadde fortalt det? 

Ja, det er det jeg tenker. For meg ville tanken på han som kvinne gjort at tiltrekningen hadde forsvunnet. Nå vet jeg jo ikke uten å ha havnet i en slik situasjon, men jeg tror ganske sikkert at jeg ville reagert slik. Hvorfor man reagerer og tenker som man gjør er ikke alltid så lett å forklare, men sånn er det. Jeg er vel litt konservativ der kanskje, mannen i mitt liv må ha vært mann fra børjan av for å kunne fungere som min livspartner.