Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tenk deg at du møter mannen/dama i ditt liv og du føler at dette er full klaff på alle områder. Vedkommende gir uttrykk for samme følelse ovenfor deg. Lutter glede på alle fronter mao men så forteller vedkommende at hun/han er transkjønnet og ble født som motsatt kjønn opprinnelig. 

Ville det være en deal-breaker for din del, eller ville det være likegyldig, så lenge du føler at dette er 'den rette'?  

Hvis man  ønsker biologiske barn sammen med sin partner, så kan jeg se at det kan være et problem, hvis vedkommende er fullt operert, altså også nedentil. 

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For min del hadde det gått bra.  Det viktigste er at man passer sammen og har det bra.

For min del er problemstillingen helt irrelevant... Jeg lider av FF... altså forholdsfobi. Jeg blir fysisk dårlig av tanken på å innlede et forhold til noen. Helt sant. Jeg blir kvalm, svimmel, mister

Jeg er jo heterofil, men møter jeg en mann (som jeg da tror er mann) og får følelser og synes denne personen er fantastisk, hvor da vedkomne etter en tid åpner seg for meg og forteller at han er født

Skrevet

For meg hadde det vært en dealbreaker. 
Jeg har overhodet ikke noe imot mennesker som er transkjønnet eller enhver annen form for "kjønn" og "seksualitet".  På samme måte som alle former for samlivsformer mellom to, eller flere, samtykkende voksne personer er helt greit for meg.  

Men for min egen del så er jeg svært "snever" og strengt monogam, heterofil og med en biologisk innstilling til kjønn (det er bare to, og min partner må både være født som, fungere som og være som det motsatte av meg).  

 

  • Like 1
Skrevet

Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert, men sannsynligvis hadde det ikke vært noe problem for meg. Jeg har ingen problemer med at folk er homofile, transkjønnet osv.

Så lenge kjærligheten er der mellom to mennesker, så tror jeg den kan overvinne mye :D

  • Like 3
  • Thanks 1
Skrevet

Det  ville vært helt likegyldig, det viktige er hva slags kjemi vi har og hvordan vi ellers passer sammen.

Kjønn og kjønnsuttrykk er i utgangspunktet ikke noen viktig del av hvem jeg får følelser for, så hvem som er trans og ikke er i hvert fall ikke noen stor greie.

Mulig jeg hadde blitt litt skuffa hvis vi ikke kunne få biologiske barn sammen, men der er det jo uansett ingen garantier. Om jeg var sammen med en annen cis-dame hadde det uansett vært utelukka, og ikke alle cis-menn kan få barn i utgangspunktet. Jeg har aldri vært gravid, så strengt tatt veit jeg ikke om jeg kan det selv ?

 

Skrevet

Jeg vet ikke helt. Jeg er overhodet ikke opptatt av hva andre er og ikke er og om de liker den eller den. Men jeg tror kanskje det hadde vært dealbreaker likevel for min del, uten at jeg forklare hvorfor. 

Skrevet

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

  • Like 5
Skrevet

Jeg har ingen problemer med å respektere mennesker uansett hva de identifiserer seg med, være venner med, omgås, hjelpe - men forhold, nei.

Skrevet

I pur begeistring over at flere 'er som meg' , altså hadde ikke hatt noe imot en transkjønnet partner, så delte jeg rundhåndet ut 'pokaler'. I en slik tråder der det 'riktige' svaret er ganske opplagt ( hadde jeg byttet ut transseksuell med farget, hadde nok relativt få svart nei, selv om det ikke var av de 'gale' grunner) så er det lett å glemme ( også for meg) at responsen fra de som sier 'nei' er minst like interessant! :) 

Enstemmig enighet gir jo ikke særlig grobunn for diskusjoner og kan fort gi et galt bilde av 'virkeligheten', så og si. 

Så her vil jeg takke alle for svar( gjerne flere) ikke minst de som sier nei. Dere som sier dere ikke kunne tenkt dere en transseksuell partner, har dere mulighet for å utdype mer hvorfor? :) 

Skrevet
Akkurat nå, Tonje skrev:

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

Jeg føler jeg må si det fordi at jeg vil ikke oppfattes som en person som dømmer andre mennesker. Og hvis jeg bare hadde skrevet 'dealbreaker' så hadde det kanskje virket som at jeg har noe imot mennesker med annen legning eller variant enn meg selv. Men ja, det virker jo som man føler for å forsvare svaret sitt litt :P 

Akkurat nå, QUEST skrev:

I pur begeistring over at flere 'er som meg' , altså hadde ikke hatt noe imot en transkjønnet partner, så delte jeg rundhåndet ut 'pokaler'. I en slik tråder der det 'riktige' svaret er ganske opplagt ( hadde jeg byttet ut transseksuell med farget, hadde nok relativt få svart nei, selv om det ikke var av de 'gale' grunner) så er det lett å glemme ( også for meg) at responsen fra de som sier 'nei' er minst like interessant! :) 

Enstemmig enighet gir jo ikke særlig grobunn for diskusjoner og kan fort gi et galt bilde av 'virkeligheten', så og si. 

Så her vil jeg takke alle for svar( gjerne flere) ikke minst de som sier nei. Dere som sier dere ikke kunne tenkt dere en transseksuell partner, har dere mulighet for å utdype mer hvorfor? :) 

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

  • Like 2
Skrevet (endret)
Akkurat nå, Midas skrev:

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

Rasisme? Ikke nødvendigvis :) For min del vil rene utseende preferanser spille inn og da er det ikke fargen jeg tenker på, selv om den aktuelle folkegruppen kan ha mørk hud. Så skulle jeg stilt et slikt spørsmål, ville det nok være mer presist ( og ikke særlig PK..  å navngi den spesielle folkegruppen/rasen jeg hadde i tankene)  Uten å nevne noen spesiell folkegruppe/rase; på generellt grunnlag kan man jo si at enkelte folkegrupper har lave individer i snitt , er svært spelemmede men høye  eller har et feminint uttrykk, også mennene. Men om disse var hvite eller fargede ville ikke spille noen rolle for min del, det er helhetsinntrykket som er det avgjørende for min del, ikke hudfargen. Til gjengjeld så har jeg sett flere relativt kullsorte om det er lov å si det,  som har vært oppsiktsvekkende flotte, av begge kjønn. 

Endret av QUEST
Skrevet

Nei. Rett er rett. Og fortid er fortid. Ville uansett ikke fallt for noen som ikke er mann. Så da er det jo ikke vedkommendes feil, om han var født i gal kropp.

Skrevet

Det hadde uten tvil vært en dealbreaker for meg. 

4 minutes ago, Midas said:

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

Nja. Man kan jo ha preferanser på hudfarge på samme måte som man har preferanser på høyde, uten at man er rasist av den grunn. Ingen av delene bør jo kanskje være en dealbreaker, men jeg merker jo helt klart hva jeg tiltrekkes av og ikke likevel, og det er jo ikke noe man styrer sånn sett.

  • Like 2
Skrevet
4 minutes ago, Midas said:

Jeg føler jeg må si det fordi at jeg vil ikke oppfattes som en person som dømmer andre mennesker. Og hvis jeg bare hadde skrevet 'dealbreaker' så hadde det kanskje virket som at jeg har noe imot mennesker med annen legning eller variant enn meg selv. Men ja, det virker jo som man føler for å forsvare svaret sitt litt :P 

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

Helt enig med deg i begge utsagn. Jeg føler jo at det lett kan tolkes som om jeg dømmer eller har noe imot alternative inndelinger av kjønn eller andre former for seksualitet eller samlivsformer om jeg ikke sier noe om det.  Det er ikke noe for meg, men jeg kan godt være venner, hjelpe osv med de som ikke er som meg.   

Som nevnt i AN tråden betyr utseendet lite for meg, hudfarge er en slik ting som ikke betyr noe og hvor jeg ikke har noen preferanser overhodet. At egen mann er norsk og bleik er en tilfeldighet ikke et bevisst valg.  Forøvrig er han en jeg aldri skulle bli sammen med :P (gikk ettertrykkelig i vasken den planen der da)

 

@QUEST jeg vet ikke hva mer du mener jeg skal utdype angående mitt tradisjonelle og biologiske syn på kjønn og seksualitet hva angår egne valg av partner? 
Jeg kan ikke si hvorfor det er slik, det bare er det. Det er ikke noe en bevisst opplæring/handling/holdning jeg har gått inn for, jeg bare er sånn. Gener og oppvekstmiljø? Ikke vet jeg, men det er vel det som ofte gis som svar.  Dog burde jeg av "miljømessige" årsaker også hatt fargede folk som en dealbreaker og ment at alt annet en heterofilt og monogamt var "utenfor normalen" og noe man til en viss grad skyr unna.  Vanskelig å analysere objektivt hvorfor man er som man er. 

  • Like 2
Skrevet
5 minutter siden, QUEST skrev:

Rasisme? Ikke nødvendigvis :) For min del vil rene utseende preferanser spille inn og da er det ikke fargen jeg tenker på, selv om den aktuelle folkegruppen kan ha mørk hud. Så skulle jeg stilt et slikt spørsmål, ville det nok være mer presist ( og ikke særlig PK..  å navngi den spesielle folkegruppen/rasen jeg hadde i tankene)  Uten å nevne noen spesiell folkegruppe/rase; på generellt grunnlag kan man jo si at enkelte folkegrupper har lave individer i snitt , er svært spelemmede men høye  eller har et feminint uttrykk, også mennene. Men om disse var hvite eller fargede ville ikke spille noen rolle for min del, det er helhetsinntrykket som er det avgjørende for min del, ikke hudfargen. Til gjengjeld så har jeg sett flere relativt kullsorte om det er lov å si det,  som har vært oppsiktsvekkende flotte, av begge kjønn. 

 

Akkurat nå, Mackenzie skrev:

Det hadde uten tvil vært en dealbreaker for meg. 

Nja. Man kan jo ha preferanser på hudfarge på samme måte som man har preferanser på høyde, uten at man er rasist av den grunn. Ingen av delene bør jo kanskje være en dealbreaker, men jeg merker jo helt klart hva jeg tiltrekkes av og ikke likevel, og det er jo ikke noe man styrer sånn sett.

Ja, men spørsmålet var om det var en perfekt match og at man likevel velger bort noen pga hudfarge. Altså, hvis man tiltrekkes av mørke da, for hvis det er en perfekt match er man vel tiltrukket av personen, og da likevel velger den bort fordi man ikke skal være sammen med noen pga at de har feil hudfarge, det er det jeg mener med rasisme. At man ikke blir tiltrukket av noen som har den og den hudfargen er ikke rasisme. Hvis det var mulig å forstå hva jeg mente :P 

  • Like 3
Skrevet (endret)
Akkurat nå, Midas skrev:
Akkurat nå, Mackenzie skrev:

 

Ja, men spørsmålet var om det var en perfekt match og at man likevel velger bort noen pga hudfarge. Altså, hvis man tiltrekkes av mørke da, for hvis det er en perfekt match er man vel tiltrukket av personen, og da likevel velger den bort fordi man ikke skal være sammen med noen pga at de har feil hudfarge, det er det jeg mener med rasisme. At man ikke blir tiltrukket av noen som har den og den hudfargen er ikke rasisme. Hvis det var mulig å forstå hva jeg mente :P 

Jeg forstår hva du mener og er enig :) 

 Jeg tenker  jo  litt på om ens preferanser mtp utseende er helt 'rene' , altså om det virkelig er bare er utseendet man ikke finner tiltalende eller om ens kunnskap om vedkommende folkeslags holdninger til dette og hint også spiller inn, mer eller mindre ubevisst? 

På bakgrunn av egne 'dislikes' mistenker jeg jo det. De menn jeg finner ( og tildels kvinner)  absolutt minst tiltalende utseendemessig  har tilfeldigvis(?) et syn på bl.a kvinner ( på generell basis) som jeg finner frastøtende. En tilfeldighet? Tja..kanskje. 

Endret av QUEST
Skrevet (endret)

Jeg er jo heterofil, men møter jeg en mann (som jeg da tror er mann) og får følelser og synes denne personen er fantastisk, hvor da vedkomne etter en tid åpner seg for meg og forteller at han er født som kvinne. At mine følelser skulle endret seg tvert tror jeg ikke hadde skjedd, men det hadde jo blitt en liten tankeomstilling (har jo aldri opplevd det).

Jeg er veldig fordomsfri og heller ikke veldig opptatt av at menn må ha det sånn og sånn mellom beina. Hvis seksualitet er så viktig for mange, da kan man jo spørre andre spørsmål som hva hvis han har mikroskopisk tiss, er aseksuell, ikke kan ha sex av ulike grunner, kanskje en operasjon nedentil, at da vil man ikke være sammen med vedkomne?  For noen er nok dette veldig viktig, feks de som vil ha barn. For andre er det mindre viktig.   Jeg kan bare tenke meg hvor vanskelig transeksuelle kan ha det, i slike situasjoner som dette. Jeg er glad jeg slipper å ha det sånn selv!
 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 7
Skrevet
12 minutter siden, Pringlen skrev:

Nei. Rett er rett. Og fortid er fortid. Ville uansett ikke fallt for noen som ikke er mann. Så da er det jo ikke vedkommendes feil, om han var født i gal kropp.

Jeg forstår ikke helt hva du mener ? Sier du ja eller nei til spørsmålet i startinnlegget? :) 

Hvis du traff en kar og alt sa at dette var en mann ( tenker her på 'feelingen' om du forstår hva jeg mener) , du liker også vedkommende godt både utseendemessig og i toppetasjen, ville det vært uaktuellt hvis det han fortalte at han egentlig var født som kvinne? 

 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg forstår ikke helt hva du mener ? Sier du ja eller nei til spørsmålet i startinnlegget? :) 

Hvis du traff en kar og alt sa at dette var en mann ( tenker her på 'feelingen' om du forstår hva jeg mener) , du liker også vedkommende godt både utseendemessig og i toppetasjen, ville det vært uaktuellt hvis det han fortalte at han egentlig var født som kvinne? 

 

Var ikke spørsmålet om det ville vært en dealbraker? Signerer ellers Djervekvinnens innlegg. Ser liksom ikke for meg at sterke følelser skal endre seg brått fordi typen forteller noe slikt. 

  • Like 2
Skrevet

Selv om det er litt på siden av trådens tema( men beslektet) så kan man jo undre seg over når ens preferanser for dette eller hint mtp utseende utvikler seg/oppstår? Jeg har jo klare preferanser for høye og muskuløse menn( fortrinnsvis 'ekte arbeidsmuskler' ikke svæære bolemuskler) . Jeg vokste ikke opp med noen slike  og kan heller ikke huske noen slike i 'nærmiljøet' som barn/ung. Mitt første klare minne om noen slags preferanse/begeistring for utseende/kroppstype var før pubertet. Jeg satt og kikket i et leksikon og der vardet bilder  noen afrikanske menn fra en stamme som var både høye og muskuløse. Jeg husker ennå hvor særs flotte jeg syns disse var. 

Så kan man spørre seg om hvor denne begeistringen kom fra? Ikke fra hjemmemiljø eller omgivelser, så meget er klart. Husk at dette var lenge før internets tid og det var jo begrenset hvor mye 'input' man fikk fra TV også, det var jo et helt annet utbud ( eller mangel på sådant, den gang) .

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...