Gå til innhold
Hundesonen.no

Du møter mannen/dama i ditt liv- men så...


QUEST
 Share

Recommended Posts

Tenk deg at du møter mannen/dama i ditt liv og du føler at dette er full klaff på alle områder. Vedkommende gir uttrykk for samme følelse ovenfor deg. Lutter glede på alle fronter mao men så forteller vedkommende at hun/han er transkjønnet og ble født som motsatt kjønn opprinnelig. 

Ville det være en deal-breaker for din del, eller ville det være likegyldig, så lenge du føler at dette er 'den rette'?  

Hvis man  ønsker biologiske barn sammen med sin partner, så kan jeg se at det kan være et problem, hvis vedkommende er fullt operert, altså også nedentil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For min del hadde det gått bra.  Det viktigste er at man passer sammen og har det bra.

For min del er problemstillingen helt irrelevant... Jeg lider av FF... altså forholdsfobi. Jeg blir fysisk dårlig av tanken på å innlede et forhold til noen. Helt sant. Jeg blir kvalm, svimmel, mister

Jeg er jo heterofil, men møter jeg en mann (som jeg da tror er mann) og får følelser og synes denne personen er fantastisk, hvor da vedkomne etter en tid åpner seg for meg og forteller at han er født

For meg hadde det vært en dealbreaker. 
Jeg har overhodet ikke noe imot mennesker som er transkjønnet eller enhver annen form for "kjønn" og "seksualitet".  På samme måte som alle former for samlivsformer mellom to, eller flere, samtykkende voksne personer er helt greit for meg.  

Men for min egen del så er jeg svært "snever" og strengt monogam, heterofil og med en biologisk innstilling til kjønn (det er bare to, og min partner må både være født som, fungere som og være som det motsatte av meg).  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert, men sannsynligvis hadde det ikke vært noe problem for meg. Jeg har ingen problemer med at folk er homofile, transkjønnet osv.

Så lenge kjærligheten er der mellom to mennesker, så tror jeg den kan overvinne mye :D

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det  ville vært helt likegyldig, det viktige er hva slags kjemi vi har og hvordan vi ellers passer sammen.

Kjønn og kjønnsuttrykk er i utgangspunktet ikke noen viktig del av hvem jeg får følelser for, så hvem som er trans og ikke er i hvert fall ikke noen stor greie.

Mulig jeg hadde blitt litt skuffa hvis vi ikke kunne få biologiske barn sammen, men der er det jo uansett ingen garantier. Om jeg var sammen med en annen cis-dame hadde det uansett vært utelukka, og ikke alle cis-menn kan få barn i utgangspunktet. Jeg har aldri vært gravid, så strengt tatt veit jeg ikke om jeg kan det selv ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I pur begeistring over at flere 'er som meg' , altså hadde ikke hatt noe imot en transkjønnet partner, så delte jeg rundhåndet ut 'pokaler'. I en slik tråder der det 'riktige' svaret er ganske opplagt ( hadde jeg byttet ut transseksuell med farget, hadde nok relativt få svart nei, selv om det ikke var av de 'gale' grunner) så er det lett å glemme ( også for meg) at responsen fra de som sier 'nei' er minst like interessant! :) 

Enstemmig enighet gir jo ikke særlig grobunn for diskusjoner og kan fort gi et galt bilde av 'virkeligheten', så og si. 

Så her vil jeg takke alle for svar( gjerne flere) ikke minst de som sier nei. Dere som sier dere ikke kunne tenkt dere en transseksuell partner, har dere mulighet for å utdype mer hvorfor? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tonje skrev:

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

Jeg føler jeg må si det fordi at jeg vil ikke oppfattes som en person som dømmer andre mennesker. Og hvis jeg bare hadde skrevet 'dealbreaker' så hadde det kanskje virket som at jeg har noe imot mennesker med annen legning eller variant enn meg selv. Men ja, det virker jo som man føler for å forsvare svaret sitt litt :P 

Akkurat nå, QUEST skrev:

I pur begeistring over at flere 'er som meg' , altså hadde ikke hatt noe imot en transkjønnet partner, så delte jeg rundhåndet ut 'pokaler'. I en slik tråder der det 'riktige' svaret er ganske opplagt ( hadde jeg byttet ut transseksuell med farget, hadde nok relativt få svart nei, selv om det ikke var av de 'gale' grunner) så er det lett å glemme ( også for meg) at responsen fra de som sier 'nei' er minst like interessant! :) 

Enstemmig enighet gir jo ikke særlig grobunn for diskusjoner og kan fort gi et galt bilde av 'virkeligheten', så og si. 

Så her vil jeg takke alle for svar( gjerne flere) ikke minst de som sier nei. Dere som sier dere ikke kunne tenkt dere en transseksuell partner, har dere mulighet for å utdype mer hvorfor? :) 

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Midas skrev:

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

Rasisme? Ikke nødvendigvis :) For min del vil rene utseende preferanser spille inn og da er det ikke fargen jeg tenker på, selv om den aktuelle folkegruppen kan ha mørk hud. Så skulle jeg stilt et slikt spørsmål, ville det nok være mer presist ( og ikke særlig PK..  å navngi den spesielle folkegruppen/rasen jeg hadde i tankene)  Uten å nevne noen spesiell folkegruppe/rase; på generellt grunnlag kan man jo si at enkelte folkegrupper har lave individer i snitt , er svært spelemmede men høye  eller har et feminint uttrykk, også mennene. Men om disse var hvite eller fargede ville ikke spille noen rolle for min del, det er helhetsinntrykket som er det avgjørende for min del, ikke hudfargen. Til gjengjeld så har jeg sett flere relativt kullsorte om det er lov å si det,  som har vært oppsiktsvekkende flotte, av begge kjønn. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde uten tvil vært en dealbreaker for meg. 

4 minutes ago, Midas said:

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

Nja. Man kan jo ha preferanser på hudfarge på samme måte som man har preferanser på høyde, uten at man er rasist av den grunn. Ingen av delene bør jo kanskje være en dealbreaker, men jeg merker jo helt klart hva jeg tiltrekkes av og ikke likevel, og det er jo ikke noe man styrer sånn sett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Midas said:

Jeg føler jeg må si det fordi at jeg vil ikke oppfattes som en person som dømmer andre mennesker. Og hvis jeg bare hadde skrevet 'dealbreaker' så hadde det kanskje virket som at jeg har noe imot mennesker med annen legning eller variant enn meg selv. Men ja, det virker jo som man føler for å forsvare svaret sitt litt :P 

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

Helt enig med deg i begge utsagn. Jeg føler jo at det lett kan tolkes som om jeg dømmer eller har noe imot alternative inndelinger av kjønn eller andre former for seksualitet eller samlivsformer om jeg ikke sier noe om det.  Det er ikke noe for meg, men jeg kan godt være venner, hjelpe osv med de som ikke er som meg.   

Som nevnt i AN tråden betyr utseendet lite for meg, hudfarge er en slik ting som ikke betyr noe og hvor jeg ikke har noen preferanser overhodet. At egen mann er norsk og bleik er en tilfeldighet ikke et bevisst valg.  Forøvrig er han en jeg aldri skulle bli sammen med :P (gikk ettertrykkelig i vasken den planen der da)

 

@QUEST jeg vet ikke hva mer du mener jeg skal utdype angående mitt tradisjonelle og biologiske syn på kjønn og seksualitet hva angår egne valg av partner? 
Jeg kan ikke si hvorfor det er slik, det bare er det. Det er ikke noe en bevisst opplæring/handling/holdning jeg har gått inn for, jeg bare er sånn. Gener og oppvekstmiljø? Ikke vet jeg, men det er vel det som ofte gis som svar.  Dog burde jeg av "miljømessige" årsaker også hatt fargede folk som en dealbreaker og ment at alt annet en heterofilt og monogamt var "utenfor normalen" og noe man til en viss grad skyr unna.  Vanskelig å analysere objektivt hvorfor man er som man er. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Rasisme? Ikke nødvendigvis :) For min del vil rene utseende preferanser spille inn og da er det ikke fargen jeg tenker på, selv om den aktuelle folkegruppen kan ha mørk hud. Så skulle jeg stilt et slikt spørsmål, ville det nok være mer presist ( og ikke særlig PK..  å navngi den spesielle folkegruppen/rasen jeg hadde i tankene)  Uten å nevne noen spesiell folkegruppe/rase; på generellt grunnlag kan man jo si at enkelte folkegrupper har lave individer i snitt , er svært spelemmede men høye  eller har et feminint uttrykk, også mennene. Men om disse var hvite eller fargede ville ikke spille noen rolle for min del, det er helhetsinntrykket som er det avgjørende for min del, ikke hudfargen. Til gjengjeld så har jeg sett flere relativt kullsorte om det er lov å si det,  som har vært oppsiktsvekkende flotte, av begge kjønn. 

 

Akkurat nå, Mackenzie skrev:

Det hadde uten tvil vært en dealbreaker for meg. 

Nja. Man kan jo ha preferanser på hudfarge på samme måte som man har preferanser på høyde, uten at man er rasist av den grunn. Ingen av delene bør jo kanskje være en dealbreaker, men jeg merker jo helt klart hva jeg tiltrekkes av og ikke likevel, og det er jo ikke noe man styrer sånn sett.

Ja, men spørsmålet var om det var en perfekt match og at man likevel velger bort noen pga hudfarge. Altså, hvis man tiltrekkes av mørke da, for hvis det er en perfekt match er man vel tiltrukket av personen, og da likevel velger den bort fordi man ikke skal være sammen med noen pga at de har feil hudfarge, det er det jeg mener med rasisme. At man ikke blir tiltrukket av noen som har den og den hudfargen er ikke rasisme. Hvis det var mulig å forstå hva jeg mente :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Midas skrev:
Akkurat nå, Mackenzie skrev:

 

Ja, men spørsmålet var om det var en perfekt match og at man likevel velger bort noen pga hudfarge. Altså, hvis man tiltrekkes av mørke da, for hvis det er en perfekt match er man vel tiltrukket av personen, og da likevel velger den bort fordi man ikke skal være sammen med noen pga at de har feil hudfarge, det er det jeg mener med rasisme. At man ikke blir tiltrukket av noen som har den og den hudfargen er ikke rasisme. Hvis det var mulig å forstå hva jeg mente :P 

Jeg forstår hva du mener og er enig :) 

 Jeg tenker  jo  litt på om ens preferanser mtp utseende er helt 'rene' , altså om det virkelig er bare er utseendet man ikke finner tiltalende eller om ens kunnskap om vedkommende folkeslags holdninger til dette og hint også spiller inn, mer eller mindre ubevisst? 

På bakgrunn av egne 'dislikes' mistenker jeg jo det. De menn jeg finner ( og tildels kvinner)  absolutt minst tiltalende utseendemessig  har tilfeldigvis(?) et syn på bl.a kvinner ( på generell basis) som jeg finner frastøtende. En tilfeldighet? Tja..kanskje. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo heterofil, men møter jeg en mann (som jeg da tror er mann) og får følelser og synes denne personen er fantastisk, hvor da vedkomne etter en tid åpner seg for meg og forteller at han er født som kvinne. At mine følelser skulle endret seg tvert tror jeg ikke hadde skjedd, men det hadde jo blitt en liten tankeomstilling (har jo aldri opplevd det).

Jeg er veldig fordomsfri og heller ikke veldig opptatt av at menn må ha det sånn og sånn mellom beina. Hvis seksualitet er så viktig for mange, da kan man jo spørre andre spørsmål som hva hvis han har mikroskopisk tiss, er aseksuell, ikke kan ha sex av ulike grunner, kanskje en operasjon nedentil, at da vil man ikke være sammen med vedkomne?  For noen er nok dette veldig viktig, feks de som vil ha barn. For andre er det mindre viktig.   Jeg kan bare tenke meg hvor vanskelig transeksuelle kan ha det, i slike situasjoner som dette. Jeg er glad jeg slipper å ha det sånn selv!
 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Pringlen skrev:

Nei. Rett er rett. Og fortid er fortid. Ville uansett ikke fallt for noen som ikke er mann. Så da er det jo ikke vedkommendes feil, om han var født i gal kropp.

Jeg forstår ikke helt hva du mener ? Sier du ja eller nei til spørsmålet i startinnlegget? :) 

Hvis du traff en kar og alt sa at dette var en mann ( tenker her på 'feelingen' om du forstår hva jeg mener) , du liker også vedkommende godt både utseendemessig og i toppetasjen, ville det vært uaktuellt hvis det han fortalte at han egentlig var født som kvinne? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg forstår ikke helt hva du mener ? Sier du ja eller nei til spørsmålet i startinnlegget? :) 

Hvis du traff en kar og alt sa at dette var en mann ( tenker her på 'feelingen' om du forstår hva jeg mener) , du liker også vedkommende godt både utseendemessig og i toppetasjen, ville det vært uaktuellt hvis det han fortalte at han egentlig var født som kvinne? 

 

Var ikke spørsmålet om det ville vært en dealbraker? Signerer ellers Djervekvinnens innlegg. Ser liksom ikke for meg at sterke følelser skal endre seg brått fordi typen forteller noe slikt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er litt på siden av trådens tema( men beslektet) så kan man jo undre seg over når ens preferanser for dette eller hint mtp utseende utvikler seg/oppstår? Jeg har jo klare preferanser for høye og muskuløse menn( fortrinnsvis 'ekte arbeidsmuskler' ikke svæære bolemuskler) . Jeg vokste ikke opp med noen slike  og kan heller ikke huske noen slike i 'nærmiljøet' som barn/ung. Mitt første klare minne om noen slags preferanse/begeistring for utseende/kroppstype var før pubertet. Jeg satt og kikket i et leksikon og der vardet bilder  noen afrikanske menn fra en stamme som var både høye og muskuløse. Jeg husker ennå hvor særs flotte jeg syns disse var. 

Så kan man spørre seg om hvor denne begeistringen kom fra? Ikke fra hjemmemiljø eller omgivelser, så meget er klart. Husk at dette var lenge før internets tid og det var jo begrenset hvor mye 'input' man fikk fra TV også, det var jo et helt annet utbud ( eller mangel på sådant, den gang) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...