Gå til innhold
Hundesonen.no

Du møter mannen/dama i ditt liv- men så...


QUEST
 Share

Recommended Posts

Tenk deg at du møter mannen/dama i ditt liv og du føler at dette er full klaff på alle områder. Vedkommende gir uttrykk for samme følelse ovenfor deg. Lutter glede på alle fronter mao men så forteller vedkommende at hun/han er transkjønnet og ble født som motsatt kjønn opprinnelig. 

Ville det være en deal-breaker for din del, eller ville det være likegyldig, så lenge du føler at dette er 'den rette'?  

Hvis man  ønsker biologiske barn sammen med sin partner, så kan jeg se at det kan være et problem, hvis vedkommende er fullt operert, altså også nedentil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For min del hadde det gått bra.  Det viktigste er at man passer sammen og har det bra.

For min del er problemstillingen helt irrelevant... Jeg lider av FF... altså forholdsfobi. Jeg blir fysisk dårlig av tanken på å innlede et forhold til noen. Helt sant. Jeg blir kvalm, svimmel, mister

Jeg er jo heterofil, men møter jeg en mann (som jeg da tror er mann) og får følelser og synes denne personen er fantastisk, hvor da vedkomne etter en tid åpner seg for meg og forteller at han er født

For meg hadde det vært en dealbreaker. 
Jeg har overhodet ikke noe imot mennesker som er transkjønnet eller enhver annen form for "kjønn" og "seksualitet".  På samme måte som alle former for samlivsformer mellom to, eller flere, samtykkende voksne personer er helt greit for meg.  

Men for min egen del så er jeg svært "snever" og strengt monogam, heterofil og med en biologisk innstilling til kjønn (det er bare to, og min partner må både være født som, fungere som og være som det motsatte av meg).  

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvordan jeg hadde reagert, men sannsynligvis hadde det ikke vært noe problem for meg. Jeg har ingen problemer med at folk er homofile, transkjønnet osv.

Så lenge kjærligheten er der mellom to mennesker, så tror jeg den kan overvinne mye :D

  • Like 3
  • Thanks 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det  ville vært helt likegyldig, det viktige er hva slags kjemi vi har og hvordan vi ellers passer sammen.

Kjønn og kjønnsuttrykk er i utgangspunktet ikke noen viktig del av hvem jeg får følelser for, så hvem som er trans og ikke er i hvert fall ikke noen stor greie.

Mulig jeg hadde blitt litt skuffa hvis vi ikke kunne få biologiske barn sammen, men der er det jo uansett ingen garantier. Om jeg var sammen med en annen cis-dame hadde det uansett vært utelukka, og ikke alle cis-menn kan få barn i utgangspunktet. Jeg har aldri vært gravid, så strengt tatt veit jeg ikke om jeg kan det selv ?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I pur begeistring over at flere 'er som meg' , altså hadde ikke hatt noe imot en transkjønnet partner, så delte jeg rundhåndet ut 'pokaler'. I en slik tråder der det 'riktige' svaret er ganske opplagt ( hadde jeg byttet ut transseksuell med farget, hadde nok relativt få svart nei, selv om det ikke var av de 'gale' grunner) så er det lett å glemme ( også for meg) at responsen fra de som sier 'nei' er minst like interessant! :) 

Enstemmig enighet gir jo ikke særlig grobunn for diskusjoner og kan fort gi et galt bilde av 'virkeligheten', så og si. 

Så her vil jeg takke alle for svar( gjerne flere) ikke minst de som sier nei. Dere som sier dere ikke kunne tenkt dere en transseksuell partner, har dere mulighet for å utdype mer hvorfor? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tonje skrev:

Dealbreaker. Jeg er hetero og hadde ikke klart å slått meg til ro med noen som opprinnelig var født som kvinne.

Synes forøvrig det er litt snedig at flere føler de må nevne at de ikke har noe i mot hvem andre liker og ikke, som om det har noen sammenheng? At jeg er hetero sier da ikke noe om min holdning til de som ikke er det?

Jeg føler jeg må si det fordi at jeg vil ikke oppfattes som en person som dømmer andre mennesker. Og hvis jeg bare hadde skrevet 'dealbreaker' så hadde det kanskje virket som at jeg har noe imot mennesker med annen legning eller variant enn meg selv. Men ja, det virker jo som man føler for å forsvare svaret sitt litt :P 

Akkurat nå, QUEST skrev:

I pur begeistring over at flere 'er som meg' , altså hadde ikke hatt noe imot en transkjønnet partner, så delte jeg rundhåndet ut 'pokaler'. I en slik tråder der det 'riktige' svaret er ganske opplagt ( hadde jeg byttet ut transseksuell med farget, hadde nok relativt få svart nei, selv om det ikke var av de 'gale' grunner) så er det lett å glemme ( også for meg) at responsen fra de som sier 'nei' er minst like interessant! :) 

Enstemmig enighet gir jo ikke særlig grobunn for diskusjoner og kan fort gi et galt bilde av 'virkeligheten', så og si. 

Så her vil jeg takke alle for svar( gjerne flere) ikke minst de som sier nei. Dere som sier dere ikke kunne tenkt dere en transseksuell partner, har dere mulighet for å utdype mer hvorfor? :) 

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Midas skrev:

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

Rasisme? Ikke nødvendigvis :) For min del vil rene utseende preferanser spille inn og da er det ikke fargen jeg tenker på, selv om den aktuelle folkegruppen kan ha mørk hud. Så skulle jeg stilt et slikt spørsmål, ville det nok være mer presist ( og ikke særlig PK..  å navngi den spesielle folkegruppen/rasen jeg hadde i tankene)  Uten å nevne noen spesiell folkegruppe/rase; på generellt grunnlag kan man jo si at enkelte folkegrupper har lave individer i snitt , er svært spelemmede men høye  eller har et feminint uttrykk, også mennene. Men om disse var hvite eller fargede ville ikke spille noen rolle for min del, det er helhetsinntrykket som er det avgjørende for min del, ikke hudfargen. Til gjengjeld så har jeg sett flere relativt kullsorte om det er lov å si det,  som har vært oppsiktsvekkende flotte, av begge kjønn. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde uten tvil vært en dealbreaker for meg. 

4 minutes ago, Midas said:

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

Nja. Man kan jo ha preferanser på hudfarge på samme måte som man har preferanser på høyde, uten at man er rasist av den grunn. Ingen av delene bør jo kanskje være en dealbreaker, men jeg merker jo helt klart hva jeg tiltrekkes av og ikke likevel, og det er jo ikke noe man styrer sånn sett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutes ago, Midas said:

Jeg føler jeg må si det fordi at jeg vil ikke oppfattes som en person som dømmer andre mennesker. Og hvis jeg bare hadde skrevet 'dealbreaker' så hadde det kanskje virket som at jeg har noe imot mennesker med annen legning eller variant enn meg selv. Men ja, det virker jo som man føler for å forsvare svaret sitt litt :P 

Jeg synes det blir noe helt annet med hudfarge enn kjønn. Om man velger bort noen som matcher supert pga hudfarge blir det jo mer rasisme da? Tiltrekningen til et annet menneske dreier seg om individ for min del, og slettes ikke hudfarge. 

 

Helt enig med deg i begge utsagn. Jeg føler jo at det lett kan tolkes som om jeg dømmer eller har noe imot alternative inndelinger av kjønn eller andre former for seksualitet eller samlivsformer om jeg ikke sier noe om det.  Det er ikke noe for meg, men jeg kan godt være venner, hjelpe osv med de som ikke er som meg.   

Som nevnt i AN tråden betyr utseendet lite for meg, hudfarge er en slik ting som ikke betyr noe og hvor jeg ikke har noen preferanser overhodet. At egen mann er norsk og bleik er en tilfeldighet ikke et bevisst valg.  Forøvrig er han en jeg aldri skulle bli sammen med :P (gikk ettertrykkelig i vasken den planen der da)

 

@QUEST jeg vet ikke hva mer du mener jeg skal utdype angående mitt tradisjonelle og biologiske syn på kjønn og seksualitet hva angår egne valg av partner? 
Jeg kan ikke si hvorfor det er slik, det bare er det. Det er ikke noe en bevisst opplæring/handling/holdning jeg har gått inn for, jeg bare er sånn. Gener og oppvekstmiljø? Ikke vet jeg, men det er vel det som ofte gis som svar.  Dog burde jeg av "miljømessige" årsaker også hatt fargede folk som en dealbreaker og ment at alt annet en heterofilt og monogamt var "utenfor normalen" og noe man til en viss grad skyr unna.  Vanskelig å analysere objektivt hvorfor man er som man er. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, QUEST skrev:

Rasisme? Ikke nødvendigvis :) For min del vil rene utseende preferanser spille inn og da er det ikke fargen jeg tenker på, selv om den aktuelle folkegruppen kan ha mørk hud. Så skulle jeg stilt et slikt spørsmål, ville det nok være mer presist ( og ikke særlig PK..  å navngi den spesielle folkegruppen/rasen jeg hadde i tankene)  Uten å nevne noen spesiell folkegruppe/rase; på generellt grunnlag kan man jo si at enkelte folkegrupper har lave individer i snitt , er svært spelemmede men høye  eller har et feminint uttrykk, også mennene. Men om disse var hvite eller fargede ville ikke spille noen rolle for min del, det er helhetsinntrykket som er det avgjørende for min del, ikke hudfargen. Til gjengjeld så har jeg sett flere relativt kullsorte om det er lov å si det,  som har vært oppsiktsvekkende flotte, av begge kjønn. 

 

Akkurat nå, Mackenzie skrev:

Det hadde uten tvil vært en dealbreaker for meg. 

Nja. Man kan jo ha preferanser på hudfarge på samme måte som man har preferanser på høyde, uten at man er rasist av den grunn. Ingen av delene bør jo kanskje være en dealbreaker, men jeg merker jo helt klart hva jeg tiltrekkes av og ikke likevel, og det er jo ikke noe man styrer sånn sett.

Ja, men spørsmålet var om det var en perfekt match og at man likevel velger bort noen pga hudfarge. Altså, hvis man tiltrekkes av mørke da, for hvis det er en perfekt match er man vel tiltrukket av personen, og da likevel velger den bort fordi man ikke skal være sammen med noen pga at de har feil hudfarge, det er det jeg mener med rasisme. At man ikke blir tiltrukket av noen som har den og den hudfargen er ikke rasisme. Hvis det var mulig å forstå hva jeg mente :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Midas skrev:
Akkurat nå, Mackenzie skrev:

 

Ja, men spørsmålet var om det var en perfekt match og at man likevel velger bort noen pga hudfarge. Altså, hvis man tiltrekkes av mørke da, for hvis det er en perfekt match er man vel tiltrukket av personen, og da likevel velger den bort fordi man ikke skal være sammen med noen pga at de har feil hudfarge, det er det jeg mener med rasisme. At man ikke blir tiltrukket av noen som har den og den hudfargen er ikke rasisme. Hvis det var mulig å forstå hva jeg mente :P 

Jeg forstår hva du mener og er enig :) 

 Jeg tenker  jo  litt på om ens preferanser mtp utseende er helt 'rene' , altså om det virkelig er bare er utseendet man ikke finner tiltalende eller om ens kunnskap om vedkommende folkeslags holdninger til dette og hint også spiller inn, mer eller mindre ubevisst? 

På bakgrunn av egne 'dislikes' mistenker jeg jo det. De menn jeg finner ( og tildels kvinner)  absolutt minst tiltalende utseendemessig  har tilfeldigvis(?) et syn på bl.a kvinner ( på generell basis) som jeg finner frastøtende. En tilfeldighet? Tja..kanskje. 

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo heterofil, men møter jeg en mann (som jeg da tror er mann) og får følelser og synes denne personen er fantastisk, hvor da vedkomne etter en tid åpner seg for meg og forteller at han er født som kvinne. At mine følelser skulle endret seg tvert tror jeg ikke hadde skjedd, men det hadde jo blitt en liten tankeomstilling (har jo aldri opplevd det).

Jeg er veldig fordomsfri og heller ikke veldig opptatt av at menn må ha det sånn og sånn mellom beina. Hvis seksualitet er så viktig for mange, da kan man jo spørre andre spørsmål som hva hvis han har mikroskopisk tiss, er aseksuell, ikke kan ha sex av ulike grunner, kanskje en operasjon nedentil, at da vil man ikke være sammen med vedkomne?  For noen er nok dette veldig viktig, feks de som vil ha barn. For andre er det mindre viktig.   Jeg kan bare tenke meg hvor vanskelig transeksuelle kan ha det, i slike situasjoner som dette. Jeg er glad jeg slipper å ha det sånn selv!
 

Endret av Djervekvinnen
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 minutter siden, Pringlen skrev:

Nei. Rett er rett. Og fortid er fortid. Ville uansett ikke fallt for noen som ikke er mann. Så da er det jo ikke vedkommendes feil, om han var født i gal kropp.

Jeg forstår ikke helt hva du mener ? Sier du ja eller nei til spørsmålet i startinnlegget? :) 

Hvis du traff en kar og alt sa at dette var en mann ( tenker her på 'feelingen' om du forstår hva jeg mener) , du liker også vedkommende godt både utseendemessig og i toppetasjen, ville det vært uaktuellt hvis det han fortalte at han egentlig var født som kvinne? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg forstår ikke helt hva du mener ? Sier du ja eller nei til spørsmålet i startinnlegget? :) 

Hvis du traff en kar og alt sa at dette var en mann ( tenker her på 'feelingen' om du forstår hva jeg mener) , du liker også vedkommende godt både utseendemessig og i toppetasjen, ville det vært uaktuellt hvis det han fortalte at han egentlig var født som kvinne? 

 

Var ikke spørsmålet om det ville vært en dealbraker? Signerer ellers Djervekvinnens innlegg. Ser liksom ikke for meg at sterke følelser skal endre seg brått fordi typen forteller noe slikt. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om det er litt på siden av trådens tema( men beslektet) så kan man jo undre seg over når ens preferanser for dette eller hint mtp utseende utvikler seg/oppstår? Jeg har jo klare preferanser for høye og muskuløse menn( fortrinnsvis 'ekte arbeidsmuskler' ikke svæære bolemuskler) . Jeg vokste ikke opp med noen slike  og kan heller ikke huske noen slike i 'nærmiljøet' som barn/ung. Mitt første klare minne om noen slags preferanse/begeistring for utseende/kroppstype var før pubertet. Jeg satt og kikket i et leksikon og der vardet bilder  noen afrikanske menn fra en stamme som var både høye og muskuløse. Jeg husker ennå hvor særs flotte jeg syns disse var. 

Så kan man spørre seg om hvor denne begeistringen kom fra? Ikke fra hjemmemiljø eller omgivelser, så meget er klart. Husk at dette var lenge før internets tid og det var jo begrenset hvor mye 'input' man fikk fra TV også, det var jo et helt annet utbud ( eller mangel på sådant, den gang) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...