Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan var valpetida med hunden din?


Tonje
 Share

Recommended Posts

Valpetid :wub: Jeg har elsket tiden med de tre valpene jeg har hatt. Elsker kosen, tiden vi bruker på sosialisering, skogturene i terrenget der valpen kløner rundt og utforsker, valpelukt og godlyd fra en sovende og fornøyd valp. Biting, renslighetstrening osv er jo litt styr, men jeg stresser veldig lite med sånt. Mulig jeg har hatt veldig enkle valper, men rasene jeg har hatt er ikke kjent for å være så utfordrende som valper heller. Jeg ser bare frem til ny valp i hus i løpet av et års tid :ahappy: 

De andre hundene mine har jeg tatt inn som voksne, fint det og, men føler jeg blir lytt snytt for den koselige valpetiden :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror egentlig ikke at jeg burde uttale meg om valpetiden til den siste hunden. Husren da han kom, ferdig med valpebitingen, ødela absolutt ingen ting, lå rolig og ventet på meg på dørmatten da han var alene hjemme uten å herpe noe. Lurte aldri på hvor han var, for det kunne aldri falle ham inn å stikke av. Inne lå han stort sett og sov ved føttene mine. :P 

Ja, jeg vet at det ikke er normen. :lol: Valpen før der igjen var av typen som hoppet over møblene istedenfor å gå rundt. :P 

Endret av Artemis
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pippin var slitsom men morsom. Jeg tror det som var mest slitsomt var all tissinga. Den gutten løfta på beinet og tissa på alt mulig fra han var en neve stor, jeg har merker på skap, dører og stolbein framdeles. Han beit også, mye og ofte. Jeg gikk med lange ermer på klærne det året. :aww:  Ute så man bare hælene på han i en sving hvis man ikke passet på som en smed, du verden så rask og lur han var. Men som sagt, han var en morsom valp. En sjarmklump full av rampestreker, kort sagt.

Symra var så utrolig mye enklere. Hun kunne ligge på fanget og kose. Man kunne gi henne en smask uten å bli bitt til blods på øyelokket! Hun stakk heller ikke av når vi var ute, holdt seg i nærheten. Jeg hadde veldig god kontakt med henne helt naturlig, uten at vi måtte trene på det. Hun gikk dit jeg gikk og fulgte med på meg. Hun ble også husren veldig fort, hvis jeg husker riktig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både dachsen og huskyen var engler som valper. Ikke noe tull på noen som helst måte med noen av dem. Vet det kommer til å bli verre når hollenderen kommer i hus. Gleder meg helt vilt for jeg synes valper er det beste i verden , men er også ganske forberedt på å gråte en ganske stor skvett i løpet av den valpetida, samt rive ut et par hårtuster. 

Så ei på Facebook som har fått seg jaktcocker. Hun la ut et par videoer hvor valpen bokstavelig talt var høyt og lavt. Begynte med at den hoppa oppi en barnestol før den snudde og datt ned på en benk hvor rompa ble hengende over kanten, kom seg opp, hoppa opp på bordet og græbba tak i en blomst. Fikk så øye på kaninen i et bur i hjørnet på stua, stupte ned fra bordet med et brak og sprang bort til kaninen. "En sånn valp vil jeg ha", tenkte jeg. En valp som slår seg, men som gir ****, og som har en urokkelig selvsikkerhet, stappfull av pågangsmot. Det er jo oppskrift på jævelskap hos en valp, men med riktig trening så er slike egenskaper gull verdt når hunden blir voksen, tenker jeg! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt herlig, og helt ******. :lol: 

Fra denne lille søte fløffi engelen: 
11792080_10153177039050423_7164170383559

Til dette lille trollet som bet hull på utallige gensere, gnagde på vedkubbene, pissa på teppene, hang i buksebeina mine osv. 
1511673_10153177039195423_32136240861522
(Dette er forøvrig ett av få bilder hvor du ser blindspotten hans i øyet. :P ) 

12188009_10153177039170423_1983661615778



Nei, valpetid er igrunn ikke den værste synes jeg. Den er mest koselig. :) Når de er ufyselige pubertetsklyser med tette ører og hormoner som tytet ut alle veier og tidvis gir beng i deg. DEN perioden var helt ****** med Rocky. :P Og det på tross av at han var en valp som bet MYE. Det slapp vi i det minste når han var pubertetsklyse. 

Endret av Rocket
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 blandingshund, Geisha, makulerte halve huset og brukte veldig lang tid på å bli renslig, men ellers en enkel valp. Ble 13.

2 blandigshund, Misty.. Grusom! Hun var en sånn som hylte både natt og dag, null bitehemming, stakk av så fort hun var løs, var redd for det meste av mennesker, objekter og dyr. Verden var skummel og hun ble bare 2 år.

3 Australian Shepherd, Jatzy. Aldri hatt enklere valpetid. Sov hele natta og ble renslig etter ei uke. Frempå og sosial, men enkel til sinns.

4 Korthåret Collie, Yoshi, var 4 mnd når vi hentet han i DK. Foruten om at han var syk fra han var 6 mnd så var han en enkel og trivelig valp. Ble kun 3 år pga sykdom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pia: Hun sov, tissa ,spiste og sov videre. Rolig de første ukene. Etter en uke måte jeg inn til operasjon så da hadde pappa ansvar. men hun ble fort renslig.  fikk hun 1 uke før skole slutt så fikk vært hjemme i 2 mnd før hun var alene.Når hun ble litt eldre.  Sånn 4-5 mnd begynte vi treninga for fult. Alt i alt en veldig bedagelig valp. 

Liste: Hun er jo valp nå. 14 uker til onsdag. Mer morrsom valp enn henne skal jeg lette lenge etter. Tøff som toget,elsker mennesker   og andre dyr. Er oppe en gang om natta de gangene jeg sovner før 11. opp mellom 6 og 7 spis og tisse så sover hun alt fra 1 time til 3 gjelder hvem dag det er. Nesten renslig. allerede som 10 ukers gammel valp fant hun ut hvor døra var. Sier  tydelig i fra når hu skal ut. Elsker å trene og leike med Ariel. Går meg til tider på nervende,men det er altid en grunn :P En valp med bein i nesa. Hun blir rå som voksen. Helt perfekt for meg ♡

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...