Gå til innhold
Hundesonen.no

Kunne du tenkt deg å bo ett sted det var evig vinter?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Stabilt, godt vintervær som i dag. Sol/klarvær, vindstille, knallhard snø/skaresnø uten fare for å gå igjennom og islagte, trygge vann. Tja ... Har hatt noen helt magiske turer i marka i vinter under slike forhold. Også i mørket, med hele landskapet opplyst av supermåne. Eller så mørkt at man ser hele melkeveien over hodet. Med hodelykt og skikkelige brodder. Og med en hund som nå har begynt å finne roen. Da har jeg tenkt at hva skal man med sommer??

Men dager med slike forhold er om ikke direkte sjelden så i alle fall i sterkt mindretall. Skikkelig Nord-Norsk vinter er et mareritt av mørke, regn, storm, sludd, 2 meter snø som laver ned i april akkurat når du hadde begynt å få troa på våren, holke, dårlig brøyting, ingen plasser å gå tur grunner manglende parkering og/eller mye snø. Et rent hel***e egentlig. Og så er det så ufattelig lite som skal til for å ødelegge. En ellers super vinterdag, legg til frisk bris og svært mye er egentlig ødelagt.

Våren er egentlig stort sett bare et irritasjonsmoment her. Selv om solen og lyset er velkommen. Vinteren som ikke helt slipper taket - usikker is, råtten snø, søkkvåt mark - før det plutselig eksploderer med et par dager finvær. Da begynner den evige skuffelsen over hvor det ble av resten av sommeren. 9 grader og regn. Og de få dagene det blir virkelig fint så har insektene det så travelt med å gjøre sitt at det er nesten umulig å være i skogen. Og så kommer de dagene det bikker 25 grader og jeg egentlig bare vil dø på meg og vurderer å bli kristen i FALL det skulle være noe i det der med å brenne evig. Eller jeg kan begynne å lure på om jeg at er for sent ute med konverteringen og at jeg allerede har fått som fortjent. Men ja, det er noen magiske dager på sommeren også da alt klaffer. Og skulle jeg målt disse opp mot vinterdagene som klaffer 100% - noe man i rettferdighetens navn må gjøre  - så hadde nok sommeren vunnet klart. Selv med insekter. Normal sommer mot normal vinter så vinner sommeren også. Men en konstant supervinter mot vanlig sommer? Da hadde jeg valgt vinteren.

Skulle jeg valgt fra øverste hylle så hadde jeg imidlertid valgt høsten. Altså en verden hvor det var stabilt superhøstvær. Med strålende sol, fantastiske farger, glassklar, insektsfri luft, mørkt om natta slik at fuglene også tar kvelden når jeg skal sove og 15 grader. Som er mer enn nok.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ikke ****

Nei! Kunne tenkt meg å bo et sted hvor det ALDRI var vinter

Aldri i livet!! Hadde det blitt dommedag ala "The day after tomorrow" så hadde jeg stilt meg ute i kun underøy for å bli drept fortest mulig  

Vinteren er nydelig når sola begynner å kikke frem igjen, men jeg vil gjerne ha de fordømte myggstikkene også (så sommer må jeg ha!)
Våren/snøsmeltinga liker jeg nok minst, og høsten, særlig senhøst med frost, er igrunn ganske fantastisk (men ja takk til sommer først :P ). 
Vinter hele året? Nope! Jeg hadde sett ut som ei sviske på få år (tørka fullstendig ut pga sprengfyring ;) ), og det hadde forsvunnet store mengder skog...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei. I skrivende øyeblikk har jeg akkurat kommet inn fra en nydelig skitur i måneskinn, og jeg setter stor pris på vinter med lavinetrening og skimuligheter, men nei. Jeg er rett og slett altfor glad i vår og sommer med grønt gress og yrende dyreliv. :ahappy: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Elsker vinter, kulden, mørket, snøen og den lave solen. Men gu hvor godt det er når solen kommer tilbake, varmen, knoppene som begynner å sprette ut på trærne og blomstene som kjemper seg frem fra dvale :ahappy:

Sommeren har sin egen sjarm når den viser seg fra sin beste side, dessverre har den ikke gjort det i Bergen de siste årene :aww:

Høsten er magisk den også, når luften begynner å bli litt krispy, bladene blir gule og røde og man kan dra frem lue, skjerf og votter.

Så nei, kunne aldri bare ha hatt vinter. Selvom jeg elsker vinteren, så liker jeg alt for godt variasjonen årstidene har å by på :ahappy:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...