Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor viktig er hundens eksteriør for deg, når du 'bare' skal ha hunden til selskap/tur?


Recommended Posts

Skrevet

Da jeg drev med utstillinger for en del år tilbake siden, kjøpte jeg jo hvalper med håp om at de skulle bli 'brukbare' i så måte også. Nå som jeg er lite utstillingsinteressert så vil hunden fortrinnsvis bli brukt til 'bare' tur/familiehund. Jeg ønsker jo selvsagt en frisk og mentalt bra hund men sett bortsett fra det, så har jeg ikke så helt få ønsker om den komme de hundens eksteriør..  Faktisk har jeg flere ønsker i så måte enn jeg egentlig innbilte meg i utgangspunktet..:ahappy: Siden jeg stort sett har hatt omplasseringshunder de senere år, så har liksom den biten ikke vært så aktuell, de har kommet med det eksteriøret /typen de har. 

På de fleste raser er det jo typeforskjeller ute og går og jeg har klare preferanser og 'liker ikke' på min 'nye ' rase, selv om hunden egentlig ikke er tenkt til utstillingsbruk  i første omgang men 'bare' hushund. Så utvalget mtp oppdrettere skrumpet plutselig inn noe mer enn jeg sånn i utgangspunktet hadde trodd. 

Så; hvis du skal kjøpe valp uten klare mål for bruk a la utstilling eller bruks, hvor stor vekt legger du på riktig for deg, eksteriør/type/detaljer  på den tiltenkte hunden? At hunden er sunn og frisk går jeg ut fra at alle ønsker, så akkurat den biten hopper vi over her. 

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent sånn? 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren ?

Posted Images

Skrevet

Jeg har alltid hatt hunder over knehøyde; bikkjene mine må klare å ta seg fram i relativt bratt og kronglete vestlandsterreng.  Ergo vil jeg ha en hund som klarer seg selv i oppoverbakkene :)  Det er vel eneste kriteriet mitt sånn rent eksteriørmessig.  

  • Like 1
Skrevet

Betaler jeg 15.000 for en valp skal den jaggu se ut som rasen den er og ikke ha feil fra valpestadiet. Hva som skjer videre har man ingen garantier for. 

  • Like 2
Skrevet

Jeg er jo så shallow at jeg helst vil ha noe pent å se på når jeg må omgås dyret daglig liksom :P Så for meg vil det nok være viktig at hunden ser velbygd og bra ut, sånn som rasen skal se ut. Jeg hadde ikke kjøpt en valp av min rase der jeg så at den ville få en dårlig fawnfarge, f eks... eller som hadde alt for lyse øyne. 

Jepp - shallow, that's me :aww: 

  • Like 3
Guest *Kat84*
Skrevet

Som du sier så er helse av stor betydning, og eksteriørfeil som for eksempel feil bitt kan gi problemer. Hvis bittet er så veldig feil at tenner dunker opp i ganen, eller det blir vanskelig å tygge (som jeg også har hørt om :| ) så går det jo utover hundens helse og velvære. 

Ellers så måtte jo hunden hatt en sunn konstruksjon som ikke gav noe større fare for helseplager. 

For meg hadde pelstype vært avgjørende. Jeg vil ikke ha lang pels fordi jeg vil ikke plukke kvister og mose ut av pelsen hver gang jeg har vært i skogen. Det kan de få enten de er 20 eller 50 cm høye. Og pelsstell generelt for meg er ikke av stor interesse, så det å ikke bruke mye tid på det er et krav til det rent fysiske. 

Men som andre sier så vil jeg gjerne ha en hund som ser ut som den rasen den skal være. Med unntak av papillon. Aragon hadde for mye pels, og for lang pels, men det er slik jeg foretrekker dem, så de kan godt være utypiske der. Det er penest i mitt hode. :lol: 

Men nå er jeg nå såpass bestemt på rase fremover at for meg så er det ikke så mye å velge mellom i forhold til farge, så jeg slipper litt billig unna der :P 
Og så lenge kun import er et alternativ så vil jeg ha i pose og sekk, og da blir det med ulveklør i behold og B/T fargen :P 

Skrevet (endret)

Jeg har aldri kjøpt en hund med tanke på at dette skulle bli en utstillingshund. Men jeg vil at rasen jeg kjøper ser ut som rasen. Om den ikke er helt perfekt gjør meg ingenting. Jeg har tross alt en hund med haleknekk.  Nå som jeg har blitt mer erfaren er jeg mer opptatt av at eksteriøret skal være funksjonelt og jeg misliker disse utstillings linjene som går imot det mer overdrevne.  På min rase ser man jo mye av dette og jeg kjenner at jeg heller da kunne hatt en type løps linje-hund eller en mix, som kanskje ville gjort det dårlig på utstilling, men som jeg personlig synes så bra ut.  Men jeg liker jo også det estetiske og vakre, så det er jo greit at hunden er vakker å se på!

Endret av Djervekvinnen
Skrevet (endret)

Jeg har ikke kjøpt rase mtp. utstilling selv. Selv om jeg har prøvd meg etpar ganger på utstilling da jeg fikk en hund det var vits å stille. Jeg har heller ikke vært så nøye på at foreldrene er mye stilte. At de har en utstilling eller to bak seg for å vise at de ser sånn noenlunde ut som den rasen de er, synes jeg er greit, men ut over det så spiller ikke utstillingsresultater noe rolle for meg. Rasen jeg skal ha nå denne gangen bryr jeg meg katta om utstillingsresultater, da det ikke er viktig for meg. Det er viktigere at foreldrene kan vise til at de har gode bruksegenskaper og en MH etc. som jeg liker. 

Jeg har jo preferanser på type da, det må jeg innrømme, men så lenge det er en fuksjonell kropp, så er det viktigst. Pelsfarge og øyefarge spiller noe inn, men det er bare om alt annet stemmer. Jeg liker egentlig ikke veldig lyse øyne, da de fort blir veldig stirrende. Men jeg sitter nå her med en hund som har lysere øyne enn jeg liker, og jeg er like glad i hunden for det om. Jeg har også preferanse på størrelse, så jeg styrer unna oppdrettere som har en tendens til å få store hunder, og jeg kikker på foreldrenes størrelse når jeg vurderer kull.

Endret av Sprettballen
Skrevet

Jeg bryr meg endel om eksteriøret, spesielt et pent hode er jeg opptatt av. Hode og ører... :sleep: Også silhuetten bryr jeg meg om. Men man blir jo glad i bikkja uansett, så selv om jeg grøsser av greyhounds med ståører så hadde jeg nok klart å leve med det hjemme dersom det skulle dukke opp. :P

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Th3a skrev:

Jeg bryr meg endel om eksteriøret, spesielt et pent hode er jeg opptatt av. Hode og ører... :sleep: Også silhuetten bryr jeg meg om. Men man blir jo glad i bikkja uansett, så selv om jeg grøsser av greyhounds med ståører så hadde jeg nok klart å leve med det hjemme dersom det skulle dukke opp. :P

Ører har en del å si ja..lette ører på hunder med vipp eller rosenører , eller 'take off' ører på raser med hengeører er veldig forstyrrende ja, absolutt enig :) 

Ører plasert for langt ut på sidene er heller ikke pent, det gir hundene et 'sorry' utrykk som ikke er ønskelig.

Endret av QUEST
Skrevet

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

  • Like 3
Skrevet

Trenger jeg en utstillingsstjerne? Nix! Vil jeg at hunden skal se ut som sin rase? JA! Jeg vil i itgangspunktet ikke ha en hund med diskvalifiserende feil som bittfeil feks. Og jeg er veldig opptatt av ører ? For det gjør mye med hundens utseende faktisk.

Skrevet

Jeg vil ha funksjonelt eksteriør. Funksjonelt er vakkert. Funksjonelle vinkler, god muskulatur, gode bevegelser. 

At noen kan bli skadet eller syke med årene og dermed får endret eksteriør av den grunn endrer ikke hva jeg syns om hunden. Men i utgangspunktet må valpen ha gode forutsetninger for funksjonelt eksteriør på alle måter. 

 

Skrevet (endret)
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

Ja ikke sant? :ahappy: Jeg kan likegodt 'oute' meg selv i samme slengen..jeg er mer shallow i så måte enn jeg sånn egentlig hadde trodd..:blink: Jaja, vi liker vel alle å tro litt bedre om oss selv enn det egentlig  er grunnlag for..:P

Endret av QUEST
  • Haha 1
Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja ikke sant? :ahappy: Jeg kan likegodt 'oute' meg selv i samme slengen..jeg er mer shallow i så måte enn jeg sånn egentlig hadde trodd..:blink: Jaja, vi liker vel alle å tro litt bedre om oss selv enn det sånn egentlig  er grunnlag for..:P

Jeg tror man får en viss miljøskade som aktiv utstiller i et antall år :P

  • Haha 1
Skrevet
10 minutter siden, Pringlen skrev:

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon :aww: 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tror man får en viss miljøskade som aktiv utstiller i et antall år :P

Nehhhhhh... kan jeg da aldri tenke meg... Man får bare et visst "blikk" for hva som er vakkert :whistle: 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Siri skrev:
19 minutter siden, Pringlen skrev:

 

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon

Omtrent sånn? 

image.jpg

  • Haha 8
Skrevet

Beauty is what beauty does? er det ikke det de sier. Men jo, greit at hunden ser ut som den rasen den er, og best om eksteriøret er funksjonelt slik at hunden kan gjøre den jobben den er ment for. 

 

  • Like 3
Skrevet
23 minutter siden, Siri skrev:

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon :aww: 

Nehhhhhh... kan jeg da aldri tenke meg... Man får bare et visst "blikk" for hva som er vakkert :whistle: 

Jepp, eller traver av gårde med DET steget :)

 

  • Like 1
Skrevet

Så lenge bikkja har en konstruksjon som gjør at den er frisk og ligner nogenlunde på rasen sin, er ikke utseende noe viktig for meg. Den jeg har nå hadde nok vært ledd av i utstillingsringen, men er frisk og rask eller. Ser ut som en vanlig golden, bare minus noen cm i mankehøyde og en hel del pels. 

Skrevet

Når jeg kjøpte Midas så synes jeg ikke tollere var spesielt pene hunder :P Jeg ville ha den hannhunden med det peneste eksteriøret av de i kullet. Den ble valgt ut til meg fordi jeg hadde mer ambisjoner enn de som skulle ha den andre hannhunden. Etterhvert ble jo han den vakreste som kunne ha eksistert på denne jord. Nå når jeg skal ha hund igjen så er jeg opptatt av et pent ansikt og en muskuløs og funksjonell kropp. Jeg vil ikke ha overdrevent av hverken det ene eller det andre, men jeg vil gjerne ha en valp som er fin eksteriørmessig selv om vi ikke kommer til å dukke opp på så voldsomt mange utstillinger. Noen ganger så går det som er ønsket på utstilling langt forbi det jeg synes er fint i en rase. Så jeg kan synes at hunder som ikke ville gjort det bra på utstilling er mye penere enn de som gjør det bra på utstilling. Det er noen raser jeg bare ikke synes er fine, og da ville jeg ikke valgt den rasen selv om mye annet kunne ha passet meg. Vil gjerne ha en hund jeg kan hvile øynene på og tenke på hvor vakker den er. For meg er det sånn at jeg velger rase ut ifra hva jeg skal bruke den til, mentalitet og helse, men når rasen er valgt så ønsker jeg en så pen hund som mulig innenfor den rasen :P 

Skrevet

Bortsett fra den generelle «ramma» (størrlese og anatomi) og pelstype/lengde så kan jeg ikke helt se for meg at det betyr noe som helst for meg. Når folk snakker om tegninger, fargekombinasjoner, øyefarge, snutefarge, øretype eller hva det nå måtte være som noe avgjørende for valg av rase/hund/individ så skjønner jeg egentlig fint lite. Annet enn at vi er alle forskjellige :D Så innefor de rasene jeg ser for meg å eie, så  bryr jeg meg fint lite om slike detaljer.

Men så har jeg da mine grenser jeg også, selv om de fleste av dem går på praktiske ting som størrelse (tja ... 15-35kg?) og pelslengde (ikke collie-lang, selv om det kan være pent). Jeg ser heller ikke for meg at jeg aktivt skulle gå ut å lete etter noe annet enn hunder med litt sånn ulveanatomi og pels. Altså ikke barter, korte snuter, pels som totalt skjuler kroppsfasongen osv. Men skulle en slik finne veien til meg på et eller annet vis, så hadde jeg nok smeltet for den og, bare personligheten var på plass.

Skrevet

Jeg ville ha saluki hovedsakelig basert på utseende da... Så det er åpenbart viktig for meg :P Jeg synes også basenjien er umåtelig vakker, og det fins sikkert raser som hadde passet godt inn hos oss, men som jeg velger bort kun fordi jeg ikke liker utseendet :aww:

Skrevet

Jeg er veldig opptatt av hundens utseende, men ikke på den måten at den må samsvare med hva som når opp på utstilling. Ofte liker jeg hunder som ser veldig ikke-rasetypiske ut. Feks på min rase liker jeg ting som er feil... Min har for høyt ansatte ører, og jeg liker halen hennes lang og uklippet... Og jeg liker når hundene er høyere på bena enn de skal være. Og at de er såkalt "snipete". Liker når det er minst mulig lepper. Den ene fielden jeg kjenner er såkaldt snipete for rasen. Men det er en av tingene jeg synes gjør henne så pen. Samme med min Lotta. Jeg synes hennes høye ørefeste gjør henne finere enn de som har "korrekt" ørefeste. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...