Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor viktig er hundens eksteriør for deg, når du 'bare' skal ha hunden til selskap/tur?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Da jeg drev med utstillinger for en del år tilbake siden, kjøpte jeg jo hvalper med håp om at de skulle bli 'brukbare' i så måte også. Nå som jeg er lite utstillingsinteressert så vil hunden fortrinnsvis bli brukt til 'bare' tur/familiehund. Jeg ønsker jo selvsagt en frisk og mentalt bra hund men sett bortsett fra det, så har jeg ikke så helt få ønsker om den komme de hundens eksteriør..  Faktisk har jeg flere ønsker i så måte enn jeg egentlig innbilte meg i utgangspunktet..:ahappy: Siden jeg stort sett har hatt omplasseringshunder de senere år, så har liksom den biten ikke vært så aktuell, de har kommet med det eksteriøret /typen de har. 

På de fleste raser er det jo typeforskjeller ute og går og jeg har klare preferanser og 'liker ikke' på min 'nye ' rase, selv om hunden egentlig ikke er tenkt til utstillingsbruk  i første omgang men 'bare' hushund. Så utvalget mtp oppdrettere skrumpet plutselig inn noe mer enn jeg sånn i utgangspunktet hadde trodd. 

Så; hvis du skal kjøpe valp uten klare mål for bruk a la utstilling eller bruks, hvor stor vekt legger du på riktig for deg, eksteriør/type/detaljer  på den tiltenkte hunden? At hunden er sunn og frisk går jeg ut fra at alle ønsker, så akkurat den biten hopper vi over her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Omtrent sånn? 

Ingen. Neste hund blir av en rase jeg ikke synes er spesielt pen, med en annen pels enn det jeg foretrekker, av en størrelse jeg synes er for liten, med en spedere kropp enn min preferanse og et helt

Ser ut som det blir en bedlington til sommeren ?

Posted Images

Jeg er jo så shallow at jeg helst vil ha noe pent å se på når jeg må omgås dyret daglig liksom :P Så for meg vil det nok være viktig at hunden ser velbygd og bra ut, sånn som rasen skal se ut. Jeg hadde ikke kjøpt en valp av min rase der jeg så at den ville få en dårlig fawnfarge, f eks... eller som hadde alt for lyse øyne. 

Jepp - shallow, that's me :aww: 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*

Som du sier så er helse av stor betydning, og eksteriørfeil som for eksempel feil bitt kan gi problemer. Hvis bittet er så veldig feil at tenner dunker opp i ganen, eller det blir vanskelig å tygge (som jeg også har hørt om :| ) så går det jo utover hundens helse og velvære. 

Ellers så måtte jo hunden hatt en sunn konstruksjon som ikke gav noe større fare for helseplager. 

For meg hadde pelstype vært avgjørende. Jeg vil ikke ha lang pels fordi jeg vil ikke plukke kvister og mose ut av pelsen hver gang jeg har vært i skogen. Det kan de få enten de er 20 eller 50 cm høye. Og pelsstell generelt for meg er ikke av stor interesse, så det å ikke bruke mye tid på det er et krav til det rent fysiske. 

Men som andre sier så vil jeg gjerne ha en hund som ser ut som den rasen den skal være. Med unntak av papillon. Aragon hadde for mye pels, og for lang pels, men det er slik jeg foretrekker dem, så de kan godt være utypiske der. Det er penest i mitt hode. :lol: 

Men nå er jeg nå såpass bestemt på rase fremover at for meg så er det ikke så mye å velge mellom i forhold til farge, så jeg slipper litt billig unna der :P 
Og så lenge kun import er et alternativ så vil jeg ha i pose og sekk, og da blir det med ulveklør i behold og B/T fargen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri kjøpt en hund med tanke på at dette skulle bli en utstillingshund. Men jeg vil at rasen jeg kjøper ser ut som rasen. Om den ikke er helt perfekt gjør meg ingenting. Jeg har tross alt en hund med haleknekk.  Nå som jeg har blitt mer erfaren er jeg mer opptatt av at eksteriøret skal være funksjonelt og jeg misliker disse utstillings linjene som går imot det mer overdrevne.  På min rase ser man jo mye av dette og jeg kjenner at jeg heller da kunne hatt en type løps linje-hund eller en mix, som kanskje ville gjort det dårlig på utstilling, men som jeg personlig synes så bra ut.  Men jeg liker jo også det estetiske og vakre, så det er jo greit at hunden er vakker å se på!

Endret av Djervekvinnen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kjøpt rase mtp. utstilling selv. Selv om jeg har prøvd meg etpar ganger på utstilling da jeg fikk en hund det var vits å stille. Jeg har heller ikke vært så nøye på at foreldrene er mye stilte. At de har en utstilling eller to bak seg for å vise at de ser sånn noenlunde ut som den rasen de er, synes jeg er greit, men ut over det så spiller ikke utstillingsresultater noe rolle for meg. Rasen jeg skal ha nå denne gangen bryr jeg meg katta om utstillingsresultater, da det ikke er viktig for meg. Det er viktigere at foreldrene kan vise til at de har gode bruksegenskaper og en MH etc. som jeg liker. 

Jeg har jo preferanser på type da, det må jeg innrømme, men så lenge det er en fuksjonell kropp, så er det viktigst. Pelsfarge og øyefarge spiller noe inn, men det er bare om alt annet stemmer. Jeg liker egentlig ikke veldig lyse øyne, da de fort blir veldig stirrende. Men jeg sitter nå her med en hund som har lysere øyne enn jeg liker, og jeg er like glad i hunden for det om. Jeg har også preferanse på størrelse, så jeg styrer unna oppdrettere som har en tendens til å få store hunder, og jeg kikker på foreldrenes størrelse når jeg vurderer kull.

Endret av Sprettballen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg endel om eksteriøret, spesielt et pent hode er jeg opptatt av. Hode og ører... :sleep: Også silhuetten bryr jeg meg om. Men man blir jo glad i bikkja uansett, så selv om jeg grøsser av greyhounds med ståører så hadde jeg nok klart å leve med det hjemme dersom det skulle dukke opp. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Th3a skrev:

Jeg bryr meg endel om eksteriøret, spesielt et pent hode er jeg opptatt av. Hode og ører... :sleep: Også silhuetten bryr jeg meg om. Men man blir jo glad i bikkja uansett, så selv om jeg grøsser av greyhounds med ståører så hadde jeg nok klart å leve med det hjemme dersom det skulle dukke opp. :P

Ører har en del å si ja..lette ører på hunder med vipp eller rosenører , eller 'take off' ører på raser med hengeører er veldig forstyrrende ja, absolutt enig :) 

Ører plasert for langt ut på sidene er heller ikke pent, det gir hundene et 'sorry' utrykk som ikke er ønskelig.

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trenger jeg en utstillingsstjerne? Nix! Vil jeg at hunden skal se ut som sin rase? JA! Jeg vil i itgangspunktet ikke ha en hund med diskvalifiserende feil som bittfeil feks. Og jeg er veldig opptatt av ører ? For det gjør mye med hundens utseende faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha funksjonelt eksteriør. Funksjonelt er vakkert. Funksjonelle vinkler, god muskulatur, gode bevegelser. 

At noen kan bli skadet eller syke med årene og dermed får endret eksteriør av den grunn endrer ikke hva jeg syns om hunden. Men i utgangspunktet må valpen ha gode forutsetninger for funksjonelt eksteriør på alle måter. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

Ja ikke sant? :ahappy: Jeg kan likegodt 'oute' meg selv i samme slengen..jeg er mer shallow i så måte enn jeg sånn egentlig hadde trodd..:blink: Jaja, vi liker vel alle å tro litt bedre om oss selv enn det egentlig  er grunnlag for..:P

Endret av QUEST
  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Ja ikke sant? :ahappy: Jeg kan likegodt 'oute' meg selv i samme slengen..jeg er mer shallow i så måte enn jeg sånn egentlig hadde trodd..:blink: Jaja, vi liker vel alle å tro litt bedre om oss selv enn det sånn egentlig  er grunnlag for..:P

Jeg tror man får en viss miljøskade som aktiv utstiller i et antall år :P

  • Haha 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Pringlen skrev:

Nå har jeg ikke hunder for sellskap og tur. Om bikkja jager bra, kan den egentlig se ut som en krakk. Men så var det den indre utstillingstanta, da. Som er shallow, slik Siri beskriver, og som vil ha noe pent å se på. Så ja, jeg glor mye på bikkjene. Hver dag faktisk. Og ekstra mye på de peneste. For det ER jo mer gøy med pene hunder, enn stygge...

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon :aww: 

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Jeg tror man får en viss miljøskade som aktiv utstiller i et antall år :P

Nehhhhhh... kan jeg da aldri tenke meg... Man får bare et visst "blikk" for hva som er vakkert :whistle: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:
19 minutter siden, Pringlen skrev:

 

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon

Omtrent sånn? 

image.jpg

  • Haha 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, Siri skrev:

Som når de - helst i nybørsta tilstand for mine hunder - stiller seg opp og skuer utover sitt rike, i DEN posituren, som du bare håper de holder til du får rota fram kameraet og kommet i rett posisjon :aww: 

Nehhhhhh... kan jeg da aldri tenke meg... Man får bare et visst "blikk" for hva som er vakkert :whistle: 

Jepp, eller traver av gårde med DET steget :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge bikkja har en konstruksjon som gjør at den er frisk og ligner nogenlunde på rasen sin, er ikke utseende noe viktig for meg. Den jeg har nå hadde nok vært ledd av i utstillingsringen, men er frisk og rask eller. Ser ut som en vanlig golden, bare minus noen cm i mankehøyde og en hel del pels. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kjøpte Midas så synes jeg ikke tollere var spesielt pene hunder :P Jeg ville ha den hannhunden med det peneste eksteriøret av de i kullet. Den ble valgt ut til meg fordi jeg hadde mer ambisjoner enn de som skulle ha den andre hannhunden. Etterhvert ble jo han den vakreste som kunne ha eksistert på denne jord. Nå når jeg skal ha hund igjen så er jeg opptatt av et pent ansikt og en muskuløs og funksjonell kropp. Jeg vil ikke ha overdrevent av hverken det ene eller det andre, men jeg vil gjerne ha en valp som er fin eksteriørmessig selv om vi ikke kommer til å dukke opp på så voldsomt mange utstillinger. Noen ganger så går det som er ønsket på utstilling langt forbi det jeg synes er fint i en rase. Så jeg kan synes at hunder som ikke ville gjort det bra på utstilling er mye penere enn de som gjør det bra på utstilling. Det er noen raser jeg bare ikke synes er fine, og da ville jeg ikke valgt den rasen selv om mye annet kunne ha passet meg. Vil gjerne ha en hund jeg kan hvile øynene på og tenke på hvor vakker den er. For meg er det sånn at jeg velger rase ut ifra hva jeg skal bruke den til, mentalitet og helse, men når rasen er valgt så ønsker jeg en så pen hund som mulig innenfor den rasen :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bortsett fra den generelle «ramma» (størrlese og anatomi) og pelstype/lengde så kan jeg ikke helt se for meg at det betyr noe som helst for meg. Når folk snakker om tegninger, fargekombinasjoner, øyefarge, snutefarge, øretype eller hva det nå måtte være som noe avgjørende for valg av rase/hund/individ så skjønner jeg egentlig fint lite. Annet enn at vi er alle forskjellige :D Så innefor de rasene jeg ser for meg å eie, så  bryr jeg meg fint lite om slike detaljer.

Men så har jeg da mine grenser jeg også, selv om de fleste av dem går på praktiske ting som størrelse (tja ... 15-35kg?) og pelslengde (ikke collie-lang, selv om det kan være pent). Jeg ser heller ikke for meg at jeg aktivt skulle gå ut å lete etter noe annet enn hunder med litt sånn ulveanatomi og pels. Altså ikke barter, korte snuter, pels som totalt skjuler kroppsfasongen osv. Men skulle en slik finne veien til meg på et eller annet vis, så hadde jeg nok smeltet for den og, bare personligheten var på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha saluki hovedsakelig basert på utseende da... Så det er åpenbart viktig for meg :P Jeg synes også basenjien er umåtelig vakker, og det fins sikkert raser som hadde passet godt inn hos oss, men som jeg velger bort kun fordi jeg ikke liker utseendet :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig opptatt av hundens utseende, men ikke på den måten at den må samsvare med hva som når opp på utstilling. Ofte liker jeg hunder som ser veldig ikke-rasetypiske ut. Feks på min rase liker jeg ting som er feil... Min har for høyt ansatte ører, og jeg liker halen hennes lang og uklippet... Og jeg liker når hundene er høyere på bena enn de skal være. Og at de er såkalt "snipete". Liker når det er minst mulig lepper. Den ene fielden jeg kjenner er såkaldt snipete for rasen. Men det er en av tingene jeg synes gjør henne så pen. Samme med min Lotta. Jeg synes hennes høye ørefeste gjør henne finere enn de som har "korrekt" ørefeste. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...