Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine preferanser når det kommer til pelsfarge/tegninger?


Recommended Posts

Skrevet
46 minutter siden, Teserere skrev:

Syns det kommer an på rasen. På min egen kan jeg ikke fordra blå, mens det er den vakreste fargen på GD.

(Og så er det jo litt morsomt at de samme fargene heter forskjellig avhengig av hvilken rase den sitter på :P )

Liker egentlig flere farger, syns det er vanskelig å si at en er absolutt penest. Synes en mørk rød staff er lekkert, men liker også grizzly. Og en pent tegnet pied er til å dø for! Enkelte brindle kan også være lekre, men de må være gyldne, og ikke blasse!

Når det kommer til øyenfarge, så er mørkt penest :) 

"Blå" borderterrier er jo en artig greie i forhold til fargenavn ;)

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siberian husky - min favorittfarge er viltfarge. Det finnes ikke noe penere. Sjekk denne her (eier tar fantastiske bilder i tillegg):   (Jeg har ikke sansen for ren fargeavl, eller avl for å få s

På egen rase, dalmatiner, foretrekker jeg svart. Godt oppbrutte tegninger, ikke helt mørke ører men mer sort enn hvitt,  sort tegnet rundt øynene men ellers ikke for mye i ansiktet.  For meg har min e

Tric er tric

Posted Images

Skrevet
9 hours ago, Marie said:

Kanskje det blir mer riktig hvis jeg svarer:

"Tricolor som det viser seg hos en Berner da. " :)

Pertentlig: hva er forskjellen på hvordan det viser seg hos en berner og en svart appie, en großer, en entlebucher? :P  For en normal hvermannsen, altså.

Skrevet
Akkurat nå, Teserere skrev:

Det måtte jeg google :P ville ikke kalt det blå!

Nei, det har virkelig ingenting med blått å gjøre (mørk viltfarge, agouti gen, i hvertfall) men det finnes bt folk som tror det er genetisk blått, fordi det heter det :P

Skrevet (endret)

På Bedlington er det egentlig litt det samme, fordi fargen forandrer seg hele livet ut, gjerne fra sesong til sesong. Så u utgangspunktet er velger man mellom en blå og en lever  (jada, det finnes også sand og blå og tan osv, men for et utrent øye er det brun eller blå som gjelder), og nyansene på egen hund vil variere livet ut. Generelt har norske Bedliser for myk pels med for få dekkhår at de blir veldig utvasket og lyse i fargen sammenliknet med ikke-showavla, spesielt i UK.

Ellers liker jeg ikke sjokoladebrun, ikke på Lab, Kelpie, Lapphund osv.Jeg ville også alltid foretrukket helsort over helhvit, og liker ikke merle.

Her er det fire forskjellige Bedlington:

 

34E78128-06AA-4A77-A882-F1736E3F612D.jpeg 

 

og her ser du working Bedlington , de likner ikke voldsom på det folk flest forbinder med Bedlington terrier..

B30AB012-AD47-4847-BC3A-DC60CA299871.jpeg

Endret av Woola
  • Like 1
Skrevet
14 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Pertentlig: hva er forskjellen på hvordan det viser seg hos en berner og en svart appie, en großer, en entlebucher? :P  For en normal hvermannsen, altså.

Jeg tenkte ikke på de andre sennenhundrasene må jeg innrømme. De er jo ganske like. :)

Skrevet

Min absolutt favorittfarge på saluki er b/t. Med minst mulig hvitt. På basenji er det sort/hvit med minst mulig hvitt. På riesen så syns jeg svart er stiligere og renere enn sp, men jeg digger mørke sp også. Collie så er jeg like fan av alle tre fargene. Hatt sobel, men har ingen klar preferanse på farge der. Utrolig nok. :lol: Men gjennomgående på de fleste raser er nok minst mulig hvitt, med mindre de skal være hvite da. Er de hvite (samojed ol) så vil jeg gjerne ha godt pigment i ansiktet. 

 

Skrevet

På borzoi syns jeg hvitt eller sølvsobel er penest om det bare handler om farge. Med godt sort pigment. hode.jpg.2ab297d0267fcced4d39344e8aed85ca.jpg

Ellers syns jeg sånt forandrer seg med rase. En leverbrun field spaniel er helt nydelig mens på alle andre raser syns jeg brun/rød nese /øyerand etc er helt grusomt.   Det var en her inne som hadde en vorsteh som var sort i bunnen, den var fin den :)  

  • Like 1
Skrevet

Har ikke så mange preferanser, ville ikke valgt valp etter farge. Men grå/sølv terv er nydelig, det samme er biblue(black) sheltie. Både blue merle collie/sheltie,  og lever Field med hvitt bryst. Er  glad i black/tan, en rottweiler med dyp mahogny tanfarge og rene tegninger  er bærre lekkert. På labrador foretrekker jeg gult, med godt pigment. Lyse øyne, neser og lepper er fysj.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Eg liker best hunder med mørkere farge, som melkesjokoladebrun, svart og grå. Mønster er fint, men har ingen preferanser på det - liker godt rase betinget mønster, slik som feks rottweiler har. Pelslengde kort til middels, men ikkje lang på egne dyr. Ikkje sååååå begeistret for hunder med store kvite områder i pelsen, men det er bare fordi eg har så mange svarte/mørke klær, og det syns veldig godt med kvite hår ? Men hunden eg har nå er 98% kvit i pelsen, og det samme har ein av mine tidligere hunder vært.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...