Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine preferanser når det kommer til pelsfarge/tegninger?


QUEST
 Share

Recommended Posts

46 minutter siden, Teserere skrev:

Syns det kommer an på rasen. På min egen kan jeg ikke fordra blå, mens det er den vakreste fargen på GD.

(Og så er det jo litt morsomt at de samme fargene heter forskjellig avhengig av hvilken rase den sitter på :P )

Liker egentlig flere farger, syns det er vanskelig å si at en er absolutt penest. Synes en mørk rød staff er lekkert, men liker også grizzly. Og en pent tegnet pied er til å dø for! Enkelte brindle kan også være lekre, men de må være gyldne, og ikke blasse!

Når det kommer til øyenfarge, så er mørkt penest :) 

"Blå" borderterrier er jo en artig greie i forhold til fargenavn ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siberian husky - min favorittfarge er viltfarge. Det finnes ikke noe penere. Sjekk denne her (eier tar fantastiske bilder i tillegg):   (Jeg har ikke sansen for ren fargeavl, eller avl for å få s

På egen rase, dalmatiner, foretrekker jeg svart. Godt oppbrutte tegninger, ikke helt mørke ører men mer sort enn hvitt,  sort tegnet rundt øynene men ellers ikke for mye i ansiktet.  For meg har min e

Tric er tric

Posted Images

9 hours ago, Marie said:

Kanskje det blir mer riktig hvis jeg svarer:

"Tricolor som det viser seg hos en Berner da. " :)

Pertentlig: hva er forskjellen på hvordan det viser seg hos en berner og en svart appie, en großer, en entlebucher? :P  For en normal hvermannsen, altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Teserere skrev:

Det måtte jeg google :P ville ikke kalt det blå!

Nei, det har virkelig ingenting med blått å gjøre (mørk viltfarge, agouti gen, i hvertfall) men det finnes bt folk som tror det er genetisk blått, fordi det heter det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Bedlington er det egentlig litt det samme, fordi fargen forandrer seg hele livet ut, gjerne fra sesong til sesong. Så u utgangspunktet er velger man mellom en blå og en lever  (jada, det finnes også sand og blå og tan osv, men for et utrent øye er det brun eller blå som gjelder), og nyansene på egen hund vil variere livet ut. Generelt har norske Bedliser for myk pels med for få dekkhår at de blir veldig utvasket og lyse i fargen sammenliknet med ikke-showavla, spesielt i UK.

Ellers liker jeg ikke sjokoladebrun, ikke på Lab, Kelpie, Lapphund osv.Jeg ville også alltid foretrukket helsort over helhvit, og liker ikke merle.

Her er det fire forskjellige Bedlington:

 

34E78128-06AA-4A77-A882-F1736E3F612D.jpeg 

 

og her ser du working Bedlington , de likner ikke voldsom på det folk flest forbinder med Bedlington terrier..

B30AB012-AD47-4847-BC3A-DC60CA299871.jpeg

Endret av Woola
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Pertentlig: hva er forskjellen på hvordan det viser seg hos en berner og en svart appie, en großer, en entlebucher? :P  For en normal hvermannsen, altså.

Jeg tenkte ikke på de andre sennenhundrasene må jeg innrømme. De er jo ganske like. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min absolutt favorittfarge på saluki er b/t. Med minst mulig hvitt. På basenji er det sort/hvit med minst mulig hvitt. På riesen så syns jeg svart er stiligere og renere enn sp, men jeg digger mørke sp også. Collie så er jeg like fan av alle tre fargene. Hatt sobel, men har ingen klar preferanse på farge der. Utrolig nok. :lol: Men gjennomgående på de fleste raser er nok minst mulig hvitt, med mindre de skal være hvite da. Er de hvite (samojed ol) så vil jeg gjerne ha godt pigment i ansiktet. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På borzoi syns jeg hvitt eller sølvsobel er penest om det bare handler om farge. Med godt sort pigment. hode.jpg.2ab297d0267fcced4d39344e8aed85ca.jpg

Ellers syns jeg sånt forandrer seg med rase. En leverbrun field spaniel er helt nydelig mens på alle andre raser syns jeg brun/rød nese /øyerand etc er helt grusomt.   Det var en her inne som hadde en vorsteh som var sort i bunnen, den var fin den :)  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mange preferanser, ville ikke valgt valp etter farge. Men grå/sølv terv er nydelig, det samme er biblue(black) sheltie. Både blue merle collie/sheltie,  og lever Field med hvitt bryst. Er  glad i black/tan, en rottweiler med dyp mahogny tanfarge og rene tegninger  er bærre lekkert. På labrador foretrekker jeg gult, med godt pigment. Lyse øyne, neser og lepper er fysj.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Eg liker best hunder med mørkere farge, som melkesjokoladebrun, svart og grå. Mønster er fint, men har ingen preferanser på det - liker godt rase betinget mønster, slik som feks rottweiler har. Pelslengde kort til middels, men ikkje lang på egne dyr. Ikkje sååååå begeistret for hunder med store kvite områder i pelsen, men det er bare fordi eg har så mange svarte/mørke klær, og det syns veldig godt med kvite hår ? Men hunden eg har nå er 98% kvit i pelsen, og det samme har ein av mine tidligere hunder vært.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...