Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

Jeg driver og hjelper en som vil ha en voksen omplasseringshund. Derfor har jeg lest veldig mange annonser på finn og kontaktet endel eiere.

Jeg er litt overrasket over prisen mange forventer å få for en voksen hund med diverse problemer. Veldig mange skal ha 7-8000kr og det også for blandingshunder og hunder med separasjonsangst, og fullstendig utrente og hunder med forskjellige problemer.

Jeg mener ikke at hunder bør være gratis, men når en hund omplasseres fordi den er ett problem for eieren, eller de ikke har mulighet til å ha den lenger, så vil jeg tro det er vanskelig å få folk til å betale 7-8 tusen? Det går jo an å være nøye på hvem man omplasserer til uten å ta mange tusen for hunden. 

 

Hva tenker du er grei pris på en voksen omplasseringshund?

Endret av ElinT
Skrevet (endret)

Jeg tenker at det å sette f.eks 7-8 tusen som pris for omplasseringshund antagelig luker ut en del av de som bare vil ha en billig hund, omtrent samme hva slags..

Jeg blir alltid skeptisk når jeg ser hunder gis bort gratis eller for bare 1-2 tusen..

Endret av QUEST
Skrevet (endret)

Tok 3500,- + omreg. da jeg omplasserte whippettispe for et par år siden. Fikk ca 35 henvendelser, og vil vel si at det var lett å sile ut seriøs/useriøs - helt uten at noen av dem snakket om prisen.

Labradoren min fikk jeg gratis med utstyr og omreg. Den trengte dog en del trening, men frisk og sunn både mentalt og fysisk. 

Pris er virkelig ikke viktig, MEN overprising signaliserer for min del at det handler om penger mer enn noe annet..og det er en ugreie når det kommer til levende dyr. Vurderte ta til meg en annen ompl.hund (før det ble nevnte labrador) - og der bestemte eieren seg for å ha budrunde, da hun mente at den som ville betale mest var mest "seriøst interessert". Sånt blir veldig feil for meg! Hun hadde ikke spurt hva slags hjem jeg kunne tilby osv. Useriøst.

Endret av mara
  • Like 1
  • Confused 2
Skrevet
Akkurat nå, mara skrev:

Tok 3500,- + omreg. da jeg omplasserte whippettispe for et par år siden. Fikk ca 35 henvendelser, og vil vel si at det var lett å sile ut seriøs/useriøs - helt uten at noen av dem snakket om prisen.

Labradoren min fikk jeg gratis med utstyr og omreg. Den trengte dog en del trening, men frisk og sunn både mentalt og fysisk. 

Pris er virkelig ikke viktig, MEN overprising signaliserer for min del at det handler om penger mer enn noe annet..og det er en ugreie når det kommer til levende dyr. Vurderte ta til meg en annen ompl.hund (før det ble nevnte labrador) - og der bestemte eieren seg for å ha budrunde, da hun mente at den som ville betale mest var mest "seriøst interessert". Sånt blir veldig feil for meg! Hun hadde ikke spurt hva slags hjem jeg kunne tilby osv. Useriøst.

Selvsagt er det folk som er ute etter å få mest mulig, uavhengig om ny eier er egnet eller ikke.. Budrunde på levende dyr syns jeg er høyst usmakelig og vitner om noe annet enn interesse for dyrets ve og vel.. Når det er sagt..folk bruker glatt ett par tusen på byen en kveld eller betaler like mye for jålete klær og dill dall, hvis de ikke er villige til å betale litt for en hund, blir jeg tvilende.. Hvis prisen er det man er mest opptatt av, så er det et dårlig tegn, syns jeg. Hvis noen hadde satt spørsmålstegn ved prisen jeg hadde satt, hadde det vært 'takk og adjø' for min del. 

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Hva er en omplassering og hva er salg av en voksen hund da? Er det det samme? Jeg har kjøpt voksne hunder for 3-7000. De er jo på ett vis omplassert fordi de ikke er gode nok for tidligere eier av forskjellige grunner. Men de er samtidig helt ukompliserte hunder, men alle har hatt ting som har måttet trenes på. Jeg har selv omplassert en hund helt gratis. Ikke fordi han ikke er verdt noe, for det er han helt klart, men fordi jeg ikke klarte å ta betalt for han. Da føltes det plutselig som et salg og ikke å gi han et liv han passer bedre til. Men det gikk på mine følelser, ikke egentlig hundens verdi. Hadde det ikke vært min egen hund, så hadde jeg nok anbefalt å ta noen tusen for han. Gratis kan gi feil signaler (min omplassering sa jeg ikke at var gratis før jeg hadde funnet ett godt hjem), men for høy pris signaliserer også at de bare vil tyne penger ut av situasjonen og at hundens velbefinnende kommer sist. På den andre siden syns jeg det finnes voksne hunder som er mer verdt enn valper. Så jeg syns det blir veldig vanskelig å si noe klart om hva som er rett å ta for en omplasseringshund. 

Skrevet

Og jeg fant hunden min gratis på Finn. Det er ikke dermed sagt at han ikke har et godt liv. Snarere tvert imot, jeg tror nok han har det som plommen i egget jeg. Man trenger ikke betale flere tusen, for å luke ut de seriøse og useriøse hundeeierne :) Selv om jeg kan se poenget i det. 

Skrevet

Hvorfor skulle ikke en voksen, helsetestet hund ligge opp mot valpepris egentlig? Jeg skjønner ikke hvorfor omplasseringshunder skal være så billig, bare for at den kanskje har et år eller tre mindre å leve? :) 

Er det en problemhud, så joda, da har den kanskje ikke samme markedsverdi(?) som en annen, men det er da slett ikke alle hunder som omplasseres fordi de er problemhunder. Voksne hunder vet man samtidig mye mer hva man går til enn en valp, kanskje til og med er den helsetestet, merritert på noe vis eller liknende - burde ikke da hunden egentlig stige over valpepris?

Tenker jo at det er selvsagt forskjell i raser og bruksområder, hvilket prisnivå man burde ligge på, men likevell. Jeg har overtatt to voksne hunder, en via omplassering til et par tusenlapper med diverse problemer, og en gårdbikkje (på godt og vondt) gratis. Sistnevnte hadde markedsverdi på oppimot 30,000kr iom. at hun var grunntrent som gjeterhund, jeg fikk henne også helsetestet før overtakelse. Er sjeleglad for at jeg fikk overta henne slik, for 20-30,000kr har ikke jeg å legge ut for hundekjøp på stedet, men samtidig, det er en fair pris for en slik hund.

  • Like 1
Skrevet

En voksen helsesjekket og grunntrent hund kunne jeg personlig gjerne betalt mer  en valpepris for. Og en frisk og godt skrudd sammen unghund er absolutt ikke mindre verdt enn en valp mener jeg. Det er tvert i mot enklere å vite hva man får i en unghund enn i en 8 uker valp.

og 3-4 tusen synes jeg er helt fint selv om det er en blandingshund og den har diverse «diller».

Men å ta 7-8 tusen for en hund som eier ikke rår med, som utagerer, som har separasjonsangst, voksen men ikke renslig osv som helt klart krever mye jobbing helst fra noen med erfaring, da synes jeg det er rart at penger har noe som helst å si. Det virker som at mange tror at prisen siler ut useriøse, men det er nok ikke nødvendigvis sånn. Å være ærlig i annonsen og fortelle om alt hunden sliter med og at den trenger trening og noen med erfaring + en lavere sum, det tror jeg siler bedre bort useriøse. 

For om jeg skulle hatt en hund til selv, så har jeg ingen problemer med å betale for en hund. Men jeg kan ikke se for meg å betale så mye for en hund som har store problemer i hverdagen. Det kan hende andre er det og det får man jo håpe for disse hundene sin del. At de får gode hjem hos folk som kan trene de riktig, men med så mange hunder på omplasseringsmarkedet så velger man kanskje da heller en som ikke har de største problemene.

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, ElinT skrev:

Men å ta 7-8 tusen for en hund som eier ikke rår med, som utagerer, som har separasjonsangst, voksen men ikke renslig osv som helt klart krever mye jobbing helst fra noen med erfaring, da synes jeg det er rart at penger har noe som helst å si. Det virker som at mange tror at prisen siler ut useriøse, men det er nok ikke nødvendigvis sånn. Å være ærlig i annonsen og fortelle om alt hunden sliter med og at den trenger trening og noen med erfaring + en lavere sum, det tror jeg siler bedre bort useriøse. 

For om jeg skulle hatt en hund til selv, så har jeg ingen problemer med å betale for en hund. Men jeg kan ikke se for meg å betale så mye for en hund som har store problemer i hverdagen. Det kan hende andre er det og det får man jo håpe for disse hundene sin del. At de får gode hjem hos folk som kan trene de riktig, men med så mange hunder på omplasseringsmarkedet så velger ma

Jeg ser poenget ditt og er det snakk om hunder med store utfordringer ( her vil det dog variere hva den enkelte anser som 'greit eller godtagbart') så er det helt klart vanskeligere å få omplassert en slik hund, stort sett. Det er såklart ønskelig og best for både hund og eventuell ny eier at opplyses om hvilke problemer hunden har, ellers er det lett at hunden ender opp som 'vandrepokal'..

Når jeg leser annonser der eier opplyser om ulike issues,tenker jeg alltid at det er bra og seriøst. Problemet er dessverre at en del nok heller går for hunder der alt tilsynelatende er problemfritt. Forståelig forsåvidt men det er ikke alltid at den som omplasserer er helt ærlige eller 'husker' reell omplasseringsårsak..

Jeg overtok f.eks en kastrert hannhund. Kastrert fordi forrige eier ikke orket styret med løpetid og stress( hadde også tisper) . I ettertid kom det frem at det nok ikke var helt slik..Hunden ble kastrert fordi den markerte hyppig innendørs. Jeg kan dog ikke se at kastreringen har hjulpet noe særlig på adferden. Hos noen andre er det mulig at denne hunden hadde gått videre, da ikke alle godtar en hund  som markerer innendørs, på daglig basis. Så ærlighet er viktig, først og fremst for hundens del! Det er ikke noe snillt ved å omplassere en hund som ender opp som vandrepokal før den havner hos dyrlegen med enveisbillett..

Pris ja.. Ser man på diverse omplasseringssider på nett, fb f.eks, så er det ikke helt sjeldent at interessenter formulerer seg omtrent slik; ' Hva koster den/hvor mye skal du ha for den?' Eventuellt; 'Alt for dyrt for en omplasseringshund/blanding!' Hvis pris er det første man spør om , så tenker jeg at man burde bruke pengene på noe annet enn hund..

Så dette med pris er ikke helt enkelt, både lave og høye priser kan gi feil inntrykk. 

Skrevet

Hunden er verdt det folk er villig til å betale. Personlig så ville jeg hverken betalt mye  eller tatt mye betalt for en omplasseringshund med eller uten problemer . Har omplassert to, begge gratis med utstyr mot gode hjem. Ikke at det er feil å ta betalt heller, mn det føltes rett for meg. 

Skulle jeg betalt mer enn et lite gebyr for en voksen hund så bør den minst være helsesjekket og uproblematisk. At det er en blanding er evt mindre viktig. Og snakker vi opp mot fullpris på en rasehund eller mer så bør det være et godt utgsngspunkt for en arbeids/konkurranse/jakthund/avlshund etc med et godt grunnlag og helsetester m.m. i boks.

Skrevet

Hadde glatt betalt mye for en god hund, uansett alder. (om jeg hadde penger til det). Men å betale for et prosjekt hadde jeg nok ikke gjort, med mindre det er noe spesielt med denne hunden som gjør at jeg bare MÅ ha den. 

 

Guest lijenta
Skrevet

Jeg betalte 4500 for Shipperken + omregistrering. Det syntes jeg er en grei pris for en hund som ikke kunne noe og som kunne ha et problem med tissing og bærsing inne. Men hadde ikke blitt luftet noe særlig. OG vært sterkt understimulert

Skrevet

Jeg har både  fått omplasseringshunder gratis og jeg har betalt for de. 

De jeg har fått gratis har jeg fått gratis fordi jeg har erfaring og er seriøs. De jeg har betalt for har jeg betalt for fordi jeg ville ha akkurat den hunden.  

Når jeg omplasserte hund ble jeg tilbudt mer enn hva jeg ga i valpepris av både norske og utenlandske kjøpere , men jeg valgte å gi henne gratis til de jeg visste ville gi henne et best mulig liv til tross for at jeg da sendte henne ut av landet. 

Jeg tror ikke summen har noe å si på seriøsiteten. Man har useriøse hundeeiere med lomma fulle av spenn og man har seriøse hundeeiere med mindre å rutte med.  Samtidig har man folk som er ute etter mest mulig penger igjen for et "bomkjøp "... 

  • Like 2
Skrevet (endret)

Da jeg omplasserte Uno satte jeg en pris på 5000 for ham på Finn-annonsen. Jeg ville satt en høyere pris om han ikke hadde ressursforsvar og mild separasjonsangst, fordi han var ung, frisk, frirøntget på AD og HD, renraset, NKK-registrert og forsikret fra han var valp + at vi hadde lagt ned en del ressurser på MH, lydighetskurs og sånt, samt at han kom med alt av utstyr og vel så det. Jeg ba riktignok om en veldig fair pris for bilbur og trimmebord da dette var ganske nyinnkjøpt og dyrt, så totalt betalte de 8000 for hund, alt av utstyr, leker og mat og et 6 mnd gammelt Variocage bilbur med alt av tilbehør.

For meg var det viktig å ha en pris som ikke var urimelig i forhold til utfordringene hans men høy nok til å skremme bort useriøse kjøpere som ikke ville tatt de utfordringene alvorlig nok. Kjøperne syns det var en helt grei pris.

Jeg tror nok at verdien på alt utstyr og mat han fikk med seg utgjorde ganske mange tusen det også...

Endret av Pixie

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...