Gå til innhold
Hundesonen.no

Pris på omplasseringshund


ElinT
 Share

Recommended Posts

Jeg driver og hjelper en som vil ha en voksen omplasseringshund. Derfor har jeg lest veldig mange annonser på finn og kontaktet endel eiere.

Jeg er litt overrasket over prisen mange forventer å få for en voksen hund med diverse problemer. Veldig mange skal ha 7-8000kr og det også for blandingshunder og hunder med separasjonsangst, og fullstendig utrente og hunder med forskjellige problemer.

Jeg mener ikke at hunder bør være gratis, men når en hund omplasseres fordi den er ett problem for eieren, eller de ikke har mulighet til å ha den lenger, så vil jeg tro det er vanskelig å få folk til å betale 7-8 tusen? Det går jo an å være nøye på hvem man omplasserer til uten å ta mange tusen for hunden. 

 

Hva tenker du er grei pris på en voksen omplasseringshund?

Endret av ElinT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det å sette f.eks 7-8 tusen som pris for omplasseringshund antagelig luker ut en del av de som bare vil ha en billig hund, omtrent samme hva slags..

Jeg blir alltid skeptisk når jeg ser hunder gis bort gratis eller for bare 1-2 tusen..

Endret av QUEST
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tok 3500,- + omreg. da jeg omplasserte whippettispe for et par år siden. Fikk ca 35 henvendelser, og vil vel si at det var lett å sile ut seriøs/useriøs - helt uten at noen av dem snakket om prisen.

Labradoren min fikk jeg gratis med utstyr og omreg. Den trengte dog en del trening, men frisk og sunn både mentalt og fysisk. 

Pris er virkelig ikke viktig, MEN overprising signaliserer for min del at det handler om penger mer enn noe annet..og det er en ugreie når det kommer til levende dyr. Vurderte ta til meg en annen ompl.hund (før det ble nevnte labrador) - og der bestemte eieren seg for å ha budrunde, da hun mente at den som ville betale mest var mest "seriøst interessert". Sånt blir veldig feil for meg! Hun hadde ikke spurt hva slags hjem jeg kunne tilby osv. Useriøst.

Endret av mara
  • Like 1
  • Confused 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, mara skrev:

Tok 3500,- + omreg. da jeg omplasserte whippettispe for et par år siden. Fikk ca 35 henvendelser, og vil vel si at det var lett å sile ut seriøs/useriøs - helt uten at noen av dem snakket om prisen.

Labradoren min fikk jeg gratis med utstyr og omreg. Den trengte dog en del trening, men frisk og sunn både mentalt og fysisk. 

Pris er virkelig ikke viktig, MEN overprising signaliserer for min del at det handler om penger mer enn noe annet..og det er en ugreie når det kommer til levende dyr. Vurderte ta til meg en annen ompl.hund (før det ble nevnte labrador) - og der bestemte eieren seg for å ha budrunde, da hun mente at den som ville betale mest var mest "seriøst interessert". Sånt blir veldig feil for meg! Hun hadde ikke spurt hva slags hjem jeg kunne tilby osv. Useriøst.

Selvsagt er det folk som er ute etter å få mest mulig, uavhengig om ny eier er egnet eller ikke.. Budrunde på levende dyr syns jeg er høyst usmakelig og vitner om noe annet enn interesse for dyrets ve og vel.. Når det er sagt..folk bruker glatt ett par tusen på byen en kveld eller betaler like mye for jålete klær og dill dall, hvis de ikke er villige til å betale litt for en hund, blir jeg tvilende.. Hvis prisen er det man er mest opptatt av, så er det et dårlig tegn, syns jeg. Hvis noen hadde satt spørsmålstegn ved prisen jeg hadde satt, hadde det vært 'takk og adjø' for min del. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hva er en omplassering og hva er salg av en voksen hund da? Er det det samme? Jeg har kjøpt voksne hunder for 3-7000. De er jo på ett vis omplassert fordi de ikke er gode nok for tidligere eier av forskjellige grunner. Men de er samtidig helt ukompliserte hunder, men alle har hatt ting som har måttet trenes på. Jeg har selv omplassert en hund helt gratis. Ikke fordi han ikke er verdt noe, for det er han helt klart, men fordi jeg ikke klarte å ta betalt for han. Da føltes det plutselig som et salg og ikke å gi han et liv han passer bedre til. Men det gikk på mine følelser, ikke egentlig hundens verdi. Hadde det ikke vært min egen hund, så hadde jeg nok anbefalt å ta noen tusen for han. Gratis kan gi feil signaler (min omplassering sa jeg ikke at var gratis før jeg hadde funnet ett godt hjem), men for høy pris signaliserer også at de bare vil tyne penger ut av situasjonen og at hundens velbefinnende kommer sist. På den andre siden syns jeg det finnes voksne hunder som er mer verdt enn valper. Så jeg syns det blir veldig vanskelig å si noe klart om hva som er rett å ta for en omplasseringshund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg fant hunden min gratis på Finn. Det er ikke dermed sagt at han ikke har et godt liv. Snarere tvert imot, jeg tror nok han har det som plommen i egget jeg. Man trenger ikke betale flere tusen, for å luke ut de seriøse og useriøse hundeeierne :) Selv om jeg kan se poenget i det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skulle ikke en voksen, helsetestet hund ligge opp mot valpepris egentlig? Jeg skjønner ikke hvorfor omplasseringshunder skal være så billig, bare for at den kanskje har et år eller tre mindre å leve? :) 

Er det en problemhud, så joda, da har den kanskje ikke samme markedsverdi(?) som en annen, men det er da slett ikke alle hunder som omplasseres fordi de er problemhunder. Voksne hunder vet man samtidig mye mer hva man går til enn en valp, kanskje til og med er den helsetestet, merritert på noe vis eller liknende - burde ikke da hunden egentlig stige over valpepris?

Tenker jo at det er selvsagt forskjell i raser og bruksområder, hvilket prisnivå man burde ligge på, men likevell. Jeg har overtatt to voksne hunder, en via omplassering til et par tusenlapper med diverse problemer, og en gårdbikkje (på godt og vondt) gratis. Sistnevnte hadde markedsverdi på oppimot 30,000kr iom. at hun var grunntrent som gjeterhund, jeg fikk henne også helsetestet før overtakelse. Er sjeleglad for at jeg fikk overta henne slik, for 20-30,000kr har ikke jeg å legge ut for hundekjøp på stedet, men samtidig, det er en fair pris for en slik hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En voksen helsesjekket og grunntrent hund kunne jeg personlig gjerne betalt mer  en valpepris for. Og en frisk og godt skrudd sammen unghund er absolutt ikke mindre verdt enn en valp mener jeg. Det er tvert i mot enklere å vite hva man får i en unghund enn i en 8 uker valp.

og 3-4 tusen synes jeg er helt fint selv om det er en blandingshund og den har diverse «diller».

Men å ta 7-8 tusen for en hund som eier ikke rår med, som utagerer, som har separasjonsangst, voksen men ikke renslig osv som helt klart krever mye jobbing helst fra noen med erfaring, da synes jeg det er rart at penger har noe som helst å si. Det virker som at mange tror at prisen siler ut useriøse, men det er nok ikke nødvendigvis sånn. Å være ærlig i annonsen og fortelle om alt hunden sliter med og at den trenger trening og noen med erfaring + en lavere sum, det tror jeg siler bedre bort useriøse. 

For om jeg skulle hatt en hund til selv, så har jeg ingen problemer med å betale for en hund. Men jeg kan ikke se for meg å betale så mye for en hund som har store problemer i hverdagen. Det kan hende andre er det og det får man jo håpe for disse hundene sin del. At de får gode hjem hos folk som kan trene de riktig, men med så mange hunder på omplasseringsmarkedet så velger man kanskje da heller en som ikke har de største problemene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, ElinT skrev:

Men å ta 7-8 tusen for en hund som eier ikke rår med, som utagerer, som har separasjonsangst, voksen men ikke renslig osv som helt klart krever mye jobbing helst fra noen med erfaring, da synes jeg det er rart at penger har noe som helst å si. Det virker som at mange tror at prisen siler ut useriøse, men det er nok ikke nødvendigvis sånn. Å være ærlig i annonsen og fortelle om alt hunden sliter med og at den trenger trening og noen med erfaring + en lavere sum, det tror jeg siler bedre bort useriøse. 

For om jeg skulle hatt en hund til selv, så har jeg ingen problemer med å betale for en hund. Men jeg kan ikke se for meg å betale så mye for en hund som har store problemer i hverdagen. Det kan hende andre er det og det får man jo håpe for disse hundene sin del. At de får gode hjem hos folk som kan trene de riktig, men med så mange hunder på omplasseringsmarkedet så velger ma

Jeg ser poenget ditt og er det snakk om hunder med store utfordringer ( her vil det dog variere hva den enkelte anser som 'greit eller godtagbart') så er det helt klart vanskeligere å få omplassert en slik hund, stort sett. Det er såklart ønskelig og best for både hund og eventuell ny eier at opplyses om hvilke problemer hunden har, ellers er det lett at hunden ender opp som 'vandrepokal'..

Når jeg leser annonser der eier opplyser om ulike issues,tenker jeg alltid at det er bra og seriøst. Problemet er dessverre at en del nok heller går for hunder der alt tilsynelatende er problemfritt. Forståelig forsåvidt men det er ikke alltid at den som omplasserer er helt ærlige eller 'husker' reell omplasseringsårsak..

Jeg overtok f.eks en kastrert hannhund. Kastrert fordi forrige eier ikke orket styret med løpetid og stress( hadde også tisper) . I ettertid kom det frem at det nok ikke var helt slik..Hunden ble kastrert fordi den markerte hyppig innendørs. Jeg kan dog ikke se at kastreringen har hjulpet noe særlig på adferden. Hos noen andre er det mulig at denne hunden hadde gått videre, da ikke alle godtar en hund  som markerer innendørs, på daglig basis. Så ærlighet er viktig, først og fremst for hundens del! Det er ikke noe snillt ved å omplassere en hund som ender opp som vandrepokal før den havner hos dyrlegen med enveisbillett..

Pris ja.. Ser man på diverse omplasseringssider på nett, fb f.eks, så er det ikke helt sjeldent at interessenter formulerer seg omtrent slik; ' Hva koster den/hvor mye skal du ha for den?' Eventuellt; 'Alt for dyrt for en omplasseringshund/blanding!' Hvis pris er det første man spør om , så tenker jeg at man burde bruke pengene på noe annet enn hund..

Så dette med pris er ikke helt enkelt, både lave og høye priser kan gi feil inntrykk. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden er verdt det folk er villig til å betale. Personlig så ville jeg hverken betalt mye  eller tatt mye betalt for en omplasseringshund med eller uten problemer . Har omplassert to, begge gratis med utstyr mot gode hjem. Ikke at det er feil å ta betalt heller, mn det føltes rett for meg. 

Skulle jeg betalt mer enn et lite gebyr for en voksen hund så bør den minst være helsesjekket og uproblematisk. At det er en blanding er evt mindre viktig. Og snakker vi opp mot fullpris på en rasehund eller mer så bør det være et godt utgsngspunkt for en arbeids/konkurranse/jakthund/avlshund etc med et godt grunnlag og helsetester m.m. i boks.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde glatt betalt mye for en god hund, uansett alder. (om jeg hadde penger til det). Men å betale for et prosjekt hadde jeg nok ikke gjort, med mindre det er noe spesielt med denne hunden som gjør at jeg bare MÅ ha den. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg betalte 4500 for Shipperken + omregistrering. Det syntes jeg er en grei pris for en hund som ikke kunne noe og som kunne ha et problem med tissing og bærsing inne. Men hadde ikke blitt luftet noe særlig. OG vært sterkt understimulert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både  fått omplasseringshunder gratis og jeg har betalt for de. 

De jeg har fått gratis har jeg fått gratis fordi jeg har erfaring og er seriøs. De jeg har betalt for har jeg betalt for fordi jeg ville ha akkurat den hunden.  

Når jeg omplasserte hund ble jeg tilbudt mer enn hva jeg ga i valpepris av både norske og utenlandske kjøpere , men jeg valgte å gi henne gratis til de jeg visste ville gi henne et best mulig liv til tross for at jeg da sendte henne ut av landet. 

Jeg tror ikke summen har noe å si på seriøsiteten. Man har useriøse hundeeiere med lomma fulle av spenn og man har seriøse hundeeiere med mindre å rutte med.  Samtidig har man folk som er ute etter mest mulig penger igjen for et "bomkjøp "... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg omplasserte Uno satte jeg en pris på 5000 for ham på Finn-annonsen. Jeg ville satt en høyere pris om han ikke hadde ressursforsvar og mild separasjonsangst, fordi han var ung, frisk, frirøntget på AD og HD, renraset, NKK-registrert og forsikret fra han var valp + at vi hadde lagt ned en del ressurser på MH, lydighetskurs og sånt, samt at han kom med alt av utstyr og vel så det. Jeg ba riktignok om en veldig fair pris for bilbur og trimmebord da dette var ganske nyinnkjøpt og dyrt, så totalt betalte de 8000 for hund, alt av utstyr, leker og mat og et 6 mnd gammelt Variocage bilbur med alt av tilbehør.

For meg var det viktig å ha en pris som ikke var urimelig i forhold til utfordringene hans men høy nok til å skremme bort useriøse kjøpere som ikke ville tatt de utfordringene alvorlig nok. Kjøperne syns det var en helt grei pris.

Jeg tror nok at verdien på alt utstyr og mat han fikk med seg utgjorde ganske mange tusen det også...

Endret av Pixie
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...