Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje et litt rart spørsmål, men jeg lurer på om hunden min får gjennomsnittlig lite eller mye kos. Så jeg lurer derfor på hvor mange minutter/ timer kos du gir hunden din om dagen?

Jeg har en chihuahua og jeg vil tippe at jeg koser med han til sammen 1,5 t i døgnet (dette inkluderer ikke lek eller turer, bare kos). Er det passe? 

Skrevet

Oi,dette har jeg aldri tenkt over :lol: Her får de være i sofaen. Og da er det naturlig å klappe, kose, stryke på de. Jeg sitter/ligger også gjerne på gulvet og leker og pusler med de. Ja, egentlig hele tiden når vi er sammen prater jeg, og holder på med de. I skrivende stund også :teehe: Stakkarene får vel kanskje for lite fred fra meg :ahappy:

Skrevet

Aner ikke :P De får som regel litt kos og klapp når de kommer bort og ber om det (les: tråkker over det jeg holder på med og krever oppmerksomhet) eller om de legger seg på meg eller inntil meg. Hvor mange minutter eller timer det utgjør i døgnet, det aner jeg ikke. 

Edit: 
Når jeg er alene hjemme, så har jeg det ofte sånn som dette. Det er vel litt kos det også, selv om jeg ikke direkte klapper de.

27857789_10215656464147175_7375577751378476887_n.jpg

Skrevet

Aldri tatt tiden eller tenkt særlig på det. De får stort sett så mye kos de ønsker, med mindre jeg er opptatt med noe.
Koda er ikke veldig kosete, så ikke så ofte han kommer for kos. Stort sett er det bra nok for ham å bare være i nærheten. Hender jeg tvangskoser ham litt, da, fordi JEG vil ha kos [emoji1]
Huffy er en liten igle som elsker kos og nærhet, så hun får plenty i løpet av dagen.

Med unntak av de gangene jeg selv oppsøker dem eller kaller dem til meg for litt ekstra kos fordi JEG ønsker det, styrer de det stort sett selv ved å oppsøke meg mens jeg sitter i sofaen f. eks [emoji4]

Skrevet

Tar ikke tiden, men har stort sett minst en hund på eller ved siden av meg når jeg sitter i sofaen. Klapper ikke på hunden hele tiden, men for min del er det kos nok å bare ha hunden(e) der :ahappy: det er noen timer sofa sliting her i heimen om dagene :P

Gamle hunden min var ikke så glad i kos, og det kunne gå mange dager før han kom innom for en klapp av egen fri vilje :P stort sett så ble det bare litt klapp og kløing når han fikk på sele/halsbånd før tur :P 

 

Skrevet

Jeg klapper og stryker ikke mye på dyra. De får litt kos når jeg kommer hjem fra jobb og om morgenen. Men de ligger klin oppi meg i sofaen hele kvelden i uka og hele dagen i helgene, så det er vel vår type kos! 

Guest Klematis
Skrevet

Hun er jo helt ekstrem på kosefronten og hadde krabba under huden på alle som nærma seg om hun fikk sjansen.:ahappy:

Jeg er ikke den som koser så veldig mye med henne,men hun er der jeg er hele tiden jeg er hjemme og ligger ved beina mine eller ligger og sitter inntil meg. Vi deler seng, og hun er omringa av andre som koser og klør henne i timevis.

Skrevet

Aner heller ikke, men vil jo si behovet helt sikkert varierer fra individ til individ. Her ligger og hunden i sengen og sofaen så det blir jo litt kos her og der, og stort sett når hunden ønsker det, men orker ikke mas. 

Skrevet

Hvis jeg sittr ii sofaen ligger hundene stort sett alltid også der, og når de ligger inntil meg koser jeg på dem hele tiden nesten :P

Såfremt ikke jeg strikker da :ahappy:

Og så sover de i senga, og da har vi alltid litt kosetid før vi sover. 

Skrevet

Koser mest når jeg kommer hjem og hun har vært alene. Da skal hun sleike hele ansiktet og komme med rumpa først for å bli klødd. Noen ganger legger hun seg på ryggen og vil bli kost på magen, og andre ganger responderer hun veldig kosete til at jeg nusser etter henne. Ellers er hun ikke kosete foreløpig, men vil helst leke. Hun er jo fortsatt bare valpen, så det kan jo endre seg. Hvis det ikke gjør det går det også helt fint! Hvor mye tid vi bruker på dette aner jeg ikke, men ikke så veldig mye.

Skrevet
Akkurat nå, Teserere skrev:

Hvis jeg sittr ii sofaen ligger hundene stort sett alltid også der, og når de ligger inntil meg koser jeg på dem hele tiden nesten :P

Og så sover de i senga, og da har vi alltid litt kosetid før vi sover. 

Samme her.

Skrevet

Hm vanskelig å si akkurat hvor mye jeg koser med henne, men det er MYE. Hun elsker kos, og er en skikkelig mammadalt. Jeg er hele hennes verden, for kos fra andre er ikke så viktig nødvendigvis. Vi koser hver gang jeg har vært borte noen timer, vi koser før og etter mat, hun får kos hver gang hun kommer bort til meg (som kan være flere ganger i timen) og hver morgen så ligger vi gjerne 30 min +/- og bare koser mens jeg godprater med henne. Alt i alt koser vi vel over gjennomsnittet enn folk generelt gjør. :P

Skrevet

Jeg har ikke mine hunder i seng eller møbler (eller kan være på fanget), men koser mye med dem selv om. Ofte er det de selv som kommer bort til meg for kos og da blir det jo klapping på dem. Så er det ofte jeg legger meg på gulvet sammen med dem og koser, og hver kveld når de har lagt seg er det kos og før jeg drar hjemmefra om morgenen blir det kosing.  Er utrolig glad i dem og elsker å kose med dem. Det er jo litt derfor jeg har hund, pelsterapi! :)  det er alt fra ørekos, stryking, massering, magekos. <3  Nitro har litt løs hud under halsen og jeg kaller det koseflappen for han er så myk og god der.  Mynte er god å kose på magen. Hundene mine pleier å lene seg innpå meg, gnir seg på meg som katter gjør, prøver å sette seg på fanget eller legge hodet under armen. Så de er gode på å få oppmerksomhet.

 

Skrevet

Mine hunder får kos når de kommer og ber om det (særlig Willy vil bli klødd under haka), eller jeg gir dem litt klapp og kløing når jeg går forbi dem. Det hender jeg tar for meg en og en av dem og gir dem massasje/kos om vi sitter foran tv'en (men det skjer ikke så ofte at jeg sitter foran tv'n). Ellers ligger de vel stort sett alltid i nærheten når jeg sitter ved spisebordet - og Yasmine ligger gjerne og ber om å bli klødd da. Jeg sitter da og klør henne med den ene hånda, og surfer med den andre :P 

Ellers får de jo ligge i senga mi om de ønsker, men det gjør de ikke så ofte. 

Skrevet

Her er det veldig stor forskjell på hundene. Stabijen er sånn som skal sove under huden din, så hun har fysisk nærhet ideelt sett 25 timer i døgnet. Papillon hannhundene ligger helst for seg selv, mens tispen ligger gjerne på fanget eller inntil. Kun tispene her som krever å bli kosa på, hannene får "ved anledning".

 

Skrevet

Alt for lite i følge Decoy (som elsker kos, trenger seg på og totalt sett får mest kos) alt for mye i følge Bris (som hater å bli tafsa på i tide og utide) og valpen syns det er akkurat passe. :P 

Aner ikke hvor mye tid som går med, jeg kan sitte i sofaen og klø på Decoy uten å egentlig registrere at jeg gjør det. Går på automatpilot, og han ligger gjerne tett inntil. Samme med valpen. :)

Skrevet

Jeg er ikke spesielt kosete av meg, og fikk innimellom helt mark av hvor mye kos Kua (aaw :wub: kua mii) ønsket. Hun skulle helst ligge innunder huden min. Alt for mye mas for min del, men hun fikk det jo, selvsagt. Hun lå også under dyna, inntil, ALLTID. Aldri fred og få. Tasset etter meg til en hver tid. Ikke min type hund, sånnsett. Og selvom jeg skal innrømme at jeg savner det innimellom, så er det deilig å slippe den intense kosen, 24/7. 

Ymse er mye enklere der, han kommer å ber om kos innimellom (han vil heller at vi skal finne på ting, mer enn å kose). Altså, han er ute etter oppmerksomhet, ikke kos. (Lek, tur, mat ellerno)
Det er sjelden han har "tid/roen" til å ligge å kose i senga, kun litt på morgenen. Han får lov å ligge i senga, men velger å ikke gjøre det. 
Koser på han når han kommer bortom, men vi leker mer, er mer på tur eller sånne ting. 
Det virker som han "godtar" at jeg er sånn, for han er mye mer kosete med besøkende, enn han er med meg :P

Men han har verdens mykeste ører, og de kan jeg kose på i timesvis om jeg ser på tv eller surfer på nettet.

I starten når jeg fikk han, så ville han også være innunder huden, men da tror jeg ikke han var så vant til menneskelig kontakt. Det roet seg ganske fort, heldigvis :lol: 

Jeg har faktisk fått kommentarer fra andre familiemedlemmer på at jeg koser for lite med hundene mine, og at de lider. Men jeg vet ikke helt jeg, han virker da fornøyd, og er en veldig glad type! 

Skrevet

Eine er, som flere andre her, ikke så veldig kosete av seg og kommer bortom og ber om kos når han vil ha det. Ellers kan han få det når jeg går forbi etc. Det er noen ganger han vil ligge inntill i sofaen og da får han det. Jeg har hatt hunder som har villet ligge nært omtrent hele tiden, så det er tydelig det er forskjell på hva hundene trenger og ønsker.

Skrevet

Sjeldnere enn jeg liker:lol: vi har 2 faste kosestunder og det er om morgenen før vi står opp og når vi klipper klør. hun liker ikke så godt kos rett og slett. Kun når det passer henne selv. Når hun skal sove så går hun en annen plass å legger seg, men det hender ca 1 gang i året at hun kommer å legger seg på fanget mitt. Ellers kan jeg kose å klappe litt når hun ligger ved siden av meg i sofaen, men hun blir ikke liggende der så lenge.

Skrevet (endret)

Siden jeg og Nyx alltid var sammen, utenom de timene jeg var på skole, så fikk hun mye kos. Hun er en sånn type som skal ligge oppå hele tiden, så da fikk hun ligge oppå hele tiden. :P På morningen kom hun alltid og la seg over nakkegropa mi, og da koste jeg masse på henne før vi sto opp. I tillegg tok vi mye kollektivtrafikk til og fra passer, til venner og generelt i hverdagen, og da satt hun alltid enten i fanget (litt upraktisk, så ikke så ofte hun fikk det) eller mellom beina mine og fikk kos der. 

Endret av Lunatic
Skrevet

Gnagsåret mener personal space er humbug. Han trenger kroppskontakt og en hånd på seg til en hver tid. :lol: 

Jeg kan fint ha hundene liggende ved siden av meg eller på beina mine. Til nøds kan jeg ha dem på fanget når jeg ser tv om kvelden, men jeg foretrekker å ha dem liggende ved siden av. Da kan jeg klappe litt og de får ligge nærme, uten at jeg må gni på dem hele tiden.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...