Gå til innhold
Hundesonen.no

Røytefri og rolig familiehund


Milli123
 Share

Recommended Posts

På 31.1.2018 at 10:58 PM, Tobiz skrev:

 

- ikke jager katter eller stikker av på tur

 

 

 

 

Ei venninne som har 3 bendlington terriere har ikke hunder som oppfyller dette kravet :P Mulig hennes ikke er representiv, men det kan nok de andre her i tråden svare men hennes må gå i bånd på tur, evnt langline da jaktinstinktet definitivt er der og den er sterkere enn lydigheten... Og katter er en ekstrem trigger for hennes, til tross for katt hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På det punktet ryker mine mellompudler også. Leah jakter mer enn Ali, og kan stikke etter hare, ekorn, katter, fugl og ting som beveger seg, men Ali jakter også :P 

Ikke sånn at de stikker av og blir borte lenge, og de kan stoppes om jeg ser det først, men jaktlyst er det en del av i puddel :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje å forvente for mye at en hund ikke vil løpe etter katter og evt andre dyr? Golden retrieverne i familien har også løpt etter, den ene kanskje mer enn den andre, men uten at vi har vært redd for at de kom til å bite/skade annet dyr. Så det er vel det jeg mener, at ikke hunden gjør noe skade. 

Sånn i hverdagen kommer hunden alltid til å gå i bånd, turene blir stort sett på sykkelstier og veier der en møter både folk og andre hunder. Sånn sett viktigere at hunden ikke er vanskelig/agressiv mot andre hunder enn at den skal løpe etter katter/vilt. 

På turer i skog og fjell hadde det vært fint å kunne ha hunden løs av og til uten å frykte at den skal angripe andre hunder og dyr.

Skjønner at jeg kanskje må fire litt på kravene mine?!..:huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt mellom, men har vokst opp med store og har nå dvergpuddel. Og det skiller ikke sånn helt ekstremt mellom de ulike, spesielt ikke mellom de 3 små størrelsesvariantene. Det varierer nok mer på linjer/individ enn direkte på størrelsene tror jeg.

Storpuddeltispa vi hadde som familiehund da jeg vokste opp var en mild, glad og supertrivelig tispe. Hun var ikke redd noe som helst, verken nyttårsraketter eller alene hjemme. Hun var aktiv og sprett-puddel som ungdom, noe de stort sett alltid er, men ble en rolig og sindig dame som voksen. Vi fikk henne da jeg var 9 og søster var 5. Jeg gikk tur med henne selv fra jeg var 10-11 år, uten problem. Hun var 58cm høy, 20kg, så en lett og elegant tispe av vanlig størrelse vil jeg si.
Eneste negative med henne i dagliglivet var jaktlyst. Hun jaktet katter, ekorn og annet smått som løp, og var ekstremt ivrig på sau, så vi måtte passe på om sommeren når vi var på hytta der det var sauer på beite. En gang kom hun seg løs mens vi lastet ut av bilen, akkurat fremme på hytta, og hun ble umiddelbart borte. Etter noen timer hørte vi henne bjeffe notorisk, og da sto hun (og et par sauer!) ute på en drivøy (vannet var oppdemmet, og gamle myra laget drivende øyer). Jeg var jo bare ungdom da dette skjedde. Vi hentet henne ikke (disse øyene kan man ikke gå på), og hun bjeffet langt på natt. Morgenen etter sto hun på trappa, hadde svømt i land selv. Hun angrep ikke sauene, bare jaget dem. Mens de var sammen på øya, og sauene sto stille, gjorde hun dem ikke noe. Men det sier litt om jaktlyst :P Hun bjeffet om noen ringte på, men var ellers en veldig stille hund. Sto gjerne på verandaen og tittet, men bjeffet ikke på forbipasserende på veien. Pep veldig sjelden, kan ikke huske hun pep i det hele tatt. Hun bodde med to katter, som kom i hus etter hunden var godt voksen, uten problem. Hun jaktet likevel andre katter ute :P

Storpuddelhannen jeg fikk etter denne familiehunden døde var en stor og staut kar på 67cm/34kg. Helt annen psyke enn tispa over. Han var rolig, nesten litt rart rolig som unghund, og hadde en del redsler, som skuddredsel og separasjonsangst. Han lekte lite, men tok jobb seriøst, så han trakk på sykkel/ski, var med på rideturer og trente lydighet/agility med stort alvor. Han likte oppgaver, som å bære bilnøklene eller en liten pose med noe i. Han hadde også mye jaktlyst, og dro avgårde etter vilt om han så noe/fant et spor. Skal nevnes at oppdretter av denne hunden fikk forbud mot hundehold/oppdrett, så hans noe skrøpelige mentalitet trenger ikke nødvendigvis gjenspeile rasens egenskaper, men være et resultat av dårlig avl. På tross av sine redsler var han en herlig hund, en hund man knytter veldig sterke bånd til, han var mitt alt. Virkelig beste fyren i verden mens jeg fikk ha ham i livet mitt. Ja, og han var stille, utrolig stille. Jeg trente han til å bjeffe på kommando, og det var stort sett kun da han bjeffet. Han varslet ikke ved døra, men sto han i bånd ute kunne han si ifra om det kom noen, da følte han at det var hans oppgave tydeligvis. Hørte aldri et pip fra han. Han kunne ha problemer med andre hanner, men dette skjedde ikke brått, de måtte først måle hverandre, kjekke seg litt osv. Tok jeg han ikke ut av situasjonen da kunne det smelle, og da mer lyd enn faktisk biting, han fikk aldri noen skader og skadet aldri andre hunder. Han var lett å stoppe med enkle kommandoer, også om han gikk løs, han var godt grunntrent og hadde god selvkontroll når jeg ba ham skjerpe seg.

Dvergpuddeltispa jeg har nå er veldig ulik de to over, og veldig ulik det jeg ser andre skriver om pudler. Kan ikke skjønne at jeg har fått en så veldig eksepsjonell hund, jeg tror nok det er mange flere slike der ute. Hun er rolig, sindig, ikke redd stort, lettrent, ønsker kun å gjøre rett alltid, mild og snill. Ufattelig ukomplisert hund. Jeg fikk henne da hun var 4mnd gammel, og jeg pleier å si at hun kom "ferdig". Hun ble renslig på rekordtid (ikke trent hos oppdretter), var alene hjemme uten problem, har aldri tygget på noe, stjålet noe, ødelagt noe. Hun bjeffer når det ringer på, et par bjeff, men er ellers veldig stille. Hun kan bjeffe og prate (andre lyder) på kommando, og prater litt med meg med slike lyder i blant, men dette har jeg forsterket fordi jeg synes det er koselig, dette gjorde hun lite som ung. Hun piper sjelden, kun når hun blir veldig ivrig når vi skal på tur. Hun har jaktlyst, men denne er trenbar (dvs hun blokkerer ikke). Hun får lov til å jage katter ut til tomtegrensa, og det gjør hun med liv og lyst, og stopper av seg selv på grensa (ikke gjerde). Hun kan stoppes ved å plystre på henne om hun drar etter noe annet vilt, da tverrsnur hun. Hun jakter (og dreper) mus og jordrotter, men aldri tamdyra, selv ikke om det kommer seg løs en liten kaninunge eller andunge (hun delte innhegning med andemor med andunger en sommer her, gikk knirkefritt).

Så puddel, slik jeg har erfart, er aktive hunder med mye fart og liv ute, men som er rolige og behagelige inne. Lite lyd. Lette å få lydige. Jaktlyst må medregnes, langt fra sikkert man kan stole på hunden der det går vilt, da må man i så fall ha svært god grunnlydighet, og være veldig våken selv, så man kan stoppe hunden FØR den har dratt avgårde. Drar den mer enn et par meter er det kjørt, da kan man spare seg å rope :P Trygge og greie hunder. Samkjønnsaggresjon på hanner kan forekomme, men da i en ganske håndterbar og mild variant, de løper ikke rett i trynet på alle hanner de ser liksom. Her gjelder også dette med god grunnlydighet, så man kan unngå møtesituasjoner som kan gå galt. Tisper virker å være milde og greie. Dvergtispa er en "happy-go-lucky"-type, som er mild og snill med stort sett alle andre. 

Ok, langt, men litt om pudler i hvert fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Stella skrev:



Ok, langt, men litt om pudler i hvert fall :)

Tusen takk for innspill ang. pudler, og bare bra med langt og utfyllende innlegg! :D 

Jeg føler pt. at jeg står mellom mellompuddel og bedlington terrier. De har mange pluss og få minus. Det jeg er mest bekymret for ift. puddel er bjeffing og masing (og sep.angst), mens på bedlington er jeg litt bekymret for aggresjon ift. andre hunder. Ekstra pluss med puddel er vel at det er flere av dem, lettere å få kjøpt, vil jeg tro..  Jaktinstinkt ser jeg at ikke er mulig å forutse, at det må regnes med i større eller mindre grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toyen her har også jaktlyst :P Og, av det jeg kan se til nå, større viltinteresse enn minst en av mellompudlene. Hun er bare 5 mnd, så det er jo noe som kan utvikle seg etterhvert som hun blir eldre og mer selvstendig - og hun er allerede ganske selvstendig :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Tobiz skrev:

Tusen takk for innspill ang. pudler, og bare bra med langt og utfyllende innlegg! :D 

Jeg føler pt. at jeg står mellom mellompuddel og bedlington terrier. De har mange pluss og få minus. Det jeg er mest bekymret for ift. puddel er bjeffing og masing (og sep.angst), mens på bedlington er jeg litt bekymret for aggresjon ift. andre hunder. Ekstra pluss med puddel er vel at det er flere av dem, lettere å få kjøpt, vil jeg tro..  Jaktinstinkt ser jeg at ikke er mulig å forutse, at det må regnes med i større eller mindre grad.

Jeg har erfaring med to mellompudler (9mnd og 9 år) og en storpuddel (4 år). Ingen av mellompudlene bjeffer, bare den yngste - hun kan bjeffe litt i lek for å få opp stemningen. Mens storpuddelen bjeffer på ringeklokka og folk som går forbi. Så det er nok variasjoner på bjeffenivået, selv om det sikkert kan stemme at de små kan være mer bjeffete generelt. En viss form for arv og sosial læring er det vel også med bjeffing, så om du besøker oppdretteren og tispa/valpene, kan du sikkert få en pekepinn på sannsynligheten for å ende opp med en bjeffer.

Den eldste av mellompudlene jeg kjenner er min søsters, den kom i hus da barna var 2, 5 og 8 år. Den har fungert veldig godt i den familien, iallefall. Ingen seperasjonsangst, og begge foreldre i full jobb. Og som sagt ingen bjeffing. Den jager katter, men kan gå løs sammen med familiens kaniner. Den er fremdeles svært leken, og er svært glad i mennesker, (noe som jeg mener er rasetypisk), men den er mindre interesser i andre hunder. En enkel og uproblematisk hund. Det mest negative er at den sliter med å slå seg til ro når de har besøk, dvs av voksne, da vandrer den omkring og tigger om kos hele tiden. I lengden blir det litt slitsomt. Men med den vanlige «besetningen» i hus, er den veldig rolig og grei.

Jeg har hatt wheatenterrier tidligere (går for å være en mild terrier), og byttet rase pga enklere pelsstell med en kortklipt puddel. Jeg har veldig mye godt å si om wheatenen vi hadde, men sett i bakspeilet er det behagelig med hunder som er mer omgjengelige med andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Vita skrev:

Jeg har erfaring med to mellompudler (9mnd og 9 år) og en storpuddel (4 år). Ingen av mellompudlene bjeffer, bare den yngste - hun kan bjeffe litt i lek for å få opp stemningen. Mens storpuddelen bjeffer på ringeklokka og folk som går forbi. 

Tusen takk for innspill! ?

 

3 timer siden, Yellow skrev:

Ang rolig generelt tenker jeg mer på havanais/frisé enn pudlene hvertfall.

Ja, det stemmer sikkert. Minuset er det med mulig sep.angst, samt at jeg kanskje synes de er litt for små.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.2.2018 at 4:05 PM, Perfect Image skrev:

Ei venninne som har 3 bendlington terriere har ikke hunder som oppfyller dette kravet :P Mulig hennes ikke er representiv, men det kan nok de andre her i tråden svare men hennes må gå i bånd på tur, evnt langline da jaktinstinktet definitivt er der og den er sterkere enn lydigheten... Og katter er en ekstrem trigger for hennes, til tross for katt hjemme.

Min blir også trigget hvis det løper en katt rett foran han. Eller et ekorn eller en grevling osv. Og da lukker han øra. Men med en gang dyret er litt lenger unna er det ikke interessant lengre.

Men det gjorde Collien min også, og de allerfleste andre raser jeg har møtt, så akkurat det er ikke noe jeg forbinder med Bedlisen.

Min tar aldri opp noe spor, og blir kun trigget av ting som springer rett foran nesa hans. Så akkurat det ser jeg på som overkommelig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at du i stor grad kan få det du ønsker deg om du gjør litt research før du evnt kjøper deg en mellompuddel. Er du interessert i veldig aktive linjer finnes det og det finnes roligere linjer. En kennel kan ha både rolige og aktive linjer. Puddel er en tallrik rase så du har mange oppdrettere å velge mellom. Jeg hadde veldig god erfaring med å ringe de ulike oppdretterene jeg synes virket interessante og ta en god puddelprat på telefonen. :)Det er ikke så lurt å hovedsaklig orientere deg via nett da de fleste hjemmesider ikke er oppdatert og facebookgrupper for de ulike oppdretterene er via invitasjon. Alle jeg snakket med var veldig hyggelige og det var for min del mye lettere å ta opp temaer jeg var opptatt av (som helsetesting) på telefon, fremfor mail.

Jeg er på min tredje puddel og kan ikke tenke meg noen annen rase. :) Jeg kjenner mange mellompudler, felles for de er at de alle er familiehunder og fungerer veldig godt som det. Glade ukompliserte hunder, enkelte har mer stress og lyd enn det jeg liker, men det er igjen linjeavhengig - tenker jeg. Personlig ville jeg styrt unna grå/fawn/rød/aprikos pudler rett og slett fordi genpoolet er såpass lite på disse fargene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Lemen skrev:

Min erfaring er at du i stor grad kan få det du ønsker deg om du gjør litt research før du evnt kjøper deg en mellompuddel. Er du interessert i veldig aktive linjer finnes det og det finnes roligere linjer. En kennel kan ha både rolige og aktive linjer. Puddel er en tallrik rase så du har mange oppdrettere å velge mellom. Jeg hadde veldig god erfaring med å ringe de ulike oppdretterene jeg synes virket interessante og ta en god puddelprat på telefonen. :)Det er ikke så lurt å hovedsaklig orientere deg via nett da de fleste hjemmesider ikke er oppdatert og facebookgrupper for de ulike oppdretterene er via invitasjon. Alle jeg snakket med var veldig hyggelige og det var for min del mye lettere å ta opp temaer jeg var opptatt av (som helsetesting) på telefon, fremfor mail.

Jeg er på min tredje puddel og kan ikke tenke meg noen annen rase. :) Jeg kjenner mange mellompudler, felles for de er at de alle er familiehunder og fungerer veldig godt som det. Glade ukompliserte hunder, enkelte har mer stress og lyd enn det jeg liker, men det er igjen linjeavhengig - tenker jeg. Personlig ville jeg styrt unna grå/fawn/rød/aprikos pudler rett og slett fordi genpoolet er såpass lite på disse fargene.

Tusen takk for innspill! Mellompuddel er absolutt en klar kandidat i valget! :) Tenker svart er mest aktuelt, godt poeng med genpool.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...