Gå til innhold
Hundesonen.no

Katt tar hund Hjelp!


Vvoffen
 Share

Recommended Posts

I september skaffet vi oss valp, vi visste at den ene katten vår ikke liker hunder ettersom hun har angrepet noen stakkars hunder som tilfeldigvis har labbet uskyldig over gårds plassen vår. Vi håpet at det ville gå seg til, katten har vært gjennom mange perioder ettersom hun har hatt to kattunge kull i år. Begge kattungekullene fikk henne da vi hadde valp så jeg skjønner at det er mye morsinstinkt som følger med. Men hun har også tatt hunder lenge før hun fikk kattunger. Det har vært ganger når hun har forbedra seg. Der var en periode hun oppsøkte hunden av ren nysgjerrig het. Hun hilste på hunden og gikk videre. Men nå i det siste har hun blitt mye verre! Bare hunden gjør en liten bevegelse når hun ser på prøver hun og angripe. Jeg må bære hunden forbi hvis jeg skal gå gjennom et rom katten er i. Det nytter ikke og bare ta hunden i halsbåndet ved siden av meg. Hun har også begynt og følge etter oss(meg og hunden) rundt i huset. Noe som er veldig frustrerende siden jeg må sitte med hunden på fanget og passe på henne så katta ikke angriper. Hunden gjør aldri noe truende mor katta hun er veldig glad i og leke med kattungene og har lært seg og ha respekt for dem av gammle pus.   Noen som har vært bort i lignende? Eller er det noen som har forslag til hva jeg burde gjøre? Katten skal snart til dyrlegen så hun ikke får flere kattunger. Jeg har et håp om at det kan forbedre seg da. Hadde satt utrolig mye pris på alle råd og tips!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror absolutt at å kastrere vil hjelpe. Høres ut som en veldig territorial katt, og med mindre hormoner vil det forhåpentligvis roe seg litt. Bare vær klar over at det kan ta 6 uker før alle hormoner er ute av systemet etter en kastrering, så ikke forvent mirakler over natten. 

Synes også du burde fortelle katten at det ikke er greit å jage valpen. Hun trenger også å vite at det finnes regler for hva som er ok, og hva som ikke er det. Lykke til! 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Det er ikke usannsynlig at kullene katten har hatt i år er med på å gjøre henne aggressiv mot hvalpen og i så måte er det jo å håpe at kastreringen hjelper etter hvert. 

Det skal dog sies at det finnes direkte hundeaggressive katter og det er mulig at deres katt er en slik. Enig med Chako at dere må gjøre det helt klart for katten at slik adferd er uakseptabel. Med tanke på det store skadepotensialet en aggressiv katt kan ha, ville jeg ikke latt hvalpen å katten være alene sammen, før dere er rimelig sikre på at katten ikke er ute etter å ta hvalpen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags rase er katten (siden hun har hatt kull, mener jeg)? Noen raser er mer eller mindre disponerte for ulik atferd, inkludert territorialatferd, aggresjon, og hundeskepsis. 

Ellers kan kastrering hjelpe, som nevnt over. To kull i løpet kort tid tapper mor for krefter, og kjører hormonene hennes på heisatur. Samlet kan det bli en ganske lettantennelig frøken. 
Jeg ville begynt med en streng introduksjon under nøye kontroll, hvor målet er å få pus til å spise rolig og avslappet med hunden i umiddelbar nærhet (men uten å forsøke å stjele maten hennes, selvfølgelig). Begynn med hund og katt så langt unna hverandre at katt spiser. En stresset eller oppjaget katt spiser nemlig ikke, så der finner du toleransegrensa. Har du ikke medhjelper, så må du bruke en fysisk sperre. Fjern evt fremstående kattemat, og innfør måltider, da har du en mer motivert pus. Finn toleransegrensa, og begynn der med å gi katten et måltid. Neste måltid kan du flytte matskåla bittelitt nærmere hunden, og slik fortsetter du. Spiser ikke pus, har du gått for fort frem, da trekker du skåla lenger tilbake til du finner grensa igjen. 
Denne metoden kan ta litt tid, men er vel verdt innsatsen. Som sagt, pus vil ikke spise om den ikke er komfortabel, så når du har nådd målet, og det fungerer greit over flere måltider på rad, så vil du kunne stole på at situasjonen er under kontroll, med mindre noe helt ekstraordinært skulle skje. 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 timer siden, Chako skrev:

Tror absolutt at å kastrere vil hjelpe. Høres ut som en veldig territorial katt, og med mindre hormoner vil det forhåpentligvis roe seg litt. Bare vær klar over at det kan ta 6 uker før alle hormoner er ute av systemet etter en kastrering, så ikke forvent mirakler over natten. 

Synes også du burde fortelle katten at det ikke er greit å jage valpen. Hun trenger også å vite at det finnes regler for hva som er ok, og hva som ikke er det. Lykke til! 

 

Hun blir straffet hver gang hun tar valpen så hun vet nokk at det ikke er greit. Ja hun er veldig territorial, hun jager hannkatten(naboen sin katt) også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, QUEST skrev:

 Det er ikke usannsynlig at kullene katten har hatt i år er med på å gjøre henne aggressiv mot hvalpen og i så måte er det jo å håpe at kastreringen hjelper etter hvert. 

Det skal dog sies at det finnes direkte hundeaggressive katter og det er mulig at deres katt er en slik. Enig med Chako at dere må gjøre det helt klart for katten at slik adferd er uakseptabel. Med tanke på det store skadepotensialet en aggressiv katt kan ha, ville jeg ikke latt hvalpen å katten være alene sammen, før dere er rimelig sikre på at katten ikke er ute etter å ta hvalpen. 

Håper virkelig kasterering hjelper, kanskje det hjelper når alle kattungene har reist til nytt hjem også?

uff hadde aldri tørt og la valpen være alene med katta, tørr ikke ha de i samme rom engang med mindre valpen sitter på fanget mitt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Vvoffen skrev:

Håper virkelig kasterering hjelper, kanskje det hjelper når alle kattungene har reist til nytt hjem også?

uff hadde aldri tørt og la valpen være alene med katta, tørr ikke ha de i samme rom engang med mindre valpen sitter på fanget mitt.

På hvilken måte angriper hun hunder/hvalpen? Er det bare skinnangrep, der hun prøver å skremme de vekk eller går hun til fysisk angrep på dem/den? Hvis hun faktisk går til direkte angrep og bruker klør/tenner, bør du være obs. Kattebitt kan gi opphav til stygge og behandlingstrengende infeksjoner , hos både folk og dyr. 

Får håpe det går seg til etterhvert :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greier du å forhindre at hun angriper hunden? Hvis hun har kattunger hjemme nå, ville jeg holdt dem helt adskilt rett og slett. Jeg tenker det er ganske naturlig for henne å ville forsvare seg og sitt når hun har unger og at det blir ekstra betent nå. Det beste vil være å ikke gi henne muligheten til angrep, det vil nok også roe ned henne. Det er stressende for henne å skulle forsvare seg på den måten. Det er noe med å få henne ut av det forsvarsmoduset og da vil jeg mene at å begrense henne og forhindre henne fra å angripe, vil hjelpe på.

Akkurat nå er dere i en negativ spiral hvor det at hun angriper også blir straffet og da blir det nok bare styr for henne. Så klart skal hun få beskjed om at dette ikke er greit, men kanskje la henne roe seg til etter kattungene er dratt og hun er sterilisert? Når hun allerede har angrepet er det litt for seint med straffen også, det beste er om du greier å stoppe henne i det hun skal til å angripe hunden.

Jeg tror at for henne å være i samme rom som valpen er alt for mye, så da er det bedre å unngå og ha dem i samme rom for nå.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Poter skrev:

Greier du å forhindre at hun angriper hunden? Hvis hun har kattunger hjemme nå, ville jeg holdt dem helt adskilt rett og slett. Jeg tenker det er ganske naturlig for henne å ville forsvare seg og sitt når hun har unger og at det blir ekstra betent nå. Det beste vil være å ikke gi henne muligheten til angrep, det vil nok også roe ned henne. Det er stressende for henne å skulle forsvare seg på den måten. Det er noe med å få henne ut av det forsvarsmoduset og da vil jeg mene at å begrense henne og forhindre henne fra å angripe, vil hjelpe på.

Akkurat nå er dere i en negativ spiral hvor det at hun angriper også blir straffet og da blir det nok bare styr for henne. Så klart skal hun få beskjed om at dette ikke er greit, men kanskje la henne roe seg til etter kattungene er dratt og hun er sterilisert? Når hun allerede har angrepet er det litt for seint med straffen også, det beste er om du greier å stoppe henne i det hun skal til å angripe hunden.

Jeg tror at for henne å være i samme rom som valpen er alt for mye, så da er det bedre å unngå og ha dem i samme rom for nå.

Jeg pleier og bære valpen gjennom rommet hvis pus er der også, det har vært svært få ganger hun faktisk har fått til og angripe hunden siden jeg pleier og hindre henne med en gang jeg ser hun er i farta. Har blitt bitt av henne,fått dype kloremerker fra henne. Det er ikke så deilig, men bedre med meg enn hunden?Selvfølgelig vet jeg at hun ikke mener meg noe vondt hun og jeg er gode venner jeg har lært henne et par triks også har hun pleid og følge etter meg når jeg går tur i skogen før jeg fikk hunden. Hun har også vært med meg og hunden på tur et par ganger, da hadde jeg selvfølgelig hunden i bånd så jeg skulle ha kontroll. Det var før hun ble så aggressiv som hun er nå. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, QUEST skrev:

På hvilken måte angriper hun hunder/hvalpen? Er det bare skinnangrep, der hun prøver å skremme de vekk eller går hun til fysisk angrep på dem/den? Hvis hun faktisk går til direkte angrep og bruker klør/tenner, bør du være obs. Kattebitt kan gi opphav til stygge og behandlingstrengende infeksjoner , hos både folk og dyr. 

Får håpe det går seg til etterhvert :) 

Katta går rett til direkte angrep med tenner og klør, det har som regel gått ut over meg i stedet for valpen, så valpen har aldri blitt bitt heldigvis 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Vvoffen skrev:

Jeg pleier og bære valpen gjennom rommet hvis pus er der også, det har vært svært få ganger hun faktisk har fått til og angripe hunden siden jeg pleier og hindre henne med en gang jeg ser hun er i farta. Har blitt bitt av henne,fått dype kloremerker fra henne. Det er ikke så deilig, men bedre med meg enn hunden?Selvfølgelig vet jeg at hun ikke mener meg noe vondt hun og jeg er gode venner jeg har lært henne et par triks også har hun pleid og følge etter meg når jeg går tur i skogen før jeg fikk hunden. Hun har også vært med meg og hunden på tur et par ganger, da hadde jeg selvfølgelig hunden i bånd så jeg skulle ha kontroll. Det var før hun ble så aggressiv som hun er nå. 

Håper det blir å løse seg når kattungene har dratt og når hun er blitt sterilisert! Krysser fingrene for det beste :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, mushi skrev:

Hva gjør du når du straffer katten?

Jeg bruker "tshh" lyden hvis jeg ser hun er på vei til og angripe, de gangene hun løper rett på er jeg nødt til og ta henne vekk fra hunden med makt. Da klorer hun og prøver og bite. Deretter holder jeg henne til hun har roet seg, eller så slipper jeg henne ut. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Poter skrev:

Håper det blir å løse seg når kattungene har dratt og når hun er blitt sterilisert! Krysser fingrene for det beste :)

Ja håper virkelig det! Hadde vært utrolig fint om det ordna seg, da blir det så mye bedre for henne også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Vvoffen skrev:

Jeg bruker "tshh" lyden hvis jeg ser hun er på vei til og angripe, de gangene hun løper rett på er jeg nødt til og ta henne vekk fra hunden med makt. Da klorer hun og prøver og bite. Deretter holder jeg henne til hun har roet seg, eller så slipper jeg henne ut. 

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre, at hun har små og passe på hjelper ikke på situasjonen. Har selv hatt pusemor i samme hus som hund. Katta bodde tidligere sammen med begge hunder og hadde ingen problemer med noen av dem, men når hun hadde kattungene så ble hun veldig territoriell og skulle ta hunden min spesielt. Selvom han ikke engang så i hennes eller kattungenes retning. 

Når kattungene er reist, pus er kastrert og har fått grodd sammen igjen. Da kan du tenke på å introdusere valpen tenker jeg. Viktig at pus får være i ro mens såret gror, det er et stort inngrep å kastrere hunnkatter så hun vil antagelgivis være litt preget. Noen sender med smertestillende til dagene etter, andre ikke. 
Når det er klart for introdusering pass på at pus har mange fluktmuligheter, gjerne opp i høyden der hun har oversikt. Å bruke mat som nevnt av andre er også veldig lurt! 
Har du noen godbiter hun liker spesielt godt så kan du gi det imens valpen ligger på fanget ditt f.eks. Hiv dem rolig til henne, en og en, til å begynne med. Så vil hun velge selv hvor nærme hun tørr å komme. Her må du starte så langt vekke at hun ikke går i angrep på valpen/deg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lene_S skrev:

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her. 

Jeg er klar over dette, men jeg må nesten handle når hun allerede tar valpen. Da må jeg bruke tvang for og få henne vekk. Det er kun da jeg gjør det. Jeg ser ingen annen måte og gjøre det på hvis hun allerede tar valpen. Selvfølgelig prøver jeg og unngå at det skjer så godt jeg kan. Så dette har skjedd få ganger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Rocket skrev:

Enig med de andre, at hun har små og passe på hjelper ikke på situasjonen. Har selv hatt pusemor i samme hus som hund. Katta bodde tidligere sammen med begge hunder og hadde ingen problemer med noen av dem, men når hun hadde kattungene så ble hun veldig territoriell og skulle ta hunden min spesielt. Selvom han ikke engang så i hennes eller kattungenes retning. 

Når kattungene er reist, pus er kastrert og har fått grodd sammen igjen. Da kan du tenke på å introdusere valpen tenker jeg. Viktig at pus får være i ro mens såret gror, det er et stort inngrep å kastrere hunnkatter så hun vil antagelgivis være litt preget. Noen sender med smertestillende til dagene etter, andre ikke. 
Når det er klart for introdusering pass på at pus har mange fluktmuligheter, gjerne opp i høyden der hun har oversikt. Å bruke mat som nevnt av andre er også veldig lurt! 
Har du noen godbiter hun liker spesielt godt så kan du gi det imens valpen ligger på fanget ditt f.eks. Hiv dem rolig til henne, en og en, til å begynne med. Så vil hun velge selv hvor nærme hun tørr å komme. Her må du starte så langt vekke at hun ikke går i angrep på valpen/deg. 

Det hørtes ikke så dumt ut! Takk for tips. Hun skal kastereres i dag så da blir det spennende og se om et par uker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Lene_S skrev:

Det har ingenting for seg, det vil bare jage henne opp mer, og nesten gang vil hun prøve å være enda kjappere, for å komme deg i forkjøpet. Det vil bare bli en uendelig spiral av tull som alle, både hund, katt og du vil lide for. Hun lærer ingenting annet enn at hun må være sleipere og kjappere av dette, og evt at du også er skummel. Hun lærer ingenting om valpen. Tvang fungerer aldri på katter, og de har heller ikke den samme innstilling som hunder har når det gjelder å innordne seg en flokk, så du vil aldri få underkastelse fra en katt ved bruk av tvang og straff. Det beste du kan oppnå er en katt som unngår deg så godt som mulig. Det hun heller må lære er at hunden ikke er noe trussel mot henne, og det må gjøres gradvis, som jeg beskrev over her. 

Vel og bra men hva mener du hun skal gjøre når katta er på full fart mot hvalpen for å ta den? Grabbe tak i hvalpen og springe huset rundt med en aggressiv katt i hælene? 

Katter er ikke hunder nei men det også katter kan lære og forstå, at enkelte ting er bare ikke godtagbare i heimen. Jeg tilhører ikke den fraksjonen som mener at hund eller katt aldri skal bite, uansett hvor redde eller hvilke smerter de har, langt derifra.

Derimot er det ikke greit at man bruker tenna/klør bare for å understreke at man ikke liker noe/ikke vil når det ikke er snakk om hverken ubehag/smerte eller redsel. Jeg har f.eks en katt som ikke er spesiellt ivrig på å gå ut å gjøre fra seg på høst/vinter. Ved et par anledninger har hun demostrert sin motvilje ved å bruke tenner/klør på meg. La meg si det slik, hun har fått rimelig klar beskjed om at det ikke var greit..! Når man forsiktig løfter katten for å bære den ut, så er det faktisk overhodet ikke greit å bruke tenner og klør! Likeså som det finnes hunder med skrapmentalitet, så gjør det det samme på katter. 

Jeg forventer faktisk at jeg skal kunne løfte opp en frisk katt og bære den ut, uten merker på hendene.. At disse episodene ikke har skjedd mer enn ett par ganger antar jeg har sammenheng med at hun har fått tydelig beskjed om at slikt var IKKE greit. 

 

 

image.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, QUEST skrev:

Vel og bra men hva mener du hun skal gjøre når katta er på full fart mot hvalpen for å ta den? Grabbe tak i hvalpen og springe huset rundt med en aggressiv katt i hælene? 

Katter er ikke hunder nei men det også katter kan lære og forstå, at enkelte ting er bare ikke godtagbare i heimen. Jeg tilhører ikke den fraksjonen som mener at hund eller katt aldri skal bite, uansett hvor redde eller hvilke smerter de har, langt derifra.

Derimot er det ikke greit at man bruker tenna/klør bare for å understreke at man ikke liker noe/ikke vil når det ikke er snakk om hverken ubehag/smerte eller redsel. Jeg har f.eks en katt som ikke er spesiellt ivrig på å gå ut å gjøre fra seg på høst/vinter. Ved et par anledninger har hun demostrert sin motvilje ved å bruke tenner/klør på meg. La meg si det slik, hun har fått rimelig klar beskjed om at det ikke var greit..! Når man forsiktig løfter katten for å bære den ut, så er det faktisk overhodet ikke greit å bruke tenner og klør! Likeså som det finnes hunder med skrapmentalitet, så gjør det det samme på katter. 

Jeg forventer faktisk at jeg skal kunne løfte opp en frisk katt og bære den ut, uten merker på hendene.. At disse episodene ikke har skjedd mer enn ett par ganger antar jeg har sammenheng med at hun har fått tydelig beskjed om at slikt var IKKE greit. 

 

 

image.jpg

Veldig enig med deg! 

Kattungene er leveringsklare nå, det var seks stykker i kullet tre har reist og en til reiser muligens i morgen. Sliten kattemor er også kasterert i dag så da blir det spennende og se om noen uker. Pus blir ekstra på vakt når kattungene er i nærheten ja, men da pleier jeg og holde hunden unna kattungene for og ungå at hun angriper. Valpen har sterke gjeterinnstinkter i seg, hun gjeter både høner og kaniner, men jeg har ikke sett at hun har gjeta kattungene noe serlig hun leker mest med dem. Det er litt rart hvordan pus har blitt slik. Der vi fikk henne fra hadde de masse hunder som løp løst rundt om kring, så hun har jo egentlig vokst opp med hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Vvoffen skrev:

Veldig enig med deg! 

Kattungene er leveringsklare nå, det var seks stykker i kullet tre har reist og en til reiser muligens i morgen. Sliten kattemor er også kasterert i dag så da blir det spennende og se om noen uker. Pus blir ekstra på vakt når kattungene er i nærheten ja, men da pleier jeg og holde hunden unna kattungene for og ungå at hun angriper. Valpen har sterke gjeterinnstinkter i seg, hun gjeter både høner og kaniner, men jeg har ikke sett at hun har gjeta kattungene noe serlig hun leker mest med dem. Det er litt rart hvordan pus har blitt slik. Der vi fikk henne fra hadde de masse hunder som løp løst rundt om kring, så hun har jo egentlig vokst opp med hund?

Lykke til, håper det går bedre når alle kattungene er ute av huset og katten får kommet seg og 'landet' hormonmessig etter operasjonen :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...