Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan pelstype er mest fysisk krevende for en eier? Altså om man har en langhåret hund så må man børste og da kan man få vondt i hånda og ryggen ol. Eller om man skal nappe hunden må jo eieren fysisk kanskje være stødig på hånda og å stå i ro kan jo også belastninga være vond. Hvis man har en hund som røyter må man fysisk støvsuge mere og det er tungt å støvsuge. Man må bruke muskler opp om man skal klippe en hund og holde armene oppe eller bruker barbermaskin. Altså alle pelstyper krever at eieren er fysisk sterk og hva er mest slitsomt synes du? Tenkte mest på det fysiske som armer, bein, hånd, rygg osv. og belastningsskader. Det er jo sånn med yrker at feks. frisører sliter med vond rygg og sykepleiere må kanskje løfte og får lettere belastningsskader enn feks. en som sitter på kontor men siden dem sitter hele dagen så kan det også være vondt for ryggen osv.

Selvfølgelig må man klare det å gå lange turer ol. men nå tenker jeg kun på pelsstellet til de forskjellige hundetypene. Er det mest slitsomt å børste en langhåret hund eller å seperere snorer? Vaske en langhåret hund er jo mye slitsommere enn korthåret. Men det å støvsuge røytende raser er jo også slitsomt for kropp og sjel. Barbering og klipp må man bøye seg i ryggen for å se i kriker og kroker på hunden og under hunden. Men man trenger ikke å se så nøye hvis man børster langhåret pels siden da kan man kjenne flokene og taggene ol.

Hva slags pelsstell er best for en som sliter med vond rygg, vonde muskler, stiv nakke, vondt i leddene ol.? Mest krevende fysisk? For litt skrøpelige mennesker? Og nevn gjerne hunderaser som er sånn og sånn. Vanskelig å forklare.

Nå er det ikke jeg som er så skrøpelig da og jeg kjenner ingen heller men bare tenkte på dette hvis man plutselig får vondter her og der. Hva om man blir syk og man må gjøre pelsstell og vask ol. Tenker ikke på tur da det sier seg selv at er man så skrøpelig at man ikke kan gå tur så kan man heller ikke ha hund. 

Skrevet

For å svare litt om pelsstell av langhåret hund: det trenger ikke være fysisk belastende. Man kan fint trene hunden til å ligge rolig i fanget ditt mens du børster, ellers fins det trimmebord man kan regulere høyde på så man får riktig arbeidshøyde.

Men selv om pelstype er viktig i valg av hund er det viktigere at man velger rase ut fra hva du kan gi en hund, hva du forventer å bruke hunden til og hvordan hverdagen din ellers er. Det er mange ting som er viktigere enn pels når man skal velge riktig hund for mange år fremover.

Skrevet

Strihår med mest mulig trimmefri pels - hverken napping eller røyting.

Korthår som ikke røyter i haugevis (ikke labradortype pels) støvsuge huset normalt må man uansett. I værste fall finnes robotstøvsugere.

Skrevet

Jeg selv har ingen vondter, men kan ikke se for meg at mine er særlig belastende og stelle, har kinesisk nakenhund og malteser/shih tzu. Begge krever endel pelsstell i forhold til børsting og klipping/barbering. Nakenhunden min er en såkalt hairy hairless, så hun må barberes med maskin annenhver uke for å holdes ‘fin’. 

Moren min har noe leddgreier, hun har stor og mellom puddel, som jo krever ganske mye stell, det klarer hun også fint. 

Det er jo svært individuelt, nesten umulig å svare på vil jeg si....

Skrevet

Jeg vil anta at noen av korthårsrasene er de enkleste, men vet ikke hvilke som røyter minst.

Men hvis man ser bort ifra dem så er pelsen til en del av spisshundene ekstremt mye enklere enn det ser ut som (tysk spitz/japansk spisshund/finsk lapphund f.eks). Den må børstes ca en gang i uken, er selvrensende og trenger sjelden å bades.

Jeg tror jeg ville sett bort ifra klipperaser hvis jeg var redd for overbelastning, men da går det jo an å sette bort jobben om det er krise.

Skrevet

Jeg synes klipperasene er fysisk slitsomme fordi de krever mer bading, noe som jeg synes går utover ryggen min ?

man kan godt sette bort all klipping til hundefrisør, men ikke all bading av en slik rase. 

Korthåret spisshundpels må være den enkleste. Man slipper klipp, bad, det meste av børsting og trenger ikke å kle på dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...