Gå til innhold
Hundesonen.no

I år skal jeg...


xxx12345
 Share

Recommended Posts

På 1.1.2018 at 12:05 PM, Lillekrapyl skrev:

Være hjemmeværende husmor helt frem til barnehagestart. Det blir en ny opplevelse!

Etter det skal jeg finne meg jobb etter at jeg nå i desember fullførte en bachelor i sosialt arbeid.

Ellers gleder jeg meg til sydentur i to uker i februar. 

Har et mål om å finne et treningssenter også, men det nærmeste treningssenteret som hadde barnepass la nå ned. 

Det ble å være hjemme fra januar til 1. juni. Da begynte jeg i vikariat i Kristiansand. Etter tre måneder fikk jeg tilbud om et 6 måneders vikariat i Lillesand, med andre arbeidsoppgaver og bedre lønn, som jeg takket ja til. Etter å ha jobbet i Lillesand i to måneder, fikk jeg tilbud om et svangerskapsvikariat med de samme arbeidsoppgavene. Så nå har jeg foreløpig vikariat ut november 2019, og er veldig godt fornøyd med det.

Trener to ganger i uka. Ikke på treningssenter, men på to ulike gruppetimer.

Ting som ikke var planlagt var at vi nå har kjøpt ny bolig. Vi har mistet en hund (som ble alvorlig syk), så vi har bare en hund for første gang på veldig mange år. Og vi har fått oss to landskilpadder. I romjula får vi to til.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg skal bli mer selvhøytidelig og lettere krenket. Føler ikke jeg nådde helt opp i 2017. Håper også å få ferdigstilt min large hadron collider 2.0 (home edition) som støver ned i kjellernivåene under

- Endelig bli mamma ❤️ - Fullføre BA til våren - Ikke stresse med sommerkroppen, er nok en hvalross innen sommeren uansett - Nyte mer meg og samboer etter et ganske tøft år for oss

-I år skal jeg flytte hjem igjen! For å få til det må jeg finne meg en ny jobb, evt starte studier igjen, men hjem skal jeg!  -Kjøpe bolig i Trondheim. - Få valp. Jeg håper dette året b

På 1.1.2018 at 3:16 PM, HHH skrev:
2018 blir et roligere år enn 2017. Godkjenningen i NRH gjelder til ut 2019 så det er ikke noen nye prøver som må tas i 2018, men jeg tenker å ta en fordypning i spor på hovedkurs til sommeren. Vi må uansett trene for å vedlikeholde oss innen NRH og det blir selvfølgelig en del leteaksjoner, men det er ingen godkjenningsprøver vi må ta i år. 
Innen IPO så kommer vi til å jobbe en del med både helhet og momenter i alle gruppene, for å fortsette og forbedre poeng. Vi kommer til å gå noen prøver, og satser på schäfer NM i år også, så får vi se hva året bringer ellers. 
 
Det er forresten en ting til jeg har som mål, og det er kåring. Ikke så mye med tanke på avl, men med tanke på VM, hvor det er et krav. Litt utfordringer i forhold til høyden til Ivo, siden han er målt til 67cm, og max på schäfer er 65cm, men håper at bruksegenskaper kan oppveie. I mot og kamp burde vi kunne gjøre en bra oppvisning i alle fall. 

Året 2018 har snart gått, og det har vært innholdsrikt med tanke treninger og aksjoner. Vi har også prøvd oss på søk i vann og søk fra båt. En spennende søksform, som vi kommer til å utdype mer fremover. Vi har vært på en god del aksjoner, og har fått prøvd oss på det meste. Ivo har fått mange nye utfordringer, som han har tatt på strak labb. Vi har blitt transportert ut med alt fra militære kjøretøy til atv og beltevogn. Mange lange søk under vanskelige forhold, og han har virkelig vist arbeidsvilje og utholdenhet. 

IPO har vi lagt litt på is i år, trente en del tidlig på året, men ikke startet i år. Klarer nok ikke helt å gi det helt opp, så det er ikke umulig at vi kommer oss til start neste år. Da er det forresten ikke IPO lenger, men IGP, som er det nye navnet på IPO. 

Oppsummert har det vært et år som absolutt har vært i redningstjenestens tegn, med masse trening og oppdrag. Og ikke minst, det største målet for i år er oppnådd, Ivo har fått sin avlskåring! 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1/2/2018 at 10:16 PM, Rocket said:

I 2018 skal jeg:

- Starte å trene igjen.
- Fullføre bil lappen.
- Gå ned igjen de 6 kg jeg i utgangspunktet gikk ned i 2017, men la på meg igjen etter jeg mistet Rocky. 
- Gå ned igjen minst 10 kg utenom de 6 nevnte over. 
- Fortsette å trene og utdanne hesten. 
- Legge så godt til rette for fremtidig valpekjøp som mulig. Om det blir mens jeg bor her eller om jeg ender opp med å flytte ut herifra for å få det til vil tiden vise. 
- Fortsette prossessen mot å bli frisk, eller så frisk som jeg kan bli. 
- Være like flink som i 2017 til å ikke være så voldsomt streng med meg selv, aller helst bli enda flinkere. 

- Trening har gått så som så. Jeg har vært mye syk og brant meg selv ut over sommeren, sa fra meg hesten i september og har i grunn brukt tiden etterpå til å stabilisere egen form. Rir henne fremdeles når jeg har overskudd dog. 
- Har lest mer på teorien, men er ikke i nærheten av å fullføre, igjen på grunn av ting nevnt over. 
- Har gått litt ned og opp igjen i vekt, men ikke lagt på meg mer enn jeg startet året med, så fornøyd med det. 
- Hesten har komt seg vesentlig og det har vært veldig gøy! Blir spennende å se hva det blir av henne etterhvert og hva eier velger å gjøre med henne i 2019.
- Jeg er superduper klar for valp, men bosituasjon er dessverre ikke slik at jeg kan ha en enda. 
- Check, blir stadig bedre på å kjenne meg selv og hvor egne grenser går. 
- Check, kommer seg stadig vekk. Er også blitt flinkere på å kjenne igjen øyeblikk hvor jeg er stresset og ta et par sekund og bare sleppe spenningene i kroppen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.1.2018 at 9:05 PM, Midas skrev:

*Prøve å bli så frisk at jeg klarer å jobbe bittelitt med noe hunderelatert.

*Finne en hunderase som jeg vil ha og som mannen min tåler.

*Være en bedre kone.

*Gjøre koselige ting med datteren min og bruk mer tid på å lære henne ting som hun synes er gøy.

*Fortsette å være positiv i forhold til egen situasjon til tross for at jeg er hundeløs (det vanskeligste målet). 

*Ta opp igjen litt arbeid ved dyrebeskyttelsen.

*Gå turer med andre sine hunder frem til jeg får ny hund. 

*Fortsette å strikke.

*Spar mer og sløs mindre penger.

*Drit mer i å ha et strøkent hus og heller gjør ting som er gøy og fint.

*Spise enda mindre kjøtt enn i 2017. 

*Prøv å glem all hjertesmerten som preget 2017. 

Ikke i prioritert rekkefølge. Håper at hvertfall noen av disse tingene kan klaffe i 2018. 

Litt gøy å lese dette. Jeg var så nedsyltet i sorg etter Midas på denne tiden i 2017 at jeg så ikke land.

2018 har vært et fint år tross alt. I Mai fikk jeg min nye lille bestevenn som er en herlig håndfull med vilje og energi ? Og ikke minst, mannen min er ikke det grann allergisk mot han, noe som er mer enn jeg noen gang turte å håpe på. Jeg har så smått begynt å jobbe hunderelatert, jeg har tilbragt mye tid med datteren min og hun har utviklet seg så mye det siste året ? Jeg spiser veldig lite kjøtt og har fortsatt å strikke, noe som egentlig var et rart mål siden jeg er en strikkenderd :P 

Da er det bare å begynne å planlegge 2019! Årene flyr! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 02/01/2018 at 12:25 AM, Lerkefuglen said:

- STÅ ALLE EKSAMENER!!!! (hjelp)

- Fortsette å trene på tross av at det krever planlegging

- Bli flinkere til å prøve nye ting med hunden, selv om vi befinner oss i Ungarn.. Øverst på lista står lure coursing til våren!

- Forhåpentligvis tørre å prøve oss på den svære utstillingen i Februar og generelt stille ut mer

- Finne gård og gjennomføre obligatorisk gårdspraksis til sommeren i tillegg til frivillig praksis på klinikk

- Jobbe mer når jeg har muligheten til det (og spare mer!)

- Bli flinkere til å holde kontakten med familien :heart:

- Forhåpentligvis komme rett inn i 3.året på studiet.. Men hvis det ikke går så blir det kanskje tid til ny valp i stedet? :innocent:

Mye spennende som skjer og masse som enda står åpent! 

Håper det blir et supert år for alle! :ahappy:

Da er det juleferie, og idag hadde jeg min siste eksamen dette året.. Gikk inn med en dårlig følelse, kom ut med en sterk 4er ? For å gjøre dagen enda bedre fikk jeg resultatet fra mandagens eksamen i Animal Nutrition som jeg trodde jeg strøk, og jammen meg var ikke den og bestått så da nådde jeg faktisk målet mitt! Alle 16 (!!) eksamenene jeg har hatt siden Januar 2018 er stått, og de 4 jeg har igjen nå i Januar 2019 virker plutselig overkommelige likevel. Suuuperstolt!

Treningen har hatt en dårlig høst dessverre, jeg har jogget hver uke men styrketrening har det blitt lite av, noe som er dumt. Jeg har rett og slett ikke hatt overskudd til å orke å gjøre noe med det engang før nå nylig, selv om jeg jo VET at det blir overskudd av trening.. Jaja, nå framover skal hvertfall denne nyfunne motivasjonen utnyttes, for det er skikkelig viktig for psyken kjenner jeg. Forskjellen er virkelig merkbar i de periodene jeg trener jevnlig, "alt" er bare mer på stell da :) 

LC ble det ikke noe av foruten en prøvetrening i sommer, og bikkja eeeelska det så der må jeg nok bare step up my game etter hvert, får jo dårlig samvittighet! ?

Utstilling i Februar ble det hvertfall, med 2. beste hanhund alle dagene! Veldig gøy når man stiller mot profesjonelle handlere og egentlig ikke har snøring på hva man driver med, men hunden er flink å sjarmere dommere :wub: I tillegg fikk han sine to første CERT på Høstutstillinga hjemme i Tromsø i sommer, så det har vært et morsomt utstillingsår på tross av at det ble litt nedprioritert.

Sommerpraksis be gjennomført på et stutteri og en sauegård, noe som var utrolig lærerikt! Kjempegøy å få muligheter til å lære fra så flinke folk og såklart å få så mye tillit, spesielt når det kommer til sportshester verdt hundretusener :blink: Oppgave fra praksisen ble både skrevet og levert, men resultatet kommer nok ikke før til neste år. Klinikken jeg skulle jobbe frivillig på endte med å ansette meg i stedet, til min store overraskelse! Men det var jo utrolig flaks, så fikk jeg både haugevis av erfaring (både positiv og negativ...) og samtidig tjent meg litt penger :D

Å komme rett inn i 3.klasse klarte jeg, siden eksamenene før sommeren gikk rette veien. Nå er første semester over og det har virkelig vært en prøvelse! Fytti katta jeg er glad jeg aldri trenger å gjøre det der på nytt, det har føltes som å balansere på line gjennom de siste månedene. Bare ÉN strøket midterm betyr gjerne retake som krasjer med neste og dermed er domino-kjeden igang og man må jobbe enda hardere for å ta igjen alt. 

Ser tilbake på dette året nå og innser hvor utrolig heldig jeg har vært, jeg har virkelig jobbet rævva av meg og ser at det heldigvis har gitt uttelling ?? Krysser alt av fingre for at neste år blir like bra, om ikke enda bedre, og at alle holder seg friske og glade ?

Nåååå blir det juleferie, gleder meg så mye at jeg klarer nesten ikke å vente til flyet mitt går på fredag ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.1.2018 at 4:43 PM, Kaisen skrev:
  • slutte å sløse penger og bli flinkere til å spare
  • Prioritere meg selv mer og slutte å ha dårlig samvittighet for alt mulig

Eeeh. Klarte ikke noen av målene mine jeg. ?Sparingen ble så som så. Jeg var flink en periode men så skjedde det ting med både hund og bil, så pengene fløy ut av sparekontoen ganske raskt. Prioritere meg selv mer, DET har jeg i hvertfall ikke klart. Jeg har kjørt på ganske hardt for å gjøre de rundt med tilfreds. Spesielt på jobben. Har hatt alt for store forventinger til meg selv. Akkurat nå er jeg sykemeldt pga utbrenthet. Så akkurat det målet gikk regelrett i dass kan man vel si. Prøver igjen til neste år jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.1.2018 at 2:48 PM, mushi skrev:

* Prioritere den nye jobben min

* Fortsette å være flink i hundeklubben

* Komme i gang med trening igjen :) 

* Pusse opp! 

* Ha det mer ryddig hjemme, økonomisk og i hodet. 

Jobben føler jeg at jeg har fått til godt. Motivasjonen har vært dass etter sommeren, men det har jeg klart å holde til privaten.

Var flink i klubben frem til i høst. Har vært der tre ganger etter sommeren. ?

Trener 1-2 ganger iuka. Mye bedre enn nada! Jogget to ganger i uka frem til det startet å regne. 

Har fiksa ute og vinduer! *stolt* og malt gangen, bad og soverom.

Det siste punktet hopper vi glatt over! Går bare en vei ??

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.1.2018 at 2:11 PM, Orca skrev:

Få meg relevant fulltidsjobb for utdanningen min, bli mer ute-menneske, både telting og mer turer i naturen. Det vanlige, bli sunnere, mer økonomisk og mer vegetarisk... JA!! Endelig! På tampen av 2018, igår, fikk jeg endelig tilbud om relevant jobb og begynner i 2019! Endelig... Gleder meg til en normal rutinert hverdag!

Fortsette å tilrettelegge for Dixie og separasjonsangsten hennes så lenge hun lever, forhåpentligvis få til et fungerende samarbeid med familien. Bare å skrike ut hvis noen vil passe gammel dame med separasjonsangst! Det har jeg gjort, så mye jeg kan, og ofret mye for å få det til. Har gjort at jeg ikke ga nok innsats i jobbsøkingen og vært en påkjenning, men så absolutt verd det. Lille Dixie skal nå få slippe, 15 år og 2 mnd gammel. Hun har hatt et fantastisk fint og langt liv.

Trene mer med Lotta og ta bronsemerket. Ta flere kurs hvis jeg får råd. Fortsette med lydighet og teste ut en gren til, enten smeller, agility, bruks eller rally. Kremt ENDA ikke tatt bronsemerket... Det var liksom målet å få til i 2017, menmen. Nå er målet januar 2019. Men jeg har blitt flinkere til å trene henne da! Treningsmotivasjonen kommer seigt krypende. Noen ting har løsnet litt. Og vi har tatt kurs i jakt med spaniel. Satser på jaktanleggsprøve i løpet av 2019. Ikke prøvd noe annet enda. Men fikk mersmak på jakttrening!

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Finne ut om forholdet er stabilt nok og riktig nok til at vi hiver oss på huskjøp.
- Kjøpe hus, hvis nr. 1 går i boks.
- Kjøpe valp.

Check!

På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Begynne å trene aktivt mot konkurranse med nevnt valp.

Vel...vi trener hvert fall :lol: Litt uforutsette utfordringer på veien vi må jobbe en del med også, men vi kryper sakte men sikkert mot målet. 

På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Bli flinkere til å være med venner når jeg har fri.

Blitt litt flinkere til det. Dessverre ikke like flink til å være med venner uten hund.

På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Tenke meg om før jeg sier ja til ekstravakter, sånn at jeg ikke ender med å jobbe flere uker i strekk fordi jeg ikke greier å si nei. 

Litt bedre, fordi kroppen sier stopp. Noen perioder jobber jeg mer enn andre.

På 1.1.2018 at 6:24 PM, Sprettballen skrev:

- Gjøre ting jeg synes er GØY, ikke bare det jeg _må_. 

Det går bedre. Har prøvd å være litt spontan. Ikke alt må planlegges. Da er det lettere å hive seg med på ting når anledningen byr seg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2018 ble forsåvidt et ganske bra år. De fleste konkrete målene ble nådd ganske tidlig, men en litt tyngre høst og vinter gjorde at det ikke ble helt topp notch heller. Sånn er det å være perfeksjonist si.

For 2019 tror jeg at ambisjonsnivået settes litt lavere:

  • Gå inn i ny stilling/egen jobb når min nåværende arbeidskontrakt går ut.
  • Få venner eller i det minste noen form for sosial omgang på fritiden (har ikke gjort noe sosialt etter/utenfor jobb siden 3.mai).
  • Fortsette rekorden med antall dager uten suicidal depresjon.
  • System i kaoset > Kaos i systemet. Også kjent som "ha det litt mer ryddig".
  • Klippe gresset før naboen får sjansen. Litt dårlig opplegg når én av to leietakere gjør all jobben.

Sjeldent det har sett så bra ut før et nytt år faktisk, så dette lover bra.

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

On 1.1.2018 at 1:43 PM, Snøfrost said:

Det viktigste  jeg skal i år er å bli ferdig med studiene og deretter endelig få en RELEVANT fulltidsstilling og tilnærmet normal økonomi :D
check, og jeg stortrives i jobben :)

Så skal jeg prøve å bli litt sunnere, savner kroppen anno 2013 og det ER jo oppnåelig innen 2019 hvis jeg bare jobber med saken. Så vi gjør et forsøk, startende i morgen. 
eh... nei. Prøver igjen med mål om å nå det innen sommeren/høsten 2020...
 

Jeg skal stille ut litt hund, kjøre litt hund, gå masse turer med hund og lære mer om hund på i alle fall et kurs i løpet av året.  Har jo noen håp, men det er ikke som om det endrer noe særlig om ikke de blir innfridd :)
check, litt færre turer en håpet pga den varme sommeren. Litt mindre kjøring enn håpet pga krevende jobb og litt andre greier (min form). Men alt i alt ikke så halvgærent.

Så håper jeg vi endelig får pusset opp litt i huset, etter sommeren når inntekten er i en litt annen skala enn nå. 
check, vi har fått pusset opp kjøkkenet (med god hjelp av foreldre og svigerforeldre) :D det har jeg hatt lyst til siden jeg kjøpte huset i 2005, så det har tatt en stund kan du si. Neste år satser vi på hunderom, terasse, mer inngjerding og bad.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...