Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor høy innavlsgrad har din hund?


Recommended Posts

Skrevet

- Som du har valgt som valp? Og/eller hvor høy innavslgrad ville du ha godtatt ved kjøp av din neste valp? 

Vet det er variabelt hva som er vanlig innenfor forskjellige raser, men spør her ganske generelt, eller du kan gi forskjellige svar utifra hvilke raser du kunne tenkt deg. 

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Innavlsgrad blir fort stemplet som roten til alt ondt, fordi det brukes for å forklare både "ordinære" sykdommer og ekstremavl - jamfør fokuset som har vært på kortsnuteraser, schäferhund og cavalier

Det er egentlig uinteressant å snakke om innavlsgrad uten å spesifisere antall generasjoner. For mange slår seg på brøstet fordi de har null innavlsgrad, men de titter bare på tre generasjoner og aner

Mine har hatt 0,02%, 1,5% og 0,5% på de generasjonene jeg har oversikt over. Den reelle graden er garantert høyere da en del individer mangler om jeg går 5 eller flere generasjoner tilbake. Jeg har

Posted Images

Skrevet

Linjeavl er ikke helt ukjent for vår rase, border collie, da for å få den typen gjeterhund man vil ha. I Norge er det også blitt veldig vanlig å avle på et par kjente linjer vi har en flust av, med innavlsgrad helt opp mot 8%. I UK så er det heller ikke uvanlig å linjeavle på kjente linjer man har i stabelen på gården eller møter på mesterskap.

Innavlsgrad er også noe vanskelig å få korrekt i Dogweb for oss, iom. at de fleste har ISDS-importer i første eller andre ledd, ofte med ufullstendige stamtavler. Basert på 6 ledd, så ser mine slik ut.

Keo: 0% i Dogweb, 0,32% i ISDS

Lyn: 0% i Dogweb, 0,24% i ISDS

Floss (egenprodusert): 0,684% i Dogweb, 0,99% i ISDS

Hva som er min grense er vanskelig å si, men skulle jeg kjøpt valp hadde jeg nok ikke syntes mot 3,75% var svært interessant. Jeg får et lite problem med eventuell neste generasjon med Floss, iom. at hun har kjente linjer og matadorer i flere nære ledd, dog vil det ikke være interessant å bikke 1,5-2%.

Skrevet

Det er egentlig uinteressant å snakke om innavlsgrad uten å spesifisere antall generasjoner. For mange slår seg på brøstet fordi de har null innavlsgrad, men de titter bare på tre generasjoner og aner ikke hva som ligger bak.

Jeg har ikke innavlsgraden til importen min i hodet, og ikke var det noe jeg finregnet på før jeg kjøpte ham heller. 0 i innavlsgrad kan være en fryktelig dårlig kombinasjon, mens 6.25 kan være svært interessant om de rette dyrene gir innavlsgraden. 

Glam ligger i KoiraNet med 0.39 i innavlsgrad på fem generasjoner, men hans far er ikke finsk og ligger inne med ufullstendig stamtavle. Det mangler bare fire dyr, men det er nok, siden innavlskalkulatoren ikke får tatt hensyn til ei tispe som går igjen tre ganger - to ganger som tippoldemor og en gang som tipptipp. Så hans faktiske innavlsgrad er cirka 1.

Foenix i fem generasjoner er 0.992. Hennes stamtavle i Dogweb er heller ikke komplett i fem generasjoner, men jeg vet at de få som mangler ikke går igjen i stamtavla for øvrig.

Fôrtispene mine framstår med 0 i innavlsgrad, men det mangler hele 22 dyr - noen av de er gjengangere. Jeg husker ikke nøyaktig hva deres innavlsgrad er.

Kombinasjonen jeg gjorde før jul er tilsynelatende 0.195, men en tipptippoldemor mangler to ganger, slik at realiteten er 0.39. Til tross for den lave innavlsgraden er det likevel en kombinasjon med en viss kalkulert risikofaktor, fordi det er flere bærere av samme sykdom. En må ikke se seg blind på tall, men vite hva som ligger i stamtavla uansett. 

  • Like 6
Skrevet

Om jeg husker rett nå så var Blaze på rett rundt 3%

De fleste oppdretterene prøver ligge på under 3% på 6 generasjoner nettopp pga man vet at de er beslektet også lengre bak på den realistiske COI er faktisk mye høyere. 

Mine egene kull har lagt på: 2,3/0,6/2/1,17/0,83.

De to siste kjøpene mine er faktisk en reel 0% fullstendig bakover så langt man kommer på Sinner, og så langt jeg har sett på Saint, men tror det dukker opp noe felles der veldig langt bak. 

Skrevet

Tror vi kom fram til at Rocky lå på 26% eller noe sånt? Foreldrene hans var halvsøsken. Ikke noe jeg hadde kjøpt vel vitende om for å si det sånn. ? 

Skrevet

Dachshundene har fra 0 til 4,25, de fleste mellom 0 og 2. Synes det er greit å holde det så lavt som mulig.

Eldste hygen har 2,noe og yngste har 0 (far er kryssning) på eldste tror jeg det blir vanskelig å lage valpekull som får noe under 4, med mindre avlsrådet vil grave litt i fryseboksen.

De jeg har hatt med høyest grad er dogoen på over 11 og haldenen på over 8. Sistnevnte er helt normalt for rasen.

Skrevet

Dogweb er passelig ubrukelig om man ikke dobbeltsjekker at hunder der ikke ligger inne med kun ett reg.nr.
Bak samtlige av mine dvergpinschere ligger det en hund som har reg.nr. fra mer enn et land...
Nå har jeg riktignok bare en dp, men har hatt fire andre, fra samme oppdrett.
Høyeste innavlsgrad på dogweb er over 20% (stemmer ikke, pga nevnte hund med flere reg.nr. I realiteten mer)
Laveste på 0,noe (ufullstendig stamtavle, mangler mye i femte generasjon).
Jeg regner alltid 6 generasjoner (valp + 5 gen.)
Ser ofte veldig mye penere ut om man skipper noen ledd, alt ettersom hvilken rase og hvilket oppdrett (noen liker jo å innavle som ville *******...) 

Blir det ny renraset, så er det uaktuelt med noe som er hardt innavlet. 
Nøyaktig hvilken % har jeg ikke tatt stilling til, men den skal jaggu ikke være høy. 
Jeg vil heller ikke ha en haug med hel- og halvsøskenparinger baki.
Da skal det være så langt bak at det ikke lengre har betydning.
Det er viktigere å se HVA som har foregått i generasjonene bak enn selve innavlsprosenten.
Og det er lurt å kjenne individene i stamtavlene. 
Ettersom dette er krevende og tar tid å sette seg inn i (både fordi mye info ikke ligger tilgjengelig, og fordi folk ikke alltid forteller), så er det vanskelig med nye raser. Ergo enklere å holde seg unna høy innavl, og håpe på det beste (eller planlegge hunden i årevis før man kommer så langt at man kjøper en)
 

  • Like 2
Skrevet

Idde ligger på 3,1% på 6 generasjoner 
Pigg lå på 1,4% på 6 generasjoner 
og Turbo lå på 0,4% på 6 generasjoner - alle tre i følge Avelsdata, men tipper ikke all info er helt sikker på alle av dem.

Generelt er det vel ønskelig å ligge under gjennomsnittet for rasen slik at et kull ikke bidrar til å øke den totale innavlsgraden til rasen. Men innavlsgrad i følge stamtavle og genetisk innavlsgrad er dessverre to forskjellige ting og det kan varierere hvor godt disse to går overens mellom ulike raser.

Skrevet

Min har 0,293 % over 6 generasjoner. Etter det mangler det en hel del individer, ser jeg. Usikker på hvor høyt jeg hadde akseptert prosenten. Jeg syns det høres mye ut med over 1% allerede. Burde ikke det unngås så langt det lar seg gjøre? 

Skrevet

1,979% på 8 generasjoner iflg dogweb (om jeg gjorde riktig :P )

1,42% på den som står på dogweb uten "utvidet stamtavle". Vet ikke hvor mange generasjoner det er, jeg ser bare Far, Farfar og oldefar =3 generasjoner?

Skrevet

Mine har rett rundt 4% men det er stor skilnad på "ancestor loss" i % allikevel selv om innavlsgraden er ganske lik på 7 generasjoner 

Red: Og hunder med innavlsgrad på 0,8 feks har like stort ancestor loss som mine på 4% ... Så selve innavlsgraden forteller nødvendigvis ikke så mye

 

Skrevet

Willy ligger på 1,56 over 6 generasjoner, men det er jo en del mangler i stamtavla da, så noe høyere er det vel (men jo lenger bak jo mindre påvirkning selvsagt). 
Yasmine har 3,5 over 6 generasjoner men med enda større hull enn Willy. 

Min forrige tispe Babs lå på 0,29 over 6 generasjoner, men også hun har store hull på farsiden. Morsiden var dog fullstendig. 
Hennes mor Lotta lå på 7,9 - helt vanlig for den oppdretteren på den tiden, for å si det sånn... Jeg fant et kull - på en valp - der innavlsprosenten lå på 29,5... 

Skrevet
27 minutter siden, Koriander skrev:

Min har 0,293 % over 6 generasjoner. Etter det mangler det en hel del individer, ser jeg. Usikker på hvor høyt jeg hadde akseptert prosenten. Jeg syns det høres mye ut med over 1% allerede. Burde ikke det unngås så langt det lar seg gjøre? 

Det spørsmålet er litt som å drible splintløse granater i et minefelt :-D 

Jeg er mye mer redd for kombinasjoner med null i innavlsgrad på åtte generasjoner hvor en ikke vet noe om andre enn besteforeldre og oldeforeldre. Det er så utrolig viktig å vite hva en kombinerer, uansett. Avl er ikke matematikk, prosenter og statistikk alene. 

Jeg planlegger på blokka en kombinasjon som i åtte generasjoner gir en innavlsgrad på cirka 1.8 - og ett individ står for cirka halvparten ved å være representert tre ganger i kombinasjonens stamtavle. Men det er en all time favoritt for meg, en hund langt over gjennomsnittet og nærme et ideal for meg. Ved å linjeavle på den hunden øker jeg sjansen for å få noe av den i mitt kull. Det gjøres i et forsøk på å få til noe outstanding, eller i det minste (og mer realistisk) noe veldig bra. Avl handler om å bevare det som er bra og forbedre det som ikke er bra. En skal derfor vite veldig godt hva en dobler/tripler. 

Et annet viktig aspekt ved oppdretterarbeidet i min bok er det langsiktige arbeidet en gjør. Hvis jeg får til ovennevnte kombinasjon, så vil min keeper bli paret med en hannhund som gir stor grad av utavl. En må tenke flere generasjoner framover - og balanse. En kan risikere å male seg inn i et hjørne om en opprettholder høy innavlsgrad i generasjoner, men jeg tror en tjener på linjeavl i ny og ne for å komme mot målet - om en vet hva en gjør,og avler ut igjen for å tynne ut blodet. Mange vet ikke hva de gjør, uavhengig av innavlsgrad. 

Ellers er vel NKKs grense 12,5. Min raseklubb sier maks 6,25 i retningslinjene for avl, mens i RAS er det anbefalt å holde seg under 3, og statistikk viser at snittet for norske kombinasjoner i min rase ligger på rundt 1-1,5 mener jeg det var. 

Jeg vil heller gjøre en kombinasjon med innavlsgrad på 4-5 hvor jeg kjenner linjene godt bakover, enn å pare med en import fra Langtvekkistan som jeg aldri har hørt om kun for å få lav/nullet innavlsgrad. 

 

  • Like 3
Skrevet

Sansa står med 2,832 i dogweb, 5 generasjoner. Hun står med det samme for 6,7 og 8 genreasjoner, men da begynner stamtavlen å få hull så jeg vet ikke hvor meningsfyllt det er da.

Jeg vet egentlig altfor lite om dette til å vite noe som helst annet enn at 2,832 er godt under "kravet". Og at tallet ikke alltid forteller hele historien. Ser feks at bidraget til ett enkelt individ står for over halvparten. Er det bedre eller verre enn om at det er et mindre bidrag fra flere individer? Feks...

Skrevet

Blitz har  6,641% over 5 generasjoner og 7,306% over 8 generasjoner. I følge Dogweb.

Happy har 0,781% over 5 generasjoner og 1,828 over 8 generasjoner. I følge Dogweb. 

Hvor høy innavlsgrad jeg kommer til å akseptere når jeg kjøper valp igjen har jeg ikke tatt stilling til enda. Jeg tenker at det kommer an på mye. Jeg tror ikke man bør se seg blind på selve tallet. Den hunden jeg har hatt med lavest innavlsgrad har også vært den sykeste :P 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...