Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly coated retriever- erfaringer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
2 timer siden, QUEST skrev:

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

De jeg har kjent  (kun 3 stk, to av dem i nær slekt, så begrensa erfaring) har vært nervøse, ikke reservert. Den ene så redd at det gav utfordringer i hverdagen, de to andre sånn at det vanskeliggjorde trening med folk rundt. Jeg oppfatta dem ikke som hverken mer eller mindre aktive treningshunder enn en gjennomsnittlig utstillingsgolden. Så de kan helt klart trenes, men hverken trenger det eller er spesielt heftige. Usikkerheten mot folk gjorde treninga med de jeg kjente veldig vanskelig når det ikke var hjemme på stuegulvet.

Ene hadde også problemer med at han fikk hårløse flekker rundt på kroppen. Etter litt undersøkelser fant eier ut at det er relativt vanlig på rasen, men jeg vet ikke noe mer om dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring fra 5 stykk, dog ikke egeneide, men hadde mye med dem å gjøre gjennom trening og pass. 
Den ene, hannhund, var omplasseringshund som eier ikke taklet pga adferdsproblemer. Han var utagerende mot folk og andre hunder. Med intensiv trening, fysisk og mental trening ble gutten en rolig og behersket hund. Han hadde issues med andre hannhunder, men ikke i den grad at det var å regne som noe stort problem. Mot fremmede var han i grunnen uinteressert med mindre de hadde ball. Da var de buddies for life, eller til ballen ble borte ...

De 4 andre (3 tisper og 1 hann) var åpne og greie hunder. To var noe understimulert og oppfinnsomme i hjemmet (destruktive). Eier hadde hatt golden tidligere og anså curlyene som mer krevende hunder. Med mer aktivitet både fysisk og mentalt, ble hundene fornøyde og sluttet ødelegge hjemme. 

2 tisper hadde jeg hjemme hos meg i måneder av gangen (pga eiernes arbeid - 2 forskjellige eiere). De fungerte veldig bra med hundene jeg hadde hjemme. Jeg opplevde dem som stødige hunder. Begge var åpne og fremmede mennesker var helt ok å hilse på, men ikke i den grad jeg har opplevd golden i møte-situasjoner med fremmede som gjerne er sprudlende glade. 

Ingen av de 5 jeg har erfaring med vil jeg si var nervøse. Flotte hunder, og er vel den av retrieverrasene jeg ville valgt dersom jeg skulle hatt meg retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Debbie skrev:

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, enna skrev:

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

Det var jo en slik du nevner sist i innlegget her jeg hadde håpet på.. Ches har aldri vært aktuellt, både av overfladiske ( utseendet) grunner og etter som jeg har forstått er de relativt sære og da ikke på en måte jeg liker. 

Det er jo et problem når man tenker på nye raser og ikke kjenner noen som har grei kunnskap om rase/linjer/oppdrettere og som kan veilede en..Det er litt skummelt syns jeg og skal gå relativt uvitende inn i en ny rase..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Synes ikke kjønnene har vært så skilnad. De går rett og slett ikke så godt overens. De at de er skarpe/nervøse, går i snapping, knurring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt curly (hun bor nå hos mine foreldre). Hun er veldig reservert, og kan ikke stoles på i forhold til andre enn den helt nærmeste familie. Min oppfatning er at det gemyttet er ganske typisk for curly, men at det fornektes mye i miljøet, og at det godkjennes mye uønsket oppførsel som unnskyldes med at rasen skal være reservert. 

Det er også veldig mye sykdom på rasen, epilepsi, HD, øyeproblemer, autoimmune sykdommer, etc. Jeg skal aldri ha curly igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare møtt en, den jeg gikk på valpekurs med. Den var veldig fin synes jeg. Litt "dau" synes _jeg_, men virka som en fin familiehund. Traff den senere når den hadde blitt en del eldre og var fortsatt fin med både hunder og folk, men ganske rolig av seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Er du sikker på at de ikke har chesepeake bay retriever? Trodde jeg hadde god oversikt over curlyene i Norge, og har ikke fått med meg at det er noen godkjente redningshunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Jeg lurer også på om det ikke er chess du mener? 
Har hørt at Curly er den mest sære av retrieverne. Men de er vakre da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få jeg har møtt har villet spise Casper (hannhunder). Mitt inntrykk er ikke så veldig positivt, men det er jo basert på veldig liten erfaring og da. Men tenker kanskje at det er en grunn til at det er så få av dem? Vet ikke jeg. Kan jo være de er kjempekule hunder og :D . Har ikke oppfattet de jeg har møtt som nervøse da, mer robuste og tøffe i trynet. (så egentlig ganske teit av meg å uttale meg på mitt tynne grunnlag, jeg hater jo når andre gjør det med min rase...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Jupp det er BARE deg det.. :P Curly er jo den absolutt peneste  retrieveren, så det så! :D

Synes chesapeaken er den mest visuelt pene retrieveren, bäde bygning og visuelt. Men jeg har aldri likt kröllepels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, QUEST said:

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Meh, prøvde å finne et fint bilde for å illustrere, fant bare en haug Labradorer som var fine. Innser jeg antakeligvis er raseblind og ute av relevant diskusjonsteknisk område :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutes ago, Vilje said:

De er vel litt sånn at enten så liker man de eller så gjør man det ikke. :) Men hvis man holder pelsen ren så er den ikke spesielt fettete eller ekkel. 

For ordens skyld, det er ikke at den er fettete eller ekkel, for det er Labradorens pels så til gangs (hoho :P:lol: ). Det er (hyelt ærlig) det krøllete utseendet. Jeg får lett trypofobi-trigger av den, kanskje? Prøver å forstå det, men det er noe med det som er sånn... D:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...