Gå til innhold
Hundesonen.no

Curly coated retriever- erfaringer?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
  På 12/10/2017 at 6:55 AM, QUEST skrev:

Curly er en rase jeg har hatt i bakhodet en god del år . Man ser de dog relativt sjeldent ( i alle fall her jeg bor) og som sådan får man jo  ikke særlig mye 'input' på hvordan de faktisk er i hverdagen. 

Det er jo pene hunder, uten tvil den peneste retrieveren i mine øyne , så hvorfor er det så få av dem? Ikke det at jeg syns at det nødvendigvis er så negativt i seg selv ..men er det en eller annen 'god grunn' ( som i f.eks kjip helse eller gemytt) til at rasen er så lite utbredt i forhold til andre retrievere? 

Kikker man på Koiranet, så ser man at ikke så langt i fra en fjerdepart oppgis avlivet pga tumører. Det er jo mye syns jeg.

Raseomtalen på f,eks retriever klubbens sider omtaler hunden som familiehund men også i behov av trening og endel aktivitet. Det får meg jo til å lure på om det ville være et fornuftig valg når man som meg overhodet ikke er interessert i 'trening' av noe slag. Vi går turer i skauen and thats it. Jeg er veldig imot å bevisst skaffe seg en hund/rase som man ikke har lyst/interesse av å aktivisere tilstrekkelig. Av hensyn til både meg selv og ikke minst hunden. 

Rasen beskrives jo som reservert mot fremmede og det passer meg alldeles utmerket, så lenge det faktisk er snakk om reservert og ikke sky. Jeg er nemlig ikke så begeistret for den 'gjevne' retrievers 'elsker alle'tilnærming til folk. 

Alle erfaringer er av interesse, så har du noe å dele ,kom med det :) 

Expand  

De jeg har kjent  (kun 3 stk, to av dem i nær slekt, så begrensa erfaring) har vært nervøse, ikke reservert. Den ene så redd at det gav utfordringer i hverdagen, de to andre sånn at det vanskeliggjorde trening med folk rundt. Jeg oppfatta dem ikke som hverken mer eller mindre aktive treningshunder enn en gjennomsnittlig utstillingsgolden. Så de kan helt klart trenes, men hverken trenger det eller er spesielt heftige. Usikkerheten mot folk gjorde treninga med de jeg kjente veldig vanskelig når det ikke var hjemme på stuegulvet.

Ene hadde også problemer med at han fikk hårløse flekker rundt på kroppen. Etter litt undersøkelser fant eier ut at det er relativt vanlig på rasen, men jeg vet ikke noe mer om dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har erfaring fra 5 stykk, dog ikke egeneide, men hadde mye med dem å gjøre gjennom trening og pass. 
Den ene, hannhund, var omplasseringshund som eier ikke taklet pga adferdsproblemer. Han var utagerende mot folk og andre hunder. Med intensiv trening, fysisk og mental trening ble gutten en rolig og behersket hund. Han hadde issues med andre hannhunder, men ikke i den grad at det var å regne som noe stort problem. Mot fremmede var han i grunnen uinteressert med mindre de hadde ball. Da var de buddies for life, eller til ballen ble borte ...

De 4 andre (3 tisper og 1 hann) var åpne og greie hunder. To var noe understimulert og oppfinnsomme i hjemmet (destruktive). Eier hadde hatt golden tidligere og anså curlyene som mer krevende hunder. Med mer aktivitet både fysisk og mentalt, ble hundene fornøyde og sluttet ødelegge hjemme. 

2 tisper hadde jeg hjemme hos meg i måneder av gangen (pga eiernes arbeid - 2 forskjellige eiere). De fungerte veldig bra med hundene jeg hadde hjemme. Jeg opplevde dem som stødige hunder. Begge var åpne og fremmede mennesker var helt ok å hilse på, men ikke i den grad jeg har opplevd golden i møte-situasjoner med fremmede som gjerne er sprudlende glade. 

Ingen av de 5 jeg har erfaring med vil jeg si var nervøse. Flotte hunder, og er vel den av retrieverrasene jeg ville valgt dersom jeg skulle hatt meg retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/10/2017 at 12:58 PM, Debbie skrev:

Jeg har møtt noen individer. De har hatt problemer med pels. De har ikke trengt veldig mye mer aktivisering enn gode turer i skog og mark. De har vært reserverte. Ikke veldig flinke med andre hunder, Har også møtt noen som er ganske skarpe i gemyttet, og nervøse av seg.

 

Expand  

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/10/2017 at 2:38 PM, enna skrev:

Jeg vurderte både curly og ches for noen år siden. Jeg valgte bort begge rasene fordi det er vanskelig å finne gode individer, og der er en del "rusk" på rasene ift gemytt. Har også hørt om enkelte med så store redsler at de måtte avlives av den grunn. Hadde en curly i familien da jeg vokste opp og den var sindigheten og roen selv, godt gemytt og trivelig hund (og STOR!). Men det er ca 30 år tilbake i tid. 

Expand  

Det var jo en slik du nevner sist i innlegget her jeg hadde håpet på.. Ches har aldri vært aktuellt, både av overfladiske ( utseendet) grunner og etter som jeg har forstått er de relativt sære og da ikke på en måte jeg liker. 

Det er jo et problem når man tenker på nye raser og ikke kjenner noen som har grei kunnskap om rase/linjer/oppdrettere og som kan veilede en..Det er litt skummelt syns jeg og skal gå relativt uvitende inn i en ny rase..:hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/10/2017 at 2:13 PM, QUEST skrev:

Hm..kan du spesifisere litt mer hva du mener med 'ikke veldig flinke med andre hunder' ( var dette hannhunder eller tisper?) og 'ganske skarpe'? :) 

Expand  

Synes ikke kjønnene har vært så skilnad. De går rett og slett ikke så godt overens. De at de er skarpe/nervøse, går i snapping, knurring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt curly (hun bor nå hos mine foreldre). Hun er veldig reservert, og kan ikke stoles på i forhold til andre enn den helt nærmeste familie. Min oppfatning er at det gemyttet er ganske typisk for curly, men at det fornektes mye i miljøet, og at det godkjennes mye uønsket oppførsel som unnskyldes med at rasen skal være reservert. 

Det er også veldig mye sykdom på rasen, epilepsi, HD, øyeproblemer, autoimmune sykdommer, etc. Jeg skal aldri ha curly igjen. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare møtt en, den jeg gikk på valpekurs med. Den var veldig fin synes jeg. Litt "dau" synes _jeg_, men virka som en fin familiehund. Traff den senere når den hadde blitt en del eldre og var fortsatt fin med både hunder og folk, men ganske rolig av seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/11/2017 at 10:35 AM, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Expand  

Er du sikker på at de ikke har chesepeake bay retriever? Trodde jeg hadde god oversikt over curlyene i Norge, og har ikke fått med meg at det er noen godkjente redningshunder. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/11/2017 at 10:35 AM, Marie skrev:

Jeg vet om en familie som holder på med NRH  (er instruktører på lavine og ruin også) som har hatt curlyer i alle år.

Er også en i klubben som har rasen, vet ikke hvordan de er , men hun konkurrerer i lydighet med de. 

Så vet jeg også om sånne som Nina sin og naboens som har store problemer... 

Tror ikke jeg hadde tatt sjansen.

Expand  

Jeg lurer også på om det ikke er chess du mener? 
Har hørt at Curly er den mest sære av retrieverne. Men de er vakre da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De få jeg har møtt har villet spise Casper (hannhunder). Mitt inntrykk er ikke så veldig positivt, men det er jo basert på veldig liten erfaring og da. Men tenker kanskje at det er en grunn til at det er så få av dem? Vet ikke jeg. Kan jo være de er kjempekule hunder og :D . Har ikke oppfattet de jeg har møtt som nervøse da, mer robuste og tøffe i trynet. (så egentlig ganske teit av meg å uttale meg på mitt tynne grunnlag, jeg hater jo når andre gjør det med min rase...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/11/2017 at 2:32 PM, QUEST skrev:

Næj...alltfor tunge og overbygd bak..og så LUKTER de..:P

Expand  

Meh, prøvde å finne et fint bilde for å illustrere, fant bare en haug Labradorer som var fine. Innser jeg antakeligvis er raseblind og ute av relevant diskusjonsteknisk område :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 12/11/2017 at 2:49 PM, Vilje skrev:

De er vel litt sånn at enten så liker man de eller så gjør man det ikke. :) Men hvis man holder pelsen ren så er den ikke spesielt fettete eller ekkel. 

Expand  

For ordens skyld, det er ikke at den er fettete eller ekkel, for det er Labradorens pels så til gangs (hoho :P:lol: ). Det er (hyelt ærlig) det krøllete utseendet. Jeg får lett trypofobi-trigger av den, kanskje? Prøver å forstå det, men det er noe med det som er sånn... D:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...