Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, desember


mokken
 Share

Recommended Posts

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har vakt. Far ringte akkurat vaktnummeret. "E det dyrlækjaren? Eg har Rudolf her. Han e raud på nasen. Kva ska me gjera?"   Nei, det er ikke fars vanlige dialekt.  

Ah, endelig ferdig med pynting av juletre! Ble litt budsjettre i år. Er dyrt å flytte, bytte jobb etc., så da måtte jeg bruke det jeg hadde. Jeg synes at det ble verdens søteste juletre da, om jeg ska

Hils på lille *insert fint tispenavn som jeg ikke har kommet på enda*:    Det første hun gjorde da vi kom dit var å stemple meg med alle fire beina sine, og bite meg i haka.  

Posted Images

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Min svenske venninnes kelpie gjør det samme. Legger den på stien og rygger bakover og legger seg flatt ned og eyer den... blir sykt skuffa hver gang vi går over en pinne. Men hun har skadet seg ordentlig på pinner et par ganger så der er all pinnekasting forbudt. Hadde flaks hun ikke brakk kjeven når hun løp på et tre med pinne i munnen bla...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Selvfølgelig:teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg....
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Suverent! Skulle gjerne sett det IRL! :D

46 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Aj,aj..det skulle du ikke ha sagt..nå blir nok neste beardis den mest utypiske og håpløse hunden du ever får..:P

 

Har virkelig slått på stortromma idag og oppført meg helt utypisk..Jeg har kjøpt 5,2 kilo kalkun...! Sweet , hva er det jeg har innlatt meg på..:blink: Jeg liker jo ikke engang matlaging..jeg tror det må være noe slags smittsomt husmorvirus i lufta..:P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg...
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Artig måte å bruke den hersketeknikken på...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Belgerpia skrev:

Ingenting funker bedre som kjelke enn en Berlingo :)
Lykke til på show :)

De kommer seg fram :-P 

Slækk dag i dag som ringsekretær. Ringen skulle begynne 1000, men all oppstart var utsatt tre kvarter på grunn av vær og føre. Så jeg jobbet fra 1045 til 1200, da var vi ferdig. Jeg fikk sett omtrent alle bernere bli bedømt, spiste god lunsj, meldte meg til tjeneste i store ringen der jeg var satt opp, men de hadde nok folk, så da dro jeg hjem til hundene. Jeg har sløvet med en god film, så nå tror jeg at det er tid for husarbeid. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Fineste fysaken i hele verde :wub: 

Hadde stor intensjon om å gå lang tur med dyrene i dag. Men så var jeg på min halvårige fyllefest i dag. La oss bare si at det ble ikke tur :rolleyes: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Her var det mange kjente! Memoryspill med hund og eier som fotografen synes ligner hverandre. 

Jeg ble nesten hektet på det der igår... bare måtte prøve om igjen og om igjen... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Line skrev:

Jeg kjenner bare en av dem - tror jeg...

Jeg skal ikke si at jeg har BFFs representert, men det var i hvert fall fire-fem utstillingsgjengangere.

Jeg er noen ganger så smart... Jeg hører på radio via chromecast fra mobilen til TV, mens jeg står på kjøkkenet og hører på sopptørkeren og venter på at komfyren skal bli varm. Så sier de på nyhetene noe om mye strømbrudd på Innlandet. Hva er min spontane tanke? "Det forklarer at det er litt kaldt i huset i kveld, panelovnen gir ingen effekt."

Jada så... Min universitetsutdannelse er sterkt teoretisk preget, praktikken får andre ta seg av.

Er det forresten noen forskjell på romjulssalg og januarsalg? Jeg fikk penger til jul for å kjøpe ny laptop etter at min røk i august.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Ja, han var redd. 
Og nei, systemene virker dårlig for de svakeste. DET er den erfaringen jeg sitter igjen med etter 20 år med funksjonshemmet gutt. Han er blant de heldige som har en ressurssterk løvemor som ennå har klør og tenner intakt. Men løver slites også ned av systemet. Der er mange slitne foreldre som har resignert.  :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Kangerlussuaq said:

 

Hvordan lærer du inn dette? Alltid lurt på det:P 

Sier bare her hver gang han går utenfor radiusen jeg mener at han skal være :lol: Her betyr da på den tiden bare "følg med/gå samme vei som meg". Etterhvert så skjønner de det bare. Må minne han på det en sjelden gang. Han får heller ikke gallopere, da har han en tendens til å sette turbogir :lol:

Fartskommando kan han fra trekk. Trav/gallopp. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...