Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, desember


mokken
 Share

Recommended Posts

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

  • Like 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har vakt. Far ringte akkurat vaktnummeret. "E det dyrlækjaren? Eg har Rudolf her. Han e raud på nasen. Kva ska me gjera?"   Nei, det er ikke fars vanlige dialekt.  

Ah, endelig ferdig med pynting av juletre! Ble litt budsjettre i år. Er dyrt å flytte, bytte jobb etc., så da måtte jeg bruke det jeg hadde. Jeg synes at det ble verdens søteste juletre da, om jeg ska

Hils på lille *insert fint tispenavn som jeg ikke har kommet på enda*:    Det første hun gjorde da vi kom dit var å stemple meg med alle fire beina sine, og bite meg i haka.  

Posted Images

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Min svenske venninnes kelpie gjør det samme. Legger den på stien og rygger bakover og legger seg flatt ned og eyer den... blir sykt skuffa hver gang vi går over en pinne. Men hun har skadet seg ordentlig på pinner et par ganger så der er all pinnekasting forbudt. Hadde flaks hun ikke brakk kjeven når hun løp på et tre med pinne i munnen bla...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Selvfølgelig:teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg....
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Suverent! Skulle gjerne sett det IRL! :D

46 minutter siden, Symra&Pippin skrev:

Jeg har aldri vært særlig strategisk og målrettet når det gjelder hundeoppdragelse, stakkar lille Symra har liksom bare blitt fullstendig lydig og omgjengelig helt av seg selv hun. For meg er det bare helt selvfølgelig at hvis jeg sier: Nei ikke gå der nå Symra, gå og legg deg i sofaen du", så gjør hun akkurat det, med en gang. Hun skjønner slikt som Pippin aldri forsto, for eksempel at man ikke leker med luer, sokker og sko, at man ikke stikker hodet ned i veska til mor, at man ikke slenger sofaputer på gulvet.

Tør jeg håpe på at neste beardis blir like ukomplisert og grei å ha i hus tro?

Aj,aj..det skulle du ikke ha sagt..nå blir nok neste beardis den mest utypiske og håpløse hunden du ever får..:P

 

Har virkelig slått på stortromma idag og oppført meg helt utypisk..Jeg har kjøpt 5,2 kilo kalkun...! Sweet , hva er det jeg har innlatt meg på..:blink: Jeg liker jo ikke engang matlaging..jeg tror det må være noe slags smittsomt husmorvirus i lufta..:P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når noen som er tett på 15 år yngre enn deg selv går tom for argumenter og til slutt sitter igjen med "lille venn" som en måte å få overtaket på deg...
Da svarer man at i stedet for å være nedlatende er det kanskje lurest å bli voksen først, og deretter lære seg faktasjekk :aww: 

Artig måte å bruke den hersketeknikken på...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Belgerpia skrev:

Ingenting funker bedre som kjelke enn en Berlingo :)
Lykke til på show :)

De kommer seg fram :-P 

Slækk dag i dag som ringsekretær. Ringen skulle begynne 1000, men all oppstart var utsatt tre kvarter på grunn av vær og føre. Så jeg jobbet fra 1045 til 1200, da var vi ferdig. Jeg fikk sett omtrent alle bernere bli bedømt, spiste god lunsj, meldte meg til tjeneste i store ringen der jeg var satt opp, men de hadde nok folk, så da dro jeg hjem til hundene. Jeg har sløvet med en god film, så nå tror jeg at det er tid for husarbeid. 

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, TonjeM skrev:

Synes du absolutt bør vurdere videre på basenji @QUEST ! Vanskeligste med dem er egentlig regnvær synes jeg.. 

Her har vi vasset tur i våt snø til knærne, og jeg husket å ha med meg meg mobilen i dag, og fikk tatt bilder av en liten Strider-særegenhet. Strider elsker pinner, han er helt syk etter at man skal kaste pinne så han kan jage etter og drepe den på brutalt vis før han kommer tilbake med den. Pinnekasting driver jeg ikke med, fort gjort at en liten kelpie kan bli helt fiksert på det, samtidig som det er ikke direkte ufarlig heller.  Og det har Strider skjønt, jeg kaster aldri pinne hvis han kommer med en pinne. Derimot lider Strider visst av forestillingen om at vi mennesker elsker, absolutt elsker, å kaste pinner vi finner eller noe sånt.. Så han pleier ofte å legge en pinne i stien jeg går på, og så gjemme seg bak noen busker - helt klar. Planen er visst, at når jeg kommer over en såååå lekker og uimotståelig pinne, så klarer jeg simpelthen ikke la vær å kaste den - og da er han KLAR der bak busken.. tar man opp pinnen, så sitrer hele hunden av forventning, øya sitter så hardt i deg at du føler det! Og nei, har jeg tatt opp pinnen, så klarer jeg ikke å skuffe.. da blir pinnen kastet til Striders enorme lykke.. (men jeg tar ikke alltid opp pinnen, selv om den er sykt fristende..) Han har holdt på med dette i åresvis, men jeg har ikke tatt bilde av det før.. i dag var han i tillegg veldig flink til å gjemme seg (for en gangs skyld.. skorter litt på det noen ganger).

 

stick1.png

stick2.png

Fineste fysaken i hele verde :wub: 

Hadde stor intensjon om å gå lang tur med dyrene i dag. Men så var jeg på min halvårige fyllefest i dag. La oss bare si at det ble ikke tur :rolleyes: 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, SFX skrev:

Her var det mange kjente! Memoryspill med hund og eier som fotografen synes ligner hverandre. 

Jeg ble nesten hektet på det der igår... bare måtte prøve om igjen og om igjen... :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Line skrev:

Jeg kjenner bare en av dem - tror jeg...

Jeg skal ikke si at jeg har BFFs representert, men det var i hvert fall fire-fem utstillingsgjengangere.

Jeg er noen ganger så smart... Jeg hører på radio via chromecast fra mobilen til TV, mens jeg står på kjøkkenet og hører på sopptørkeren og venter på at komfyren skal bli varm. Så sier de på nyhetene noe om mye strømbrudd på Innlandet. Hva er min spontane tanke? "Det forklarer at det er litt kaldt i huset i kveld, panelovnen gir ingen effekt."

Jada så... Min universitetsutdannelse er sterkt teoretisk preget, praktikken får andre ta seg av.

Er det forresten noen forskjell på romjulssalg og januarsalg? Jeg fikk penger til jul for å kjøpe ny laptop etter at min røk i august.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Herrefred for en dag jeg har hatt. Jeg er så sliten at jeg er svimmel. 
Jeg dro på jobb i dag morres, som vanlig. I utgangspunktet sliten av bronkitt og virus som har vedvart hele desember og ennå er en plage. 
Litt før klokken 10  ble jeg oppringt av en fortvilet sønn (W - som er hjerneskadet og autist, og ufør, bor i kommunal leilighet) som trodde han hadde blitt kasta ut av leiligheten sin. En psykisk forstyrret og utagerende person, naboen viste det seg,  hadde tatt seg inn til han i dag morges, knust og ødelagt og kasta ut ALT W eier... Klokken 0800 i dag tidlig hadde  denne naboen CC (ca 60 år gammel, me den pondus det gir ovenfor en ung gutt som W) ringt på døren til W og spurt hva klokken var. W gikk da inn i leiligheten for å hente klokken sin og CC fulgte etter. Da han var inne i leiligheten til W beordret han først W til å vaske opp.

W er autist med reduserte evner. Og trodde at CC eier disse  leilighetene siden han kom inn å denne måten. Han turte derfor ikke annet enn å vaske opp. Mens han stod og vasket opp gikk CC løs på inventaret og eiendelene til W og ødela det han kom over før han begynte å kaste eiendelene ut av leiligheten og beordret W i å bære ut alt som nå var blitt ødelagt, etter hvert som CC ødela det. W turte ikke gjøre motstand.
Jeg fikk umiddelbart ringt 112 og kjørte deretter selv avgårde for å finne ut av alt. Jeg ankom samtidig med politiet. Synet som møtte oss var horribelt. W stod tynnkledd og gjennomvåt i bare føtter på snøen utenfor leiligheten og turte ikke gå inn. Hele leiligheten til W var tømt for eiendeler, alt lå knust og ødelagt utenfor på felles gang i blokken.

Politiet tok opp vitneforklaring, tok mange bilder og anmeldte det hele som straffesak. De etterlyste CC som hadde stukket av. Det kom også frem under vitneforklaringen til W at CC har terrorisert han siden han flyttet inn i naboleiligheten for noen uker siden ved å til stadighet slå og sparke inni døren til W.  Det ble foretatt vitneavhør m verge(meg) tilstede, og dette med bilder blir nå basis for politisak. Jeg fikk etterhvert beskjed av betjenter om at jeg kunne dra på jobb igjen, men fikk ny tlf halv time senere med beskjed fra politivakta om at jeg som verge var ansvarlig både for å ta meg av W, og rydde opp etter «episoden». De kunne ikke frakte W hjem til meg. Så på nytt måtte jeg ile fra jobb opp til W. Yngste pode og bror ble med for å hjelpe. I nesten tre timer rydda vi før der ble levelig igjen og kasta 8 svartsekker med ødelagt innbo og ting.  Oppi alt dette dukka den ansvarlige for ugjerningen spaserte på nytt inn i leiligheten til W med spørsmål om «går det bra?». Da tilta jeg, skjellte ut fyren og ringte politiet igjen (som var ute og lette etter han). Han påberoper seg psykose, men han virka ikke mye psykotisk på meg. Han skal i hvert fall bort fra leilighetskomplekset der han flytta inn for noen uker siden, og har terrorisert W siden, viste det seg...W ble redd da CC dukket opp og ville da flytte hjem til meg igjen, men valgte å bli værende i leiligheten sin da politiet tok med seg CC.

Jeg har kontaktet alle ansvarlige instanser og krever fyren flytta bort fra leilighetskomplekset der det ellers bor unge rolige gutter med ymse funksjonshemminger. Om nødvendig går jeg rettens veg. Pt er fyren innlagt til psykiatrisk vurdering, og der får de holde han en stund. 

Og deretter måtte vi ut og kjøpe inn det meste av alt på nytt.Jeg dro ut, fikk tatt ut penger fra Ws sparekonto (en lang historie bare det siden ungdommene som stod i post/bankdelen på REMA ikke visste hva en vergefullmakt var for noe...de hadde ikke sett slikt før...så det ble noen runder med kjøring, henting av dokumenter og til slutt et skikkelig raserianfall fra min side av ren slitenhet og frustrasjon da de likevel ville nekte meg å ta ut penger, selv om jeg hadde henta alle de riktige dokumentene.. - etter raserianfallet mitt (de så nok at nå var grensa nådd..) fikk jeg omsider ta ut penger.) og fikk kjøpt inn det nødvendigste: nye lamper (all belysning var knust og ødelagt), ny pute/dyne og sengetøy, litt kjøkkenutstyr og ny barbermaskin. Klokka 18 var jeg hjemme igjen, etter å ha vært innom W og montert opp nye lys, og rydda litt mer. Jeg har ennå ikke fått kjørt bort knust TV-skjenk eller kjøpt ny TV-skjenk, eller nytt bord, eller ny sofa (som var spjæret opp). Men det haster ikke. Nå har han seng, dyne, pute, klær og kjøkkenutstyr og mat. Og jeg er drit sliten. Jeg glemte helt å spise eller drikke mens alt dette foregikk. Så første måltid  i dag for min del ble kl 1900 i kveld...

Og hundene har gått for lut og kaldt vann i dag. 

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

Jeg er sjokkert! Er det virkelig verges oppgave å rydde opp etter et slikt angrep? Noen må jo også være ansvarlig for å ha plassert en så brutal person i et kommunalt boligkompleks uten tett oppfølging?!

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Vaktmesteren til de kommunale leilighetene gjør bare arbeid som går på selve bygningsmassen. Der finnes ingen kommunale "tjenester" for slikt som faller mellom alle stoler, så der er det pårørende og verger som blir pålagt å ordne opp. Verge er jo også et pålagt verv, hvis noen i nærmeste familie KAN (DVs ikke har god grunn til å si nei), så MÅ man. 
Jeg har kontaktet den som er ansvarlig for å ha plassert denne fyren i denne leiligheten. Og han har fått klar tale fra min side, Så klar at han nok omplasserer denne fyren. Fordelen med å kjenne det kommunale systemet godt er at jeg vet hvilke knapper jeg skal trykke hardt på. 

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Symra&Pippin said:

For en forferdelig opplevelse for sønnen din, tenk å oppleve noe sånt! Jeg blir så forbanna når systemene ikke fungerer for de som trenger det aller mest! Håper det ordner seg nå da, med god hjelp fra en løvemor!

Ja, han var redd. 
Og nei, systemene virker dårlig for de svakeste. DET er den erfaringen jeg sitter igjen med etter 20 år med funksjonshemmet gutt. Han er blant de heldige som har en ressurssterk løvemor som ennå har klør og tenner intakt. Men løver slites også ned av systemet. Der er mange slitne foreldre som har resignert.  :( 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 hours ago, Kangerlussuaq said:

 

Hvordan lærer du inn dette? Alltid lurt på det:P 

Sier bare her hver gang han går utenfor radiusen jeg mener at han skal være :lol: Her betyr da på den tiden bare "følg med/gå samme vei som meg". Etterhvert så skjønner de det bare. Må minne han på det en sjelden gang. Han får heller ikke gallopere, da har han en tendens til å sette turbogir :lol:

Fartskommando kan han fra trekk. Trav/gallopp. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...