Separasjonsangst- hovedsaklig et ene-hund problem?

[Pringlen]

Akkurat nå, Symra&Pippin skrev:

Mjo, men det er ikke så mange aktuelle parringer på gang framover, skal jeg ha en toppers valp så kan jeg nok ikke velge tidspunkt så veldig nøyaktig.

 

Nei, den biten kan være værre

[Sprettballen]

Jeg tror ikke nødvendigvis at sep.angst er et enehundproblem. Nå har jeg ikke hunder med det jeg vil kalle sep.angst, men mer at de ikke er veldig glad i å være alene. Den eldste greide seg veldig fint, ganske fort sammen med hunden hun vokste opp med, som var trygg på å være alene. Vi hadde en tråd her inne om hjemme alene, men der løste alt seg fort da hun var rundt 8 mnd. og jeg droppa alt som het bur, grind, lukket rom etc. Da gikk vi fra null alenetid til 6-7 timer på en uke. Hun fungerte definitivt best alene når hun fikk gå løs på stua der hun pleide å være, og jeg heller stengte henne ute fra ting med grinder. Vel ødela hun en del, men hun har alltid vært en hund med tyggebehov. Hun kan nå i en alder av 2,5 fortsatt ødelegge ting selv om vi er hjemme(tygge på klips på seler f.eks.), så ødeleggingen kom ikke av uro under seperasjon, men mer en kjedsomhet/liker å tygge på ting-greie. Hun var riktignok alene sammen med den andre hunden min, selv om de var adskilt ved grind. Jeg ser dog at hun er litt var på dette med å være alene. Hun liker ikke å bli forlatt på nye steder f.eks.

Minsten, som ikke er fult så liten lenger, prøvde jeg en annen taktikk på etter anbefalinger her på forumet. Hun var ikke noe alene nesten i det hele tatt før jeg prøvde å ha henne alene når hun var rundt 8 mnd. Det gikk ikke så bra. Hun piiiiiper når hun er alene og vandrer rastløst rundt. Da er hun sammen med den andre min. Min andre finner roen helt greit når hun er sammen med lillesøss, selv om minsten er rastløs. Jeg prøvde en periode å dra i fra i korte perioder og så over lengre tid bare for å se om hun gav seg til slutt og slappet av. Det gjorde hun ikke. Selv etter lang tur der hun var kjempesliten når vi kom hjem, holdt hun det gående i 3 timer(ble bare med den gangen). Det er ikke bjeffing, hyling eller panikk. Bare piping. Såpass lav piping at de som bor over meg ikke hørte det opp og jeg hørte det heller ikke ut. I tillegg til rastløs tripping hele tiden. 

Så her er planen å begynne alenetreningen helt på scratch etter boka, bare for å se om ikke det kan hjelpe. Jeg vet jo at hun har søsken som er alene hjemme uten problem, så jeg har kanskje gjort noe feil. Hun har ingen problemer med å bli forlatt om jeg går andre steder i leiligheten eller er på trappa for å ta en røyk. Det er når jeg _drar_ av sted som er problemet. Nå er hun 11 mnd. og jeg synes hun bør kunne være alene noen timer. Vi blir så låst når vi alltid må ha med hundene. Hadde vært deilig å kunne dratt ut en kveld uten å måtte ha dårlig samvittighet for at hundene må ligge i en kald bil i et lite bur. 

Jeg opplever forøvrig at alle mine hunder har vært mer knytta til meg enn hverandre, så jeg tror ikke det å være sammen med en annen hund nødvendigvis har så veldig mye å si for de når jeg går. 

 

RED: Hva definerer man som forskjell på seperasjonsangst og bare vanskelig for å være alene? Hvordan kjennetegner atferden til hunden?

[Zitka]

11 timer siden, Smartingen skrev:

Så egentlig trenger vi ikke hjemme-alene-trening?

Jeg har egentlig aldri trent noe særlig sånn rutinert hjemme-alene-trening med valpene mine jeg.. når de er trygg, så blir de igjen alene når jeg skal på noe og så tar jeg det litt som det passer og ikke minst mtp at det er en liten valp. 

 

Og forøvrig har jeg hatt en hund med skikkelig sepangst, og han hadde tendensen fra dag 1 og kom flyttende inn i en flokk.. Uten at det hjalp så mye  

[Katharina]

1 time siden, Symra&Pippin skrev:

Mjo, men det er ikke så mange aktuelle parringer på gang framover, skal jeg ha en toppers valp så kan jeg nok ikke velge tidspunkt så veldig nøyaktig.

 

Koselig du skal ha valp da. Hvilken rase da? Ny beardis?

[Symra&Pippin]

7 timer siden, Katharina skrev:

Koselig du skal ha valp da. Hvilken rase da? Ny beardis?

Ja, det ligger an til det. Hvis jeg ikke feiger ut og tenker at det er veldig lettvint å ha bare en hund.

[Heidihj]

Begge mine malamuter har seperasjonsangst. De kan ikke fjernes fra flokken (vi har 3 hunder som er sammen når vi er borte), og bli plassert helt alene uten noen tilstede. Ikke noe problem for de å være alene med oss eierne naturligvis, men helt alene kan de ikke være. Da blir det bråk og de blir veldig stressa. Hannhunden min er verst på det. Tispa fikk vi merke seperasjonsangsten på da hun var 1,5 år. Da døde den hunden hun bodde sammen med. Plutselig var det umulig å dra på butikken osv. Hun ble panisk og superstressa.. Det roa seg helt da jeg kjøpte en malamute til. Den tispa jeg fikk da, hadde ikke anlegg for seperasjonsangst. Hun kunne være alene uten problemer fra tidlig alder. 

Det skal sies at de to med seperasjonsangst fint kan ligge ute i hundegård alene om de selv ønsker det, men det er bare når de vet hvor vi andre er. Om vi da kjører avgårde med de andre hundene eller noe, kommer panikken og stresset helt tydelig frem. 

[Djervekvinnen]

 Mine to dobermenn hadde sep.angst. Verst min første. Uling og bjeffing hele tiden. Omplasseringshunden vi fikk etter hvert var også ille, men hun hadde alltid vært i bur, så det bedret seg en del da begge hundene fikk være løs i huset. Nitro har ikke tatt "skade" av å bo med to ulike hunder med sep.problemer. Han taklet bra å være alene hund når omplasseringshunden ble borte. (kun tidvis bjeffing, alt etter som hverdagsform på en måte)

Så fikk vi Mynte, og jeg ser på henne at hun er en mer selvstendig type hund. Men jeg har ikke trent noe på å ha henne alene ifra Nitro. Det har rett og slett vært for upraktisk å få det til.  Så når Nitro blir borte vet jeg ikke hvordan det går, men jeg tror det skal gå bra.. Ut ifra hvordan hun er.  Hun virker ikke spesielt avhengig av han, og slapper av når han er på tur utenom henne. *håper det!*

[Gjest]

6 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Ja, det ligger an til det. Hvis jeg ikke feiger ut og tenker at det er veldig lettvint å ha bare en hund.

Beardisvalp

***

Ellie utviklet det hvertfall mens hun bodde alene. Det ble bedre da vi fikk en hund til og hun har gradvis klart å være lenger og lenger alene med en annen hund. 

En av hundene til moren min liker ikke å være alene hvis de andre hundene er borte. Hun er oppvokst i flokk. 

Tror det er mest arv og evt traumatiske opplevelser bak sep.angst.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har en hund med separasjonsangst. Riktignok ikke ekstrem, han kan være alene uten å få panikk og ødelegge noe, men han stresser veldig. Da jeg fikk han som valp, hadde jeg en veldig trygg voksen hund som overhode ikke var redd alene. Den hunden med separasjonsangst/-usikkerhet er helt lik uavhengig av om han er helt alene eller sammen med andre hunder. Andre hunder betyr ingen ting for Han hvid ikke jeg er der. Han viser noe av det samme stresset når han er sammen med mennesker uten meg. Ironisk nok er han ellers en ekstremt stabil hund som ikke er redd noe og rolig og trygg i alle situasjoner. Det eneste som vipper han av pinnen er at ikke jeg er der :/ Noen få mennesker stresser han ikke når han passes av. Da er han akkurat like trygg på alt som når jeg er der. Så nei, det trenger ikke å bare være et problem hos ene-hunder.

[Sanne]

Shensi (lundehund) var lik som snusmumrikk sin; superstødig og trygg hund i alle settinger utenom hvis jeg var borte. Ingen andre var bra nok, og hun hadde heftig sep.angst. Det var rett og slett verdens undergang å være adskilt fra meg.. Hun aksepterte at kun samboer eller et vennepar var her uten meg da, men ikke noe hurramegrundt nei  

Bamse (bichon frise) tålte uten problemer å være alene hele livet, samme om han var alene eller med andre hunder  Han fikk alltid en liten fase med angst rett etter vi hadde flyttet, men gikk over på noen uker.

Ulrik (lundehund) tålte også å være alene, men var tryggest om Bamse var der.

Raja (blanding riesen/vorsteh) hadde ekstrem sep.angst når hun kom til oss som voksen omplasseringshund og ble helt nevrotisk av å være alene.

Banzai (blundehund) er helt fin på å være alene hvor som helst og når som helst, men han kan bjeffe om kun Ori blir tatt med, for han vil jo helst være med på moro. Varer dog ikke lenge. Han var alenehund 8 mnd etter å ha bodd med annen hund helt siden han kom til oss, men gikk fremdeles bra å være alene. Det skjer sjelden at han er alene mer enn noen minutter da, sist var i mai  

Ori (sønn av Banzai) takler ikke å være alene og det hjelper ikke med Banzai heller. Så vi tar det bare rolig på den fronten. Der er det forøvrig ingen negative hendelser og heller ikke foreldre med sep.angt, men han selv er generelt en nervøs fyr da. Og en del lundehunder sliter jo med sep.angst, så det stammer vel fra der uansett. Jeg tror det vil gå seg til med han på sikt, han må bare bli litt mer moden  Hvertfall er han veldig ulik sep.angst hunden jeg har hatt, hun tålte ikke å bli utestengt fra et rom engang, men det gjør heldigvis han.

Så nei, jeg har aldri opplevd at det er lettere for hunder om de er flere. De som har sep.angst trenger/trengte oss folka  

[Katharina]

14 timer siden, Symra&Pippin skrev:

Ja, det ligger an til det. Hvis jeg ikke feiger ut og tenker at det er veldig lettvint å ha bare en hund.

Er det vanlig at beardis har seperasjonsangst? Er det best å være alenehund eller å ha to beardiser i samme hjem? Sikkert forskjell fra hund til hund da men men. Jeg har så lyst på en eller to beardiser en gang langt inn i fremtiden. Blir ingen ny hund på meg på en stund da jeg har fire fra før av. Ikke lett å begrense meg da men må prøve. Men skal i fremtiden bare ha en hund eller to bare fordi jeg føler at det er nok. 

[Katharina]

7 timer siden, Marie skrev:

Beardisvalp

***

 

Helt enig.