Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ingen erfaringer med slike , så alt jeg 'vet' er basert på hva jeg har lest på forskjellige fora. Jeg får inntrykk av at det kan være veldig varierende hvor mye kunnskap og innsikt driver/ansatte innehar når det kommer til hund.. ? Kan 'hvem som helst' starte opp en slik bedrift, uansett hvor mye eller lite de egentlig kan om hund? 

Jeg ser jo for meg at det kan være potensiellt skadelig om man plasserer en hund og særdeles en valp, i en slik 'barnehage', hvis de som driver ikke har så mye kunnskap om hund og språk f.eks. 

Noen som har  kjennskap/erfaring med slike steder? 

Skrevet

Vi har en hundebarnehage her. Det startet som hundeskole som utvidet driften til å omfatte hundepass også. Jeg har gått mange kurs der, og det er dyktige personer med lang erfaring og som bruker positive metoder. Hun som driver dette er utdannet biolog, hvis jeg ikke husker helt feil. Jeg forstår det sånn at alle hunder testes før de får plass i barnehagen, for å se at de faktisk er egnet til å gå i barnehage. Jeg har ikke personlig hatt min hund i barnehage der, men kjenner mange som er godt fornøyd med opplegget og jeg har inntrykk av at dette er en seriøs bedrift med svært god kunnskap om hund.

  • Like 2
Skrevet

Mila har gått i hundebarnehage fra hun var 3 mnd gammel, og har gått i to forskjellige. Jeg har veldig god erfaring med begge to, men de blir drevet på ulike måter.

Den første hun gikk i var basert på lange turer og utflukter i mindre grupper, ellers var de innendørs i ulike innhegninger og hvilte/sov. Jeg var på besøk en dag først for å se hvordan de drev, og opplevde det som veldig proft og trygt (uten å ha voldsom peil selv).

Der hun går nå har de en hytte i skogen med tre innhegninger på ca 1 mål hver rundt hytta. Da er hundene der hele dagen med mat og hvilepause innendørs. Hun som driver denne er også hundetrener ved siden av og jeg opplever at de ansatte har mye kunnskap og erfaring.

Jeg ser at dette ikke passer for alle hunder, men mila elsker det. Hun har også blitt trygg på andre hunder og utviklet et veldig godt språk etter å ha gått der.

Skrevet

Jeg jobber i en. Jeg har inntrykk av at hven som helst kan starte en hundebarnehage ja. Hvor lenge de kan drive, er en annen sak. Hundene koser seg og har tilgang til både innedørs hall og inngjerdet uteområde. Vi har flere valper. Jeg hadde aldri levert fra meg min egen hund. Det hadde jeg nok ikke gjort noe sted.

Skrevet
1 time siden, Djervekvinnen skrev:

Huff liker ikke navnet hundebarnehage. :/  Hvorfor ikke hundepass senter, dagpass for hund, hundesenter, noe som har med hund og ikke barn å gjøre. I mine øyne litt rart å blande de to. men sorry OT. 

Er vel rett og slett fordi folk forstår hva en barnehage er, og da forstår hva en "hundebarnehage" er. Et oppbevaringsted for hunder på dagtid :P De fleste forstår nok at man kan ikke forvente seg et pedagogisk opplegg som på en barnehage :D

Skrevet
55 minutter siden, Perfect Image skrev:

Er vel rett og slett fordi folk forstår hva en barnehage er, og da forstår hva en "hundebarnehage" er. Et oppbevaringsted for hunder på dagtid :P De fleste forstår nok at man kan ikke forvente seg et pedagogisk opplegg som på en barnehage :D

Ikke alle tydeligvis. Jeg ble spurt om vi hadde morgensamling osv med hundene. Og det var et seriøst spørsmål:teehe:

Skrevet
2 hours ago, Djervekvinnen said:

Huff liker ikke navnet hundebarnehage. :/  Hvorfor ikke hundepass senter, dagpass for hund, hundesenter, noe som har med hund og ikke barn å gjøre. I mine øyne litt rart å blande de to. men sorry OT. 

Det er vel hentet fra Sveriges konsept og navn "Hund-dagis" (som er et mye bedre ord!)

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, Kaisen skrev:

Ikke alle tydeligvis. Jeg ble spurt om vi hadde morgensamling osv med hundene. Og det var et seriøst spørsmål:teehe:

Sweet..:blink:   

Men dere som kjenner til hundebarnehager, har dere inntrykk av at personalet har kunnskap nok , når det kommer til f.eks hvilke hubder som kan gå sammen og hvorvidt usikre hubder blir tatt nok hensyn til? 

Hvordan forholder man seg til raser som er kjent for samkjønn/hubdeaggressivitet? 

Setter man sammen og ser hvordan det går eller? 

Skrevet
3 timer siden, Kaisen skrev:

Ikke alle tydeligvis. Jeg ble spurt om vi hadde morgensamling osv med hundene. Og det var et seriøst spørsmål:teehe:

Uff da :lol:

@QUEST Jeg har inntrykk av at de har mer enn nok kunnskap i begge de jeg har brukt, men det er mange hundebarnehager i området og jeg har valgt bort et par som virket useriøse.

Det er vel stort sett et krav at hunden fungerer i flokk, så det er nok en del som ikke får komme inn og noen som må slutte fordi de ikke fungerer. De aller fleste hundene er av raser uten typisk hunde-/samkjønnsaggresjon. Jeg tror ikke det er tilfeldig at de ikke har staff der for eksempel, men vil tro de vurderer hver enkelt hund.

Jeg hadde nok ikke plassert en usikker hund i hundebarnehage (min er usikker på folk, men ikke hunder), og aner ikke hvor mye hensyn de klarer å ta. Jeg ser for meg at det må være ekstremt stressende å måtte forholde seg til flere hunder den ikke er trygg på uansett om det sitter noen og passer på.

Skrevet
6 timer siden, Kaisen skrev:

Jeg jobber i en. Jeg har inntrykk av at hven som helst kan starte en hundebarnehage ja. Hvor lenge de kan drive, er en annen sak. Hundene koser seg og har tilgang til både innedørs hall og inngjerdet uteområde. Vi har flere valper. Jeg hadde aldri levert fra meg min egen hund. Det hadde jeg nok ikke gjort noe sted.

Det var jo ikke spesielt betryggende :P 

  • Like 1
Skrevet
2 timer siden, QUEST skrev:

Sweet..:blink:   

Men dere som kjenner til hundebarnehager, har dere inntrykk av at personalet har kunnskap nok , når det kommer til f.eks hvilke hubder som kan gå sammen og hvorvidt usikre hubder blir tatt nok hensyn til? 

Hvordan forholder man seg til raser som er kjent for samkjønn/hubdeaggressivitet? 

Setter man sammen og ser hvordan det går eller? 

Der jeg jobber blir det ikke tatt i mot hunder som ikke går overens med andre. Regel nr 1 er at de MÅ kunne fungere sammen i flokk med flere hunder. Usikre hunder får treffe de andre en og en.

1 time siden, Tonje skrev:

Det var jo ikke spesielt betryggende :P 

Det er ikke nødvendigvis det at jeg ikke stoler på de altså, men min hund er usikker, og redd fremmede mennesker. Hun er med meg på jobb, men jeg kjenner henne og vet hvor mye hun takler og har kunnet tatt det i hennes tempo :) kan legge henne i bilen hvis det blir nødvendig. jeg vet ikke om hun hadde fått tatt det så gradvis hvis jeg bare leverte henne og gikk. det er en barnehage jeg kunne levert henne til, og det er en som er utdannet innen hund. driver kurs, har privattimer med problemhunder og som er MH dommer :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde Lotta hos en slik type hundepasser en gang i uka da hun var yngre. Jeg kjente hundepasseren fra tidligere og visste at hun var snill mot hunder og opptatt av dyrevelferd, grundig kurset i hund. Hun levde av dette, og hadde flere ansatte. 
Etter en stund endret Lotta adferd - hun ble lav når de hentet henne og ville ikke bli med. Det gjorde meg veldig ubekvem, og jeg sa fra til hun som eide denne bedriften. Hun prøvde å endre gruppe for hun mistenkte at Lotta ble sliten av hannhundene på den gruppa hun hadde vært på - de hang på henne hele tiden (Lotta lukter veldig godt hele året...løpetid eller ei...).

Jeg syntes ikke det ble noe bedre og tok henne ut. I etterkant har jeg oppdaget at den ansatte som hadde Lotta nok ikke var verdens mest sympatiske person, og at der nok skjedde ting som eierne nok ikke hadde likt om de hadde vært informert. (Han mista for øvrig jobben der). 
Så jeg leverer ikke hundene mine bort flere ganger. Jeg tør ikke rett og slett. Lotta er robust og tålte det uten varig men, men det er ikke gitt at alle gjør det. 

Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Jeg hadde Lotta hos en slik type hundepasser en gang i uka da hun var yngre. Jeg kjente hundepasseren fra tidligere og visste at hun var snill mot hunder og opptatt av dyrevelferd, grundig kurset i hund. Hun levde av dette, og hadde flere ansatte. 
Etter en stund endret Lotta adferd - hun ble lav når de hentet henne og ville ikke bli med. Det gjorde meg veldig ubekvem, og jeg sa fra til hun som eide denne bedriften. Hun prøvde å endre gruppe for hun mistenkte at Lotta ble sliten av hannhundene på den gruppa hun hadde vært på - de hang på henne hele tiden (Lotta lukter veldig godt hele året...løpetid eller ei...).

Jeg syntes ikke det ble noe bedre og tok henne ut. I etterkant har jeg oppdaget at den ansatte som hadde Lotta nok ikke var verdens mest sympatiske person, og at der nok skjedde ting som eierne nok ikke hadde likt om de hadde vært informert. (Han mista for øvrig jobben der). 
Så jeg leverer ikke hundene mine bort flere ganger. Jeg tør ikke rett og slett. Lotta er robust og tålte det uten varig men, men det er ikke gitt at alle gjør det. 

Det er dette som er så skummelt syns jeg. Man kan stole kjempe mye på den som driver stedet, men hva med alle de ansatte da? Jeg tror det skjer mye "bak kulissene" som eier ikke vet om. En person kan være nok til å ødelegge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...