Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tittelen sier vel det meste. Kan noen anbefale noen som er flinke med problematferd i Østfold eller nærområdet? Gjelder hund med fryktaggressjon ovenfor andre hunder.

 

Og er det noen som har hatt fryktaggressiv hund, som har greid å trene det vekk? Jeg er jo litt redd for at det å søke hjelp bare er bortkastede tusenlapper fra en allerede skranten konto, og at hunden aldri vil bli noe bedre...

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker på hvor de holder til i farten, men jeg har ihvertfall hørt mye bra om rune moens hundesenter, og de ser nå ut til å ha masse resultater å vise til. Problemadferd er vell det de stort sett jobber med og de virker å være veldig nøye i det de gjør, bla med å kartlegge hundens mentalstatus før de begynner trening. Men så spørs det også hvordan du vil trene, de trener belønningsbassert, men bruker også korreksjon, dog er ikke min oppfatning at det er stygg korrigering de driver med, tror nok det er innenfor for de fleste med mindre man er 100% på shaping osv. 

De har side på facebook ihvertfall hvor de jevnlig poster oppdateringer. 

Skrevet

Carola på Råde hundeskole har en del erfaring og skal være veldig flink. Har ikke gått med henne selv, men fått henne anbefalt av Nina Haaland som har det beste passeringskurset jeg har gått.

Jeg har en fryktaggressiv hund som i alder av 2-3 år hang i båndet og brølte så fort han så en hund på 50 meters avstand. Det tok et par år og  mye jobbing, men de siste 5-6(? ikke helt sikker) har han fungert noenlunde greit, ikke noe problem å ha løs på trening eller rallystevne, og på tur så lenge jeg har oversikt over 20-30 meters omkrets. Han bråker svært sjelden når han er løs med andre hunder (om vi møter løse hunder på tur osv), men er det sjelden rett og slett fordi han fortsatt ikke synes andre hunder er veldig kule.

I hovedsak har jeg brukt BAT og grunnprinsippene i Control Unleashed, lurer på om Carola også bruker BAT ihvertfall.

Evt har vel @janson privattimer (i regi av Canis) og en del erfaring med reaktiv hund selv, holder til på Langhus. Vi har trent nok sammen til at jeg vil gi en god anbefaling her også.

Skrevet

Enig med @Malamuten! Rune Moen og Kai Iversen er definitivt verdt et besøk. De jobber utelukket med problemløsing og mentalvurdering av hunder. Veldig dyktige karer som vet hva de holder på med. De trener belønningsbasert, men bruker også milde korreksjoner. Har aldri sett de være stygge med en hund, men hunden kan få beskjed om at ting ikke er greit. Det blir gjort på en tydelig måte uten å skape videre konflikt.

Har vært med på mange av onsdagstreningene dems. Der er det en god mix av forskjellige hunder med forskjellige problemer, og også hunder uten problemer. Jeg har selv bare vært med for å trene kontakt med mye forstyrrelser. 

Tror ikke du finner andre på østlandet med den kompetansen de har :) 

(Jeg er vanligvis ikke sånn at jeg skryter av trenere. Mest fordi det er så individuelt hva som fungerer for ulike ekvipasjer og det er alltid noe som er mindre bra. Men akkurat disse to har jeg ingen problemer med å anbefale.)

  • Like 1
Skrevet
Jeg er ikke helt sikker på hvor de holder til i farten, men jeg har ihvertfall hørt mye bra om rune moens hundesenter, og de ser nå ut til å ha masse resultater å vise til. Problemadferd er vell det de stort sett jobber med og de virker å være veldig nøye i det de gjør, bla med å kartlegge hundens mentalstatus før de begynner trening. Men så spørs det også hvordan du vil trene, de trener belønningsbassert, men bruker også korreksjon, dog er ikke min oppfatning at det er stygg korrigering de driver med, tror nok det er innenfor for de fleste med mindre man er 100% på shaping osv. 

De har side på facebook ihvertfall hvor de jevnlig poster oppdateringer. 

Enig med @Malamuten! Rune Moen og Kai Iversen er definitivt verdt et besøk. De jobber utelukket med problemløsing og mentalvurdering av hunder. Veldig dyktige karer som vet hva de holder på med. De trener belønningsbasert, men bruker også milde korreksjoner. Har aldri sett de være stygge med en hund, men hunden kan få beskjed om at ting ikke er greit. Det blir gjort på en tydelig måte uten å skape videre konflikt.
Har vært med på mange av onsdagstreningene dems. Der er det en god mix av forskjellige hunder med forskjellige problemer, og også hunder uten problemer. Jeg har selv bare vært med for å trene kontakt med mye forstyrrelser. 
Tror ikke du finner andre på østlandet med den kompetansen de har [emoji4] 
(Jeg er vanligvis ikke sånn at jeg skryter av trenere. Mest fordi det er så individuelt hva som fungerer for ulike ekvipasjer og det er alltid noe som er mindre bra. Men akkurat disse to har jeg ingen problemer med å anbefale.)

Rune Moen er innenfor grei avstand.

Korrigering går fint, så lenge den er fornuftig og rettferdig, og man i utgangspunktet baserer seg på belønning.


Carola på Råde hundeskole har en del erfaring og skal være veldig flink. Har ikke gått med henne selv, men fått henne anbefalt av Nina Haaland som har det beste passeringskurset jeg har gått.
Jeg har en fryktaggressiv hund som i alder av 2-3 år hang i båndet og brølte så fort han så en hund på 50 meters avstand. Det tok et par år og  mye jobbing, men de siste 5-6(? ikke helt sikker) har han fungert noenlunde greit, ikke noe problem å ha løs på trening eller rallystevne, og på tur så lenge jeg har oversikt over 20-30 meters omkrets. Han bråker svært sjelden når han er løs med andre hunder (om vi møter løse hunder på tur osv), men er det sjelden rett og slett fordi han fortsatt ikke synes andre hunder er veldig kule.
I hovedsak har jeg brukt BAT og grunnprinsippene i Control Unleashed, lurer på om Carola også bruker BAT ihvertfall.
Evt har vel@janson privattimer (i regi av Canis) og en del erfaring med reaktiv hund selv, holder til på Langhus. Vi har trent nok sammen til at jeg vil gi en god anbefaling her også.


Takk for anbefalinger [emoji4]



Jeg har en helt annen type hund. Koda utagerer egentlig aldri. Han hiver seg aldri i båndet og brøler eller liknende. Han er stille under passeringer, kan fint gå løs på treningsplassen både under oppvarming og trening i nærheten av andre hunder, og han oppfører seg på stevner. Jeg kan gå med ham i Kongsvingerhallen under Norwegian Open hvor det er proppfullt av hunder, uten at det er noe problem, gitt at jeg er obs på at han ikke får muligheten til å hilse. I slike situasjoner blir alle hundene bare en del av mengden, han føler seg ikke utsatt.

Problemet er at han tenker at alle hunder han møter er ute etter å ta ham, så han må ta dem først. Han kan ikke få hilse på andre hunder, han kan ikke få hunder som viser interesse for ham tett på, og jo mer brått de kommer på, jo verre er det. Han kan ikke gå løs på tur, for skulle det dukke opp en fremmed hund rundt svingen, smeller det. I en slik situasjon blir han veldig obs på den andre hunden, og den andre hunden ser naturligvis på ham og/eller går mot. Det takler han ikke, og da er angrep beste forsvar.
Jeg har én venninne som har hunder han går overens med, ellers har vi absolutt ingen å gå tur med. Og det er fryktelig stusselig og ensomt i lengden, å alltid gå alene, og alltid ha hunden i bånd. Han er åpenbart misfornøyd i bånd, og han får ikke brukt seg godt nok på tur. Jeg har en HELT annen hund når han får gå løs og løpe, leke og fjolle rundt. Han har kort radius, han har ikke noe jaktinstinkt, og det er kun redselen hans for andre hunder som gjør at han må holdes i bånd.

Jeg tenker løsningen antakeligvis handler om å få ham til å bli trygg nok på andre hunder i den grad at han ikke føler behovet for å angripe. Evt trygg nok på at han kan komme til meg hvis han blir usikker, og så ordner jeg. At han ikke trenger å løse problemene sine på egenhånd.
Jeg trenger ikke at han elsker alt og alle hunder vi møter på, jeg har ikke et behov for å la ham hilse på fremmede på tur. Men jeg har et behov for å kunne slippe hunden min løs i skogen uten å være redd for dyre veterinærregninger og avlivingsbegjæring av hunden min hvis vi skulle møte på noen. Om han bare kunne unngå fremmede hunder og komme inn til meg, hadde mye vært gjort. Men jeg tror noe må gjøres med hva han tenker og føler om andre hunder han møter. Også fordi jeg gjerne skulle ønske det kunne gå an å la ham bli kjent med noen få, faste hunder, slik at jeg har flere å gå tur med.
Skrevet

Er ønsket å få hjelp til å gjøre han i stand til å samhandle med andre hunder? For det høres jo ut som at du har biten hvor de ignoreres inne, som ofte er det de fleste instruktører jobber med :) 

Aner ikke hver som har det, men Keos far har vært delaktig i noe språkkurs mellom hund og hund på deres side av fjorden.

Skrevet
Er ønsket å få hjelp til å gjøre han i stand til å samhandle med andre hunder? For det høres jo ut som at du har biten hvor de ignoreres inne, som ofte er det de fleste instruktører jobber med [emoji4] 
Aner ikke hver som har det, men Keos far har vært delaktig i noe språkkurs mellom hund og hund på deres side av fjorden.

Ja, er vel mer over der. Å ignorere andre hunder i bånd, er jo ikke noe problem. Trenger ikke betale noen for å hjelpe meg med det. Jeg kan fint ta med meg bikkja inn på Dogs4All, uten at han lager bråk, gitt at jeg passer på at vi passerer de andre hundene uten å stoppe og faktisk møte dem. Hvis det er forståelig.

Det jeg trenger hjelp til, er vel egentlig å vise ham at hunder flest er trivelige vesener som ikke vil ham noe vondt. Og hvordan jeg går frem for å kunne trygge ham videre.

For slik det er nå, går dette utover livskvaliteten til både meg, Koda og også valpen. Jeg går rundt og er stresset for å møte noen og har dårlig samvittighet, og Koda blir kraftig begrenset mtp fri utfoldelse og fysisk aktivitet.
Koda ble jo kastrert pga voldsom aggressiv adferd da han var rundt 1 år og 4 måneder, og han ble gradvis bedre og bedre. Sommeren 2016 fungerte han relativt greit rundt andre hunder igjen, både hannhunder og tisper. Ihvertfall på et nivå jeg kunne leve med.
Men så nærmet han seg 2 år (rundt august 2016), ble inkontinent og satt på medisiner for dette. Medisinene gjorde ham mye verre igjen mentalt, og selv etter å ha sluttet på medisinene i januar i år, etter 6 måneder, ble han ikke bedre. Og vi har fortsatt ikke fått noen fremgang siden det. Jeg klarer, med litt arbeid, å få ham til å fungere ganske greit med snille tisper han får sjansen til å bli trygg på, gitt at eierne er villige til å prøve. Men det stopper der.
Skrevet

Sorry at jeg er negativ, men jeg er svært skeptisk til om det kommer til å bli bedre. Jeg kom aldri i mål med min fryktagressive hvert fall. Hun var brøleape i bånd i tillegg, men dette fikk vi jobbet bort. På tur kunne hun være sammen med rolige hunder som ignorerte henne totalt. Hun ble dog aldri trygg nok til å kunne fungere rundt "hvem som helst"(evt. de fleste). 

Problemet, synes jeg, er at fremmede hunder man møter på tur er en så usikker faktor, at du vil få så mange tilbakeslag i treningen at du ikke kommer i mål. For selv om hunden din kan lære seg å komme til deg, så kan du aldri garantere at den andre ikke vil følge etter, at eier av den andre hunden har tilstrekkelig kontroll, at det ikke er en unghund som aller helst i hele verden vil leke, eller en gretten hannhund som ser på din som en potensiell kranglefant. Jeg ser hvert fall det selv når vi går tur og møter løse hunder: De fleste oppsøker mine.

  • Like 2
Skrevet
Sorry at jeg er negativ, men jeg er svært skeptisk til om det kommer til å bli bedre. Jeg kom aldri i mål med min fryktagressive hvert fall. Hun var brøleape i bånd i tillegg, men dette fikk vi jobbet bort. På tur kunne hun være sammen med rolige hunder som ignorerte henne totalt. Hun ble dog aldri trygg nok til å kunne fungere rundt "hvem som helst"(evt. de fleste). 
Problemet, synes jeg, er at fremmede hunder man møter på tur er en så usikker faktor, at du vil få så mange tilbakeslag i treningen at du ikke kommer i mål. For selv om hunden din kan lære seg å komme til deg, så kan du aldri garantere at den andre ikke vil følge etter, at eier av den andre hunden har tilstrekkelig kontroll, at det ikke er en unghund som aller helst i hele verden vil leke, eller en gretten hannhund som ser på din som en potensiell kranglefant. Jeg ser hvert fall det selv når vi går tur og møter løse hunder: De fleste oppsøker mine.

Det er helt greit å være negativ. Jeg er skeptisk selv. Det er en stor sjanse for at dette aldri blir bra. Men jeg føler jeg kanskje bør prøve? Tenk om det ihvertfall kan bli litt bedre? Om hverdagen kan bli litt lettere? Alternativene er jo enten å bare fortsette slik som nå, som er vanvittig slitsomt, eller avlive. Og jeg vet at jeg ikke greier å avlive ham.
Skrevet

Jeg sitter og vurderer litt på om jeg skal anbefale språkseminarene Lundqvist i Rælingen. Det vil kreve en del tid og jobb, men det vil det jo uansett. For å gå språksminaret TROR jeg du må gå grunnkurset der først i såfall, men det kan jo være nyttig uansett. De har en obligatorisk teoridag som går godt inn på adferd og læring hos hund, og et gjennomført kurssystem.

På språkseminaret, som varer i én dag (kjøres et par ganger i året og hunden din kommer nok til å måtte delta på flere for å få noen fordel ut av det. Det er en mulighet for at de kan hjelpe deg å jobbe mellom dem). Da er det først et par timer teori før man slipper to og to hunder løse sammen og filmer. Etterpå går man gjennom filmene, stopper og kjører sakte film og ser på signaler og situasjoner. Hundene matches da etter behov, slik at din f.eks. vil slippes med en rolig, språksterk hund som ikke lar seg vippe av pinnen. Det hender en sjelden gang det smeller, men ikke ofte (ikke hvert seminar), de går for at hundene skal få en god opplevelse. Det er noen hunder som har deltatt på flere slike seminarer og blitt veldig gode og språksterke etter det. Selv har jeg lært nye ting om hundene mine de to gangene jeg har vært med.

  • Like 1
Skrevet

På akkurat den kontrollbiten så tror jeg du kan få god hjelp hos Rune Moen. De er dyktige på hund og atferd, og flinke til å legge opp treningen slik at hund og eier lykkes, samt gi gode verktøy for videre trening. Det er jo ikke akkurat Canis sånn rent treningsmessig, men de jeg kjenner som har vært der har vært veldig fornøyd med hjelpen de har fått, og de har opplevd at de faktisk har klart å håndtere hunden sin etterpå.

Om man lykkes eller ikke er jo vanskelig å si, men det vet man jo ikke før man har prøvd.

Skrevet
14 timer siden, tonjek skrev:

Det er helt greit å være negativ. Jeg er skeptisk selv. Det er en stor sjanse for at dette aldri blir bra. Men jeg føler jeg kanskje bør prøve? Tenk om det ihvertfall kan bli litt bedre? Om hverdagen kan bli litt lettere? Alternativene er jo enten å bare fortsette slik som nå, som er vanvittig slitsomt, eller avlive. Og jeg vet at jeg ikke greier å avlive ham.

Nei, altså, for all del, prøv! :) Det er ikke noe annet som hadde vært bedre enn om du greide å komme såpass i treningen at dere lykkes. 

Skrevet
On 17.11.2017 at 0:01 AM, tonjek said:


Det er helt greit å være negativ. Jeg er skeptisk selv. Det er en stor sjanse for at dette aldri blir bra. Men jeg føler jeg kanskje bør prøve? Tenk om det ihvertfall kan bli litt bedre? Om hverdagen kan bli litt lettere? Alternativene er jo enten å bare fortsette slik som nå, som er vanvittig slitsomt, eller avlive. Og jeg vet at jeg ikke greier å avlive ham.

Det er jo faktisk et tredje alternativ her som mest sannsynlig også er mye mer gjennomførbart. Få god nok lydighet på hunden til at du tørr å ha han løs. Få til at han, når han ser en annen hund, heller velger å komme til deg når du roper. Å gå over ens med mange hunder er jo vanskelig nok for mange hunder som i utgangspunktet ikke sliter med hundeaggressjon/usikkerhet, så akkurat der tror jeg ikke jeg ville hatt store forhåpninger, nettopp pga det sprettballen skriver, men det skader jo ikke nødvendigvis å prøve selvsagt. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...