Gå til innhold
Hundesonen.no

Uvanlig spretten hund?


QUEST
 Share

Recommended Posts

Jeg kom til å tenke på om den ene hunden her er uvanlig spretten? Hen har ingen som helst problemer med å hoppe opp på kjøkkenbenken som er 90 cm høy. Hen behøver heller ingen 'prøvehoppinger' eller gjentagne forsøk, spretter bare rett opp på benk eller kjøkkenbord. Jeg har aldri trent hen til å hoppe på noe vis, så dette har kommet helt av seg selv. Jeg burde kanskje nevne at hunden er under 30 cm i mankehøyde :) 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke det er uvanlig :) Hatt sheltie på 34,5 cm, og hoppet rett opp uten sats/fart samme høyde/høyere. Så jeg ville sagt at hunden var spretten, men ikke uvanlig spretten:ahappy: 

Heldigvis lærte hun aldri at hun kunne hoppe opp på benk/bord her hjemme. Mer usikker på der hun bor nå:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det :)  Roxanne Meyer sa så fint at det sikreste tegnet på at en persom eier en italiener er små poteavtrykk på klærne til eier i skulderhøyde :)  Så et par på søndag som jeg trodde stod og spratt en lilla ball mellom seg men det var en italiener med lilla klær som gledet seg til å løpe. Den hoppet garantert høyere enn 90 cm :)  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tolleren min som var verdens mest gubbige hund - han var født lillgammal, tok en dag stille høyde opp på spisestuebordet og var nok godt over 80 cm opp i lufta før han landet på det. Det kom som et stort sjokk på alle - inkludert ham selv egentlig... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av mine tidligere shelties pleide å hoppe opp fra stillestående og gi meg nuss han:ahappy:  Nano pleier å hoppe opp og stemple meg i brystkassa når han blir ivrig og jeg trodde ikke mine egne øyne den dagen han kom løpende, hoppa, snudde i lufta og brukte magen min for å sparke ifra med bakbena før han føyk videre gjennom skogen, han er ikke helt vel bevart den bikkja:lol: og han var vel 3-4mnd da han første gang hoppa opp på muren vi har bak huset her, den er vel 1m høy ca, jeg skjønte ingenting for valpen stod rett ved muren helt rolig, og plutselig var han oppå den:P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

55 minutter siden, simira skrev:

Er ikke 90 cm ganske lavt for en kjøkkenbenk? Gårdshunden hopper uten problemer opp på bord og benker høyere enn det. Vi prøver å begrense det til steiner og murer utendørs...

Mulig at benkene er høyere i nyere hus men jeg har faktisk målt høyden :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tuvane skrev:

Tror ikke det er noe uvanlig med det altså, hunder er ofte ekstremt spretne sammenlignet med f. eks oss. :P Rekk opp en hånd alle som klarer å hoppe opp på kjøkkenbenken fra stillestående med samlede bein. *host*

Hm...nå ble jeg jo selvfølgelig nysgjerrig da..  menne..for det første vil jeg ikke prøve hjemme ( av hensyn til benk/hus/gulv :P) og for det andre ville jeg hatt en skikkelig tjukkasmadrass på gulvet under :lol: *lurer på om noen faktisk klarer noe sånt*

3 timer siden, Turb skrev:

Tolleren min som var verdens mest gubbige hund - han var født lillgammal, tok en dag stille høyde opp på spisestuebordet og var nok godt over 80 cm opp i lufta før han landet på det. Det kom som et stort sjokk på alle - inkludert ham selv egentlig... 

Ikke dårlig men tollere er vel noe mer i skulderhøyde enn min, som er under 30 cm :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, QUEST said:

Hm...nå ble jeg jo selvfølgelig nysgjerrig da..  menne..for det første vil jeg ikke prøve hjemme ( av hensyn til benk/hus/gulv :P) og for det andre ville jeg hatt en skikkelig tjukkasmadrass på gulvet under :lol: *lurer på om noen faktisk klarer noe sånt*

På "Best av de beste" tror jeg de beste av mennene klarte å hoppe 110 eller 120, men såvidt jeg husker røk de andre på rundt 100 cm. Dette da topptrente idrettsutøvere. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...