Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker.. Det har seg sånn at sheltiene skal ha vippører, og dette vektlegges visst veldig! Det skal ikke være ståører, dette er oppdrettere veldig nøye på. Greit nok det, men så er det visst altså valpekjøper sitt ansvar at ørene blir rett! Dette gjøres ved at hundene må gå med vekt (f.eks. tyggis) i ørene til de blir rundt et år gamle. Det anbefales også massasje, teip, smøre de inn med diverse oppmyknende midler osv.. Det sto faktisk i kjøpskontrakta til venninnen min at hunden skulle gå med tyggis i ørene til den var ett år gammel for at ørene skal bli korrekte.

Oppdrettere mener ører har masse å si for hundens uttrykk, som ifølge rasebeskrivelsen skal være "mildt". Og at det er helt greit og ufarlig å forlange at ny eier må "hjelpe" dem litt under oppveksten. Men jeg mener at dersom disse ørene er så ekstremt viktige så blir det jo helt feil å skulle måtte "manipulere" dem på så godt som alle hundene? Da vil man jo avle på hunder med genetiske ståører hele tiden uten å være klar over det.

Jeg tenker jo at hvis det er så viktig så må enten rasestandard løsne litt på kravene til ører eller så må oppdretter faktisk produsere valper med korrekte ører, akkurat som de skal ha korrekte tegninger/pels/øyne osv.? Skjønner ikke hvorfor akkurat ører ikke er oppdretters ansvar og synes det blir så rart/feil å legge skylden på valpekjøper om hunden får feil ører, og hevde at det er valpekjøper som ikke har gjort jobben sin?

Selv ville jeg mye heller ha latt være å vektlegge ørevippen så voldsomt ettersom den er rent kosmetisk etter det jeg har forstått, og det finnes mye viktigere ting på en rase. Men syns det blir helt feil å fortsette å vektlegge den så kraftig når så godt som alle er kunstig framstilt :P Da vil det jo egentlig ha null å si hvor gode ører hunden har på utstilling; eventuelle avkom vil uansett få ståører om de ikke blir fikset på...

Hva tenker dere?

  • Like 8
  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye h

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker..

Posted Images

Skrevet

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye hjelp de får. 

  • Like 9
Skrevet

Jeg tenker at jeg er enig med både TS og Line :) På den ene siden er det jo noe underlig å ha en rasestandard som krever at man manipulerer en kroppsdel ( som vi hadde ved kupering) for å oppnå korrekt utseende. En del får vel vippeører uansett på både coliie og sheltie, om jeg ikke tar feil men mange trenger 'hjelp'.

Å manipulere ører eller forsøke å gjøre det, er ikke helt ukjent på whippet heller, for den del. 

På den annen side, så er det jo helt riktig som Line sier her, at å snevre inn avlsbasen (ytterlige) for å oppnå det korrekte utseendet, ikke er veien å gå. Det er vel de aller færreste raser som har så stor genpool at ytterligere innsnevring ikke har uheldige konsekvenser. 

 

  • Like 4
Skrevet

For ett år siden hentet jeg hjem denne nesten 4 mnd gamle kelpie valpen, og hadde faktisk bestemt meg før avreise at de skulle jeg teipe. MEN jeg bestemte meg samtidig for å finne en så mild form som mulig og om det var til plage for hunden så skulle jeg droppe det.  De fleste trodde jeg hentet hjem en jaktlabbe når dette bildet kom fram i dagslyset :lol: 

14633654_10210695476564830_1949312999437

Manipulering for å få ører til å stå er ofte langt mer omfattende en en liten tyggis bit for å få ørene til å vippe, og mange blir seende ut som dobber som har kupert ørene uten mulighet til å faktisk bruke ørene. 

Dette endte jeg med, og kan ikke si det virket påvirke han noe overhode utover at han hadde ører som stå (nesestrips for snorking til folk, og lim beregnet for hud)

Han er forøvrig kjøpt inn først for å være kompis, men også med bakgrunn i hans linjer da han kan tilføre 50% splitter nytt og ubeslektet til en rase som sliter med ekstremt snever avlsbase. Uten stå ører så er det vel kun jeg som kommer til å bruke han (eller det er jo ikke avgjort enda om han blir brukt eller ikke :P )

15025641_10157729226145072_9206325518019

 

Skrevet

Har han store ører for å være kelpie, eller er han bare ung på bildet? :) 

Dette er jo en interessant vinkling, for hvis vi tenker oss at jeg driver med en brukshundrase som skal ha ståører og akkurat det er ikke noe problem i rasen, omtrent alle individer i rasen her til lands har nette ståører. Rasen har dog andre og alvorligere problemer å slite med og genpoolen er heller snever. Så importerer jeg en hund fra helt andre linjer enn de som finns her til lands og som har stort sett bare friske hunder bak seg. Eneste minuset med min import er at ørene er litt store og slappe, noe som ikke påvirker hunden hverken i det daglige eller til sitt bruksområde. Brukes denne hunden i avl, så er det jo en viss fare for at hen kan  videreføre sine ører og vi får en eksteriørfeil som vi ikke tidligere har hatt her til lands. På plussiden så får vi nytt , sårt tiltrengt blod. Hvor mange vil la være å bruke hunden pga ørene og er det 'riktig' å innføre en eksteriørfeil 'vi' ikke har hatt før? 

Jeg vet hva jeg tenker om saken men hva sier andre her ? :) 

 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Har han store ører for å være kelpie, eller er han bare ung på bildet? :) 

Dette er jo en interessant vinkling, for hvis vi tenker oss at jeg driver med en brukshundrase som skal ha ståører og akkurat det er ikke noe problem i rasen, omtrent alle individer i rasen her til lands har nette ståører. Rasen har dog andre og alvorligere problemer å slite med og genpoolen er heller snever. Så importerer jeg en hund fra helt andre linjer enn de som finns her til lands og som har stort sett bare friske hunder bak seg. Eneste minuset med min import er at ørene er litt store og slappe, noe som ikke påvirker hunden hverken i det daglige eller til sitt bruksområde. Brukes denne hunden i avl, så er det jo en viss fare for at hen kan  videreføre sine ører og vi får en eksteriørfeil som vi ikke tidligere har hatt her til lands. På plussiden så får vi nytt , sårt tiltrengt blod. Hvor mange vil la være å bruke hunden pga ørene og er det 'riktig' å innføre en eksteriørfeil 'vi' ikke har hatt før? 

Jeg vet hva jeg tenker om saken men hva sier andre her ? :) 

 

Ørene hans er ekstremt brede i basen, selve lengden er ganske normal (kelpie skal forøvrig ikke ha små søte husky ører ;) ) 

"Problemet" er faktisk at veldig mange som vil ha brukshund, vil fortsatt ha en hund som ligner på rasen de vil ha, selv om det er bruks/jaktlinjer. En bekjent av meg fikk feks ett kull av en jaktrase nylig som fikk hvit bliss (skal være helfarget). Jaktavlet, jaktlinjer som selges til jaktfolk. Hun fikk faktisk 4 avbestillinger. Så selv om bruksfolket liker late som de ikke bryr seg, så gjør de det. Den andre jeg hentet nå har litt hvite tær bak. Flere oppdrettere (bruks) tok ikke med seg den valpen selv om valpetesten var best og oppdretteren mente den var best i kullet. 

De eneste jeg kjenner til som gir totalt F er vel tjenestehund folk :P  bruks/jakt i konkurranse og "bare" til normalt bruk vil ikke ha en hund der de tror noen tar feil. 

Når det kommer til spørsmålet om ører og avl, så vet jeg at alle mine kull etter mine tisper har hatt ståører alt ved 4 uker omtrent, så jeg har ganske sterke ører på linjene mine. Jeg har heller aldri gjort skjult at jeg har teipet ørene til Sinner, så det er en avgjørelse potensielt valpekjøper/avl-interesse fort finner ut av og kan ta avgjørelse på selv. 

Skrevet

Jeg har en rase hvor alle, med få unntak, avles uten fokus på slike små eksteriøre detaljer i rasestandard. Selv hos border collie forekommer det rett stadig at folk teiper ører for å stå, noen mer omfattende enn andre, av ingen annen grunn enn at de liker det best - og det skjønner jeg virkelig ikke. Ørestillingen har ingen videre funksjon for en gjeterhund, høre gjør dem uansett.

Hos de som avler showhunder er dette dog enda mer vanlig, av den årsak at hunden ikke vinner særlig om helhetsinntrykket ikke er riktig, deriblant ører, selv om vi har en ganske åpen standard på dette. 

At oppdrettere har dette i kjøpekontrakten at ørene skal manipuleres, uansett hva hunden er kjøpt til, syntes jeg høres ut som et dårlig forsøk på å skjule eventuelle ‘feil’ produsert av dem.

Jeg kan se argumentet med genpool, men på samme tid, om dette ikke er ønskelig, hvorfor avle på hunder hvis genotype utenfor standard? Er oppdrettere generelt ærlige om dette (det er ikke akkurat min erfaring)? Regner man at det vaskes ut i kommende generasjoner, har man fokus på dette i valg av partner? Akkurat ørestilling på hund er ikke enkel dominant/recessiv-nerdarving :lol:  

 

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Jeg har en rase hvor alle, med få unntak, avles uten fokus på slike små eksteriøre detaljer i rasestandard. Selv hos border collie forekommer det rett stadig at folk teiper ører for å stå, noen mer omfattende enn andre, av ingen annen grunn enn at de liker det best - og det skjønner jeg virkelig ikke. Ørestillingen har ingen videre funksjon for en gjeterhund, høre gjør dem uansett.

Hos de som avler showhunder er dette dog enda mer vanlig, av den årsak at hunden ikke vinner særlig om helhetsinntrykket ikke er riktig, deriblant ører, selv om vi har en ganske åpen standard på dette. 

At oppdrettere har dette i kjøpekontrakten at ørene skal manipuleres, uansett hva hunden er kjøpt til, syntes jeg høres ut som et dårlig forsøk på å skjule eventuelle ‘feil’ produsert av dem.

Jeg kan se argumentet med genpool, men på samme tid, om dette ikke er ønskelig, hvorfor avle på hunder hvis genotype utenfor standard? Er oppdrettere generelt ærlige om dette (det er ikke akkurat min erfaring)? Regner man at det vaskes ut i kommende generasjoner, har man fokus på dette i valg av partner? Akkurat ørestilling på hund er ikke enkel dominant/recessiv-nerdarving :lol:  

 

Imens jeg kjenner flere med BC, kjøpt for gjeting, som vil ha stå ører/vipp ører og dermed manipulerer der etter. Men de viser det ikke fram :P  Ikke minst vil de har symmetriske farger/tric/sort hvit osv osv  Og velger partner der etter, selv om det bare er til gjeting :P 

Folk er shallow, selv på bruks/jakt avl. 

Skrevet
13 minutter siden, JeanetteH skrev:

Ørene hans er ekstremt brede i basen, selve lengden er ganske normal (kelpie skal forøvrig ikke ha små søte husky ører ;) ) 

"Problemet" er faktisk at veldig mange som vil ha brukshund, vil fortsatt ha en hund som ligner på rasen de vil ha, selv om det er bruks/jaktlinjer. En bekjent av meg fikk feks ett kull av en jaktrase nylig som fikk hvit bliss (skal være helfarget). Jaktavlet, jaktlinjer som selges til jaktfolk. Hun fikk faktisk 4 avbestillinger. Så selv om bruksfolket liker late som de ikke bryr seg, så gjør de det. Den andre jeg hentet nå har litt hvite tær bak. Flere oppdrettere (bruks) tok ikke med seg den valpen selv om valpetesten var best og oppdretteren mente den var best i kullet. 

De eneste jeg kjenner til som gir totalt F er vel tjenestehund folk :P  bruks/jakt i konkurranse og "bare" til normalt bruk vil ikke ha en hund der de tror noen tar feil. 

Når det kommer til spørsmålet om ører og avl, så vet jeg at alle mine kull etter mine tisper har hatt ståører alt ved 4 uker omtrent, så jeg har ganske sterke ører på linjene mine. Jeg har heller aldri gjort skjult at jeg har teipet ørene til Sinner, så det er en avgjørelse potensielt valpekjøper/avl-interesse fort finner ut av og kan ta avgjørelse på selv. 

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive mitt første innlegg her, for jeg var redd du skulle ta det som kritikk, hvilket det overhodet ikke var ment som :) Jeg syns bare det er et interessant tema. Men siden du er åpen om ørene , så tok jeg sjansen :)

Skal virkelig eksteriøre småfeil trumfe helse? 

Jeg har jo 'bare' hunder til tur og kos og jeg syns jo det er fint om de er sånn noenlunde etter standard men i valget mellom helse og rasetypisk, så er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. Det hjelper ikke om hunden får BIR hver gang, om helsa ikke er der.. 

Man skulle jo tro at brukshundfolket var mindre opphengt i eksteriøre småfeil og var mer opptatt av 'dugelighet' og helse dog enn showfolket men..:P

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Jeg kan se argumentet med genpool, men på samme tid, om dette ikke er ønskelig, hvorfor avle på hunder hvis genotype utenfor standard? Er oppdrettere generelt ærlige om dette (det er ikke akkurat min erfaring)? Regner man at det vaskes ut i kommende generasjoner, har man fokus på dette i valg av partner? Akkurat ørestilling på hund er ikke enkel dominant/recessiv-nerdarving :lol: 

Jeg ser hva du tenker men om tenkt rase X har veldig snever genpool her til lands og sliter både med det ene og det andre helsemessig og jeg kan importere en hund med nytt blod som har stort sett bare friske hunder bak seg, skal man utelukke denne hunden fra avl, siden den kan 'innføre' en ubetydelig eksteriørfeil i landets populasjon? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive mitt øfrste innlegg her, for jeg var redd du skulle ta det som kritikk, hvilket det overhodet ikke var ment som :) Jeg syns bare det er et interessant tema. Men siden du er åpen om ørene , så tok jeg sjansen :)

Skal virkelig eksteriøre småfeil trumfe helse? 

Jeg har jo 'bare' hunder til tur og kos og jeg syns jo det er fint om de er sånn noenlunde etter standard men i valget mellom helse og rasetypisk, så er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. Det hjelper ikke om hunden får BIR hver gang, om helsa ikke er der.. 

Man skulle jo tro at brukshundfolket var mindre opphengt i eksteriøre småfeil og var mer opptatt av 'dugelighet' og helse dog enn showfolket men..:P

Jeg tok det ikke som kritikk :) 

Min opplevelse når det kommer til bruksfolk og eksteriør er at de er opptatt av "farge" og ting som stå/henge ører og at "silhuetten" skal bli riktig, om du skjønner? De glemmer gjerne de "funksjonelle" tingene som er mer detalj som de EGENTLIG burde være opptatt av i min mening: steile fronter, mangel på støtte til albuene, svake haser, manglene vinkler her og der osv. Ting som gjerne har en påvirkning for funksjonalitet og belastning. 

Jeg personlig driter litt i om ett øre er løst eller om det er en hvit flekk her og der (hei jeg har nå en avlstispe med hvite tær bak og en potensielt avlstispe med hvitt på tær bak :P ), øyner som er for lyse osv Jeg er litt mer opptatt av rake fine lemmer, vinkler som ikke er for mye/for lite av ene eller andre veien osv. Jeg har forøvrig aldri møtt den perfekte hund enda :lol: (selv om jeg har vært ganske nær med en, men den hadde sine svakheter den også :lol: )

Skrevet
18 minutter siden, JeanetteH skrev:

Jeg tok det ikke som kritikk :) 

Min opplevelse når det kommer til bruksfolk og eksteriør er at de er opptatt av "farge" og ting som stå/henge ører og at "silhuetten" skal bli riktig, om du skjønner? De glemmer gjerne de "funksjonelle" tingene som er mer detalj som de EGENTLIG burde være opptatt av i min mening: steile fronter, mangel på støtte til albuene, svake haser, manglene vinkler her og der osv. Ting som gjerne har en påvirkning for funksjonalitet og belastning. 

Takk for det, noen er jo veldig 'touchy' på alt som kan oppfattes som kritikk, uansett om det ikke var meningen :) 

 

Da lurer jeg jo litt på om de rett og slett forstår følgene av 'dårlig' anatomi? Forstår de helt at vinkler o.s.v påvirker funksjonaliteten og 'varigheten' på hunden? 

Skrevet

Interessant dette. Når det gjelder stå- vs henge-ører, så er ikke det en kosmetisk detalj egentlig. Stå-ører er antagelig helsemessig bedre enn henge-ører. Alle hunde-dyr i naturen har stå-ører, uten unntak. Det må jo være en grunn til at naturen ikke selekterer henge-ører. Det ser ut til at luft til øreganger er viktig for overlevelse, viktigere enn risikoen for å få rusk nedi der som setter seg fast og gir infeksjon. Hadde jeg hatt Sinner, for eksempel (og han der skulle jeg gjerne hatt, for en fin fyr han er :heart:), hadde også jeg teipet ørene hans (i hvert fall når det kan gjøres så skånsomt som Jeanette gjorde)  simpelthen for hans egen skyld - for jeg tror det er helsemessig bedre for hunden. Ikke noe å gjøre med siluetter eller utseende å gjøre i bunn og grunn, simpelthen helse.

Skrevet

Det at bruksfolk setter helse høyere enn utstillingsfolk er vel bare delvis sant. Ja, man trenger en fysisk funksjonell brukshund, men først og fremst er det hundens mentale egenskaper som settes aller høyest. Oppdrettere lar seg lett blende av en hunds enorme kapasitet og mentalitet, fremfor for eksempel, linjemessig god helse. Jeg vet om nok av brukshunder som aldri ble gamle fordi de har hatt alvorlige helseutfordringer, som kan knyttes direkte opp mot avl. Så dette er ikke bare et problem hos showhunder, på ingen måte. 

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes jo det er litt spesielt at det finnes en god del raser der ute som må "dilles med" eksteriørt sett for å få korrekte ører. Ikke alle individene vil jeg anta, men ganske mange av de. Det gjelder vel de fleste med både vippører og knappører og noen med hengeører eller ståører også for å få de til å stå/henge korrekt.  

Til en viss grad kan man jo avle på dette ved å tenke over bruskens fasthet og selektere på individer som har fenotypisk korrekte ører uten at man har gjort noe med de først.  Men det å snevre inn avlsbasen ytterligere er jo ikke noen god idé for så og si samtlige raser som eksisterer (noen med åpen stambok hadde kanskje tålt det all den tid de lettere kan hente inn nytt blod). 

Jeg synes derimot IKKE at man kan pålegge valpekjøper å utføre denne manipuleringen. Hvis valpekjøper bryr seg nada om øra blir feil, så burde ikke oppdretter si at du må "fikse" ørene.   En venninne av meg har et strålende eksempel på ikke fiksede ører hos en pinscher, og det er jo overhodet ikke til plage for hunden. 
522820_10150682981982108_1889492551_n.jp

 

 

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, JeanetteH skrev:

Imens jeg kjenner flere med BC, kjøpt for gjeting, som vil ha stå ører/vipp ører og dermed manipulerer der etter. Men de viser det ikke fram :P  Ikke minst vil de har symmetriske farger/tric/sort hvit osv osv  Og velger partner der etter, selv om det bare er til gjeting :P 

Folk er shallow, selv på bruks/jakt avl. 

Ja, og det skrev jeg også i innlegget du siterte. Å se er BC-valper på prøver med teiper ører forekommer :P 

Nå har vi en litt spesiell situasjon mtp at mange oppdrettere er bønder og har mange valper/unghunder på samme tid. Er man ikke rundt, så ser man de heller ikke, fordi det finnes lite bilder på sosiale media av dem - men spør man, så får man somoftest ærlig svar om de teiper.

Øreteiping er noe jeg ikke skjønner meg på, da kanskje spesielt ifht avl og skjule det både for avlspartner osv, hunden er genetisk slik den er. At fenotypen endres har ingenting å si for avkommene, annet enn hvor mange som eventuelt produseres. Å i tillegg ha i en kontrakt å pålegge valpekjøpere gjøre dette preventativt???

Skrevet

Greit så lenge man er ærlig om at man faktisk har tapet. Tapet begge mine og har alltid vært åpen om det. Mtp avl så er ører en bagatell så lenge det er snakk om fasong, og ikke ører problemer og sjukdom.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har sett folk teipe og manipulere ører på malamute til å stå også. Jeg bryr meg ikke noe om at folk gjør det, men jeg syns det er viktig at det kommer frem at det blir gjort. På en polar rase er alt annet enn stående ører uønskelig. Dette fordi en brett på ørene påvirker blodsirkulasjon, noe som lettere kan gi frostskader. Dette er hunder som er avlet for ekstreme forhold, så slike ting er  viktig. Vi ser at myke ører kommer på enkelte linjer, og da er det viktig at dette også taes med i vurderingen når man avler. Det skal ikke være nødvendig å manipulere disse ørene for at de skal stå.

Ellers syns jeg det er sprøtt det som praktiseres hos enkelte oppdrettere av "teiperaser". Det at valpekjøperne nærmest er pliktige til å styre så voldsomt med de ørene. Valpekjøperne må da få gjøre som de selv ønsker, det er jo oppdretter som får frem uønska ører her. 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, JeanetteH skrev:

Imens jeg kjenner flere med BC, kjøpt for gjeting, som vil ha stå ører/vipp ører og dermed manipulerer der etter. Men de viser det ikke fram :P  Ikke minst vil de har symmetriske farger/tric/sort hvit osv osv  Og velger partner der etter, selv om det bare er til gjeting :P 

Folk er shallow, selv på bruks/jakt avl. 

Men like vel blåser de av det når man konfronterer dem med det :lol: 

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Jeg har forøvrig aldri møtt den perfekte hund enda :lol: (selv om jeg har vært ganske nær med en, men den hadde sine svakheter den også :lol: )

Hva? Har du ikke møtt Willy??? :lol: 

1 time siden, TonjeM skrev:

Interessant dette. Når det gjelder stå- vs henge-ører, så er ikke det en kosmetisk detalj egentlig. Stå-ører er antagelig helsemessig bedre enn henge-ører. Alle hunde-dyr i naturen har stå-ører, uten unntak. Det må jo være en grunn til at naturen ikke selekterer henge-ører. Det ser ut til at luft til øreganger er viktig for overlevelse, viktigere enn risikoen for å få rusk nedi der som setter seg fast og gir infeksjon. Hadde jeg hatt Sinner, for eksempel (og han der skulle jeg gjerne hatt, for en fin fyr han er :heart:), hadde også jeg teipet ørene hans (i hvert fall når det kan gjøres så skånsomt som Jeanette gjorde)  simpelthen for hans egen skyld - for jeg tror det er helsemessig bedre for hunden. Ikke noe å gjøre med siluetter eller utseende å gjøre i bunn og grunn, simpelthen helse.

Dette argumentet bruker amerikanerne massivt for å forsvare sin tradisjon med å kupere ørene på min rase. Jeg har ennå ikke sett en eneste undersøkelse som viser at hengeører er mer utsatt for trøbbel enn ståører (med mindre man begynner å ha ører som cocker og springer med lange, trange øreganger). Av de hundene jeg har hatt, har 100% av de med ståører hatt øreproblemer, mens 1 av 7 med hengeører hadde problemer... (jeg elsker slike gode, empiriske data :lol:). 

Men altså... Da jeg kjøpte siste tilskudd til stammen, fikk jeg jo hakeslepp da jeg etter noen uker fikk beskjed fra oppdretter om at det kanskje var på tide å tape ørene!!! WHAT? Tape? Hengeører? På briard? Nehhhhh... Det hadde jeg faktisk aldri hørt om engang. Men ved nærmere undersøkelser viser det seg at det faktisk har vært gjort her i Norge på ganske mange hunder også :o Jeg trodd jeg hadde rimelig god kontroll på det som har skjedd her på berget, jeg, men dette hadde jeg gått glipp av gitt. 

Vel - lydig som jeg er, gjorde jeg jo et forsøk på å tape sånn som det ble beskrevet (jeg passet selvsagt på at det ikke ble sårt), og hunden så ikke ut til å bry seg noe om det. Men ørene? Nehhhh... det ble vel ikke noe bedre enn de var i utgangspunktet. De er litt skeive, ikke helt likt "bretta" - men de fungerer da til sitt bruk. Og det ser heller ikke ut til at de har hatt noe negativ innvirkning på resultatene i utstillingsringen - selv ikke for en dommer som var sykt opptatt av ører (hun ble BIR på rasespesialen vår for den dommeren)... så min konklusjon er vel at jeg aldri kommer til å engang forsøke å tape ørene på en briard igjen. Det har så lite for seg og er så lite viktig (selv om jeg av og til gremmes når jeg ser ørene hennes :lol:). 

Skrevet
1 hour ago, Snøfrost said:

Til en viss grad kan man jo avle på dette ved å tenke over bruskens fasthet og selektere på individer som har fenotypisk korrekte ører uten at man har gjort noe med de først.  Men det å snevre inn avlsbasen ytterligere er jo ikke noen god idé for så og si samtlige raser som eksisterer (noen med åpen stambok hadde kanskje tålt det all den tid de lettere kan hente inn nytt blod). 

Og derfor vil tape, lim og alskens remedier aldri klare å fikse virkelig atypiske ører. Er brusken for myk så vil man aldri få ståører, er brusken for hard så vil man aldri få vipp-, knapp- eller hengeører.

Og så har man problematikken ved at enkelte land fremdeles kuperer, og derfor gjerne vil ha den harde brusken, selv om vi i Norge og andre land ikke vil ha det. Da vil det ikke bli selektert helt bort på hele avlsbasen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er nå på min tredje sheltie, og har enda ikke vært borti at oppdretteren skriver i kontrakten at ørene må fikses på, det burde selvfølgelig være opp til eieren av hunden om de ønsker det, og det finnes nok av de som kun kjøper familiehunder som ikke gidder og som ender opp med hunder som har ståører, så hvor vanlig det er å ha manipulasjon av ørene i kontrakten vet jeg nå ikke.

Jeg har hatt tyngde i ørene på alle mine, ikke fordi jeg er opptatt av utstilling eller fordi oppdretteren har ønsket det(ingen av de har noensinne nevnt det overhodet), men fordi jeg syns ståører ødelegger mye av uttrykket, de er penest med vipp enkelt og greit, og når det da gjelder noe så ufarlig og lite plagsomt som en liten bit oasisfix i ørene så ser jeg ikke problemet, ingen av mine har brydd seg det minste om det. 

Standarden kunne også blitt endret til å tillate ståører for alt jeg bryr meg, jeg ville fortsatt manipulert for å få vipp på mine.

Når det kommer til avl så er vippørene utrolig vanskelige å få til, så at det ikke blir vektlagt når det er så uproblematisk å manipulere dem ser jeg ikke på som noe problem, da er det mange langt viktigere ting som bør vektlegges i avl.

Skrevet

Nei, jeg er enig med dere om at det ikke er noen god idé å selektere ut fra ører, ettersom det vil snevre inn avlsbasen som dere sier uten at det egentlig betyr noe om ørene står eller har vipp. Men da mener jeg og at hvis de ikke vil selektere for ører i avl så blir dumt å vektlegge dem så mye som de gjør, for det er jo ikke noe som føres videre uansett, på en måte? De har jo ikke blitt fine fordi hunden har gener for bra ører, de har blitt fine fordi noen har vært flinke til å ordne på dem.

Nå har jeg altså ikke noe i mot at det gjøres så lenge det ikke plager hunden. Har aldri hørt om det på min rase og kan ikke så mye om dette, men den valpen jeg bor med kunne ikke brydd seg mindre heldigvis :) Men jeg reagerer litt på oppdrettere som skal være så opptatt av korrekte ører og mene at det er valpekjøper som ikke gjør jobben sin. Jeg mener at dersom ører er så voldsomt viktig så er det jo oppdretter som må gjøre sin jobb og få fram ører de liker uten å være avhengige av at valpekjøpere klistrer tyggis i ørene. Men synes ikke riktig øreform uten noen funksjon er viktig nok til å snevre inn genpoolet såpass mye, så da mener jeg heller de skulle åpnet for større variasjon på ører i standarden og fortsette å fokusere på viktigere ting i avlen. På sheltie er det etter hva jeg har forstått 100% kosmetisk, så da er det jo enda teitere å vektlegge ørevipp såpass tungt. Ståører er sunnere på alle hunder ja, men her er jo nettopp ståører veldig uønsket og blir bøyd ned med vekt.

Så en oppdretter i en diskusjon på facebook som mente at en eier av hund med ståører ikke hadde gjort jobben sin, og at det var så dumt for oppdrettere når valpekjøper ødelegger potensialet på valpene sine fordi uttrykket blir ødelagt med ståører. Og det er det jeg mener er feil, for valpekjøper har jo ikke ødelagt noe som helst? De har jo tvert imot bare ikke fikset ørene de fikk med valpen sin fra oppdretter...

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, maysofie said:

Øreteiping er noe jeg ikke skjønner meg på, da kanskje spesielt ifht avl og skjule det både for avlspartner osv, hunden er genetisk slik den er. At fenotypen endres har ingenting å si for avkommene, annet enn hvor mange som eventuelt produseres.

På min rase har det veldig mye å si for avl, fordi en schäfer med hengeører/ikke korrekte ører aldri vil oppnå premiering på utstilling, og dermed effektivt blir tatt ut av avlsbasen. Men uansett ser man som regel forskjell på gode, faste ører fra naturens side, og ører som ikke er 100% faste/har vært teipet, og man vet hvilke linjer løse ører ligger på, ergo er det relativt lett å forholde seg til dette mtp avl.

4 hours ago, JeanetteH said:

For ett år siden hentet jeg hjem denne nesten 4 mnd gamle kelpie valpen, og hadde faktisk bestemt meg før avreise at de skulle jeg teipe. MEN jeg bestemte meg samtidig for å finne en så mild form som mulig og om det var til plage for hunden så skulle jeg droppe det.  De fleste trodde jeg hentet hjem en jaktlabbe når dette bildet kom fram i dagslyset :lol: 

14633654_10210695476564830_1949312999437

Manipulering for å få ører til å stå er ofte langt mer omfattende en en liten tyggis bit for å få ørene til å vippe, og mange blir seende ut som dobber som har kupert ørene uten mulighet til å faktisk bruke ørene. 

Dette endte jeg med, og kan ikke si det virket påvirke han noe overhode utover at han hadde ører som stå (nesestrips for snorking til folk, og lim beregnet for hud)

Han er forøvrig kjøpt inn først for å være kompis, men også med bakgrunn i hans linjer da han kan tilføre 50% splitter nytt og ubeslektet til en rase som sliter med ekstremt snever avlsbase. Uten stå ører så er det vel kun jeg som kommer til å bruke han (eller det er jo ikke avgjort enda om han blir brukt eller ikke :P )

15025641_10157729226145072_9206325518019

Her har vi den selektive godbitmumseren ja! :D Han er nå veldig søt da! :D

Skrevet

Men, er det noe jeg ikke har forstått her? En hund vil jo videreføre nøyaktig de samme genene uavhengig av om ørene manipuleres eller ikke? Så, om man teiper opp ører som egentlig skal stå, men som henger, så vil det på ingen måte øke sannsynligheten for at denne får avkom med ståører, om det er en risiko?

Så de/dere som manipulerer ørene gir da et feilaktig inntrykk av hundens faktiske disposisjon på utstilling og utad for at den skal kunne brukes i avl på tross av det noen anser som en feil, om enn ikke alvorlig. Om en oppdretter ikke vil bruke sheltien din fordi den har ståører, så burde det overhodet ikke gjøre noen forskjell at du har hengt vekter i ørene og teipet dem ned i to år før den stilles ut?

Selv om de verste hengeørene aldri vil bli pene selv om man teiper de opp og omvendt så vil det jo gi et falskt inntrykk av hunden. Det er vel uenigheter, men da må man kanskje bestemme seg for hvor viktig de ørene er?

 

  • Like 8
Skrevet
Just now, simira said:

Men, er det noe jeg ikke har forstått her? En hund vil jo videreføre nøyaktig de samme genene uavhengig av om ørene manipuleres eller ikke? Så, om man teiper opp ører som egentlig skal stå, men som henger, så vil det på ingen måte øke sannsynligheten for at denne får avkom med ståører, om det er en risiko?

Så de/dere som manipulerer ørene gir da et feilaktig inntrykk av hundens faktiske disposisjon på utstilling og utad for at den skal kunne brukes i avl på tross av det noen anser som en feil, om enn ikke alvorlig. Om en oppdretter ikke vil bruke sheltien din fordi den har ståører, så burde det overhodet ikke gjøre noen forskjell at du har hengt vekter i ørene og teipet dem ned i to år før den stilles ut?

Selv om de verste hengeørene aldri vil bli pene selv om man teiper de opp og omvendt så vil det jo gi et falskt inntrykk av hunden. Det er vel uenigheter, men da må man kanskje bestemme seg for hvor viktig de ørene er?

Ja, det vil den jo, og på min rase må man jo da f. eks prøve å matche sånn at man ikke parer ei tispe og en hannhund fra linjer der det på begge sider forekommer løse ører. :) Gir du meg en stamtavle, så kan jeg si ganske nøyaktig om det der er muligheter for løse ører eller ikke, og ser jeg en hund i ringen med litt "flagring" i ørene, så har den som regel en av visse hunder i stamtavla.

Å utelukke veldig gode hunder (som har brakt mye bra til rasen) bare pga litt løse ører, synes jeg er veldig lite hensiktsmessig. :) Forøvrig, om ørene er helt, helt bløte, vil de aldri stå korrekt, uansett hvor hardt man måtte teipe dem, så det er grenser for hvor mye man faktisk får manipulert.

For min del er ørene en så viktig del av schäferens uttrykk, at jeg ville ha teipet dersom du ikke sto av seg selv. Min har heldigvis "ører av stål", og de er langt mer "stødige" enn ørene på hunder som har hatt teipede ører.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...