Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker.. Det har seg sånn at sheltiene skal ha vippører, og dette vektlegges visst veldig! Det skal ikke være ståører, dette er oppdrettere veldig nøye på. Greit nok det, men så er det visst altså valpekjøper sitt ansvar at ørene blir rett! Dette gjøres ved at hundene må gå med vekt (f.eks. tyggis) i ørene til de blir rundt et år gamle. Det anbefales også massasje, teip, smøre de inn med diverse oppmyknende midler osv.. Det sto faktisk i kjøpskontrakta til venninnen min at hunden skulle gå med tyggis i ørene til den var ett år gammel for at ørene skal bli korrekte.

Oppdrettere mener ører har masse å si for hundens uttrykk, som ifølge rasebeskrivelsen skal være "mildt". Og at det er helt greit og ufarlig å forlange at ny eier må "hjelpe" dem litt under oppveksten. Men jeg mener at dersom disse ørene er så ekstremt viktige så blir det jo helt feil å skulle måtte "manipulere" dem på så godt som alle hundene? Da vil man jo avle på hunder med genetiske ståører hele tiden uten å være klar over det.

Jeg tenker jo at hvis det er så viktig så må enten rasestandard løsne litt på kravene til ører eller så må oppdretter faktisk produsere valper med korrekte ører, akkurat som de skal ha korrekte tegninger/pels/øyne osv.? Skjønner ikke hvorfor akkurat ører ikke er oppdretters ansvar og synes det blir så rart/feil å legge skylden på valpekjøper om hunden får feil ører, og hevde at det er valpekjøper som ikke har gjort jobben sin?

Selv ville jeg mye heller ha latt være å vektlegge ørevippen så voldsomt ettersom den er rent kosmetisk etter det jeg har forstått, og det finnes mye viktigere ting på en rase. Men syns det blir helt feil å fortsette å vektlegge den så kraftig når så godt som alle er kunstig framstilt :P Da vil det jo egentlig ha null å si hvor gode ører hunden har på utstilling; eventuelle avkom vil uansett få ståører om de ikke blir fikset på...

Hva tenker dere?

  • Like 8
  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg manipulerer ører, og er ærlig på det. Jeg forteller også valpekjøpere om det- og at jeg ikke har noe øregaranti. Ønsker man å stille ut får man gjøre en egeninnsats på ører, og ønsker man å ha dem

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye h

Romkameraten min har en sheltie, og jeg får derfor med meg en del av det som foregår i rasen. Nå har det vært masse snakk om ører i det siste, og det gjør meg litt forundret å høre hvordan de tenker..

Posted Images

Skrevet

Heller hjelpe ørene litt og dermed ha en bredere avlsbase enn å utelukke alle disse som kan ha mye å bidra med til en rase ellers, tenker jeg. Skikkelig dårlige ører vil aldri bli bra samme hvor mye hjelp de får. 

  • Like 9
Skrevet

Jeg tenker at jeg er enig med både TS og Line :) På den ene siden er det jo noe underlig å ha en rasestandard som krever at man manipulerer en kroppsdel ( som vi hadde ved kupering) for å oppnå korrekt utseende. En del får vel vippeører uansett på både coliie og sheltie, om jeg ikke tar feil men mange trenger 'hjelp'.

Å manipulere ører eller forsøke å gjøre det, er ikke helt ukjent på whippet heller, for den del. 

På den annen side, så er det jo helt riktig som Line sier her, at å snevre inn avlsbasen (ytterlige) for å oppnå det korrekte utseendet, ikke er veien å gå. Det er vel de aller færreste raser som har så stor genpool at ytterligere innsnevring ikke har uheldige konsekvenser. 

 

  • Like 4
Skrevet

For ett år siden hentet jeg hjem denne nesten 4 mnd gamle kelpie valpen, og hadde faktisk bestemt meg før avreise at de skulle jeg teipe. MEN jeg bestemte meg samtidig for å finne en så mild form som mulig og om det var til plage for hunden så skulle jeg droppe det.  De fleste trodde jeg hentet hjem en jaktlabbe når dette bildet kom fram i dagslyset :lol: 

14633654_10210695476564830_1949312999437

Manipulering for å få ører til å stå er ofte langt mer omfattende en en liten tyggis bit for å få ørene til å vippe, og mange blir seende ut som dobber som har kupert ørene uten mulighet til å faktisk bruke ørene. 

Dette endte jeg med, og kan ikke si det virket påvirke han noe overhode utover at han hadde ører som stå (nesestrips for snorking til folk, og lim beregnet for hud)

Han er forøvrig kjøpt inn først for å være kompis, men også med bakgrunn i hans linjer da han kan tilføre 50% splitter nytt og ubeslektet til en rase som sliter med ekstremt snever avlsbase. Uten stå ører så er det vel kun jeg som kommer til å bruke han (eller det er jo ikke avgjort enda om han blir brukt eller ikke :P )

15025641_10157729226145072_9206325518019

 

Skrevet

Har han store ører for å være kelpie, eller er han bare ung på bildet? :) 

Dette er jo en interessant vinkling, for hvis vi tenker oss at jeg driver med en brukshundrase som skal ha ståører og akkurat det er ikke noe problem i rasen, omtrent alle individer i rasen her til lands har nette ståører. Rasen har dog andre og alvorligere problemer å slite med og genpoolen er heller snever. Så importerer jeg en hund fra helt andre linjer enn de som finns her til lands og som har stort sett bare friske hunder bak seg. Eneste minuset med min import er at ørene er litt store og slappe, noe som ikke påvirker hunden hverken i det daglige eller til sitt bruksområde. Brukes denne hunden i avl, så er det jo en viss fare for at hen kan  videreføre sine ører og vi får en eksteriørfeil som vi ikke tidligere har hatt her til lands. På plussiden så får vi nytt , sårt tiltrengt blod. Hvor mange vil la være å bruke hunden pga ørene og er det 'riktig' å innføre en eksteriørfeil 'vi' ikke har hatt før? 

Jeg vet hva jeg tenker om saken men hva sier andre her ? :) 

 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Har han store ører for å være kelpie, eller er han bare ung på bildet? :) 

Dette er jo en interessant vinkling, for hvis vi tenker oss at jeg driver med en brukshundrase som skal ha ståører og akkurat det er ikke noe problem i rasen, omtrent alle individer i rasen her til lands har nette ståører. Rasen har dog andre og alvorligere problemer å slite med og genpoolen er heller snever. Så importerer jeg en hund fra helt andre linjer enn de som finns her til lands og som har stort sett bare friske hunder bak seg. Eneste minuset med min import er at ørene er litt store og slappe, noe som ikke påvirker hunden hverken i det daglige eller til sitt bruksområde. Brukes denne hunden i avl, så er det jo en viss fare for at hen kan  videreføre sine ører og vi får en eksteriørfeil som vi ikke tidligere har hatt her til lands. På plussiden så får vi nytt , sårt tiltrengt blod. Hvor mange vil la være å bruke hunden pga ørene og er det 'riktig' å innføre en eksteriørfeil 'vi' ikke har hatt før? 

Jeg vet hva jeg tenker om saken men hva sier andre her ? :) 

 

Ørene hans er ekstremt brede i basen, selve lengden er ganske normal (kelpie skal forøvrig ikke ha små søte husky ører ;) ) 

"Problemet" er faktisk at veldig mange som vil ha brukshund, vil fortsatt ha en hund som ligner på rasen de vil ha, selv om det er bruks/jaktlinjer. En bekjent av meg fikk feks ett kull av en jaktrase nylig som fikk hvit bliss (skal være helfarget). Jaktavlet, jaktlinjer som selges til jaktfolk. Hun fikk faktisk 4 avbestillinger. Så selv om bruksfolket liker late som de ikke bryr seg, så gjør de det. Den andre jeg hentet nå har litt hvite tær bak. Flere oppdrettere (bruks) tok ikke med seg den valpen selv om valpetesten var best og oppdretteren mente den var best i kullet. 

De eneste jeg kjenner til som gir totalt F er vel tjenestehund folk :P  bruks/jakt i konkurranse og "bare" til normalt bruk vil ikke ha en hund der de tror noen tar feil. 

Når det kommer til spørsmålet om ører og avl, så vet jeg at alle mine kull etter mine tisper har hatt ståører alt ved 4 uker omtrent, så jeg har ganske sterke ører på linjene mine. Jeg har heller aldri gjort skjult at jeg har teipet ørene til Sinner, så det er en avgjørelse potensielt valpekjøper/avl-interesse fort finner ut av og kan ta avgjørelse på selv. 

Skrevet

Jeg har en rase hvor alle, med få unntak, avles uten fokus på slike små eksteriøre detaljer i rasestandard. Selv hos border collie forekommer det rett stadig at folk teiper ører for å stå, noen mer omfattende enn andre, av ingen annen grunn enn at de liker det best - og det skjønner jeg virkelig ikke. Ørestillingen har ingen videre funksjon for en gjeterhund, høre gjør dem uansett.

Hos de som avler showhunder er dette dog enda mer vanlig, av den årsak at hunden ikke vinner særlig om helhetsinntrykket ikke er riktig, deriblant ører, selv om vi har en ganske åpen standard på dette. 

At oppdrettere har dette i kjøpekontrakten at ørene skal manipuleres, uansett hva hunden er kjøpt til, syntes jeg høres ut som et dårlig forsøk på å skjule eventuelle ‘feil’ produsert av dem.

Jeg kan se argumentet med genpool, men på samme tid, om dette ikke er ønskelig, hvorfor avle på hunder hvis genotype utenfor standard? Er oppdrettere generelt ærlige om dette (det er ikke akkurat min erfaring)? Regner man at det vaskes ut i kommende generasjoner, har man fokus på dette i valg av partner? Akkurat ørestilling på hund er ikke enkel dominant/recessiv-nerdarving :lol:  

 

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Jeg har en rase hvor alle, med få unntak, avles uten fokus på slike små eksteriøre detaljer i rasestandard. Selv hos border collie forekommer det rett stadig at folk teiper ører for å stå, noen mer omfattende enn andre, av ingen annen grunn enn at de liker det best - og det skjønner jeg virkelig ikke. Ørestillingen har ingen videre funksjon for en gjeterhund, høre gjør dem uansett.

Hos de som avler showhunder er dette dog enda mer vanlig, av den årsak at hunden ikke vinner særlig om helhetsinntrykket ikke er riktig, deriblant ører, selv om vi har en ganske åpen standard på dette. 

At oppdrettere har dette i kjøpekontrakten at ørene skal manipuleres, uansett hva hunden er kjøpt til, syntes jeg høres ut som et dårlig forsøk på å skjule eventuelle ‘feil’ produsert av dem.

Jeg kan se argumentet med genpool, men på samme tid, om dette ikke er ønskelig, hvorfor avle på hunder hvis genotype utenfor standard? Er oppdrettere generelt ærlige om dette (det er ikke akkurat min erfaring)? Regner man at det vaskes ut i kommende generasjoner, har man fokus på dette i valg av partner? Akkurat ørestilling på hund er ikke enkel dominant/recessiv-nerdarving :lol:  

 

Imens jeg kjenner flere med BC, kjøpt for gjeting, som vil ha stå ører/vipp ører og dermed manipulerer der etter. Men de viser det ikke fram :P  Ikke minst vil de har symmetriske farger/tric/sort hvit osv osv  Og velger partner der etter, selv om det bare er til gjeting :P 

Folk er shallow, selv på bruks/jakt avl. 

Skrevet
13 minutter siden, JeanetteH skrev:

Ørene hans er ekstremt brede i basen, selve lengden er ganske normal (kelpie skal forøvrig ikke ha små søte husky ører ;) ) 

"Problemet" er faktisk at veldig mange som vil ha brukshund, vil fortsatt ha en hund som ligner på rasen de vil ha, selv om det er bruks/jaktlinjer. En bekjent av meg fikk feks ett kull av en jaktrase nylig som fikk hvit bliss (skal være helfarget). Jaktavlet, jaktlinjer som selges til jaktfolk. Hun fikk faktisk 4 avbestillinger. Så selv om bruksfolket liker late som de ikke bryr seg, så gjør de det. Den andre jeg hentet nå har litt hvite tær bak. Flere oppdrettere (bruks) tok ikke med seg den valpen selv om valpetesten var best og oppdretteren mente den var best i kullet. 

De eneste jeg kjenner til som gir totalt F er vel tjenestehund folk :P  bruks/jakt i konkurranse og "bare" til normalt bruk vil ikke ha en hund der de tror noen tar feil. 

Når det kommer til spørsmålet om ører og avl, så vet jeg at alle mine kull etter mine tisper har hatt ståører alt ved 4 uker omtrent, så jeg har ganske sterke ører på linjene mine. Jeg har heller aldri gjort skjult at jeg har teipet ørene til Sinner, så det er en avgjørelse potensielt valpekjøper/avl-interesse fort finner ut av og kan ta avgjørelse på selv. 

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive mitt første innlegg her, for jeg var redd du skulle ta det som kritikk, hvilket det overhodet ikke var ment som :) Jeg syns bare det er et interessant tema. Men siden du er åpen om ørene , så tok jeg sjansen :)

Skal virkelig eksteriøre småfeil trumfe helse? 

Jeg har jo 'bare' hunder til tur og kos og jeg syns jo det er fint om de er sånn noenlunde etter standard men i valget mellom helse og rasetypisk, så er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. Det hjelper ikke om hunden får BIR hver gang, om helsa ikke er der.. 

Man skulle jo tro at brukshundfolket var mindre opphengt i eksteriøre småfeil og var mer opptatt av 'dugelighet' og helse dog enn showfolket men..:P

Skrevet
Akkurat nå, maysofie skrev:

Jeg kan se argumentet med genpool, men på samme tid, om dette ikke er ønskelig, hvorfor avle på hunder hvis genotype utenfor standard? Er oppdrettere generelt ærlige om dette (det er ikke akkurat min erfaring)? Regner man at det vaskes ut i kommende generasjoner, har man fokus på dette i valg av partner? Akkurat ørestilling på hund er ikke enkel dominant/recessiv-nerdarving :lol: 

Jeg ser hva du tenker men om tenkt rase X har veldig snever genpool her til lands og sliter både med det ene og det andre helsemessig og jeg kan importere en hund med nytt blod som har stort sett bare friske hunder bak seg, skal man utelukke denne hunden fra avl, siden den kan 'innføre' en ubetydelig eksteriørfeil i landets populasjon? 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Jeg var i tvil om jeg skulle skrive mitt øfrste innlegg her, for jeg var redd du skulle ta det som kritikk, hvilket det overhodet ikke var ment som :) Jeg syns bare det er et interessant tema. Men siden du er åpen om ørene , så tok jeg sjansen :)

Skal virkelig eksteriøre småfeil trumfe helse? 

Jeg har jo 'bare' hunder til tur og kos og jeg syns jo det er fint om de er sånn noenlunde etter standard men i valget mellom helse og rasetypisk, så er det ingen tvil om hva jeg foretrekker. Det hjelper ikke om hunden får BIR hver gang, om helsa ikke er der.. 

Man skulle jo tro at brukshundfolket var mindre opphengt i eksteriøre småfeil og var mer opptatt av 'dugelighet' og helse dog enn showfolket men..:P

Jeg tok det ikke som kritikk :) 

Min opplevelse når det kommer til bruksfolk og eksteriør er at de er opptatt av "farge" og ting som stå/henge ører og at "silhuetten" skal bli riktig, om du skjønner? De glemmer gjerne de "funksjonelle" tingene som er mer detalj som de EGENTLIG burde være opptatt av i min mening: steile fronter, mangel på støtte til albuene, svake haser, manglene vinkler her og der osv. Ting som gjerne har en påvirkning for funksjonalitet og belastning. 

Jeg personlig driter litt i om ett øre er løst eller om det er en hvit flekk her og der (hei jeg har nå en avlstispe med hvite tær bak og en potensielt avlstispe med hvitt på tær bak :P ), øyner som er for lyse osv Jeg er litt mer opptatt av rake fine lemmer, vinkler som ikke er for mye/for lite av ene eller andre veien osv. Jeg har forøvrig aldri møtt den perfekte hund enda :lol: (selv om jeg har vært ganske nær med en, men den hadde sine svakheter den også :lol: )

Skrevet
18 minutter siden, JeanetteH skrev:

Jeg tok det ikke som kritikk :) 

Min opplevelse når det kommer til bruksfolk og eksteriør er at de er opptatt av "farge" og ting som stå/henge ører og at "silhuetten" skal bli riktig, om du skjønner? De glemmer gjerne de "funksjonelle" tingene som er mer detalj som de EGENTLIG burde være opptatt av i min mening: steile fronter, mangel på støtte til albuene, svake haser, manglene vinkler her og der osv. Ting som gjerne har en påvirkning for funksjonalitet og belastning. 

Takk for det, noen er jo veldig 'touchy' på alt som kan oppfattes som kritikk, uansett om det ikke var meningen :) 

 

Da lurer jeg jo litt på om de rett og slett forstår følgene av 'dårlig' anatomi? Forstår de helt at vinkler o.s.v påvirker funksjonaliteten og 'varigheten' på hunden? 

Skrevet

Interessant dette. Når det gjelder stå- vs henge-ører, så er ikke det en kosmetisk detalj egentlig. Stå-ører er antagelig helsemessig bedre enn henge-ører. Alle hunde-dyr i naturen har stå-ører, uten unntak. Det må jo være en grunn til at naturen ikke selekterer henge-ører. Det ser ut til at luft til øreganger er viktig for overlevelse, viktigere enn risikoen for å få rusk nedi der som setter seg fast og gir infeksjon. Hadde jeg hatt Sinner, for eksempel (og han der skulle jeg gjerne hatt, for en fin fyr han er :heart:), hadde også jeg teipet ørene hans (i hvert fall når det kan gjøres så skånsomt som Jeanette gjorde)  simpelthen for hans egen skyld - for jeg tror det er helsemessig bedre for hunden. Ikke noe å gjøre med siluetter eller utseende å gjøre i bunn og grunn, simpelthen helse.

Skrevet

Det at bruksfolk setter helse høyere enn utstillingsfolk er vel bare delvis sant. Ja, man trenger en fysisk funksjonell brukshund, men først og fremst er det hundens mentale egenskaper som settes aller høyest. Oppdrettere lar seg lett blende av en hunds enorme kapasitet og mentalitet, fremfor for eksempel, linjemessig god helse. Jeg vet om nok av brukshunder som aldri ble gamle fordi de har hatt alvorlige helseutfordringer, som kan knyttes direkte opp mot avl. Så dette er ikke bare et problem hos showhunder, på ingen måte. 

  • Like 5
Skrevet

Jeg synes jo det er litt spesielt at det finnes en god del raser der ute som må "dilles med" eksteriørt sett for å få korrekte ører. Ikke alle individene vil jeg anta, men ganske mange av de. Det gjelder vel de fleste med både vippører og knappører og noen med hengeører eller ståører også for å få de til å stå/henge korrekt.  

Til en viss grad kan man jo avle på dette ved å tenke over bruskens fasthet og selektere på individer som har fenotypisk korrekte ører uten at man har gjort noe med de først.  Men det å snevre inn avlsbasen ytterligere er jo ikke noen god idé for så og si samtlige raser som eksisterer (noen med åpen stambok hadde kanskje tålt det all den tid de lettere kan hente inn nytt blod). 

Jeg synes derimot IKKE at man kan pålegge valpekjøper å utføre denne manipuleringen. Hvis valpekjøper bryr seg nada om øra blir feil, så burde ikke oppdretter si at du må "fikse" ørene.   En venninne av meg har et strålende eksempel på ikke fiksede ører hos en pinscher, og det er jo overhodet ikke til plage for hunden. 
522820_10150682981982108_1889492551_n.jp

 

 

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, JeanetteH skrev:

Imens jeg kjenner flere med BC, kjøpt for gjeting, som vil ha stå ører/vipp ører og dermed manipulerer der etter. Men de viser det ikke fram :P  Ikke minst vil de har symmetriske farger/tric/sort hvit osv osv  Og velger partner der etter, selv om det bare er til gjeting :P 

Folk er shallow, selv på bruks/jakt avl. 

Ja, og det skrev jeg også i innlegget du siterte. Å se er BC-valper på prøver med teiper ører forekommer :P 

Nå har vi en litt spesiell situasjon mtp at mange oppdrettere er bønder og har mange valper/unghunder på samme tid. Er man ikke rundt, så ser man de heller ikke, fordi det finnes lite bilder på sosiale media av dem - men spør man, så får man somoftest ærlig svar om de teiper.

Øreteiping er noe jeg ikke skjønner meg på, da kanskje spesielt ifht avl og skjule det både for avlspartner osv, hunden er genetisk slik den er. At fenotypen endres har ingenting å si for avkommene, annet enn hvor mange som eventuelt produseres. Å i tillegg ha i en kontrakt å pålegge valpekjøpere gjøre dette preventativt???

Skrevet

Greit så lenge man er ærlig om at man faktisk har tapet. Tapet begge mine og har alltid vært åpen om det. Mtp avl så er ører en bagatell så lenge det er snakk om fasong, og ikke ører problemer og sjukdom.

  • Like 2
Skrevet

Jeg har sett folk teipe og manipulere ører på malamute til å stå også. Jeg bryr meg ikke noe om at folk gjør det, men jeg syns det er viktig at det kommer frem at det blir gjort. På en polar rase er alt annet enn stående ører uønskelig. Dette fordi en brett på ørene påvirker blodsirkulasjon, noe som lettere kan gi frostskader. Dette er hunder som er avlet for ekstreme forhold, så slike ting er  viktig. Vi ser at myke ører kommer på enkelte linjer, og da er det viktig at dette også taes med i vurderingen når man avler. Det skal ikke være nødvendig å manipulere disse ørene for at de skal stå.

Ellers syns jeg det er sprøtt det som praktiseres hos enkelte oppdrettere av "teiperaser". Det at valpekjøperne nærmest er pliktige til å styre så voldsomt med de ørene. Valpekjøperne må da få gjøre som de selv ønsker, det er jo oppdretter som får frem uønska ører her. 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, JeanetteH skrev:

Imens jeg kjenner flere med BC, kjøpt for gjeting, som vil ha stå ører/vipp ører og dermed manipulerer der etter. Men de viser det ikke fram :P  Ikke minst vil de har symmetriske farger/tric/sort hvit osv osv  Og velger partner der etter, selv om det bare er til gjeting :P 

Folk er shallow, selv på bruks/jakt avl. 

Men like vel blåser de av det når man konfronterer dem med det :lol: 

2 timer siden, JeanetteH skrev:

Jeg har forøvrig aldri møtt den perfekte hund enda :lol: (selv om jeg har vært ganske nær med en, men den hadde sine svakheter den også :lol: )

Hva? Har du ikke møtt Willy??? :lol: 

1 time siden, TonjeM skrev:

Interessant dette. Når det gjelder stå- vs henge-ører, så er ikke det en kosmetisk detalj egentlig. Stå-ører er antagelig helsemessig bedre enn henge-ører. Alle hunde-dyr i naturen har stå-ører, uten unntak. Det må jo være en grunn til at naturen ikke selekterer henge-ører. Det ser ut til at luft til øreganger er viktig for overlevelse, viktigere enn risikoen for å få rusk nedi der som setter seg fast og gir infeksjon. Hadde jeg hatt Sinner, for eksempel (og han der skulle jeg gjerne hatt, for en fin fyr han er :heart:), hadde også jeg teipet ørene hans (i hvert fall når det kan gjøres så skånsomt som Jeanette gjorde)  simpelthen for hans egen skyld - for jeg tror det er helsemessig bedre for hunden. Ikke noe å gjøre med siluetter eller utseende å gjøre i bunn og grunn, simpelthen helse.

Dette argumentet bruker amerikanerne massivt for å forsvare sin tradisjon med å kupere ørene på min rase. Jeg har ennå ikke sett en eneste undersøkelse som viser at hengeører er mer utsatt for trøbbel enn ståører (med mindre man begynner å ha ører som cocker og springer med lange, trange øreganger). Av de hundene jeg har hatt, har 100% av de med ståører hatt øreproblemer, mens 1 av 7 med hengeører hadde problemer... (jeg elsker slike gode, empiriske data :lol:). 

Men altså... Da jeg kjøpte siste tilskudd til stammen, fikk jeg jo hakeslepp da jeg etter noen uker fikk beskjed fra oppdretter om at det kanskje var på tide å tape ørene!!! WHAT? Tape? Hengeører? På briard? Nehhhhh... Det hadde jeg faktisk aldri hørt om engang. Men ved nærmere undersøkelser viser det seg at det faktisk har vært gjort her i Norge på ganske mange hunder også :o Jeg trodd jeg hadde rimelig god kontroll på det som har skjedd her på berget, jeg, men dette hadde jeg gått glipp av gitt. 

Vel - lydig som jeg er, gjorde jeg jo et forsøk på å tape sånn som det ble beskrevet (jeg passet selvsagt på at det ikke ble sårt), og hunden så ikke ut til å bry seg noe om det. Men ørene? Nehhhh... det ble vel ikke noe bedre enn de var i utgangspunktet. De er litt skeive, ikke helt likt "bretta" - men de fungerer da til sitt bruk. Og det ser heller ikke ut til at de har hatt noe negativ innvirkning på resultatene i utstillingsringen - selv ikke for en dommer som var sykt opptatt av ører (hun ble BIR på rasespesialen vår for den dommeren)... så min konklusjon er vel at jeg aldri kommer til å engang forsøke å tape ørene på en briard igjen. Det har så lite for seg og er så lite viktig (selv om jeg av og til gremmes når jeg ser ørene hennes :lol:). 

Skrevet
1 hour ago, Snøfrost said:

Til en viss grad kan man jo avle på dette ved å tenke over bruskens fasthet og selektere på individer som har fenotypisk korrekte ører uten at man har gjort noe med de først.  Men det å snevre inn avlsbasen ytterligere er jo ikke noen god idé for så og si samtlige raser som eksisterer (noen med åpen stambok hadde kanskje tålt det all den tid de lettere kan hente inn nytt blod). 

Og derfor vil tape, lim og alskens remedier aldri klare å fikse virkelig atypiske ører. Er brusken for myk så vil man aldri få ståører, er brusken for hard så vil man aldri få vipp-, knapp- eller hengeører.

Og så har man problematikken ved at enkelte land fremdeles kuperer, og derfor gjerne vil ha den harde brusken, selv om vi i Norge og andre land ikke vil ha det. Da vil det ikke bli selektert helt bort på hele avlsbasen.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er nå på min tredje sheltie, og har enda ikke vært borti at oppdretteren skriver i kontrakten at ørene må fikses på, det burde selvfølgelig være opp til eieren av hunden om de ønsker det, og det finnes nok av de som kun kjøper familiehunder som ikke gidder og som ender opp med hunder som har ståører, så hvor vanlig det er å ha manipulasjon av ørene i kontrakten vet jeg nå ikke.

Jeg har hatt tyngde i ørene på alle mine, ikke fordi jeg er opptatt av utstilling eller fordi oppdretteren har ønsket det(ingen av de har noensinne nevnt det overhodet), men fordi jeg syns ståører ødelegger mye av uttrykket, de er penest med vipp enkelt og greit, og når det da gjelder noe så ufarlig og lite plagsomt som en liten bit oasisfix i ørene så ser jeg ikke problemet, ingen av mine har brydd seg det minste om det. 

Standarden kunne også blitt endret til å tillate ståører for alt jeg bryr meg, jeg ville fortsatt manipulert for å få vipp på mine.

Når det kommer til avl så er vippørene utrolig vanskelige å få til, så at det ikke blir vektlagt når det er så uproblematisk å manipulere dem ser jeg ikke på som noe problem, da er det mange langt viktigere ting som bør vektlegges i avl.

Skrevet

Nei, jeg er enig med dere om at det ikke er noen god idé å selektere ut fra ører, ettersom det vil snevre inn avlsbasen som dere sier uten at det egentlig betyr noe om ørene står eller har vipp. Men da mener jeg og at hvis de ikke vil selektere for ører i avl så blir dumt å vektlegge dem så mye som de gjør, for det er jo ikke noe som føres videre uansett, på en måte? De har jo ikke blitt fine fordi hunden har gener for bra ører, de har blitt fine fordi noen har vært flinke til å ordne på dem.

Nå har jeg altså ikke noe i mot at det gjøres så lenge det ikke plager hunden. Har aldri hørt om det på min rase og kan ikke så mye om dette, men den valpen jeg bor med kunne ikke brydd seg mindre heldigvis :) Men jeg reagerer litt på oppdrettere som skal være så opptatt av korrekte ører og mene at det er valpekjøper som ikke gjør jobben sin. Jeg mener at dersom ører er så voldsomt viktig så er det jo oppdretter som må gjøre sin jobb og få fram ører de liker uten å være avhengige av at valpekjøpere klistrer tyggis i ørene. Men synes ikke riktig øreform uten noen funksjon er viktig nok til å snevre inn genpoolet såpass mye, så da mener jeg heller de skulle åpnet for større variasjon på ører i standarden og fortsette å fokusere på viktigere ting i avlen. På sheltie er det etter hva jeg har forstått 100% kosmetisk, så da er det jo enda teitere å vektlegge ørevipp såpass tungt. Ståører er sunnere på alle hunder ja, men her er jo nettopp ståører veldig uønsket og blir bøyd ned med vekt.

Så en oppdretter i en diskusjon på facebook som mente at en eier av hund med ståører ikke hadde gjort jobben sin, og at det var så dumt for oppdrettere når valpekjøper ødelegger potensialet på valpene sine fordi uttrykket blir ødelagt med ståører. Og det er det jeg mener er feil, for valpekjøper har jo ikke ødelagt noe som helst? De har jo tvert imot bare ikke fikset ørene de fikk med valpen sin fra oppdretter...

  • Like 1
Skrevet
1 hour ago, maysofie said:

Øreteiping er noe jeg ikke skjønner meg på, da kanskje spesielt ifht avl og skjule det både for avlspartner osv, hunden er genetisk slik den er. At fenotypen endres har ingenting å si for avkommene, annet enn hvor mange som eventuelt produseres.

På min rase har det veldig mye å si for avl, fordi en schäfer med hengeører/ikke korrekte ører aldri vil oppnå premiering på utstilling, og dermed effektivt blir tatt ut av avlsbasen. Men uansett ser man som regel forskjell på gode, faste ører fra naturens side, og ører som ikke er 100% faste/har vært teipet, og man vet hvilke linjer løse ører ligger på, ergo er det relativt lett å forholde seg til dette mtp avl.

4 hours ago, JeanetteH said:

For ett år siden hentet jeg hjem denne nesten 4 mnd gamle kelpie valpen, og hadde faktisk bestemt meg før avreise at de skulle jeg teipe. MEN jeg bestemte meg samtidig for å finne en så mild form som mulig og om det var til plage for hunden så skulle jeg droppe det.  De fleste trodde jeg hentet hjem en jaktlabbe når dette bildet kom fram i dagslyset :lol: 

14633654_10210695476564830_1949312999437

Manipulering for å få ører til å stå er ofte langt mer omfattende en en liten tyggis bit for å få ørene til å vippe, og mange blir seende ut som dobber som har kupert ørene uten mulighet til å faktisk bruke ørene. 

Dette endte jeg med, og kan ikke si det virket påvirke han noe overhode utover at han hadde ører som stå (nesestrips for snorking til folk, og lim beregnet for hud)

Han er forøvrig kjøpt inn først for å være kompis, men også med bakgrunn i hans linjer da han kan tilføre 50% splitter nytt og ubeslektet til en rase som sliter med ekstremt snever avlsbase. Uten stå ører så er det vel kun jeg som kommer til å bruke han (eller det er jo ikke avgjort enda om han blir brukt eller ikke :P )

15025641_10157729226145072_9206325518019

Her har vi den selektive godbitmumseren ja! :D Han er nå veldig søt da! :D

Skrevet

Men, er det noe jeg ikke har forstått her? En hund vil jo videreføre nøyaktig de samme genene uavhengig av om ørene manipuleres eller ikke? Så, om man teiper opp ører som egentlig skal stå, men som henger, så vil det på ingen måte øke sannsynligheten for at denne får avkom med ståører, om det er en risiko?

Så de/dere som manipulerer ørene gir da et feilaktig inntrykk av hundens faktiske disposisjon på utstilling og utad for at den skal kunne brukes i avl på tross av det noen anser som en feil, om enn ikke alvorlig. Om en oppdretter ikke vil bruke sheltien din fordi den har ståører, så burde det overhodet ikke gjøre noen forskjell at du har hengt vekter i ørene og teipet dem ned i to år før den stilles ut?

Selv om de verste hengeørene aldri vil bli pene selv om man teiper de opp og omvendt så vil det jo gi et falskt inntrykk av hunden. Det er vel uenigheter, men da må man kanskje bestemme seg for hvor viktig de ørene er?

 

  • Like 8
Skrevet
Just now, simira said:

Men, er det noe jeg ikke har forstått her? En hund vil jo videreføre nøyaktig de samme genene uavhengig av om ørene manipuleres eller ikke? Så, om man teiper opp ører som egentlig skal stå, men som henger, så vil det på ingen måte øke sannsynligheten for at denne får avkom med ståører, om det er en risiko?

Så de/dere som manipulerer ørene gir da et feilaktig inntrykk av hundens faktiske disposisjon på utstilling og utad for at den skal kunne brukes i avl på tross av det noen anser som en feil, om enn ikke alvorlig. Om en oppdretter ikke vil bruke sheltien din fordi den har ståører, så burde det overhodet ikke gjøre noen forskjell at du har hengt vekter i ørene og teipet dem ned i to år før den stilles ut?

Selv om de verste hengeørene aldri vil bli pene selv om man teiper de opp og omvendt så vil det jo gi et falskt inntrykk av hunden. Det er vel uenigheter, men da må man kanskje bestemme seg for hvor viktig de ørene er?

Ja, det vil den jo, og på min rase må man jo da f. eks prøve å matche sånn at man ikke parer ei tispe og en hannhund fra linjer der det på begge sider forekommer løse ører. :) Gir du meg en stamtavle, så kan jeg si ganske nøyaktig om det der er muligheter for løse ører eller ikke, og ser jeg en hund i ringen med litt "flagring" i ørene, så har den som regel en av visse hunder i stamtavla.

Å utelukke veldig gode hunder (som har brakt mye bra til rasen) bare pga litt løse ører, synes jeg er veldig lite hensiktsmessig. :) Forøvrig, om ørene er helt, helt bløte, vil de aldri stå korrekt, uansett hvor hardt man måtte teipe dem, så det er grenser for hvor mye man faktisk får manipulert.

For min del er ørene en så viktig del av schäferens uttrykk, at jeg ville ha teipet dersom du ikke sto av seg selv. Min har heldigvis "ører av stål", og de er langt mer "stødige" enn ørene på hunder som har hatt teipede ører.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...