Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrert tispe og pels


Myrsnipp
 Share

Recommended Posts

Den ene tispa mi på 3år ble kastrert i sommer pga plager med innbilt. I ettertid har hun røytet litt i perioder, men pelsen er fortsatt fin og slik som før. Jeg er jo litt redd dette skal forandre seg med tiden, da jeg har hørt at pelsen og spesielt underulla kan bli veldig fremtredende. Så det jeg lurer på er om noen har noen erfaringer og/eller råd rundt dette? :) Er det noen tilskudd som er smart å gi i maten feks? Eller andre måter å unngå at pelsen skal bli påvirket av at hun er kastrert? Hun fores med v&h med litt tørrfor fra dr.clauder iblandet + omega3 olje. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2-3 år tok det før mine tisper endret pelskvalitet. Siste nå røyter konstant samtidig som hun har mer pels enn noen gang. Begge har jeg måtte i perioder brukt tynnekniv på for å redusere pelsmengden. Tviler på at föring kan ha noen innvirkning på "kastrat pels".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min shibakastrat på 8 år har endra pels. Før hun blei kastrert blei hun så naken under røyting at hun knapt hadde dekkhår igjen, og hun røyta i forbindelse med løpetid. Som kastrert slipper hun alltid litt pels, har enorme mengder underull, og røyter aldri helt ned. Hun ser ut som en piggfisk i full vinterpels. :teehe: Det er hormoner (eller mangelen på) som gjør at det blir sånn, så oljer og fôring spiller nok liten rolle. Det vil jo også variere hvordan og om pelsstrukturen endrer seg basert på hva slags pels hunden i utgangspunktet har. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, patricia skrev:

Har operert flere tisper. Bare en av dem beholdt sin opprinnelige, fine pels. De andre fikk mye mer underull, og en pels ble tørr som en skurekost. Alle var mellom 5 og 7 år når de ble operert.

Husker du hvor lang tid det gikk fra operasjonen til du så endringer i pelsen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Teserere skrev:

Helt uforandret her etter flere år, dog en rase uten underull :)

 

Jeg mistenker at det er hovedsaklig raser med underull, som blir påvirket i noe særlig grad. Jeg har en hund med underull som ble kastrert før jeg overtak han, så jeg kan jo ikke gi noe svar på hvordan han var før kastrering. Det jeg har lagt merke  til er at han har relativt kraftig underull og jeg syns den slipper tildels dårlig ved røyting. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, QUEST skrev:

Jeg mistenker at det er hovedsaklig raser med underull, som blir påvirket i noe særlig grad. Jeg har en hund med underull som ble kastrert før jeg overtak han, så jeg kan jo ikke gi noe svar på hvordan han var før kastrering. Det jeg har lagt merke  til er at han har relativt kraftig underull og jeg syns den slipper tildels dårlig ved røyting. 

Jeg tror også de blir mest påvirket, men har også hørt om glatthårede hunder som røyter mer og /eller får forandret struktur i pelsen :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...