Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den ene tispa mi på 3år ble kastrert i sommer pga plager med innbilt. I ettertid har hun røytet litt i perioder, men pelsen er fortsatt fin og slik som før. Jeg er jo litt redd dette skal forandre seg med tiden, da jeg har hørt at pelsen og spesielt underulla kan bli veldig fremtredende. Så det jeg lurer på er om noen har noen erfaringer og/eller råd rundt dette? :) Er det noen tilskudd som er smart å gi i maten feks? Eller andre måter å unngå at pelsen skal bli påvirket av at hun er kastrert? Hun fores med v&h med litt tørrfor fra dr.clauder iblandet + omega3 olje. 

Skrevet

2-3 år tok det før mine tisper endret pelskvalitet. Siste nå røyter konstant samtidig som hun har mer pels enn noen gang. Begge har jeg måtte i perioder brukt tynnekniv på for å redusere pelsmengden. Tviler på at föring kan ha noen innvirkning på "kastrat pels".

Skrevet

Min shibakastrat på 8 år har endra pels. Før hun blei kastrert blei hun så naken under røyting at hun knapt hadde dekkhår igjen, og hun røyta i forbindelse med løpetid. Som kastrert slipper hun alltid litt pels, har enorme mengder underull, og røyter aldri helt ned. Hun ser ut som en piggfisk i full vinterpels. :teehe: Det er hormoner (eller mangelen på) som gjør at det blir sånn, så oljer og fôring spiller nok liten rolle. Det vil jo også variere hvordan og om pelsstrukturen endrer seg basert på hva slags pels hunden i utgangspunktet har. 

  • Like 1
Skrevet

Har operert flere tisper. Bare en av dem beholdt sin opprinnelige, fine pels. De andre fikk mye mer underull, og en pels ble tørr som en skurekost. Alle var mellom 5 og 7 år når de ble operert.

Skrevet
1 time siden, patricia skrev:

Har operert flere tisper. Bare en av dem beholdt sin opprinnelige, fine pels. De andre fikk mye mer underull, og en pels ble tørr som en skurekost. Alle var mellom 5 og 7 år når de ble operert.

Husker du hvor lang tid det gikk fra operasjonen til du så endringer i pelsen? 

Skrevet
6 timer siden, Teserere skrev:

Helt uforandret her etter flere år, dog en rase uten underull :)

 

Jeg mistenker at det er hovedsaklig raser med underull, som blir påvirket i noe særlig grad. Jeg har en hund med underull som ble kastrert før jeg overtak han, så jeg kan jo ikke gi noe svar på hvordan han var før kastrering. Det jeg har lagt merke  til er at han har relativt kraftig underull og jeg syns den slipper tildels dårlig ved røyting. 

Skrevet
3 timer siden, QUEST skrev:

Jeg mistenker at det er hovedsaklig raser med underull, som blir påvirket i noe særlig grad. Jeg har en hund med underull som ble kastrert før jeg overtak han, så jeg kan jo ikke gi noe svar på hvordan han var før kastrering. Det jeg har lagt merke  til er at han har relativt kraftig underull og jeg syns den slipper tildels dårlig ved røyting. 

Jeg tror også de blir mest påvirket, men har også hørt om glatthårede hunder som røyter mer og /eller får forandret struktur i pelsen :)

 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...