Hvor fornuftige er vi egentlige når det kommer til kjøp av hund?

[Red Merle]

Første bikkja var siste valpen i blandingskullet til naboen til farmor. Ingen ville ha den, og sånn fikk vi bikkje. Det var i 1999. Neste bikkja var samma tingen. Den var siste igjen, og sånn fikk vi hund nr 2 i 2005.

Begge var i grunn impuls og ikke planlagt annet enn at familien var enige om at vi ville ha hund. Disse er nå døde.

Aussien var planlagt siden 2006 da jeg møtte et eksemplar for første gang og ble solgt over denne vakre rasens humor og krutt. Egentlig ville jeg som alle andre, ha en blå med blå øyne. Det rette kullet med blå dukket opp.  Men oppdretter hadde et kull til med røde valper fra andre linjer. Sånn endte jeg opp med Jatzy. Rasen var planlagt men ikke individet. Det var i 2008.

Kortisen... Ja han var nøye planlagt. Brukte mye tid på å høre rundt i miljøet, se på stamtavler og snope rundt. Eneste negative en sa, var at valpen nok kom til å være dårlig sosialisert siden vi ikke kom til å få den før den var nærmere 4 mnd of a rabies balding. Men jeg kjente faren og digget han, full av futt og fart. Mora møtte vi da hun kom til Norge for parring. Snill og trivelig tispe men likevel full av krutt. Det føltes riktig og sånn fikk vi Yoshi. Det mest planlagte kjøpet og den sykeste hunden i mitt eie. Han er også død nå. 

Så jeg har lært at planlegging og fornuft ikke nødvendigvis har noe for seg for bikkja blir som den  blir unansett om den er i fra naboen til farmor eller fra de beste linjer. 

[Alvira]

Når jeg tenker over det er jeg jo faktisk helt håpløs  At jeg skulle ha hund var lenge planlagt, rase var også lenge planlagt. Selve valget av oppdretter og kjøp av hund var superimpulsivt og ett år tidligere enn tenkt. For å si det sånn:  jeg traff en oppdretter på utstilling som hadde leveringsklare valper. 4 timer senrere hadde jeg kjøpt Arthur. Jadda  

Siri så jeg tilfeldigvis på finn.no, hun skulle omplasseres. Tre dager senrere kjøpte jeg henne :p Impulsivitet er tydeligvis en gjenganger her. Jeg som liksom er en slik seriøs person, opptatt av helse, linjer og gemytt og sånn. Tydeligvis dårlig på gjennomføring  

[QUEST]

1 time siden, Stine skrev:

Minigris ja, den var mini i ca 6 mnd før han vokste ut av huset  Og som han hylte når vi løftet han, når vi kjørte bil og når vi gjorde noe han ikke ville  Han var definitivt ikke et fornuftig og vel planlagt kjøp, litt mer sånn herreguuuuuuud så nusselig!! 

Nusselig å se på ja.. Men altså..utrykket å 'hyle som en stukket gris' har altså ikke blitt tatt ut av løse lufta..

[QUEST]

2 timer siden, Alvira skrev:

Når jeg tenker over det er jeg jo faktisk helt håpløs  At jeg skulle ha hund var lenge planlagt, rase var også lenge planlagt. Selve valget av oppdretter og kjøp av hund var superimpulsivt og ett år tidligere enn tenkt. For å si det sånn:  jeg traff en oppdretter på utstilling som hadde leveringsklare valper. 4 timer senrere hadde jeg kjøpt Arthur. Jadda  

Siri så jeg tilfeldigvis på finn.no, hun skulle omplasseres. Tre dager senrere kjøpte jeg henne :p Impulsivitet er tydeligvis en gjenganger her. Jeg som liksom er en slik seriøs person, opptatt av helse, linjer og gemytt og sånn. Tydeligvis dårlig på gjennomføring  

Jeg mistenker at det med teori og praksis, gjelder opptil flere av oss som liker å tro at vi er så gjennomtenkte..

[QUEST]

2 timer siden, 2ne skrev:

hehe.. Vel, jeg vil heller at hun skal bli et monster enn en sånn liten en som står og graver på beina til eieren og vil opp fordi den er for redd og uselvstendig til å stå på bakken alene  Enn så lenge ser ikke det ut som et problem, snarere tvert i mot, hun har ingenting i mot å være alene litt hun, så i stad forsvant hun rundt feil hushjørne og gikk på tur alene mot naboen. Godt hun har korte bein, så hun ikke kommer seg så langt  

Hun høres ut som en tøff og uredd liten frøken! 

[Gjest]

Første var impulskjøp fra finn, og de to neste impulskjøp fra sonen?

Sånn ca hvis vi setter det litt på spissen.

 

[Lene_S]

4 timer siden, QUEST skrev:

Minigris ja..jammen ikke rart kona gikk  med på at du fikk kjøpe hund!  For mange år siden da dette med minigris ble en greie, så ville jo jeg også ha minigris! Det var i tillegg en oppdretter i nærheten, så alt lå liksom til rette. Heldigvis!! så traff jeg på en som hadde fått seg minigris og denne var da riktig søt og artig.. Da en trapp skulle forseres så ville ikke grisen gå i trappa, så eieren løftet den for å bære den opp trappa. Du milde.. Hylene som grisen klemte utav seg var i glass-skjærer kategorien! Planen om minigris ble parkert, godt og grundig! 

Skal du fortsatt ha minigris forresten? 

Haha  Vel, kona har slitt med hundefobi i alle år, så jeg måtte utsette hundeplanene mine lenge. Minigris var vi begge enige om, selv om det var mest mitt ønske. Men ja, jeg vet en gris hyler som om den har blitt stukket for den minste lille ting, har hørt det live, men jeg er så vant til dyrelyder at det vil nok ikke plage meg så veldig. 

Ja, jeg ønsker meg fortsatt minigris, men jeg vet ikke når det evt blir. Planen er å lage et lite grisehus med utegård. Purka skal selvfølgelig får være inne, men jeg mener at den helt sikkert vil trives godt med å være mye ute på dagtid, og rulle i søla, grave med trynet og kose seg i sola. Er jo det som er naturlig for dem. Jeg garanterer at om og når det blir minigris, så blir det veldig gjennomtenkt og undersøkt. Jeg vil ikke ha en minigris som plutselig er 100 kg og halvt villsvin, så jeg skal velge både oppdretter og foreldredyr med omhu. 
Jeg ønsker meg jo så mye rart når det kommer til dyr. Skulle veldig gjerne ha hatt ei ku også, skotsk høylandsfe. De er så søte, og veldig artige. Men jeg er litt usikker på om naboene ville sette like stor pris på det som meg  

Jeg ser at jeg egentlig burde bodd på småbruk...

[QUEST]

Akkurat nå, Lene_S skrev:

Haha  Vel, kona har slitt med hundefobi i alle år, så jeg måtte utsette hundeplanene mine lenge. Minigris var vi begge enige om, selv om det var mest mitt ønske. Men ja, jeg vet en gris hyler som om den har blitt stukket for den minste lille ting, har hørt det live, men jeg er så vant til dyrelyder at det vil nok ikke plage meg så veldig. 

Ja, jeg ønsker meg fortsatt minigris, men jeg vet ikke når det evt blir. Planen er å lage et lite grisehus med utegård. Purka skal selvfølgelig får være inne, men jeg mener at den helt sikkert vil trives godt med å være mye ute på dagtid, og rulle i søla, grave med trynet og kose seg i sola. Er jo det som er naturlig for dem. Jeg garanterer at om og når det blir minigris, så blir det veldig gjennomtenkt og undersøkt. Jeg vil ikke ha en minigris som plutselig er 100 kg og halvt villsvin, så jeg skal velge både oppdretter og foreldredyr med omhu. 
Jeg ønsker meg jo så mye rart når det kommer til dyr. Skulle veldig gjerne ha hatt ei ku også, skotsk høylandsfe. De er så søte, og veldig artige. Men jeg er litt usikker på om naboene ville sette like stor pris på det som meg  

Jeg ser at jeg egentlig burde bodd på småbruk...

Ah, ja det blir jo noe annet, hvis du skal ha de ute også .  Menne du burde ha minst to, de er jo sosiale dyr  Skotsk høylandsfe ja, her også! +++++ mange andre 'gårdsdyr'  

Meeen..kona er også inneforstått med lydvolumet på gris?  Villsvinstørrelse..pftt..har du ikke sett Esther the wonderpig? 

[Tyttebæra]

Jeg har impulshandlet hund én gang. Det var så pass lite heldig at jeg enda er hundeløs 1 år etter at skrekkøgla vandret til de evige jaktmarker. 

Neste hund er mildt sagt godt planlagt. Har bare venta i 3 år ... forutsatt at den blir født som bestilt.

[Mud]

Jeg er ikke litt fornuftig en gang. 

Huskyen feks kom bare rekende inn her. Husky skulle jeg i hvertfall ikke ha. 

 Han er ikke den første som bare brått og plutselig har flyttet inn .

Valpekjøpene mine har derimot vært grundig planlagt. Det har bare vært litt få av de i forhold til antall hunder jeg har hatt 

[maysofie]

Keo var et halvveis impulskjøp, det bikket sommerferie, jeg gikk hundelinja og ville ha meg border collie NÅ. Det var ikke akkurat et fornuftig kjøp

Lyn endte her ved en tilfeldighet, i grunnen. Jeg skulle ha valp, aldri mer overta voksen hund. Slulle slett ikke ha hund etter matadorhanner, spesielt ikke en norsk sådan. Men Lyn fikk komme på pass etter mistanke om tjuvparring og jeg skulle se om det var en type hund å få valp etter, en uke ble til fire, fire ble til spørsmål om overtakelse. Slik ble det, ikke angret et sekund, selv om det ikke var planen!

Så er spørsmålet, selv om anskaffelse er på impuls, trenger det da være ufornuftig? Som nevnt, kjenner man hunder og stamtavler, snubler over noe man ønsker, så er da vell ikke det ufornuftig i seg selv. Om tidspunkt og hjemmesituasjon egentlig ikke tillater det, det er noe annet  

[Guest Michellus]

Første var ikke planlagt superduperlenge. Snakket med en del oppdrettere på belger på mail halvåret før, tre belgerfolk her på sonen. Hilste på noen individer. Husker det sto mellom Angus sitt kull og et tervkull. Glad det ble Angus.

Med Alice skulle vi ha en tispe fra oppdretters neste kull. En dame tok da kontakt med meg og spurte om vi ville overta Alice, da hun var for stor og for mye for de som da eide henne. Diskusjonen med sambis varte i.. 10 min? Vi overtok henne.

Nummer tre har jeg planlagt lenge og fulgt mye med rundt på linjer jeg liker godt. Den skulle komme når Angus var gammel herremann og Alice er godt moden dame. Nå er det spesielt Angus sine farslinjer jeg digger veldig godt, og de finnes også bak Alice. Utrolig nok er det et kull noen meter unna meg fra de begge! Stamtavlemessig ingen dårlig idé, selv om det ikke var planlagt i det hele tatt, de er ****** kule og jevne allerede og det ser ut til at en av de blir igjen, gitt.

[Orca]

Jeg vil innrømme at utseende og farge kanskje er noe jeg bryr meg for mye om. Det er mange raser som kunne passet meg utmerket, men som jeg ikke har, ikke nødvendigvis fordi jeg synes de er stygge, men fordi de kanskje har et litt kjedelig utseende eller feil farge.

Jeg vet med meg selv at feks welsh springer og engelsk springer egentlig hadde vært midt i blinken for meg. Men jeg liker ikke oransj på welsh, og så er jeg ikke så glad i så mye hvitt, hvitt med flekker. Derfor falt jeg helt pladask for fielden, som kommer i ensfarget. Og jeg vet at det mtp fieldens reserverthet er litt sjansespill å kjøpe field, så gjorde jeg det selvom jeg vet det hadde vært mye lettere å finne en god og stødig hund på welsh eller springer. Nå skal det sies at jeg kanskje har blitt litt klokere etter at jeg fikk field, fordi jeg har kommet mer inn i miljøet og fått mer innsikt i hvor utbredt usikkerhet er. Og at de ikke er av de tøffeste. Før var jeg av den oppfatningen av at bare noen var usikre på folk, men for meg virker det nå som det er ganske vanlig egentlig. Og reserverthet som rasetrekk kan jo ofte gi slike utslag, fordi veien er mye kortere fra å være slik den skal være, "verdig og ikke bry seg så mye om nye mennesker", til usikker, enn det er fra typisk happy-go-lucky mot alle til usikker. Det skal altså mye til for at raser som elsker alt og alle plutselig skulle være usikker på fremmede.

Lotta har heldigvis ikke noe problemer med nye mennesker, og hilser pent på de fleste og elsker når vi får besøk. Hun er noe usikker på barn da men det tror jeg mest er min feil pga manglende sosialisering.

Men jeg er fremdeles ufornuftig og vil fremdeles ha enda en field.

[Kefir]

Jeg tror jeg vil være utrolig fornuftig og selektiv hvis/når jeg en dag får meg hund.

Det er både fordi det er ekstra viktig for meg å få en hund som passer meg og mitt liv, og fordi jeg er en planlegger av natur. Da jeg skulle kjøpe stavmikser brukte jeg flere uker hvor jeg sammenliknet spesifikasjoner, tester og priser på forskjellige modeller, og kjente veldig på valgets kval. Galskap!  Og da jeg hadde tamrotter kjøpte jeg fra en oppdretter som bodde langt unna for å få best mulig individer, i stedet for å bare kjøpe fra nærmeste dyrebutikk.

Så ja, jeg tror jeg kommer til å ta et veloverveid valg hvis jeg kjøper hund. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis kommer til å velge riktig da, men kan jo selv med mye forberedelser ende opp med «feil» individ eller hund fra feil linjer for sine behov.

[QUEST]

Akkurat nå, Kefir skrev:

Jeg tror jeg vil være utrolig fornuftig og selektiv hvis/når jeg en dag får meg hund.

Det er både fordi det er ekstra viktig for meg å få en hund som passer meg og mitt liv, og fordi jeg er en planlegger av natur. Da jeg skulle kjøpe stavmikser brukte jeg flere uker hvor jeg sammenliknet spesifikasjoner, tester og priser på forskjellige modeller, og kjente veldig på valgets kval. Galskap!  Og da jeg hadde tamrotter kjøpte jeg fra en oppdretter som bodde langt unna for å få best mulig individer, i stedet for å bare kjøpe fra nærmeste dyrebutikk.

Så ja, jeg tror jeg kommer til å ta et veloverveid valg hvis jeg kjøper hund. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis kommer til å velge riktig da, men kan jo selv med mye forberedelser ende opp med «feil» individ eller hund fra feil linjer for sine behov.

Såe..hvis du begynner å planlegge hund i 2018, så har du kommet frem til forhåpentligvis riktig valg i 2026?  Sorry,mvar ikke meningen å mobbe og det er absolutt bra og være skikkelig grundig, særdeles når det kommer til kjøp av levende vesen  Det var bare stavmixerhistorien som satte meg i gang.. 

[Kefir]

5 minutter siden, QUEST skrev:

Såe..hvis du begynner å planlegge hund i 2018, så har du kommet frem til forhåpentligvis riktig valg i 2026?  Sorry,mvar ikke meningen å mobbe og det er absolutt bra og være skikkelig grundig, særdeles når det kommer til kjøp av levende vesen  Det var bare stavmixerhistorien som satte meg i gang.. 

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktisk alle bør være. Trololol.

[QUEST]

Akkurat nå, Kefir skrev:

Er du frekk? Det tar ikke åtte år å planlegge hund... Det tar minst tyve! Jeg er heldig om jeg rekker å finne riktig oppdretter innen gikta tar meg, og såpass omstendige i hundevalget synes jeg faktisk alle bør være. Trololol.

Beklager ,beklager!   Du har HELT rett! Her legger jeg meg helt flat! Jeg syns det er kjempeviktig at alle ( andre....) bruker god tid før de skaffer seg hund . Min unnskyldning at jeg i de senere år stort sett har /har hatt omplasseringshunder. 

Veldig fornuftig av deg altså, såe det blir en liten og lett styrbar  hund da? 

 

[Rocket]

Er vel ca dronningen av impulskjøp.  Hund var godt planlagt da, og sånn ca type utseende messig vi ville ha. (JRT, DSG eller Beagle) Hadde såvidt lest litt om dem på nett, DSG og JRT slo vi fra oss for vi likte ikke visse trekk nabobikkjene hadde. Så da fant vi første og nærmeste kull på finn med leveringsklare Beaglevalper da. Sånn kom Rocky i hus, 7 uker gammel. For vi skulle jo på påskeferie uka etterpå så vi ville bli kjent med ham først før vi dro ham med på 12 timers biltur for ei uke på møre.  Ene brodern hadde blitt henta 6 uker gammel da, så han var ikke yngstemann ut. 

Har lært enormt masse da, og nå vet jeg hva jeg vil ha i en hund. Kunne jeg fått alle de stabile gode sidene til Rocky bare minus jaktinnstinktet og med mer førerinteresse så hadde det vært drømmehunden! Føler dog Collie er en god match så gjenstår det bare å se om det blir impulskjøp der eller ei.   Jeg har ikke satt meg videre inn i linjer og sånn enda, men vet om i hvertfall 2 oppdrettere som jeg synes er fornuftige mennesker utifra hva de skriver her på sonen.  Tør dog ikke ta kontakt med noen før jeg VET at nå passer det mtp bosituasjon og sånn, for jeg er redd jeg blir hakket for impulsiv når jeg begynner på slike forberedelser.  

[Betty]

2 av 4 hunder har vært nøye planlagt (snart 3 av 5). Den ene av de to uplanlagte fikk jeg, og den andre spurte jeg bare på ren impuls om ikke oppdretter trengte forvert (vi trente sammen, og vi hadde hund fra dem fra før av) på valp etter ei av tispene hun planla kull på. Ante ikke hvem hun tenkte til hannhund eller noe sånt, men valp ville jeg ha.  Det er vel så langt den beste hunden jeg har hatt, men hun ble bare litt over 2 år (voksende hjerte). 

Nå har jeg blitt skrekkelig fornuftig av meg, og kullet jeg skal ha fra nå har jeg delvis vært med og planlegge, så ikke noe impuls over det i grunn.  

[Lene_S]

På 24.10.2017 at 10:46 PM, Lillekrapyl skrev:

Brukte laaaang tid på å finne hund nummer en. Skulle ha chihuahua, og det var det veldig mange andre som også skulle ha på den tid.

Jeg skulle helst ha langhår, og iallefall ikke korthåret black and tan.

Endte opp med korthåret black and tan. Haha!

 

Herrefred, jeg husker du tjaste og maste om den chihuahuaen i laaang tid før du endelig fikk Leah

[RDJ]

Fornuftig og ufornuftig kommer an på hvordan man ser på det. Bortsett fra min første hund som jeg kjøpte for konfirmasjonspengene, så har alle hunder vært nøye planlagt. Men selv om valpen er planlagt, hjelper det lite når ikke alle vet om den. Samboeren hadde gitt beskjed om at strihåret vorsteh var uaktuelt, så jeg tok en sjans. Reiste til Sverige på hundetrening, ringte fra bilen på vei hjem igjen og sa at jeg har med en ekstra hund... Prøver ikke den metoden igjen

Men hunden er nå her, det hadde den ikke vært om jeg spurte først 

[Lillekrapyl]

31 minutter siden, Lene_S skrev:

Herrefred, jeg husker du tjaste og maste om den chihuahuaen i laaang tid før du endelig fikk Leah

Jaa, det var en etterlengtet hund 

[xxx12345]

On 24.10.2017 at 10:32 PM, HeleneFS said:

Tja! Første hund var spontan, men min andre er veldig veldig veldig planlagt! Ikke bare rasemessig, men også mtp livssituasjon. Jeg vet nøyaktig hva jeg vil ha, og jeg gjør grundig research. Så hundesonen har forandret meg veldig

Hva har du planlagt nå da?  

[HeleneFS]

På 26.10.2017 at 9:27 PM, Line skrev:

Hva har du planlagt nå da?  

Jeg mener, hva jeg vil ha av kvaliteter  Ingenting er bestemt enda!