Gå til innhold
Hundesonen.no

Store gigant selvskapshunder til eldre?


bianka
 Share

Recommended Posts

Man sier jo ofte at berner sennen, newfounlandshund, landseer, leonberger, pyreenerhund, grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund, sant bernardshund osv. er selvskapshunder. Men hvordan er disse hundene i forhold til eldre voksne mennesker? Tenkte da på styrke og det å holde igjen hunden osv. Hundene regnes som rolige men hvordan rolige da hvis eldre mennesker ikke klarer å holde igjen hunden som er så stor? Trekker hundene mye eller labber dem bare ved siden av? Tenk om det kommer en katt, eller ett annet dyr eller om hunden plutselig blir skremt av noe eller noe som kommer brått på?

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hmm altså det er eldre som er med på jaktprøver altså pasert 80 år og trasker lange dager i skog og fjell. Men så er det yngre som ikke skulle hatt hund. Så er det folk som skaffer seg hund i rundt 50 for første gang. Da er gjerne tiden for at unger er ute av redet og klarer seg selv altså bedre tid til hunden. Det som er verst er i grunnen å skaffe seg for mye hund i forhold til hvilket type menneske man er. Om man blir skadet på noe vis så er det mange alternative måter å trene hunden på før alt blir feil. Altså alder er ikke den tingen man må gå etter men andre ting som helse til eier og vilje til å tenke nytt og muligheter til å gjøre alternative ting så hunden blir tilfreds og har et godt liv den tiden hunden lever

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Skal du tenke på den måten, må en la være å kjøpe hund. Jeg brakk korsbeinet i vinter, og jeg er godt under 50. Jeg har en kronisk ankelskade jeg antageligvis pådro meg som tenåring. 

Jeg er litt usikker på hva du spør om. Om en blir syk eller skadet, så er det kronglete til en viss grad uansett om du har chihuahua eller labrador. 

Det er ingen fasit for hvilken alder det passer best å ha hund, eller hund av bestent type.

Vi har et par ganger solgt bernervalp som selskapshund (ikke selvskap) til noen som nærmer seg pensjonistalderen. En gang gikk det veldig bra, en annen gang gikk det overraskende dårlig. Den valpekjøperen det endte verst med var en i begynnelsen av 30-årene. Alder er bare et tall, og ikke på lista over spørsmål når jeg griller potensielle valpekjøpere.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutes ago, bianka said:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

Er folk på 50 "eldre"?.. ?

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, bianka skrev:

Hehe tenkte ikke på ca. 70 år og oppover, (hunder lever jo i ca. 10 år de største rasene)  og folk med rullator , men folk fra 50 år og oppover. Man kan jo bli syk også, få vondt i ryggen, beinet, leggen, kneet osv. Og det skjer jo oftere hvor eldre man blir. 

En gjennomsnittlig frisk 50-åring klarer da utmerket godt å holde igjen en hvilken som helst rase. Mamma nærmer seg 60, og samboeren er over 60 og elgjeger. De har hatt elghund i "alle år", og spesielt den siste var sterk som en okse og visste nøyaktig hva den ville men de klarte fint å kontrollere den på tur (jeg derimot.hadde nok gått på snørra ned første og beste bakke hvis jeg skulle gått tur med den).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk på 50 og 60 er ofte aktive i hundesport og jakt. Jeg tror at når folk begynner å merke alderen for alvor med tap av muskler og dårlig balanse osv. så er det så mye annet som begrenser seg også, de fleste holder seg heldigvis godt til langt opp i årene hvis de har god helse. Jeg hadde en tante og onkel som hadde en gigantisk st. bernhardshund. De måtte overta fra en datter som fant ut at hun ikke kunne ha den likevel. Onkelen min og hunden hadde daglige lange runder men hvis onkelen ville gå en annen vei enn den kursen hunden hadde blinket ut så tror jeg ikke det ble noe av. De hadde hunden som ble ca 10 år til de var langt opp i 70 årene, men om det var ideelt hundehold vet jeg ikke. Jeg selv er litt irritert på folk som skaffer seg energisk og aktiv hund og forlanger at den skal gå i barnvogntrilleturfart og klager i vei over hund som trekker i bånd. Hva med heller å få opp farten selv, en hund over en viss størrelse vil nødvendigvis oppnå et visst tempo når den traver og trav er den mest naturlige gangarten for hunder.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har uten å mukke solgt en energisk ung hannhund av rasen Siberian Husky til et par i 60-åra, og det går alldeles stråelende! De hadde hundeerfaring fra før. Ikke med Siberians, men andre store og aktive hunder. Tror ikke folk som de ville synes en lhasa var noe stas. 

Som flere andre her påpeker så kommer det mye mer an på erfaring og personlighet enn alder og fysisk størrelse hva slags hund som passer til nettopp deg. 
De store selskapshundene er i så måte ikke de mest utfordrende hundene å ha. Men folkene bør jo være friske nok til et hundehold så klart, men garantier for fremtiden har ingen. Enten de er 17 eller 70. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innbiller meg at disse "eldre" som blir omtalt i posten oppover her ofte har bedre peiling på egen form og forutsetninger enn en del unge som skal skaffe seg hund for første gang. Som blir nevnt, folk i 50-60 års alder har ofte oppdratt en unge eller to som nettopp  har forlatt redet, da kan de vel sitt om ansvar og aktivisering, i den forstand (dog skal sies at de fleste unger i dag ikke trenger like mye trim som en stor hund). I tillegg en generelt sett sprekere og friskere befolkning, så for de fleste som er interessert i å eie en hund i den alderen er nok det ingen sak! Foreldrene mine pusher 60 og er i minst like god form som meg, så hadde de hatt tid hadde de nok klart å ta seg av en sånn stor en! :) Likevel er det nok et godt poeng at eldre og mer utsatt for fysiske plager + en stor og sterk hund ikke akkurat er noen jumbokombo.

Men det er jo klart at det er stor forskjell fra folk. En syttiåring som har trent hund hele livet og er i god form er nok langt bedre skikket til en stor selskapshund enn en fersk femtiåring med ryggproblemer. Nå har jeg aldri sett noen av de hundene TS ramser opp gjøre noe annet enn å labbe bedagelig rundt, men det har sikkert ikke vært unghunder det da ;) 

I forbindelse med kortere levetid, er det forresten verdt å nevne at slike store hunder også lettere får belastningsskader enn eks middels store hunder som ellers blir sett på som krevende? Jeg vet ikke om dette har påvirkning på mosjonsbehov, men poenget her var vel at de var store og sterke og ikke kan håndteres av hvem som helst når det først skulle skje noe... :icon_redface:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

41 minutter siden, Tuvane skrev:

Grilldress har du kanskje også?!? :D

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww: 

9 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg vil også ha bobil, og jeg er ikke 40 engang :lol: 

Da må du nok bare vente ja, lille venn :lol: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Det står på ønskelista til jul :D Og med grilldress følger vel schäfer også har jeg hørt... men jeg er kanskje for gammal til en sånn rase :aww:

Ja herregud, du kan jo ikke ha schäfer, de er jo langt gærnere enn disse pelsdottene du løper rundt med! :lol: Du kommer til å brekke lårhalsen, halebeinet og gud vet hva annet (dog ganske realistisk om du får deg en schäfer I TILLEGG til de to gærningene du allerede har).:D

Min mor har forøvrig ikke sjans til å holde igjen Fluffen, men det har nok mer med teknikk og fysikk å gjøre, enn med alderen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...