Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg snakket litt med en huskyoppdretter om akkurat dette her om dagen. Da ble jeg fortalt at det er normalt i trekkhundavl å ikke helseteste (eks. HD, AD) fordi man lett ville sett om hunden hadde utfordringer. Dette fikk meg til å tenke litt...Det er jo ikke alle hunder som viser symptomer selv om de kanskje har HD likevel? Og hadde det vært andre måter å se at hunder hadde HD utenom røntgen, så hadde vi vel ikke røntget heller? Så jeg tenker jo at man ikke kan vite sikkert om hunden har HD eller ikke uten å røntge først. Så det gjør meg jo litt skeptisk ift. trekkhundavlere og å kjøpe fra dem (jeg skal ikke ha nå, bare veldig nysgjerrig). 

Nå skal jeg ikke dra alle under samme kam her, men hvorfor helsetester ikke alle trekkhundavlere? Jeg skjønner jo at det alltid vil være noen som ikke gjør det, men når det faktisk er normalen, så får det meg til å tenke:huh: Hva tenker dere, da? 

Var litt usikker på om jeg skulle legge tråden her eller under avl og oppdrett-forumet.

Skrevet

En hund med sterke drifter kan jobbe til tross for smerter, enten det er trekk, rundering, jakt, spor, agility eller SOR. Er arbeidslysten sterk nok, så kan de ødelegge seg selv. For meg er det eiers ansvar å legge til rette for hunden, blant annet ved å sjekke hva slags kropp den har å jobbe med. 

Jeg kjenner ikke trekkhundmiljøet, men i min rase er vi opptatt av røntgenresultat for å få delta i våre bruksprøver, og det er alltid framsnakket å være forsiktig med trekk og kløv på urøntget hund eller hund med dysplasi. 

  • Like 1
Skrevet
6 minutter siden, yurij skrev:

Myndefolket er også sånn, om man tester for ting så blir hundene sjuke eller noe sånt :D   

Eller som jeg ble fortalt når jeg var valpekjøper; "Dette er aktive hunder som bruker kroppen sin mye. Vi har hatt denne rasen i så mange år, at hadde noen av de hatt sykdommer hadde vi sett dette på hundene" :P 

Skrevet

Det er forskjellig fra rase til rase. Malamutefolket er stort sett flinke til å sjekke hd. Derfor vet vi bland annet at det er flere hunder med svak hd som har fullført lengre løp uten problemer (Finnmarksløpet, Femundsløpet, Polar distans mm.) Det viser jo bare, som de fleste er klar over, at en hund med hd ikke nødvendigvis får problemer. Hundene med påvist hd går i spann så lenge de fungerer, men de avles såklart ikke på (selv om noen i miljøet dessverre avler på hd også.. ). Grønlandshund blir også hd-sjekka. 

Hos siberians husky er dette med helsetester en ganske het diskusjon. Det kan nok andre med rasen svare mer på ?

Skrevet
Akkurat nå, tutle skrev:

Eller som jeg ble fortalt når jeg var valpekjøper; "Dette er aktive hunder som bruker kroppen sin mye. Vi har hatt denne rasen i så mange år, at hadde noen av de hatt sykdommer hadde vi sett dette på hundene" :P 

Man må ikke sykliggjøre myndene!  Oppdretterne kjenner hundene sine, oppdager sykdom og bruker ikke disse hundene i avl. Sådetså! Bah. 

Skrevet

Helt vanlig å høre fra folk med Siberians, Alaskahusky folket kjenner jeg ikke så godt til. 
Man ville merket hvis hunden har HD, øyeproblemer, AD og gudene vet hva fordi man bruker hundene hardt. Til en viss grad er det nok sant, men ikke helt. 
Det har i alle fall vist seg at det med øyne er ikke lett å forutse fordi bikkja jobber bra. 
Nå er rasen veldig "leddfrisk" og hvorfor den er det kan man jo se for seg mange ulike årsaker til, antagelig hadde man hell i genpoolen som startet det hele + at de dårligste individene har blitt luket ut og noen av disse kanskje var påvirket av HD, umulig å si. Men de fleste har jo ganske mange hunder, og setter kun noen av de, de beste, i avl. Sånn sett er jo seleksjonen relativt hard. 

Jeg er vel ikke å regne som "trekkhundfolk", men jeg har Siberians. Mine blir helsetestet. Så langt er det eneste å melde et feilstilt øyelokkshår og den deleide hannen har PPM iris. Begge deler etter øyenlysning, ingen av delene alvorlig, ingen av delene vil utvikle seg til noe verre og ingen av delene er til hinder for avl (men partner må være fri for tilsvarende feil).  Sånne ting som det der (og en hel rekke andre ting på øyne + mange tilfeller av HD C), som er helt uten symptomer, vil man ikke oppdage fordi man kjører hundene. 

I tillegg har vi en i vårt rasemijø som hevder at testene er altfor dårlige, og derfor ikke er noe poeng å utføre i det hele tatt. Det hjelper jo ikke på å få flere på gli at helsetesting kanskje ikke er så dumt (er øyne først og fremst det er ønsker om at de skal teste).

Det sagt så ER det stadig flere som både øyenlyser og gonioskoperer. Det er også noe økning i antall som HD røntger. Og det gjelder like mye trekkhundfolket som de som ikke er like ivrig på kjøring i vår rase.

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nå er det ganske stor forskjell på å trekke 5-10 mil på en vanlig treningstur eller 100 mil på under ei uke og å gjete/rundere/gå lp/ag osv. Det er en helt annen måte å jobbe på. Og du som eier står bak og studerer bevegelsesmønsteret deres i fred og ro i jevnt tempo. Mye lettere enn å studere bevegelsesmønsteret til runderingshunden sin under arbeid. Jeg er ikke i tvil om at en hvilken som helst trekkhund med smerter ville gått like hardt ut fra start på trening/konkurranse uansett om den har smerter eller ikke. Og de skjuler smertene godt når de er gira og kokte i huet. Men så kommer de inn i et jevnt arbeidstempo i timesvis hvor de ikke er kokte i huet som ved starten. Hvis de har en eier som er flink til å følge med på bevegelsesmønsteret deres, så ser du smerter. Noen ganger vises ikke små smerter når de er varme i kroppen og ved arbeid, men om de har problemer i skjelettet, så ser du det når de blir kalde i kroppen etter trening. Selvfølgelig finnes det hunder med HD som ikke får symptomer. Dette vil du selvfølgelig ikke merke. Men jeg har liten tro på at hunder som trenes aktivt til langdistanseløp har HD med symptomer uten at det oppdages. Så hvis man er flink til å ikke bruke unge hunder i avl, så tror jeg faktisk ikke det er noe stort problem. Å bare røntge foreldrene er helt bortkasta. Og å skulle rutinerøntge alle hundene sine har faktisk ikke hundekjørere flest råd til. Jeg er overhode ikke redd for å få en hund med HD om jeg kjøper AH fra en flink hundekjører som trener hardt og/eller konkurrerer i de lengste løpene. En hund kan ikke jobbe på det nivået over mange år hos en oppmerksom hundekjører uten at smerter oppdages. Og så finnes det selvfølgelig noen cowboyer som ikke følger med på hundene sine, men de gjør det aldri bra i konkurranser og jeg ville aldri kjøpt fra dem uansett ;) 

Øyesykdommer tror jeg derimot at det hadde vært større grunn til å sjekke på AH. Jeg har en ganske sterk misstanke om at mange av øyensykdommene som finnes på SH også finnes på AH. Og en hund kan helt fint jobbe som en fantastisk trekkhund i årevis med forskjellige problemer på øyene. Den kan til og med være så godt som blind før det oppdages. Så øyenlysning burde AH-folket adoptert litt fra SH-folket. 

AHE testes det en del for på alaska husky. En gentest som sier om hunden er fri, bærer eller affisert. Veldig grei test, og jeg skulle ønske alle gjorde det.

Skrevet

Satt på spissen; 

hvorfor er det så galt at en hund har en grad av HD hvis den kan brukes hardt over mange år og er helt uten symptomer? 

Det er vel ikke værre å bruke en hund med svak HD i avl i slike tilfeller enn å bruke en hund som er lydberørt? 

  • Like 3
Skrevet
21 timer siden, Krutsi skrev:

Satt på spissen; 

hvorfor er det så galt at en hund har en grad av HD hvis den kan brukes hardt over mange år og er helt uten symptomer? 

Det er vel ikke værre å bruke en hund med svak HD i avl i slike tilfeller enn å bruke en hund som er lydberørt? 

Ja, det tenkte jeg i grunn litt på også. Men hvis man avler videre på HD, uavhengig av om den viser symptomer eller ikke, så er det en defekt, liksom. En HD-hund som avles på kan jo få avkom med HD også, som kanskje kommer til å vise symptomer og ha det vondt? Men jeg vet ikke, altså. Men å kjøre en symptomfri hund hardt, helt klart!:)

Skrevet

Og med tanke på at forsikringsselskapene krever frirøngta foreldre for at de skal dekke hoftegreier så er det kjipt for den ene stakkars valpekjøper ( av renraset) som må gjøre noe med en hofte og ikke få noe dekka. Liten pris for oppdretter kontra en operasjon. Nå er det nå engang slik at NKK og Agria ihvertfall har bestemt seg for at HD/AD er viktigere enn det meste

Skrevet
Akkurat nå, yurij skrev:

Og med tanke på at forsikringsselskapene krever frirøngta foreldre for at de skal dekke hoftegreier så er det kjipt for den ene stakkars valpekjøper ( av renraset) som må gjøre noe med en hofte og ikke få noe dekka. 

Ufattelig kjipt. Har en D-hund etter foreldre som ikke er røngta (ingen HD-røntger cavalier før avl), hun er såpass plaga at hun må ha jevnlig laser/massasje, og nå skal hun begynne å svømme også. Har rehab-forsikring, men får ikke dekka en dritt.

Skrevet
Akkurat nå, sidnajse skrev:

Ja, det tenkte jeg i grunn litt på også. Men hvis man avler videre på HD, uavhengig av om den viser symptomer eller ikke, så er det en defekt, liksom. En HD-hund som avles på kan jo få avkom med HD også, som kanskje kommer til å vise symptomer og ha det vondt? Men jeg vet ikke, altså. Men å kjøre en symptomfri hund hardt, helt klart!:)

Men alle hunder har en eller annen "feil" i større eller mindre grad, selv om man kanskje ikke vet alle.. hvorfor er en HD værre hvis hunden er 100% symptomfri?

jeg snakker kun om hunder som blir skikkelig mye brukt, vel og merke.. 

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns ikke noe om å bevisst avle på hd hos trekkhunder. Hunder som selv er symptomfrie, men har hd, kan jo risikere å gi valper som vil få problemer. Man avler på de hundene som er gode, og som man tror kan gi like gode avkom. Hos såpass fysiske hunder må man ta helse og fysikk alvorlig - og jeg syns ikke det hjelper at hunden er symptomfri, så lenge det er såpass stor sjanse for at hd kan dukke opp i neste generasjon. Det bør finnes nok gode, hd-frie bikkjer man kan avle på.

På både siberians og alaskan ønsker man jo ikke se etter problemer, og det får være deres sal. Jeg er bare glad for at min rase har mer eller mindre bra oversikt over hd, og slik skal det fortsette. 

  • Like 5
Skrevet
21 hours ago, Snusmumrikk said:

Nå er det ganske stor forskjell på å trekke 5-10 mil på en vanlig treningstur eller 100 mil på under ei uke og å gjete/rundere/gå lp/ag osv. Det er en helt annen måte å jobbe på. Og du som eier står bak og studerer bevegelsesmønsteret deres i fred og ro i jevnt tempo. Mye lettere enn å studere bevegelsesmønsteret til runderingshunden sin under arbeid. Jeg er ikke i tvil om at en hvilken som helst trekkhund med smerter ville gått like hardt ut fra start på trening/konkurranse uansett om den har smerter eller ikke. Og de skjuler smertene godt når de er gira og kokte i huet. Men så kommer de inn i et jevnt arbeidstempo i timesvis hvor de ikke er kokte i huet som ved starten. Hvis de har en eier som er flink til å følge med på bevegelsesmønsteret deres, så ser du smerter. Noen ganger vises ikke små smerter når de er varme i kroppen og ved arbeid, men om de har problemer i skjelettet, så ser du det når de blir kalde i kroppen etter trening. Selvfølgelig finnes det hunder med HD som ikke får symptomer. Dette vil du selvfølgelig ikke merke. Men jeg har liten tro på at hunder som trenes aktivt til langdistanseløp har HD med symptomer uten at det oppdages. Så hvis man er flink til å ikke bruke unge hunder i avl, så tror jeg faktisk ikke det er noe stort problem. Å bare røntge foreldrene er helt bortkasta. Og å skulle rutinerøntge alle hundene sine har faktisk ikke hundekjørere flest råd til. Jeg er overhode ikke redd for å få en hund med HD om jeg kjøper AH fra en flink hundekjører som trener hardt og/eller konkurrerer i de lengste løpene. En hund kan ikke jobbe på det nivået over mange år hos en oppmerksom hundekjører uten at smerter oppdages. Og så finnes det selvfølgelig noen cowboyer som ikke følger med på hundene sine, men de gjør det aldri bra i konkurranser og jeg ville aldri kjøpt fra dem uansett ;) 

Øyesykdommer tror jeg derimot at det hadde vært større grunn til å sjekke på AH. Jeg har en ganske sterk misstanke om at mange av øyensykdommene som finnes på SH også finnes på AH. Og en hund kan helt fint jobbe som en fantastisk trekkhund i årevis med forskjellige problemer på øyene. Den kan til og med være så godt som blind før det oppdages. Så øyenlysning burde AH-folket adoptert litt fra SH-folket. 

AHE testes det en del for på alaska husky. En gentest som sier om hunden er fri, bærer eller affisert. Veldig grei test, og jeg skulle ønske alle gjorde det.

AHE-testen tester kun for EN av flere genvarianter som gir sykdom. Og arvegangen er ukjent. 
Ift AH så kan de fleste AH i Norge uansett om man tenker lang-eller kortdistanse spores tilbake til 4 - 5 tisper på slutten av 70-tallet/starten av 80-tallet. Og det bedrives matadoravl av en annen verden. 
De som ikke virker i løp, gis bort som familiehunder, ev så blir de stående i kennelen, ev så avlives de. De med påvisbar sykdom av noe slag avlives sannsynligvis ofte. 
Selv har jeg overtatt (etter kjørere, tidligere i livet) tisper brukt i avl som ganske unge (ikke uvanlig...), og som ved 4-årsalder får symptomer på atrose, av andre skjelettsykdommer. Atrose er ganske arvelig, så der er garantert mange trekkhunder som sliter. Siste 15 år har det også blitt et økende problem hos trekk-vorsteh. genetikk for artrosetilstand + hard bruk og du får en hund med smerter. Men så lenge de gjør det bra i løp den tiden de virker, så avles de på. 

Ikke flere AH for min del, og det skyldes primært helsa hos hundene. 

Skrevet
1 minutt siden, Krutsi skrev:

Men alle hunder har en eller annen "feil" i større eller mindre grad, selv om man kanskje ikke vet alle.. hvorfor er en HD værre hvis hunden er 100% symptomfri?

jeg snakker kun om hunder som blir skikkelig mye brukt, vel og merke.. 

Symptomfri hund med HD er ikke verre nei, det er helt greit å bruke en slik! Men å avle på dem er jo kanskje ikke så fryktelig lurt? Tenker litt på det som @yurij skriver, om en valpekjøper får en hund med HD. Og ikke bare koster det mye for den, men også vil jo kanskje hunden ha smerter også. Selv om avlsdyra er symptomfrie så betyr jo ikke det at avkommet blir det hvis den skulle få HD? 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
2 timer siden, enna skrev:

AHE-testen tester kun for EN av flere genvarianter som gir sykdom. Og arvegangen er ukjent. 
Ift AH så kan de fleste AH i Norge uansett om man tenker lang-eller kortdistanse spores tilbake til 4 - 5 tisper på slutten av 70-tallet/starten av 80-tallet. Og det bedrives matadoravl av en annen verden. 
De som ikke virker i løp, gis bort som familiehunder, ev så blir de stående i kennelen, ev så avlives de. De med påvisbar sykdom av noe slag avlives sannsynligvis ofte. 
Selv har jeg overtatt (etter kjørere, tidligere i livet) tisper brukt i avl som ganske unge (ikke uvanlig...), og som ved 4-årsalder får symptomer på atrose, av andre skjelettsykdommer. Atrose er ganske arvelig, så der er garantert mange trekkhunder som sliter. Siste 15 år har det også blitt et økende problem hos trekk-vorsteh. genetikk for artrosetilstand + hard bruk og du får en hund med smerter. Men så lenge de gjør det bra i løp den tiden de virker, så avles de på. 

Ikke flere AH for min del, og det skyldes primært helsa hos hundene. 

Men til tross for det blir de fleste gamle og er spreke langt opp i åra... Selvfølgelig finnes det hunder med problemer med skjelettet. Selvfølgelig finnes det idioter som ikke vet hva de avler på der og. Jeg har da ikke sagt noe i mot det.I  tillegg har du en drøss med folk som avler uten å noen gang ha brukt hunden sin til trekk bare fordi de er pene, har blå øyne og er supersnill (og kaller det AH bare den har noe husky i seg). Men det er helt klart en stund siden du fulgte med på AH. Det er fortsatt stor grad av linjeavl og en del matadoravl (dessverre akkurat som på rasehunder), men det er også mye importer  og nye linjer, så det er ikke riktig at alle stammer fra 4-5 tisper på slutten av 70-tallet. Vi har helt klart et helt forskjellig syn på helsa hos AH. Helsa er en av grunnene til at jeg har AH.

Skrevet
Just now, Snusmumrikk said:

Men til tross for det blir de fleste gamle og er spreke langt opp i åra... Selvfølgelig finnes det hunder med problemer med skjelettet. Selvfølgelig finnes det idioter som ikke vet hva de avler på der og. Jeg har da ikke sagt noe i mot det.I  tillegg har du en drøss med folk som avler uten å noen gang ha brukt hunden sin til trekk bare fordi de er pene, har blå øyne og er supersnill (og kaller det AH bare den har noe husky i seg). Men det er helt klart en stund siden du fulgte med på AH. Det er fortsatt stor grad av linjeavl og en del matadoravl (dessverre akkurat som på rasehunder), men det er også mye importer  og nye linjer, så det er ikke riktig at alle stammer fra 4-5 tisper på slutten av 70-tallet. Vi har helt klart et helt forskjellig syn på helsa hos AH. Helsa er en av grunnene til at jeg har AH.

Vel, jeg kjenner det profesjonelle trekkmiljøet ganske godt... og har gjort det i mange år. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Akkurat nå, enna skrev:

Vel, jeg kjenner det profesjonelle trekkmiljøet ganske godt... og har gjort det i mange år. 

Og har ikke fått med deg at man importerer hunder i ganske stor skala? 

Skrevet
2 hours ago, Snusmumrikk said:

Og har ikke fått med deg at man importerer hunder i ganske stor skala? 

Jo, fra de samme folka som importerer fra Norske kjørere igjen. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet
14 timer siden, enna skrev:

Jo, fra de samme folka som importerer fra Norske kjørere igjen. 

Nå må du gi deg. Det er ikke de samme hundene som importeres igjen, som ble eksportert. Det er veldig få hunder som eksporteres til USA ifht hvor mange som importeres. Til sverige osv har du muligens rett.

Skrevet
On 10/8/2017 at 10:39 AM, sidnajse said:

Jeg snakket litt med en huskyoppdretter om akkurat dette her om dagen. Da ble jeg fortalt at det er normalt i trekkhundavl å ikke helseteste (eks. HD, AD) fordi man lett ville sett om hunden hadde utfordringer. Dette fikk meg til å tenke litt...Det er jo ikke alle hunder som viser symptomer selv om de kanskje har HD likevel? Og hadde det vært andre måter å se at hunder hadde HD utenom røntgen, så hadde vi vel ikke røntget heller? Så jeg tenker jo at man ikke kan vite sikkert om hunden har HD eller ikke uten å røntge først. Så det gjør meg jo litt skeptisk ift. trekkhundavlere og å kjøpe fra dem (jeg skal ikke ha nå, bare veldig nysgjerrig). 

Nå skal jeg ikke dra alle under samme kam her, men hvorfor helsetester ikke alle trekkhundavlere? Jeg skjønner jo at det alltid vil være noen som ikke gjør det, men når det faktisk er normalen, så får det meg til å tenke:huh: Hva tenker dere, da? 

Var litt usikker på om jeg skulle legge tråden her eller under avl og oppdrett-forumet.

Aller først  - Hva er en trekkhund? Er det AH, SH, Malmaute, Samojed, Grønlandshund du snakker om nå? 

Nå tror jeg faktisk at akkurt det med ledd-lidelser er noe hundene er blitt indirekte selektert mot i avl av trekkhunder. En hund med dårlige hofter eller albuer vil raskt få problemer pga den belasningen det faktisk er (enten vi vil eller ikke) å jobbe foran slede- spesielt i tidligere tider.  Ofte venter man til hundene er godt voksne (5 år)  også før en bruker dem i avl, slik at man vet mye om dem før man har kull på dem.  Der hunder har fått ledd-problemer, er det oftere slitasjeskader enn medfødte problemer. 

Selv NKK sier at det ikke er en grunn til å helseteste bare fordi det er en test tilgjengelig. Av de (relativt få) SH som faktisk blir røntget er det svært få som har HD. Jeg vurderer summen av dette til å bety at røngting av hofter og albuer ikke er den mest relevante helsetesten for i hvertfall rasen siberian husky (mulig situasjonen er en annen på malamute og samojed) . 

Når det er sagt finnes det andre problemstillinger en heller burde fokusere på for rasen siberian, og som også "moderklubben" i USA har fokus på. Blant annet øyelidelser. I Norge har antall hunder som blir øyesjekket faktisk økt, men ikke alle tar med goniskopiundersøkelsen- som da er anbefalt for siberian husky

Som Heidi sier over her- det finnes oppdrettere (både på AM og SH) som mener øyeundersøkelser er unødvendig, da det ikke er nødvendig å "lete etter feil". Jeg styrer langt unna! 

Har selv bare hatt et kull, og sjekket øyne på begge foreldre, men røntget ikke. To av valpene er hos folk som tidligere har hatt hund av annen rase med HD, så de ønsket å røntge dem. Begge hadde HD A og AA 0. (og øyne ua). Tenker at det er en slags bekreftelse- HD er ikke et stort problem i hvertfall. Men øyeproblemer har jeg hatt min andel av (de hundene er ikke brukt i avl såklart). 

http://www.instituteofcaninebiology.org/blog/why-didnt-antarctic-sled-dogs-have-hip-dysplasia

Gikk for moroskyld inn på statistikkdelen for HD og AD samt øyne for rasen siberian, fra 1.1.2010 til i dag 

HD: 154 hunder røntget. A: 129. B: 14, C: 6, D: 1 (to ulike hunder rønget to ganger, den ene fikk C på re-røntginga mens den andre beholdt D)
 
AD: 49 hunder røntget. 48 med 0, 1 med 1
 
Øyne: 283 undersøkt. 222 intet påvist
 
 
 
 
 
 
 

 

  • Like 1
Skrevet

Både malamute og grønlandshund har en hd forekomst på 10-15%. De aller fleste har c, og igjen er det få som få som får symptomer. I Norge blir rasene stort sett brukt som tur og trekkhunder (selv om am nok begynner å få en større andel "familiehunder" og "showhunder"). Jeg kjenner til E-hofter som brukes som turhund året rundt uten problemer (enn så lenge, hun er 3 år), og som jeg sa tidligere er det flere c-hunder som har gått lange løp, og som ellers brukes til arbeid året rundt. Det er sjelden jeg hører om hunder som sliter med hd på malamute. 

På begge rasene må hd-statusen være kjent ved avl. Noe jeg har inntrykk av at de fleste, selv de som har drevet aktivt med hundekjøring i mange tiår, syns er veldig positivt. 

Jeg kan forstå argumentene til å ikke røntge løpshunder som går hardt, men da må man vente med å sette kull på hundene til de er litt eldre (som Meg nevner). På de ah-kennelene jeg kjenner til, er det absolutt ikke uvanlig at tisper går i avl når de er 2-3 år. Det er ofte for tidlig til å se slike lidelser. Det er ikke til å stikke under en stol at det er endel hodeløs avl i kjøremiljøene også, og da snakker jeg også om profilerte og meritterte kjørere. Det er endel hunder som går ut tidlig pga "stygge bevegelser", oftere får skader, trekker dårlig osv. Disse går jo ikke i avl, men foreldrene brukes fremdeles. I løpet av min tid med ah-kjørere i Finnmark ble jeg ikke bare imponert over disse hundenes helsetilstand. Må jo si at jeg ikke mener det er en syk hundetype, det er det jo ikke! Men det er endel som ikke kommer fram som fins av problemer.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...