Gå til innhold
Hundesonen.no

Ressursforsvar ovenfor seng


Ozzy
 Share

Recommended Posts

Kom hjem med en ny seng og Iraia gikk på den og Damir var også rundt. Det så ut som at de skulle bryte litt som de pleier å gjøre men plutselig var det full slosskamp i stua.. Rimelig sikker på at Iraia starta (de lå på bakken begge to) også bare eskalerte det og når jeg fikk dratt Damir litt vekk så gikk Iraia etter.. Så det tok litt tid før jeg fikk skilt de, da hadde jeg fått dratt med meg Damir innenfor kjøkkenet også fikk jeg smelt igjen døra på Iraia og derretter igjen. Sitter igjen med et lite bittsår i handa, en del bittsår på begge hundene og en helt ****** klump i magen. Jeg er aleine hjemme med de til lørdag kveld/søndag og tør rett og slett ikke å ha de sammen igjen fordi jeg er redd det skal gjenta seg og få større konsekvenser. Men veit ikke om det er så lurt å vente flere dager med å ha de sammen (uten denne senga såklart)? 

Ingen av de har hatt noen form for ressursforsvar før, mat har de dog alltid fått hver for seg, men det har alltid vært fryd og gammen og delt leker og tepper og alt.. Hvordan gjør jeg det fremover nå? De bor jo sammen, er tispe og hannhund og i teorien skal de jo gå overens. Prøver å ikke lage noe greier ut av dette men jeg fikk meg en skikkelig støkk og synes dette var forferdelig ekkelt. Det er ikke en enkel sak å skille 110 kilo hund.. 

(Iraia er 1 år, Damir er litt over 4år) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok vært sterkt tvilende til å slippe hundene sammen igjen, så lenge du er alene. Dette er jo store og sterke hunder og skulle det skjære  seg igjen, kan det jo ende opp med større skader, på både deg og hundene. : /  Kjenner du noen som du kan stole på, som i kan hjelpe deg hvis du prøver å ha de sammen igjen? En som 'fryser' i en slik situasjon, vil det jo ikke være noe hjelp i. 

Hvordan fungerer rasen 'normalt'? Er det vanlig at hundene kan gå sammen, når de er av forskjellig kjønn? 

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ozzy skrev:

Nei ikke egentlig, eneste er vel svigerfar men Iraia liker ikke fremmede og hu kjenner ikke han så tror ikke det er så lurt. Men dropper nok å ha de sammen ja, bare tenkte at det vil jo gå flere dager. De ser jo hverandre hele tiden da.. 

Normalt kan hannhunder og tisper gå sammen, med noen unntak såklart. 

Hvordan kan de se hverandre , selv om de ikke er sammen? Har du dem i samme rom? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok tilfeldigvis en snap idét de begynte å sloss. Skulle jo filme hvor glade de ble av ny seng.. 

På slutten når Iraia har hodet på gulvet så virket det som at de skulle herje litt (de biter hverandre og bryter og bruker mye tenner i lek) men idet videoen er ferdig så sloss de. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at antagelig så var det jo den senga som trigget det, og med den vekke så burde det ikke være et stort problem. I tillegg så er jo sjansen mindre for at det er vonde følelser sånn i ettertid med tispe hannhund kontra hva det kanskje hadde vært med to tisper feks. Så jeg tenker at det går sikkert bra, men skjønner følelsen lell, har jo selv hatt to som røyk sammen, dog betydelig mindre hunder, men det er ikke hyggelig, spesielt ikke når man er alene og vet at konsekvensen av at man ikke får skilt dem er skader. Potensielt store skader. 

Er du usikker så ville jeg dratt å fått tak i noen vbillige munnkurver, en til hver også går du en tur med dem også kan du slippe dem sammen på stua. Går det ikke bra så er det jo lettere å få de fra hverandre og uten skader på noen av dem eller deg. 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Er den delt i to på en måte som hundene ikke kan forsere? 

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Ozzy said:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

@Malamuten  Mener du at jeg bør ha de sammen før lørdag/søndag da? At det er bedre å ha på munnkurv nå enn å vente til samboeren kommer hjem? 

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Ozzy skrev:

De kommer seg igjennom hvis de virkelig vil (fôrdunker) men nå sitter jeg i samme rom, begge to er rolige og ligger og sover så det er ikke akkurat noe problem. 

 

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 minutter siden, Malamuten skrev:

Jeg ville gjort det, for å være sikker på at det ikke blir noe ytterligere problem fordi jeg ble redd å holdt de adskilt, om det hadde vært meg og mine. Men selvsagt, det trenger ikke å være utelukkende positivt det heller, feks om det viser seg at det sitter i og de får enda en negativ opplevelse. Optimalt sett så hadde man vell vært to med en gang og gått en båndtur sammen eller noe, men ja.

 

Jeg får se hva jeg i morgen, må til legen og det stivkrampesprøyte også. Tror jeg har to munnkurver i uteboden. :)

23 minutter siden, QUEST skrev:

Det er ikke en avdeling jeg ville stolt på, særdeles ikke når hundene er så store. Forhåpentligvis var det en engangsepisode og alt går seg til igjen. Ville vel vært forsiktig i fremtiden , hvis det var ressursforsvar som utløste slosskampen. :) 

Nei men jeg gidder ikke stenge en på gangen når begge ligger og sover og det er rolig og fredelig mens jeg ser film :)

Ja jeg tror det var ressursforsvar ihvertfall, det var jo når jeg kom med ny seng at det plutselig smalt 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

57 minutter siden, Malamuten skrev:

Ja, det så ut som det ble et problem når hun ble dyttet av/falt av senga i leken. For det ser ikke veldig ut som det startet som forsvar av noe. Kjipt uansett, håper det er et engangstilfelle som dere aldri ser noe mer til. 

Ja i begynnelsen gikk det fint.. Men det snudde jo på ti sekunder. 

Håper jeg også! 

23 minutter siden, Raksha skrev:

Shit! Håper det går bra med både deg  og hundene! :hug: Kan tenke meg det må ha vært en skikkelig skremmende og ubehagelig opplevelse. 

Kan Iraia ha fått vondt? For syns heller ikke det så veldig resursforsvaraktig ut i starten der, men var ikke så lett å se og jeg er ikke noe ekspert på noe vis. Jeg hadde nok ikke turt å ha dem sammen uten skille/kontroll ved lydighet uten samboer til stede altså - men avdelt når de ligger å sover sånn som du har nå - hadde jeg nok turt ja. 

Går greit etter omstendighetene. Hundene har jo bitt hverandre med varierende sår-grad. Jeg blir skikkelig uvel av sånt så for meg er dette veldig lite hyggelig. Men det går over.. Forferdelig skremmende, sto jo et sekund å lurte på hvordan i allverden dette skulle gå.. 

Tror ikke hun fikk vondt, men når Damir har gjort henne vondt før så har hun jo klynket, hun er pysete sånn.. Hun har ristet litt på hodet før  idag men har ikke sett noe i øret hennes. 

Ja i natt legger jeg Damir på gangen.  Så kan jeg sove godt ihvertfall. Så ser jeg hva jeg gjør i morgen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Pixie skrev:

Bare en strøtanke, hvor er hun i forhold til løpetid? Det kan jo gå ut over humøret til noen tisper? :hug:

Hun var ferdig for et par uker siden.

2 timer siden, Emilie skrev:

Ikke noe hyggelig når det der skjer. Vi har noen som kan ryke i hverandre. Det skjer for det meste i forbindelse ved rutinebrudd. Altså hvis vi har vært et annet sted enn hjemme, eller hvis det er kommet inn en spennende ny ressurs i hus. Det viktigste vi gjør etter å ha skilt dem, er at de "settes" sammen igjen når de har fått roet seg. Dette er hunder som skal fungere sammen og hvis de skilles og holdes adskilt etter et sammenstøt, så vil det siste minne de har av hverandre være konflikt. Og det vil skape enda større gnisninger. 

Vi korrigerer konfliktskapende atferd ofte i forkant også, hvis vi ser at en situasjon skulle tilspisse seg. Da justerer de seg som regel fint etter det. Vi har tre hannhunder på henholdsvis 65, 75 og 85 kilo, så barker de sammen kan det bli stygt og vi som eiere, har ikke så mye å stille opp med fysisk. Derfor har vi et veldig klart og tydelig innarbeidet "nei". Dette er altså indoktrinert fra dagen de kommer i hus, og de vet utmerket godt at "nei" som ikke overholdes betyr konsekvenser. Kommandoen er ingen garanti for at de ikke ryker i hverandre, men det er lettere å kontrollere dem om vi ser at stemningen tilspisser seg av en eller annen grunn. 

Jeg tror at det å isolere dem fra hverandre, særlig like etter et sammenstøt, kan være med på å skape enda større splittelse mellom de to. De skal jo bo sammen. Men samtidig er det viktig å være sikker på at du kan klare å skille dem OM det skulle skje noe igjen. 

Det er ikke noen enkel situasjon og det er veldig lite hyggelig, men hvis man planlegger litt og en stund fremover alltid tenker at de kan begynne å slåss, så kan man lære dem å unngå situasjonene selv etter hvert. 

Begge mine har ressursforsvar og jeg må alltid følge med og korrigere atferd som jeg vet kan eskalere. På den måten klarer vi å beholde husfreden. Og ellers blir alt av vennlig omgang oppmuntret og belønnet. De er jo for det meste bare gode venner som leker og sover sammen. 

Skjønner.. Jeg prøvde å ha dem sammen nå istad, med munnkurv på begge. Det gikk ikke bra, de smalt sammen nesten umiddelbart og Damir greide å bite over munnkurven (ødela noe av den) og hang seg fast og nekta å slippe. Hadde på halsbånd på begge så fikk dratt Iraia bakover og lukket igjen døra på damir til han slapp.. Så nå er jeg hos legen for å få stivkrampesprøyte, også skal jeg til dyrlegen med Iraia. Sjekke hvorfor hun rister på hodet, se over sårene hennes og gi hu noe smertestillende da hun har vondt etter nok en runde.. 

Virket som at Iraia starta og damir bare svarer med samme mynt.. Men jeg veit ikke.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos dyrlegen fikk vi rensa alle sår og sjekka ørene. Hun hadde en del guffe innerst i øret som var irriterende ihvertfall så fikk med ørerens i tillegg til antibiotika og smertestillende. Satte opp enda en sperre så damir bare har kjøkkenet, har åpning fra kjøkken til stue så er ikke bare å lukke en dør.. Får se hva vi gjør når samboer kommer hjem.  Jeg kan ikke gå med begge to og det er helt uaktuelt uansett tilfelle de smeller ihop igjen.. Iraia har fått en del sår stakkars. 

 

IMG_20171006_121511.thumb.jpg.1c88a0cb3e4b7f77d56d048bc1482576.jpg

IMG_20171006_121515.thumb.jpg.ae3fee8d7bb20613db8e8ffb2464d141.jpg

Får bare holde de fullstendig adskilt også ta det videre når samboeren kommer hjem.. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forferdelig kjipt situasjon :( håper dere finner ut av det!

 

når mine har barka sammen har jeg bare tatt tak i bikkja som er grunnen, holdt til den har roet seg, og sluppet de sammen igjen. Dette er jo langt mindre bikkjer enn dine, og det har heller aldri vært skikkelig slåssing..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Jeg tror greia er Damir.. og mulig han har kommet på at han skal sette på plass en tenåring eller noe, jeg vet ikke.. men jeg tipper damir..

Det virker litt sånn synes jeg og. Men i mitt hode skal ikke en hannhund ta en tispe uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...