Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har erfaring med atferdsforandring på nervøs/redd tispe etter sterilisering?

Jeg har hørt meg om i flere fagmiljøer og lest mye litteratur, men det meste omhandler hannhunder/testosteron, hvilket ikke kan sammenliknes i noen grad med tisper. Derfor spør jeg her om noen har erfaring.

CASE: Hunden det gjelder er en voksen tispe (3-4 år) som fra hun var 8-9 uker har vært redd for det meste, og aller mest redd for mennesker. Det samme gjelder kullsøsken (noen er avlivet, andre er omplassert...). Med noen år målrettet trening begynner hunden å bli ganske normal og tillitsfull til de fleste og kan både runderede, kampe med fremmede og tåle krevende miljøer som tog, hundehaller osv. Hver gang rundt løpetid er det tilbake til sitt værste der hun blir redd for omtrent alle mennesker. Hun blir også litt usikker/skvetten for sine eiere, som hun normalt har enorm tillitt til. Bristene rundt løpetid er såpass store at det er dårlig dyrevelferd.

Hunden har aldri opplevd noe vondt/blitt tatt, og blir selvsagt trent positivt av svært erfarne hundeeiere som har lang og bred erfaring med hundetrening (ink. atferdsproblematikk).

Kan sterilisering og mer stabilt hormon-nivå hjelpe hunden til å unngå svingningene? Er det noen som har erfaring?

Skrevet

Ikke direkte erfaring, men jeg har en hund som var ekstremt lydsensitiv (ekstra ille ved løpetid) og kastrering ble faktisk nevnt av veterinær som en mulig løsning. Det var ikke aktuelt for min del å prøve det, men det kan virke som om det hjelper på redsler hos noen. 

Skrevet

Den forrige hunden min var veldig nervøs med påfølgende aggressivitet. Hun hadde også mye innbilt. Løpetid/innbilt gjorde det mye verre og valget sto mellom å prøve kastrering eller å avlive. Etter kastreringen ble hunden en del bedre og jeg var glad jeg gjorde det. Hun hadde mye vondt de første dagene, så gikk det bedre. Hun ble kastrert da hun var 1,5 år, etter løpetid nr to. Det er viktig å gjøre det når hormonene er mest mulig i "balanse", altså midt i mellom løpetider. 

Skrevet

Jeg har en tispe som er i nogenlunde samme situasjon. Hun er en 3 år gammel tispe som fra jeg fikk henne har vært usikker og nervøs. Vi har trent mye for å gjøre henne tryggere, men hun er fortsatt usikker. I periodene med løpetid og med påfølgende innbilt blir alt forsterket, jeg må skjerme henne fra omverdenen i denne perioden. Hun blir da plutselig redd for helt vanlige ting i omgivelsene, som steiner som stikker opp fra vannet. Hun stresser også veldig. Denne perioden varer i omtrent 4 måneder, og så har vi en rolig periode fram til neste løpetid ca 2,5 mnd senere. 

Diskuterte dette med veterinær, og han mente det var riktig å kastrere henne. Han sa hun da ville være sånn som hun er i perioden med lite hormonpåvirkning. Jeg valgte da å gjøre det, nå er det bare 13 dager siden, så jeg skal ikke si så mye om virkningen enda, men foreløpig er hun veldig rolig og behagelig (selv med kun turer i kort bånd!). Hun er seg selv, en litt forsiktig sjel, men hvis hun framover er sånn som hun er i de gode periodene, er usikkerheten noe vi kan trene på og hjelpe henne med i større grad. 

Hvis hun har såpass store plager i forbindelse med løpetid at det er dårlig dyrevelferd, er kastrering noe jeg absolutt ville diskutert med veterinær. 

Skrevet

Hos en slik hund er det nok et veldig godt tiltak å kastrere. Endel tisper blir veldig hormonpåvirket, og når det har så stor negativ påvirkning på henne, så er det absolutt indikasjon for kastrering av dyrevelferdsmessige årsker. Om hunden slipper disse "down"-periodene som gir tilbakefall i trening og trygghet, er det jo også en mulighet for at hun vil klare å lande på et mer "stabilt" nivå.

Vår forrige tispe ble kastrert grunnet gjentagende pyometra, men vi merket også at hun ble en mye mer harmonisk hund etter kastreringen (hun ble også usikker rundt løpetid).

  • Like 2
Skrevet

Frøkna her ble kastrert pga jursvulster (3 år gammel på det tidspunktet), men jeg vurderte også å kastrere henne pga hormonene. Hun fikk seg en skikkelig hormonell smell etter op (to-tre uker etter) og denne varte vel 6-8 måneder. Nå har det gått 1,5 år og hun har blitt en mye bedre hund. Tydelig at hun har hatt godt av å slippe hormonene.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har ei stødig og stabil tispe som er trygg på seg selv. Hun ble kastrert i godt voksen alder (jursvulster). Merket ingen forskjell. Eneste er at hun kanskje er mer glad og spretten. (markerer dog som en gris enda, med foten høyt hevet :lol:)

Har også ei tispe til, som er usikker på mye, og vurderer på sikt og kastrere (2,5 år). Hun har bare hatt 2 løpetider. Men merker ikke at hun blir verre, bare mer innersluttet. Vil ikke gå tur, vil ikke trene, vil ikke være med...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...