Gå til innhold
Hundesonen.no

Sterilisering av nervøs tispe


borderen
 Share

Recommended Posts

Er det noen som har erfaring med atferdsforandring på nervøs/redd tispe etter sterilisering?

Jeg har hørt meg om i flere fagmiljøer og lest mye litteratur, men det meste omhandler hannhunder/testosteron, hvilket ikke kan sammenliknes i noen grad med tisper. Derfor spør jeg her om noen har erfaring.

CASE: Hunden det gjelder er en voksen tispe (3-4 år) som fra hun var 8-9 uker har vært redd for det meste, og aller mest redd for mennesker. Det samme gjelder kullsøsken (noen er avlivet, andre er omplassert...). Med noen år målrettet trening begynner hunden å bli ganske normal og tillitsfull til de fleste og kan både runderede, kampe med fremmede og tåle krevende miljøer som tog, hundehaller osv. Hver gang rundt løpetid er det tilbake til sitt værste der hun blir redd for omtrent alle mennesker. Hun blir også litt usikker/skvetten for sine eiere, som hun normalt har enorm tillitt til. Bristene rundt løpetid er såpass store at det er dårlig dyrevelferd.

Hunden har aldri opplevd noe vondt/blitt tatt, og blir selvsagt trent positivt av svært erfarne hundeeiere som har lang og bred erfaring med hundetrening (ink. atferdsproblematikk).

Kan sterilisering og mer stabilt hormon-nivå hjelpe hunden til å unngå svingningene? Er det noen som har erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke direkte erfaring, men jeg har en hund som var ekstremt lydsensitiv (ekstra ille ved løpetid) og kastrering ble faktisk nevnt av veterinær som en mulig løsning. Det var ikke aktuelt for min del å prøve det, men det kan virke som om det hjelper på redsler hos noen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige hunden min var veldig nervøs med påfølgende aggressivitet. Hun hadde også mye innbilt. Løpetid/innbilt gjorde det mye verre og valget sto mellom å prøve kastrering eller å avlive. Etter kastreringen ble hunden en del bedre og jeg var glad jeg gjorde det. Hun hadde mye vondt de første dagene, så gikk det bedre. Hun ble kastrert da hun var 1,5 år, etter løpetid nr to. Det er viktig å gjøre det når hormonene er mest mulig i "balanse", altså midt i mellom løpetider. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe som er i nogenlunde samme situasjon. Hun er en 3 år gammel tispe som fra jeg fikk henne har vært usikker og nervøs. Vi har trent mye for å gjøre henne tryggere, men hun er fortsatt usikker. I periodene med løpetid og med påfølgende innbilt blir alt forsterket, jeg må skjerme henne fra omverdenen i denne perioden. Hun blir da plutselig redd for helt vanlige ting i omgivelsene, som steiner som stikker opp fra vannet. Hun stresser også veldig. Denne perioden varer i omtrent 4 måneder, og så har vi en rolig periode fram til neste løpetid ca 2,5 mnd senere. 

Diskuterte dette med veterinær, og han mente det var riktig å kastrere henne. Han sa hun da ville være sånn som hun er i perioden med lite hormonpåvirkning. Jeg valgte da å gjøre det, nå er det bare 13 dager siden, så jeg skal ikke si så mye om virkningen enda, men foreløpig er hun veldig rolig og behagelig (selv med kun turer i kort bånd!). Hun er seg selv, en litt forsiktig sjel, men hvis hun framover er sånn som hun er i de gode periodene, er usikkerheten noe vi kan trene på og hjelpe henne med i større grad. 

Hvis hun har såpass store plager i forbindelse med løpetid at det er dårlig dyrevelferd, er kastrering noe jeg absolutt ville diskutert med veterinær. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos en slik hund er det nok et veldig godt tiltak å kastrere. Endel tisper blir veldig hormonpåvirket, og når det har så stor negativ påvirkning på henne, så er det absolutt indikasjon for kastrering av dyrevelferdsmessige årsker. Om hunden slipper disse "down"-periodene som gir tilbakefall i trening og trygghet, er det jo også en mulighet for at hun vil klare å lande på et mer "stabilt" nivå.

Vår forrige tispe ble kastrert grunnet gjentagende pyometra, men vi merket også at hun ble en mye mer harmonisk hund etter kastreringen (hun ble også usikker rundt løpetid).

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkna her ble kastrert pga jursvulster (3 år gammel på det tidspunktet), men jeg vurderte også å kastrere henne pga hormonene. Hun fikk seg en skikkelig hormonell smell etter op (to-tre uker etter) og denne varte vel 6-8 måneder. Nå har det gått 1,5 år og hun har blitt en mye bedre hund. Tydelig at hun har hatt godt av å slippe hormonene.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ei stødig og stabil tispe som er trygg på seg selv. Hun ble kastrert i godt voksen alder (jursvulster). Merket ingen forskjell. Eneste er at hun kanskje er mer glad og spretten. (markerer dog som en gris enda, med foten høyt hevet :lol:)

Har også ei tispe til, som er usikker på mye, og vurderer på sikt og kastrere (2,5 år). Hun har bare hatt 2 løpetider. Men merker ikke at hun blir verre, bare mer innersluttet. Vil ikke gå tur, vil ikke trene, vil ikke være med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
    • Jeg er ganske forelska om dagen 😂❤️    Vi har jo 3 tisper også - Utrolig morsomme og herlige vesen! Men hannhund er virkelig noe for seg selv! ❤️   Nils hadde en strålende valpekarriere, til helga skal han til Nkk Sandefjord og prøve seg som junior - Vi er forberedt på at alt kan skje 😂
    • Jeg har jo vært inne på tanken, særlig nå i perioden jeg ikke fikk lekt med han. Men i utgangspunktet bør det være mer enn nok. I tillegg til korte lufteturer er han en time i skogen ila formiddagen, og får en økt eller to med spor/lydighet/felt/rundering ila ettermiddagen/kvelden. Jeg har sluttet med all trening inne fordi det tydelig bygger stress, men han bør ikke være understimulert totalt sett. Mellom øktene får han også mye ro og søvn
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...