Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har erfaring med atferdsforandring på nervøs/redd tispe etter sterilisering?

Jeg har hørt meg om i flere fagmiljøer og lest mye litteratur, men det meste omhandler hannhunder/testosteron, hvilket ikke kan sammenliknes i noen grad med tisper. Derfor spør jeg her om noen har erfaring.

CASE: Hunden det gjelder er en voksen tispe (3-4 år) som fra hun var 8-9 uker har vært redd for det meste, og aller mest redd for mennesker. Det samme gjelder kullsøsken (noen er avlivet, andre er omplassert...). Med noen år målrettet trening begynner hunden å bli ganske normal og tillitsfull til de fleste og kan både runderede, kampe med fremmede og tåle krevende miljøer som tog, hundehaller osv. Hver gang rundt løpetid er det tilbake til sitt værste der hun blir redd for omtrent alle mennesker. Hun blir også litt usikker/skvetten for sine eiere, som hun normalt har enorm tillitt til. Bristene rundt løpetid er såpass store at det er dårlig dyrevelferd.

Hunden har aldri opplevd noe vondt/blitt tatt, og blir selvsagt trent positivt av svært erfarne hundeeiere som har lang og bred erfaring med hundetrening (ink. atferdsproblematikk).

Kan sterilisering og mer stabilt hormon-nivå hjelpe hunden til å unngå svingningene? Er det noen som har erfaring?

Skrevet

Ikke direkte erfaring, men jeg har en hund som var ekstremt lydsensitiv (ekstra ille ved løpetid) og kastrering ble faktisk nevnt av veterinær som en mulig løsning. Det var ikke aktuelt for min del å prøve det, men det kan virke som om det hjelper på redsler hos noen. 

Skrevet

Den forrige hunden min var veldig nervøs med påfølgende aggressivitet. Hun hadde også mye innbilt. Løpetid/innbilt gjorde det mye verre og valget sto mellom å prøve kastrering eller å avlive. Etter kastreringen ble hunden en del bedre og jeg var glad jeg gjorde det. Hun hadde mye vondt de første dagene, så gikk det bedre. Hun ble kastrert da hun var 1,5 år, etter løpetid nr to. Det er viktig å gjøre det når hormonene er mest mulig i "balanse", altså midt i mellom løpetider. 

Skrevet

Jeg har en tispe som er i nogenlunde samme situasjon. Hun er en 3 år gammel tispe som fra jeg fikk henne har vært usikker og nervøs. Vi har trent mye for å gjøre henne tryggere, men hun er fortsatt usikker. I periodene med løpetid og med påfølgende innbilt blir alt forsterket, jeg må skjerme henne fra omverdenen i denne perioden. Hun blir da plutselig redd for helt vanlige ting i omgivelsene, som steiner som stikker opp fra vannet. Hun stresser også veldig. Denne perioden varer i omtrent 4 måneder, og så har vi en rolig periode fram til neste løpetid ca 2,5 mnd senere. 

Diskuterte dette med veterinær, og han mente det var riktig å kastrere henne. Han sa hun da ville være sånn som hun er i perioden med lite hormonpåvirkning. Jeg valgte da å gjøre det, nå er det bare 13 dager siden, så jeg skal ikke si så mye om virkningen enda, men foreløpig er hun veldig rolig og behagelig (selv med kun turer i kort bånd!). Hun er seg selv, en litt forsiktig sjel, men hvis hun framover er sånn som hun er i de gode periodene, er usikkerheten noe vi kan trene på og hjelpe henne med i større grad. 

Hvis hun har såpass store plager i forbindelse med løpetid at det er dårlig dyrevelferd, er kastrering noe jeg absolutt ville diskutert med veterinær. 

Skrevet

Hos en slik hund er det nok et veldig godt tiltak å kastrere. Endel tisper blir veldig hormonpåvirket, og når det har så stor negativ påvirkning på henne, så er det absolutt indikasjon for kastrering av dyrevelferdsmessige årsker. Om hunden slipper disse "down"-periodene som gir tilbakefall i trening og trygghet, er det jo også en mulighet for at hun vil klare å lande på et mer "stabilt" nivå.

Vår forrige tispe ble kastrert grunnet gjentagende pyometra, men vi merket også at hun ble en mye mer harmonisk hund etter kastreringen (hun ble også usikker rundt løpetid).

  • Like 2
Skrevet

Frøkna her ble kastrert pga jursvulster (3 år gammel på det tidspunktet), men jeg vurderte også å kastrere henne pga hormonene. Hun fikk seg en skikkelig hormonell smell etter op (to-tre uker etter) og denne varte vel 6-8 måneder. Nå har det gått 1,5 år og hun har blitt en mye bedre hund. Tydelig at hun har hatt godt av å slippe hormonene.


Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Jeg har ei stødig og stabil tispe som er trygg på seg selv. Hun ble kastrert i godt voksen alder (jursvulster). Merket ingen forskjell. Eneste er at hun kanskje er mer glad og spretten. (markerer dog som en gris enda, med foten høyt hevet :lol:)

Har også ei tispe til, som er usikker på mye, og vurderer på sikt og kastrere (2,5 år). Hun har bare hatt 2 løpetider. Men merker ikke at hun blir verre, bare mer innersluttet. Vil ikke gå tur, vil ikke trene, vil ikke være med...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...