Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite ting i standard


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

2 timer siden, Siri skrev:

 

Jeg tror vel at ordet "utvikling" gjerne har blitt tolket som at "litt mer" av det meste er en god "utvikling"... og da har man endt opp med LITT bedre vinkler her, LITT kraftigere hode, LITT lysere farge, LITT mer av ditt og LITT mer av datt - og sånn har det gått i generasjoner - og endt opp slik vi har det i dag. Ikke bevisst kanskje, men en sakte utvikling over år som bare har "blitt" sånn. Nå er kanskje utviklingen i ferd med å snu, kanskje reversere de mest ekstreme trekkene igjen, fordi det har blitt satt et mye sterkere fokus på ekstreme trekk. 

Jeg tenkte på noe av det samme tror jeg, dog med litt andre ord. Hvis man har en konkurranse hvor man skal besømme utseende, så hjelper det å skille seg litt ut. Ikke så mye at det blir rart, men nok til at man legger merke til at «oj, denne var det noe spesielt med». Og da blir det gjerne litt mer av alt over tid. Det er fryktelig synd at utstillingsresultater alene har blitt den drivende faktoren for avl for de fleste raser.

Ja, vi får håpe at utviklingen snur, men det er jo umulig å avle tilbake gener som er mistet i den selektive avlen som har foregått på mange raser. Genpoolen for Golden er nå alarmerende liten noe som i seg selv er sykdomsfremkallende. Og enda verre er det jo med raser som er avlet så ihjel at de ikke får puste eller hvor kraniet er for lite.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg sier som Lene_S over her - og DETTE støtter folk? Det er jo rein og skjær galskap... men jeg er jo ikke overrasket, for schäferverdenen lever jo i sin egen lukkede boble og tror ALT dreier seg

Denne tråden ville vært interessant hvis 1) de som uttaler seg forstår hvorfor rasebeskrivelsene er bygget opp og formulert som de er, eller forsøker å sette seg inn i det 2) de som uttaler

Og dette ønsker man som tispeeier i Norge å støtte? Noe dytter kraftig borti moralorganet mitt, kjenner jeg. Og så tenker jeg at hvis en hannhunneier ikke gir deg lov til å møte Casanovaen, bør man ik

Posted Images

Det skal ikke skje mye på en generasjon eller to heller når det kommer til hunder. Hvordan ting tolkes og hvordan oppdretter former hundene videre.

Dette er mest vinnende tispe og hannhund på verdensbasis (vil jeg påstå) av sin generasjon. Dette var i 2008 og de var da født 2004. De to hundene har "rulet" europa, jevnt over gruppe plasserte fram til de begge ble pensjonerte som veteraner. Hundene vant for både rasespesialister fra hjemlander, allround dommere, bruksdommere ja de gikk vel knapt ut av en ring uten BIR/BIM noen gang.

47058_10150284214395072_5237825_n.jpg?oh

 

Slik ser noen av de hundene ut som vinner mest i dag. Pittelitt forsjell syns jeg. De hundene der er jevnt over like gamle som de to over. +/- 4 år. 

14608749_10154190989799635_3117794713590

Lenke til kommentar
Del på andre sider

13 minutter siden, tillien skrev:

Ja, vi får håpe at utviklingen snur, men det er jo umulig å avle tilbake gener som er mistet i den selektive avlen som har foregått på mange raser. Genpoolen for Golden er nå alarmerende liten noe som i seg selv er sykdomsfremkallende. Og enda verre er det jo med raser som er avlet så ihjel at de ikke får puste eller hvor kraniet er for lite.

Hvorfor er det enda verre? Der handler det jo ikke om tapte gener, men ekstrem avl på usunt eksteriør. Jeg vil tro det er lettere å avle frem sunne hoder enn å trylle frem gener som er avlet bort.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Det skal ikke skje mye på en generasjon eller to heller når det kommer til hunder. Hvordan ting tolkes og hvordan oppdretter former hundene videre.

Dette er mest vinnende tispe og hannhund på verdensbasis (vil jeg påstå) av sin generasjon. Dette var i 2008 og de var da født 2004. De to hundene har "rulet" europa, jevnt over gruppe plasserte fram til de begge ble pensjonerte som veteraner. Hundene vant for både rasespesialister fra hjemlander, allround dommere, bruksdommere ja de gikk vel knapt ut av en ring uten BIR/BIM noen gang.

47058_10150284214395072_5237825_n.jpg?oh

 

Slik ser noen av de hundene ut som vinner mest i dag. Pittelitt forsjell syns jeg. De hundene der er jevnt over like gamle som de to over. +/- 4 år. 

14608749_10154190989799635_3117794713590

Men i alle dager, faktisk? Sånne kelpier har jeg aldri sett før.

Men, tross alt ikke så ekstremt som forskjellene man ser i enkelte andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Men i alle dager, faktisk? Sånne kelpier har jeg aldri sett før.

Men, tross alt ikke så ekstremt som forskjellene man ser i enkelte andre raser.

Nei begge de to "typene" kan tolkes fint innenfor rasestandarden. 

Eller :innocent:

...Smidig og livlig av høy kvalitet. Stor muskelstyrke kombinert med stor smidighet gir inntrykk av evnen til utrettelig arbeid. 

...Muskuløse, sterk, men elegant benstamme. 

...for å gi smidighet i bevegelse og raske vendinger. 

...har evnen til øyeblikkelig å tverrvende i høyt tempo.

...kunne prestere en nesten grenseløs utholdenhet 

...med nesten utrettelig energi. 

:innocent: Jeg vet hva min tolkning er. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Hvorfor er det enda verre? Der handler det jo ikke om tapte gener, men ekstrem avl på usunt eksteriør. Jeg vil tro det er lettere å avle frem sunne hoder enn å trylle frem gener som er avlet bort.

Nja, de setningene kom vel litt uheldig ut. Det er egentlig to ting som er sauset sammen. Dagens Golden er jo, på tross av at den har fjernet seg fra opprinnelsen og på tross sine sykdomsproblemer hvor en del er grunnet innavl, stort sett en rimelig funksjonell hund - i motsetning til hunder som ikke kan puste. Det første er jo, isolert sett, å foretrekke tenkte jeg. På lengre sikt, for rasenes overlevelse, så kan man nok se det som et større problem om genpoolen er for liten. Men nå vet ikke jeg hvordan genpoolen er hos feks Mops og Fransk Bulldog heller - selektiv avl på utseende har jo gjort sitt her også. Du som har Cavalier, hvordan er det forresten med Cavalier og genpoolen der? Er det nok materiale til å kunne jobbe seg ut av problemene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, JeanetteH skrev:

Nei begge de to "typene" kan tolkes fint innenfor rasestandarden. 

Eller :innocent:

...Smidig og livlig av høy kvalitet. Stor muskelstyrke kombinert med stor smidighet gir inntrykk av evnen til utrettelig arbeid. 

...Muskuløse, sterk, men elegant benstamme. 

...for å gi smidighet i bevegelse og raske vendinger. 

...har evnen til øyeblikkelig å tverrvende i høyt tempo.

...kunne prestere en nesten grenseløs utholdenhet 

...med nesten utrettelig energi. 

:innocent: Jeg vet hva min tolkning er. 

Ja, de labradorene lyser jo av grenseløs utholdenhet :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, tillien skrev:

Du som har Cavalier, hvordan er det forresten med Cavalier og genpoolen der? Er det nok materiale til å kunne jobbe seg ut av problemene?

Spør du meg, så er svaret nei. Jeg tror det eneste som kan redde cavalieren er et krysningsprosjekt. Vi har riktignok en oppdretter her i landet som har avlet frem friske hunder i mange generasjoner, så helt umulig er det ikke, men jeg tror ikke vedkommende kan redde rasen alene. Dessverre er det veldig mange som foretrekker å sitte med hodet godt plantet i sanden og bagatellisere det som er av sykdom på rasen, og ettersom de fleste "store" oppdretterne får pusteproblemer bare ved tanken på å krysse inn andre raser er jeg ikke veldig optimistisk med tanke på cavalierens fremtid.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wilhelmina skrev:

Spør du meg, så er svaret nei. Jeg tror det eneste som kan redde cavalieren er et krysningsprosjekt. Vi har riktignok en oppdretter her i landet som har avlet frem friske hunder i mange generasjoner, så helt umulig er det ikke, men jeg tror ikke vedkommende kan redde rasen alene. Dessverre er det veldig mange som foretrekker å sitte med hodet godt plantet i sanden og bagatellisere det som er av sykdom på rasen, og ettersom de fleste "store" oppdretterne får pusteproblemer bare ved tanken på å krysse inn andre raser er jeg ikke veldig optimistisk med tanke på cavalierens fremtid.

Ja, det er nok mange raser som hadde hatt godt av et krysningsprosjekt eller tre. Det vil jo tvinge seg fram for en del raser til slutt uansett, spørsmålet er hvor mange raser man mister på veien og hvor mange hunder som må lide før de andre trekker hodet opp av sanda.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

30 minutes ago, JeanetteH said:

Det skal ikke skje mye på en generasjon eller to heller når det kommer til hunder. Hvordan ting tolkes og hvordan oppdretter former hundene videre.

Dette er mest vinnende tispe og hannhund på verdensbasis (vil jeg påstå) av sin generasjon. Dette var i 2008 og de var da født 2004. De to hundene har "rulet" europa, jevnt over gruppe plasserte fram til de begge ble pensjonerte som veteraner. Hundene vant for både rasespesialister fra hjemlander, allround dommere, bruksdommere ja de gikk vel knapt ut av en ring uten BIR/BIM noen gang.

47058_10150284214395072_5237825_n.jpg?oh

 

Slik ser noen av de hundene ut som vinner mest i dag. Pittelitt forsjell syns jeg. De hundene der er jevnt over like gamle som de to over. +/- 4 år. 

14608749_10154190989799635_3117794713590

Hrmf. Hva skal en vel med hunder som er bygget for å kunne utføre den jobben de er ment for? Ren utstillingsavl fører jammen ikke (bare) godt med seg... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Jeg tenkte på noe av det samme tror jeg, dog med litt andre ord. Hvis man har en konkurranse hvor man skal besømme utseende, så hjelper det å skille seg litt ut. Ikke så mye at det blir rart, men nok til at man legger merke til at «oj, denne var det noe spesielt med». Og da blir det gjerne litt mer av alt over tid. Det er fryktelig synd at utstillingsresultater alene har blitt den drivende faktoren for avl for de fleste raser.

Ja, det er nettopp det - man er liksom ute etter det bittelille ekstra som gjør at folk legger merke til hunden... og jeg er overhodet ikke noe bedre selv. Da jeg var på den store seleksjonen for min rase i Frankrike nå for 3 uker siden, så ble jeg jo skuffet fordi jeg ikke så noen interessante hannhunder som "skilte seg ut" for meg. Det var sikkert mange gode hunder der, men de skilte seg ikke ut, jeg la ikke merke til dem. Og det er jo himla teit, sant? Det var nesten 100 hannhunder der - jeg burde ha greid å finne EN som tiltalte meg mer enn andre. Men nei - det var ikke det (men det var mange som IKKE tiltalte meg, for å si det sånn, men jeg innser også at jeg kanskje er litt i overkant kritisk til hva JEG ville brukt i avl). Og det blir jo litt feil, for de aller fleste var mer enn gode nok til å kunne brukes videre i avl liksom. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pringlen skrev:

Å ha med seg litt type og eksteriør som et bonus til egenskaper, kaller jeg ikke eksteriøravl :)

Dessuten, om man hadde gode nok rasestandarder kunne man bedømt godkjent/ikke godkjent istedenfor denne graderingen som brukes i dag. Enten er hunden innafor eller ikke. Det er graderingen som fører til den konkurransen som gir de mest uheldige utfallene. Og for å kvalitetssikre så kunne man hatt krav om godkjent fra feks 3 selvstendige dommere.

Dette ville selvsagt effektivt drept hobbyen til mange tusen mennesker, men når den industrien gang etter gang ikke har tatt sitt ansvar på alvor så driter jeg egentlig litt i det. Jeg tror hundeglade mennesker ganske raskt hadde funnet andre måter å møtes på for å ha det gøy med hund uansett.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, tillien said:

Dessuten, om man hadde gode nok rasestandarder kunne man bedømt godkjent/ikke godkjent istedenfor denne graderingen som brukes i dag. Enten er hunden innafor eller ikke. Det er graderingen som fører til den konkurransen som gir de mest uheldige utfallene. Og for å kvalitetssikre så kunne man hatt krav om godkjent fra feks 3 selvstendige dommere.

Det har man jo hos noen raser - altså avlskåring/avlsgodkjenning der hunden enten blir godkjent eller ikke. For å avlsgodkjenne en schäfer trenger man f. eks G på utstilling etter tysk mønster (gut, tilsvarende good/gult hos NKK), så det er ikke sånn at eksteriøret begrenser en fra å avle (med mindre hunden ikke ser ut som en schäfer eller har diskvalifiserende feil).

I Sverige kan man jo også ta Korning på hunder av bruksraser, med en eksteriørbeskrivelse som enten blir godkjent eller ikke godkjent.

Valget om å avle på "ekstremer" er det jo oppdretterne selv som tar, enten vi snakker ekstremt eksteriør/overdrevne eksteriøre trekk eller ekstreme bruksegenskaper (på bekostning av andre ting). Jeg ser jo både hos schäfer, malle, BC osv at så lenge hunden fungerer (dvs biter bra eller gjeter bra), så er den per definisjon frisk. Man glemmer da at en ekstremt driftig hund ofte må ha veldig vondt før den viser tegn på smerte, driften overkjører smerten. Og det er jo sånn sett ikke "katastrofalt" for rasen, men om man dropper å helseteste hunden før avl fordi den "virker frisk", så er det ikke spesielt heldig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Tuvane said:

Det har man jo hos noen raser - altså avlskåring/avlsgodkjenning der hunden enten blir godkjent eller ikke. For å avlsgodkjenne en schäfer trenger man f. eks G på utstilling etter tysk mønster (gut, tilsvarende good/gult hos NKK), så det er ikke sånn at eksteriøret begrenser en fra å avle (med mindre hunden ikke ser ut som en schäfer eller har diskvalifiserende feil).

I Sverige kan man jo også ta Korning på hunder av bruksraser, med en eksteriørbeskrivelse som enten blir godkjent eller ikke godkjent.

Valget om å avle på "ekstremer" er det jo oppdretterne selv som tar, enten vi snakker ekstremt eksteriør/overdrevne eksteriøre trekk eller ekstreme bruksegenskaper (på bekostning av andre ting). Jeg ser jo både hos schäfer, malle, BC osv at så lenge hunden fungerer (dvs biter bra eller gjeter bra), så er den per definisjon frisk. Man glemmer da at en ekstremt driftig hund ofte må ha veldig vondt før den viser tegn på smerte, driften overkjører smerten. Og det er jo sånn sett ikke "katastrofalt" for rasen, men om man dropper å helseteste hunden før avl fordi den "virker frisk", så er det ikke spesielt heldig.

Det samme ser vi jo på siberian. Om hunden trekker så er den frisk. per definisjon. At det forekommer både øyesykdommer. immunrelaterte utfordringer og annet på rasen, det er ikke så nøye. virker det som om noen mener. Det er heldigvis ikke alle som mener dette. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Meg said:

Det samme ser vi jo på siberian. Om hunden trekker så er den frisk. per definisjon. At det forekommer både øyesykdommer. immunrelaterte utfordringer og annet på rasen, det er ikke så nøye. virker det som om noen mener. Det er heldigvis ikke alle som mener dette. 

Ja... Litt allergi, mageproblemer, forkalkninger i ryggen osv er ikke så farlig så lenge hunden fremdeles biter bra... Og en driftig hund vil bite omtrent til den stryker med, fordi det er det morsomste den vet, uansett om den klør, har diaré eller vondt her eller der.

Det er selvfølgelig ikke alle som mener det hos min rase heller, men sånn er det jo i ytterpunktene både når det gjelder eksteriørsiden og brukssiden. Det beste hadde jo vært en gylden middelvei, men mennesker er ikke så glad i gyldne middelveier, vi liker ekstremer, enten til den ene eller den andre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det har man jo hos noen raser - altså avlskåring/avlsgodkjenning der hunden enten blir godkjent eller ikke. For å avlsgodkjenne en schäfer trenger man f. eks G på utstilling etter tysk mønster (gut, tilsvarende good/gult hos NKK), så det er ikke sånn at eksteriøret begrenser en fra å avle (med mindre hunden ikke ser ut som en schäfer eller har diskvalifiserende feil).

I Sverige kan man jo også ta Korning på hunder av bruksraser, med en eksteriørbeskrivelse som enten blir godkjent eller ikke godkjent.

Valget om å avle på "ekstremer" er det jo oppdretterne selv som tar, enten vi snakker ekstremt eksteriør/overdrevne eksteriøre trekk eller ekstreme bruksegenskaper (på bekostning av andre ting). Jeg ser jo både hos schäfer, malle, BC osv at så lenge hunden fungerer (dvs biter bra eller gjeter bra), så er den per definisjon frisk. Man glemmer da at en ekstremt driftig hund ofte må ha veldig vondt før den viser tegn på smerte, driften overkjører smerten. Og det er jo sånn sett ikke "katastrofalt" for rasen, men om man dropper å helseteste hunden før avl fordi den "virker frisk", så er det ikke spesielt heldig.

Joda, man har det som et tillegg eller som en tilpassning (som at good og over er godkjent) av et gradert bedømningssystem, men det blir noe annet. Jeg mener hele det graderte bedømningssystemet bør avvikles. Det fører ingenting godt med seg. Det er imidlertid lite realistisk å få det til uten at det faktisk forbys fra statlig hold. Om NKK feks gjorde det, så ville det bare poppet opp alternative klubber og så er man like langt. Jeg tror altså ikke det er spesielt realistisk å få til det jeg foreslår med det første. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, JeanetteH skrev:

Det skal ikke skje mye på en generasjon eller to heller når det kommer til hunder. Hvordan ting tolkes og hvordan oppdretter former hundene videre.

Dette er mest vinnende tispe og hannhund på verdensbasis (vil jeg påstå) av sin generasjon. Dette var i 2008 og de var da født 2004. De to hundene har "rulet" europa, jevnt over gruppe plasserte fram til de begge ble pensjonerte som veteraner. Hundene vant for både rasespesialister fra hjemlander, allround dommere, bruksdommere ja de gikk vel knapt ut av en ring uten BIR/BIM noen gang.

47058_10150284214395072_5237825_n.jpg?oh

 

Slik ser noen av de hundene ut som vinner mest i dag. Pittelitt forsjell syns jeg. De hundene der er jevnt over like gamle som de to over. +/- 4 år. 

14608749_10154190989799635_3117794713590

Uæææ. :blink: Går det så fort i feil retning... Enda godt man vet om hunder som ikke ser slik ut som nederste bildet, som likevel gjør det bra fortsatt. Men hvor lenge vil det vare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, tillien skrev:

Dessuten, om man hadde gode nok rasestandarder kunne man bedømt godkjent/ikke godkjent istedenfor denne graderingen som brukes i dag. Enten er hunden innafor eller ikke. Det er graderingen som fører til den konkurransen som gir de mest uheldige utfallene. Og for å kvalitetssikre så kunne man hatt krav om godkjent fra feks 3 selvstendige dommere.

Dette ville selvsagt effektivt drept hobbyen til mange tusen mennesker, men når den industrien gang etter gang ikke har tatt sitt ansvar på alvor så driter jeg egentlig litt i det. Jeg tror hundeglade mennesker ganske raskt hadde funnet andre måter å møtes på for å ha det gøy med hund uansett.

Det har jeg tenkt, ment og sagt lenge. Og jeg driter i grunn ikke bare litt om mange tusen hundesnobber hadde blitt furtne. Hvis konkurransenbiten av utstilling er det som er viktigst for dem, så good damn riddance, tenker jeg. 

*nominerer tillien som president for all utstilling*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Lene_S said:

Det har jeg tenkt, ment og sagt lenge. Og jeg driter i grunn ikke bare litt om mange tusen hundesnobber hadde blitt furtne. Hvis konkurransenbiten av utstilling er det som er viktigst for dem, så good damn riddance, tenker jeg. 

*nominerer tillien som president for all utstilling*

Hundesnobber? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke noe konkrete eksempler på teite ting i standard, men vet hvertfall at jeg, uten unntak, synes brukslinjene på alle raser (de som har det) er de desidert fineste hundene innenfor rasen. For meg betyr farge og form lite, funksjonalitet alt. Med funksjonalitet mener jeg både bruksegenskaper og ting som at hunden klarer å bevege seg normalt, spise, puste og ja, generelt bruke seg på en naturlig måte. Når en "normalvektig" hund i følge rasestandard peser i vraltegange... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
    • Arminzera har jeg kjent et par hunder av, det er riktignok lenge siden (wow! Snart 20 år?). Men verdt å sjekke ut, og i Meråker. Det var den eneste jeg fant igjen av de jeg har hatt noe med å gjøre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...