Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite ting i standard


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Har din rase noen "teite/meningsløse" feil etc. i standarden?

På borzoi irriterer dette meg under feil:  Colour: Flecks of the same shade as the same shade as the ground color

Og under alvorlige feil: Colour: Flecks on the body of another shade than the ground colour.
 

Samtidig skal feil vurderes etter følgende kriterier: "Any departure from the forgoing faults should be considered a fault and the seriousness with wich the fault should be regarded should be in exact proportion to its degree and its effect upon the helath and welfare of the dog". :D

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg sier som Lene_S over her - og DETTE støtter folk? Det er jo rein og skjær galskap... men jeg er jo ikke overrasket, for schäferverdenen lever jo i sin egen lukkede boble og tror ALT dreier seg

Denne tråden ville vært interessant hvis 1) de som uttaler seg forstår hvorfor rasebeskrivelsene er bygget opp og formulert som de er, eller forsøker å sette seg inn i det 2) de som uttaler

Og dette ønsker man som tispeeier i Norge å støtte? Noe dytter kraftig borti moralorganet mitt, kjenner jeg. Og så tenker jeg at hvis en hannhunneier ikke gir deg lov til å møte Casanovaen, bør man ik

Posted Images

1 time siden, Mumle Mu skrev:

Har din rase noen "teite/meningsløse" feil etc. i standarden?

På borzoi irriterer dette meg under feil:  Colour: Flecks of the same shade as the same shade as the ground color

Og under alvorlige feil: Colour: Flecks on the body of another shade than the ground colour.
 

Samtidig skal feil vurderes etter følgende kriterier: "Any departure from the forgoing faults should be considered a fault and the seriousness with wich the fault should be regarded should be in exact proportion to its degree and its effect upon the helath and welfare of the dog". :D

 

 

Men i jøss?!? Den første setningen gir jo overhodet ikke mening, eller er det jeg som er helt kørka? Til nummer to må jeg bare si: Giiiiid, tenk å ha litt fargevariasjon da, gitt, ødelegger jo hele bikkja, det :o Og fytti katta, for en tungvint setning, den siste der. Måtte lese tre ganger før jeg i det hele tatt forsto pointet :blink: 

Nå har ikke jeg akkurat finlest chihuahua-standarden, men tok en titt nå, og fant den samme laaange setningen der, så den er vel kanskje universal. Synes dog den var hakket mindre tungrodd på norsk. Fant et par ting jeg syntes var litt...vel... snåle:

"Trang bak" - Altså, dette betyr sikkert noe veldig fancy på hundestandardspråket, men jeg ser bare for meg en chihuahua med buttplug i høyrelabben og en frustrert mine :fear:

Disk. feil: "Utypiske eller ekstremt elegante: For edelt hode, lang hals, slank kropp, lange lemmer, elegante, lette, langkroppet." - En chihuahua skal altså være liten, klumpete, med kort hals og butt kropp. Hodet må for guds skyld være uedelt! Og nåde den chihuahuaen som prøver å være lett på tå, en chi skal være som en sekk poteter med bein, korte og butte, naturligvis.

Disk. feil: "Over 3 kg og under 500 gram" - Diskriminerende! Hva med de stakkarene som bare er nesten like store som ei pakke Soft flora? Er jo klart at det kan by på praktiske problemer, da man ofte har rotet lille musedyret bort under en teppekant i det man skal avgårde på utstilling, men likevel...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det står 'interessante ' ting i standarder er ingen nyhet..:ahappy: Men jeg undres over russer f.eks, kan det være snakk om dårlige oversettelser, enkelte ganger? 

På chi er det ille at så små hunder som 500 gram aksepteres, som det står i standard. Under 500 gram diskvalifiseres. En voksen hund på 500-1000 gram er ekstremt liten og i de aller fleste tilfellene sykelig. Sorry litt OT i forhold til tråden..:icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

At det står 'interessante ' ting i standarder er ingen nyhet..:ahappy: Men jeg undres over russer f.eks, kan det være snakk om dårlige oversettelser, enkelte ganger? 

Jeg tror det er en del dårlige oversettelser ute og går ja. Jeg måtte lese over min rases standard her nå - og det er åpenbart ei stund siden sist - for den var ikke HELT slik jeg husket den da vi hadde revisjon av den for rundt 8 år siden... 

Akkurat nå, QUEST skrev:

På chi er det ille at så små hunder som 500 gram aksepteres, som det står i standard. Under 500 gram diskvalifiseres. En voksen hund på 500-1000 gram er ekstremt liten og i de aller fleste tilfellene sykelig. Sorry litt OT i forhold til tråden..:icon_redface:

Alt under 2 kg burde jo vært diskvalifiserende - uansett rase... En chi på 500 gram - herregud, det er jo like mye som fødselsvekta på min rase liksom. 

Jeg skal ikke påstå at jeg fant så mye "rart" i den standarden som foreligger akkurat nå - ikke mht formuleringer, men det er enkelte ting jeg synes er litt merkelig like vel. F eks skal halen på min rase rekke minst ned til haseleddet. En hund med høye haser og kort hale vil dermed være "korrekt" ihht standarden (med tanke på halelengde), mens en hund med litt lave haser og normal halelengde - som da ikke rekker helt ned til haseleddet fordi dette er lavt ansatt - vil få feil på dette. En bagatell selvsagt, men dog... 

I tidligere standard stod det også at alle andre snutefarger enn sort var diskvalifiserende. Det var litt interessant, siden blå hunder aldri kan ha sort snute, og blå er en tillatt farge på rasen (en aldri så liten logisk brist i standarden mao). Jeg påpekte dette for den franske briardklubben en gang for mange mange år siden, uten å få noen respons på det, men ved siste revisjon av standarden var dette heldigvis endret. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Siri skrev:

Alt under 2 kg burde jo vært diskvalifiserende - uansett rase... En chi på 500 gram - herregud, det er jo like mye som fødselsvekta på min rase liksom. 

Veldig enig! En voksen chi på 2 kg er fremdeles en svært liten hund og hadde jeg drevet med avl, hadde jeg aldri våget å parre en tispe på 2 kg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Siri skrev:

Alt under 2 kg burde jo vært diskvalifiserende - uansett rase... En chi på 500 gram - herregud, det er jo like mye som fødselsvekta på min rase liksom. 

Jeg klarer ikke å forestille meg hvor smått det er engang... Frøkna mi veide 1.6 kg da jeg henta henne ved 8 uker, og da var hun så liten at jeg nesten ikke turte å ta i henne.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg klarer ikke å forestille meg hvor smått det er engang... Frøkna mi veide 1.6 kg da jeg henta henne ved 8 uker, og da var hun så liten at jeg nesten ikke turte å ta i henne.

Min chi var 1,8 da jeg fikk henne. Da var hun drøyt tre mnd. Som voksen veier hun 3,5-3.8 (hun går mye opp og ned i vekt, uansett hva vi gjør), og er altså da alt for stor til å være en godkjent chihuahua. Synes det er sprøtt, jeg :no:

Jeg har fosterkattunger her nå, og da de ble funnet, ca. fem uker gamle, veide den største av dem ca. en halvkilo. Altså, mer eller mindre itt'no. En voksen hund på den størrelsen, nei, det blir helt ubegripelig. 

Nå er jo ikke størrelsen til frøkna hennes eneste feil som chihuahua. Hun passer skvæl midt i beskrivelsen av hvordan en chi ikke skal være. Hun har lange lemmer, lang kropp, lang hals, og er ganske så elegant. Bestevenninna hennes er slik en chi skal være (dog opp mot vektgrensa, så ikke av de minste). Gjett hvem som lett som ingenting hopper rundt i blåbærlyng og tørre hogstfelt, og hvem som må ha bærehjelp? Jeg foretrekker feilvaren, jeg...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Mumle Mu skrev:

Har din rase noen "teite/meningsløse" feil etc. i standarden?

På borzoi irriterer dette meg under feil:  Colour: Flecks of the same shade as the same shade as the ground color

Og under alvorlige feil: Colour: Flecks on the body of another shade than the ground colour.
 

Samtidig skal feil vurderes etter følgende kriterier: "Any departure from the forgoing faults should be considered a fault and the seriousness with wich the fault should be regarded should be in exact proportion to its degree and its effect upon the helath and welfare of the dog". :D

 

 

Det som er litt interessant ( nå leste jeg bare gjennom den svenske oversettelsen fordi google alltid gir meg svenske resultater først :/ ) om ikke teit er, at halen båret over rygglinjen ikke står blandt feil selv om det står litt høyere opp . Men hengende rett ned står som feil... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier-standarden er egentlig helt grei, problemet er bare at ingen bryr seg om den... Nå husker jeg ikke ordlyden i hodet, men de skal ikke ha store utstående øyne, ikke ekstreme pelsmengder og vekta skal være 5.4-8.2 kg. Ta en titt på championringen på utstilling, og se hvor mange som passer inn der... Min får trekk fordi hun er for liten - hun veier 5.7 når hun er i optimalt hold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Cavalier-standarden er egentlig helt grei, problemet er bare at ingen bryr seg om den... Nå husker jeg ikke ordlyden i hodet, men de skal ikke ha store utstående øyne, ikke ekstreme pelsmengder og vekta skal være 5.4-8.2 kg. Ta en titt på championringen på utstilling, og se hvor mange som passer inn der... Min får trekk fordi hun er for liten - hun veier 5.7 når hun er i optimalt hold.

Jeg har aldri helt forstått dette med å oppgi VEKT på en rase... jeg har liksom aldri sett en eneste dommer VEIE en hund på utstilling? :lol: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg klarer ikke å forestille meg hvor smått det er engang... Frøkna mi veide 1.6 kg da jeg henta henne ved 8 uker, og da var hun så liten at jeg nesten ikke turte å ta i henne.

Mine valper bikket 1,5kg ved 3 uker, de. Størstemann var 420g ved fødsel. Jeg skjønner ikke at det er mulig med en så liten, voksne hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Siri said:

Jeg har aldri helt forstått dette med å oppgi VEKT på en rase... jeg har liksom aldri sett en eneste dommer VEIE en hund på utstilling? :lol: 

Schäfere blir ikke veid på utstilling, men tar man tysk kåring med bikkja blir den veid og vekta havner i kåringspapirene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Det er jo fortsatt veldig teit iom at vekta kan gå opp og ned ganske mye liksom... 

Ja, men når man fremstiller hunden til kåring, så er jo det normalt sett når hunden er i ferdig utvokst, i toppform og har ideell vekt. :) Hva hunden veier når den er 1,5 år og skrangleverk eller 9 år og pensjonist er jo ikke nødvendigvis så relevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Ja, men når man fremstiller hunden til kåring, så er jo det normalt sett når hunden er i ferdig utvokst, i toppform og har ideell vekt. :) Hva hunden veier når den er 1,5 år og skrangleverk eller 9 år og pensjonist er jo ikke nødvendigvis så relevant.

Jeg synes strengt tatt ikke det er så relevant hva hunden veier når den er i topp kondisjon heller, jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Jeg synes strengt tatt ikke det er så relevant hva hunden veier når den er i topp kondisjon heller, jeg. 

Det er jo relevant dersom det er langt utenfor rasestandard... Og når man skal finne en hannhund å pare med, så er det jo greit å vite hva matchvekta (og høyden) er, sånn at man parer med noe som komplimenterer tispa. Har man en "sugg" av ei tispe, så velger man kanskje ikke en veldig tung, massiv hannhund, og har man en pinglete lita tispe, så ser man kanskje etter en litt mer kraftig hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er jo relevant dersom det er langt utenfor rasestandard... Og når man skal finne en hannhund å pare med, så er det jo greit å vite hva matchvekta (og høyden) er, sånn at man parer med noe som komplimenterer tispa. Har man en "sugg" av ei tispe, så velger man kanskje ikke en veldig tung, massiv hannhund, og har man en pinglete lita tispe, så ser man kanskje etter en litt mer kraftig hannhund.

Men akkurat det trenger man ikke vekta for å fastslå... det er jo bare å se og kjenne på bikkja liksom... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Siri said:

Men akkurat det trenger man ikke vekta for å fastslå... det er jo bare å se og kjenne på bikkja liksom... 

Men hvordan skal du se og kjenne på en hund som står i Sør-Tyskland FØR du bestemmer deg for at du ønsker å pare med den? Er du heldig finner du en video av den på youtube og noen godt manipulerte standbilder på nett. Og det er ikke så lett å anslå verken det ene eller det andre ut i fra et bilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Siri skrev:

Jeg har aldri helt forstått dette med å oppgi VEKT på en rase... jeg har liksom aldri sett en eneste dommer VEIE en hund på utstilling? :lol: 

Normalstore dachshundrasene har også vekt som mål - maks 9 kg. Det ER et håpløst mål, da en liten, godt muskelsatt hund kan veie mer enn en stor slapsete. Det har faktisk forekommet veiing på utst, selv om det hører til sjeldenhetene. Dette er dog på vei til å bli omgjort i fci standarden, slik at det er brystmål som gjelder også for standarden.

Forresten: min 500g på chi, wtf :| En nyfødt dachsvalp kan gjerne veie opp i 400g...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tuvane skrev:

Men hvordan skal du se og kjenne på en hund som står i Sør-Tyskland FØR du bestemmer deg for at du ønsker å pare med den? Er du heldig finner du en video av den på youtube og noen godt manipulerte standbilder på nett. Og det er ikke så lett å anslå verken det ene eller det andre ut i fra et bilde.

Man treffer vel hunden før man vurderer om den er verdt å pare med? 

1 time siden, Pringlen skrev:

Normalstore dachshundrasene har også vekt som mål - maks 9 kg. Det ER et håpløst mål, da en liten, godt muskelsatt hund kan veie mer enn en stor slapsete. Det har faktisk forekommet veiing på utst, selv om det hører til sjeldenhetene. Dette er dog på vei til å bli omgjort i fci standarden, slik at det er brystmål som gjelder også for standarden.

Jeg vil vel tro at brystmål er et langt bedre mål enn vekt ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutes ago, Siri said:

Man treffer vel hunden før man vurderer om den er verdt å pare med?

Det er nok ikke så vanlig, nei... Ikke er det sikkert at du får lov til å komme å treffe hunden heller, da det er ekstra jobb for hannhundeier. Kanskje du får sett hunden på en utstilling dersom du drar nedover, men om du får hilst på den eller tatt på den er en annen sak. I Tyskland er det BUSINESS med gode schäferhanner, og når de har paret fra seg der, dvs paret så mye de får lov til i et par år, så selges de til Kina der de parer seg ihjel (gjerne flere paringer hver dag til de stryker med).

Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes mange hyggelige hannhundeiere også i Tyskland, men generelt sett er hundeholdet der ganske annerledes enn i Norge, også mtp avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Det er nok ikke så vanlig, nei... Ikke er det sikkert at du får lov til å komme å treffe hunden heller, da det er ekstra jobb for hannhundeier. Kanskje du får sett hunden på en utstilling dersom du drar nedover, men om du får hilst på den eller tatt på den er en annen sak. I Tyskland er det BUSINESS med gode schäferhanner, og når de har paret fra seg der, dvs paret så mye de får lov til i et par år, så selges de til Kina der de parer seg ihjel (gjerne flere paringer hver dag til de stryker med).

Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes mange hyggelige hannhundeiere også i Tyskland, men generelt sett er hundeholdet der ganske annerledes enn i Norge, også mtp avl.

Og dette ønsker man som tispeeier i Norge å støtte? Noe dytter kraftig borti moralorganet mitt, kjenner jeg. Og så tenker jeg at hvis en hannhunneier ikke gir deg lov til å møte Casanovaen, bør man ikke da rask forflytte seg til neste kandidat?

EDIT: Ser at den første setningen kan tolkes feil, men mener så absolutt ikke å beskylde deg personlig for noe som helst, jeg mener generelt ;)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Tuvane said:

 

Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes mange hyggelige hannhundeiere også i Tyskland, men generelt sett er hundeholdet der ganske annerledes enn i Norge, også mtp avl.

Dra ikke hundehold i Tyskland generelt inn i galskapen skapt av Schäferhund-avlen. Det er ingen ting spesielt eller annerledes med avl og hundehold i Tyskland, utover at det faktisk er en større andel papirløse hunder som avles på (altså er det ikke så selvfølge med stamtavle som i Norge, fordi mange tyskere lever på en inntekt på 15,000kr/mnd), og at de har hundeskatt i mange bundesländer + kurs man må ta for å ha lov å ha hund. 

Men det der, det er reint dyreplageri-oppkok oppfunnet av mennesker som bruker en hunderase som penisforlenger. Det er ikke noe særtysk fenomen mer enn at den rasen stammer fra tyskland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...