Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite ting i standard


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Har din rase noen "teite/meningsløse" feil etc. i standarden?

På borzoi irriterer dette meg under feil:  Colour: Flecks of the same shade as the same shade as the ground color

Og under alvorlige feil: Colour: Flecks on the body of another shade than the ground colour.
 

Samtidig skal feil vurderes etter følgende kriterier: "Any departure from the forgoing faults should be considered a fault and the seriousness with wich the fault should be regarded should be in exact proportion to its degree and its effect upon the helath and welfare of the dog". :D

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 98
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og jeg sier som Lene_S over her - og DETTE støtter folk? Det er jo rein og skjær galskap... men jeg er jo ikke overrasket, for schäferverdenen lever jo i sin egen lukkede boble og tror ALT dreier seg

Denne tråden ville vært interessant hvis 1) de som uttaler seg forstår hvorfor rasebeskrivelsene er bygget opp og formulert som de er, eller forsøker å sette seg inn i det 2) de som uttaler

Og dette ønsker man som tispeeier i Norge å støtte? Noe dytter kraftig borti moralorganet mitt, kjenner jeg. Og så tenker jeg at hvis en hannhunneier ikke gir deg lov til å møte Casanovaen, bør man ik

Posted Images

1 time siden, Mumle Mu skrev:

Har din rase noen "teite/meningsløse" feil etc. i standarden?

På borzoi irriterer dette meg under feil:  Colour: Flecks of the same shade as the same shade as the ground color

Og under alvorlige feil: Colour: Flecks on the body of another shade than the ground colour.
 

Samtidig skal feil vurderes etter følgende kriterier: "Any departure from the forgoing faults should be considered a fault and the seriousness with wich the fault should be regarded should be in exact proportion to its degree and its effect upon the helath and welfare of the dog". :D

 

 

Men i jøss?!? Den første setningen gir jo overhodet ikke mening, eller er det jeg som er helt kørka? Til nummer to må jeg bare si: Giiiiid, tenk å ha litt fargevariasjon da, gitt, ødelegger jo hele bikkja, det :o Og fytti katta, for en tungvint setning, den siste der. Måtte lese tre ganger før jeg i det hele tatt forsto pointet :blink: 

Nå har ikke jeg akkurat finlest chihuahua-standarden, men tok en titt nå, og fant den samme laaange setningen der, så den er vel kanskje universal. Synes dog den var hakket mindre tungrodd på norsk. Fant et par ting jeg syntes var litt...vel... snåle:

"Trang bak" - Altså, dette betyr sikkert noe veldig fancy på hundestandardspråket, men jeg ser bare for meg en chihuahua med buttplug i høyrelabben og en frustrert mine :fear:

Disk. feil: "Utypiske eller ekstremt elegante: For edelt hode, lang hals, slank kropp, lange lemmer, elegante, lette, langkroppet." - En chihuahua skal altså være liten, klumpete, med kort hals og butt kropp. Hodet må for guds skyld være uedelt! Og nåde den chihuahuaen som prøver å være lett på tå, en chi skal være som en sekk poteter med bein, korte og butte, naturligvis.

Disk. feil: "Over 3 kg og under 500 gram" - Diskriminerende! Hva med de stakkarene som bare er nesten like store som ei pakke Soft flora? Er jo klart at det kan by på praktiske problemer, da man ofte har rotet lille musedyret bort under en teppekant i det man skal avgårde på utstilling, men likevel...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det står 'interessante ' ting i standarder er ingen nyhet..:ahappy: Men jeg undres over russer f.eks, kan det være snakk om dårlige oversettelser, enkelte ganger? 

På chi er det ille at så små hunder som 500 gram aksepteres, som det står i standard. Under 500 gram diskvalifiseres. En voksen hund på 500-1000 gram er ekstremt liten og i de aller fleste tilfellene sykelig. Sorry litt OT i forhold til tråden..:icon_redface:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

At det står 'interessante ' ting i standarder er ingen nyhet..:ahappy: Men jeg undres over russer f.eks, kan det være snakk om dårlige oversettelser, enkelte ganger? 

Jeg tror det er en del dårlige oversettelser ute og går ja. Jeg måtte lese over min rases standard her nå - og det er åpenbart ei stund siden sist - for den var ikke HELT slik jeg husket den da vi hadde revisjon av den for rundt 8 år siden... 

Akkurat nå, QUEST skrev:

På chi er det ille at så små hunder som 500 gram aksepteres, som det står i standard. Under 500 gram diskvalifiseres. En voksen hund på 500-1000 gram er ekstremt liten og i de aller fleste tilfellene sykelig. Sorry litt OT i forhold til tråden..:icon_redface:

Alt under 2 kg burde jo vært diskvalifiserende - uansett rase... En chi på 500 gram - herregud, det er jo like mye som fødselsvekta på min rase liksom. 

Jeg skal ikke påstå at jeg fant så mye "rart" i den standarden som foreligger akkurat nå - ikke mht formuleringer, men det er enkelte ting jeg synes er litt merkelig like vel. F eks skal halen på min rase rekke minst ned til haseleddet. En hund med høye haser og kort hale vil dermed være "korrekt" ihht standarden (med tanke på halelengde), mens en hund med litt lave haser og normal halelengde - som da ikke rekker helt ned til haseleddet fordi dette er lavt ansatt - vil få feil på dette. En bagatell selvsagt, men dog... 

I tidligere standard stod det også at alle andre snutefarger enn sort var diskvalifiserende. Det var litt interessant, siden blå hunder aldri kan ha sort snute, og blå er en tillatt farge på rasen (en aldri så liten logisk brist i standarden mao). Jeg påpekte dette for den franske briardklubben en gang for mange mange år siden, uten å få noen respons på det, men ved siste revisjon av standarden var dette heldigvis endret. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Siri skrev:

Alt under 2 kg burde jo vært diskvalifiserende - uansett rase... En chi på 500 gram - herregud, det er jo like mye som fødselsvekta på min rase liksom. 

Veldig enig! En voksen chi på 2 kg er fremdeles en svært liten hund og hadde jeg drevet med avl, hadde jeg aldri våget å parre en tispe på 2 kg. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Siri skrev:

Alt under 2 kg burde jo vært diskvalifiserende - uansett rase... En chi på 500 gram - herregud, det er jo like mye som fødselsvekta på min rase liksom. 

Jeg klarer ikke å forestille meg hvor smått det er engang... Frøkna mi veide 1.6 kg da jeg henta henne ved 8 uker, og da var hun så liten at jeg nesten ikke turte å ta i henne.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Jeg klarer ikke å forestille meg hvor smått det er engang... Frøkna mi veide 1.6 kg da jeg henta henne ved 8 uker, og da var hun så liten at jeg nesten ikke turte å ta i henne.

Min chi var 1,8 da jeg fikk henne. Da var hun drøyt tre mnd. Som voksen veier hun 3,5-3.8 (hun går mye opp og ned i vekt, uansett hva vi gjør), og er altså da alt for stor til å være en godkjent chihuahua. Synes det er sprøtt, jeg :no:

Jeg har fosterkattunger her nå, og da de ble funnet, ca. fem uker gamle, veide den største av dem ca. en halvkilo. Altså, mer eller mindre itt'no. En voksen hund på den størrelsen, nei, det blir helt ubegripelig. 

Nå er jo ikke størrelsen til frøkna hennes eneste feil som chihuahua. Hun passer skvæl midt i beskrivelsen av hvordan en chi ikke skal være. Hun har lange lemmer, lang kropp, lang hals, og er ganske så elegant. Bestevenninna hennes er slik en chi skal være (dog opp mot vektgrensa, så ikke av de minste). Gjett hvem som lett som ingenting hopper rundt i blåbærlyng og tørre hogstfelt, og hvem som må ha bærehjelp? Jeg foretrekker feilvaren, jeg...

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Mumle Mu skrev:

Har din rase noen "teite/meningsløse" feil etc. i standarden?

På borzoi irriterer dette meg under feil:  Colour: Flecks of the same shade as the same shade as the ground color

Og under alvorlige feil: Colour: Flecks on the body of another shade than the ground colour.
 

Samtidig skal feil vurderes etter følgende kriterier: "Any departure from the forgoing faults should be considered a fault and the seriousness with wich the fault should be regarded should be in exact proportion to its degree and its effect upon the helath and welfare of the dog". :D

 

 

Det som er litt interessant ( nå leste jeg bare gjennom den svenske oversettelsen fordi google alltid gir meg svenske resultater først :/ ) om ikke teit er, at halen båret over rygglinjen ikke står blandt feil selv om det står litt høyere opp . Men hengende rett ned står som feil... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavalier-standarden er egentlig helt grei, problemet er bare at ingen bryr seg om den... Nå husker jeg ikke ordlyden i hodet, men de skal ikke ha store utstående øyne, ikke ekstreme pelsmengder og vekta skal være 5.4-8.2 kg. Ta en titt på championringen på utstilling, og se hvor mange som passer inn der... Min får trekk fordi hun er for liten - hun veier 5.7 når hun er i optimalt hold.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Cavalier-standarden er egentlig helt grei, problemet er bare at ingen bryr seg om den... Nå husker jeg ikke ordlyden i hodet, men de skal ikke ha store utstående øyne, ikke ekstreme pelsmengder og vekta skal være 5.4-8.2 kg. Ta en titt på championringen på utstilling, og se hvor mange som passer inn der... Min får trekk fordi hun er for liten - hun veier 5.7 når hun er i optimalt hold.

Jeg har aldri helt forstått dette med å oppgi VEKT på en rase... jeg har liksom aldri sett en eneste dommer VEIE en hund på utstilling? :lol: 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg klarer ikke å forestille meg hvor smått det er engang... Frøkna mi veide 1.6 kg da jeg henta henne ved 8 uker, og da var hun så liten at jeg nesten ikke turte å ta i henne.

Mine valper bikket 1,5kg ved 3 uker, de. Størstemann var 420g ved fødsel. Jeg skjønner ikke at det er mulig med en så liten, voksne hund :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 hours ago, Siri said:

Jeg har aldri helt forstått dette med å oppgi VEKT på en rase... jeg har liksom aldri sett en eneste dommer VEIE en hund på utstilling? :lol: 

Schäfere blir ikke veid på utstilling, men tar man tysk kåring med bikkja blir den veid og vekta havner i kåringspapirene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Det er jo fortsatt veldig teit iom at vekta kan gå opp og ned ganske mye liksom... 

Ja, men når man fremstiller hunden til kåring, så er jo det normalt sett når hunden er i ferdig utvokst, i toppform og har ideell vekt. :) Hva hunden veier når den er 1,5 år og skrangleverk eller 9 år og pensjonist er jo ikke nødvendigvis så relevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Ja, men når man fremstiller hunden til kåring, så er jo det normalt sett når hunden er i ferdig utvokst, i toppform og har ideell vekt. :) Hva hunden veier når den er 1,5 år og skrangleverk eller 9 år og pensjonist er jo ikke nødvendigvis så relevant.

Jeg synes strengt tatt ikke det er så relevant hva hunden veier når den er i topp kondisjon heller, jeg. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Siri said:

Jeg synes strengt tatt ikke det er så relevant hva hunden veier når den er i topp kondisjon heller, jeg. 

Det er jo relevant dersom det er langt utenfor rasestandard... Og når man skal finne en hannhund å pare med, så er det jo greit å vite hva matchvekta (og høyden) er, sånn at man parer med noe som komplimenterer tispa. Har man en "sugg" av ei tispe, så velger man kanskje ikke en veldig tung, massiv hannhund, og har man en pinglete lita tispe, så ser man kanskje etter en litt mer kraftig hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Tuvane skrev:

Det er jo relevant dersom det er langt utenfor rasestandard... Og når man skal finne en hannhund å pare med, så er det jo greit å vite hva matchvekta (og høyden) er, sånn at man parer med noe som komplimenterer tispa. Har man en "sugg" av ei tispe, så velger man kanskje ikke en veldig tung, massiv hannhund, og har man en pinglete lita tispe, så ser man kanskje etter en litt mer kraftig hannhund.

Men akkurat det trenger man ikke vekta for å fastslå... det er jo bare å se og kjenne på bikkja liksom... 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutes ago, Siri said:

Men akkurat det trenger man ikke vekta for å fastslå... det er jo bare å se og kjenne på bikkja liksom... 

Men hvordan skal du se og kjenne på en hund som står i Sør-Tyskland FØR du bestemmer deg for at du ønsker å pare med den? Er du heldig finner du en video av den på youtube og noen godt manipulerte standbilder på nett. Og det er ikke så lett å anslå verken det ene eller det andre ut i fra et bilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Siri skrev:

Jeg har aldri helt forstått dette med å oppgi VEKT på en rase... jeg har liksom aldri sett en eneste dommer VEIE en hund på utstilling? :lol: 

Normalstore dachshundrasene har også vekt som mål - maks 9 kg. Det ER et håpløst mål, da en liten, godt muskelsatt hund kan veie mer enn en stor slapsete. Det har faktisk forekommet veiing på utst, selv om det hører til sjeldenhetene. Dette er dog på vei til å bli omgjort i fci standarden, slik at det er brystmål som gjelder også for standarden.

Forresten: min 500g på chi, wtf :| En nyfødt dachsvalp kan gjerne veie opp i 400g...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tuvane skrev:

Men hvordan skal du se og kjenne på en hund som står i Sør-Tyskland FØR du bestemmer deg for at du ønsker å pare med den? Er du heldig finner du en video av den på youtube og noen godt manipulerte standbilder på nett. Og det er ikke så lett å anslå verken det ene eller det andre ut i fra et bilde.

Man treffer vel hunden før man vurderer om den er verdt å pare med? 

1 time siden, Pringlen skrev:

Normalstore dachshundrasene har også vekt som mål - maks 9 kg. Det ER et håpløst mål, da en liten, godt muskelsatt hund kan veie mer enn en stor slapsete. Det har faktisk forekommet veiing på utst, selv om det hører til sjeldenhetene. Dette er dog på vei til å bli omgjort i fci standarden, slik at det er brystmål som gjelder også for standarden.

Jeg vil vel tro at brystmål er et langt bedre mål enn vekt ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutes ago, Siri said:

Man treffer vel hunden før man vurderer om den er verdt å pare med?

Det er nok ikke så vanlig, nei... Ikke er det sikkert at du får lov til å komme å treffe hunden heller, da det er ekstra jobb for hannhundeier. Kanskje du får sett hunden på en utstilling dersom du drar nedover, men om du får hilst på den eller tatt på den er en annen sak. I Tyskland er det BUSINESS med gode schäferhanner, og når de har paret fra seg der, dvs paret så mye de får lov til i et par år, så selges de til Kina der de parer seg ihjel (gjerne flere paringer hver dag til de stryker med).

Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes mange hyggelige hannhundeiere også i Tyskland, men generelt sett er hundeholdet der ganske annerledes enn i Norge, også mtp avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Tuvane skrev:

Det er nok ikke så vanlig, nei... Ikke er det sikkert at du får lov til å komme å treffe hunden heller, da det er ekstra jobb for hannhundeier. Kanskje du får sett hunden på en utstilling dersom du drar nedover, men om du får hilst på den eller tatt på den er en annen sak. I Tyskland er det BUSINESS med gode schäferhanner, og når de har paret fra seg der, dvs paret så mye de får lov til i et par år, så selges de til Kina der de parer seg ihjel (gjerne flere paringer hver dag til de stryker med).

Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes mange hyggelige hannhundeiere også i Tyskland, men generelt sett er hundeholdet der ganske annerledes enn i Norge, også mtp avl.

Og dette ønsker man som tispeeier i Norge å støtte? Noe dytter kraftig borti moralorganet mitt, kjenner jeg. Og så tenker jeg at hvis en hannhunneier ikke gir deg lov til å møte Casanovaen, bør man ikke da rask forflytte seg til neste kandidat?

EDIT: Ser at den første setningen kan tolkes feil, men mener så absolutt ikke å beskylde deg personlig for noe som helst, jeg mener generelt ;)

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Tuvane said:

 

Det finnes selvfølgelig unntak, og det finnes mange hyggelige hannhundeiere også i Tyskland, men generelt sett er hundeholdet der ganske annerledes enn i Norge, også mtp avl.

Dra ikke hundehold i Tyskland generelt inn i galskapen skapt av Schäferhund-avlen. Det er ingen ting spesielt eller annerledes med avl og hundehold i Tyskland, utover at det faktisk er en større andel papirløse hunder som avles på (altså er det ikke så selvfølge med stamtavle som i Norge, fordi mange tyskere lever på en inntekt på 15,000kr/mnd), og at de har hundeskatt i mange bundesländer + kurs man må ta for å ha lov å ha hund. 

Men det der, det er reint dyreplageri-oppkok oppfunnet av mennesker som bruker en hunderase som penisforlenger. Det er ikke noe særtysk fenomen mer enn at den rasen stammer fra tyskland.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...