Gå til innhold
Hundesonen.no

Peneste hunderase?


Katharina
 Share

Recommended Posts

  • Svar 138
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Stina var jo bare vakker hele tiden, hun <3

Det står ikke spesifisert at man ikke kan velge egen rase? Jeg tenker at det ikke trenger å være slik at man synes sin rase er vakrest jeg. Mange velger jo først og fremst hund etter hva den skal bruk

Jeg syns de store tunge pelsene på show affene gjør at de gir inntrykk av å være firkanta og tunge   Selv om de er aldri så typete og kule. Slik skal affer se ut i min verden  

Posted Images

Afghansk mynde.

Jeg synes de er driiiiiiiiiiiiiiiiiit-lekre, men det er ingenting annet ved rasen som tilsier at det er noe for meg. Jeg har siden 2003 eller noe sånt hatt en crush på afghaner, etter å ha sittet på tribunene i Vikingskipet og fått ståpels og gåsehud mens Shake Down At Night løp inn i store ringen med spotlighten på seg. Det var bra mange hunder den dagen som løp inn i store ringen, og som hadde spotlight, men hot damn den hunden stjal noe fra meg. 

Det er meget få hunder i min egen rase som har fått fram den samme reaksjonen i meg. Jeg synes fremdeles det er noe utrolig estetisk elegant, lekkert og besnærende ved rasen, selv om jeg som ringsekretær har hatt mindre pene representanter for rasen i ringen også.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange fine hunder, og en del som jeg ikke synes noe om utseendemessig. Av de som tiltaler meg utseendemessig så er det noen som er mer søte enn det jeg tenker på vakre, om det gir mening.

Men skulle jeg velge så er det de mer klassiske hunde-hundene som ikke er så himla langt unna opphavet, ulven, i bygning. Relativt atletisk bygd, altså. Ikke dobermann-kort eller Collie-lang pels. Noe i mellom: Hvit gjeterhund (langhåret), Siberian Huskey, Golden Retriever (type jaktgolden med litt slingringsmon, men her er jeg inhabil - det var imidlertid meningen min før jeg anskaffet meg en også), Irsk setter og Flat Coated Retriever er vel favorittene. Ikke så avanserte greier altså :) 

Har sett bilder av litt mer sjeldne hunderaser som feks Saarlos som er fantastisk vakre, men all den tid jeg ikke har møtt dem i det virkelige liv, så blir det vanskelig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dalmatiner som er godt skrudd sammen er noe av det peneste jeg vet. Hjertet mitt hopper hver gang jeg ser en [emoji4]

Generelt sett foretrekker jeg korthårede, atletiske hunder.

Ellers synes jeg mange mynder er fantastisk vakre, med saluki og afghaner i toppen.

Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Artemis skrev:

Tsjekkoslovakisk ulvehund

enig i den også har jeg en fasinasjon for 

Blå Picardie Spaniel som jeg bare har sett bilder av. Vet det er ei tispe og en hanhund i Sverige som de nærmeste. forresten begge har ejg bare sett bilder av
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, SFX skrev:

Afghansk mynde.

Jeg synes de er driiiiiiiiiiiiiiiiiit-lekre, men det er ingenting annet ved rasen som tilsier at det er noe for meg. Jeg har siden 2003 eller noe sånt hatt en crush på afghaner, etter å ha sittet på tribunene i Vikingskipet og fått ståpels og gåsehud mens Shake Down At Night løp inn i store ringen med spotlighten på seg. Det var bra mange hunder den dagen som løp inn i store ringen, og som hadde spotlight, men hot damn den hunden stjal noe fra meg. 

Du så ham ikke i BIS-finalen i Tallin i 2004 (mener jeg det var), da de entret ringen i kjent, fantastisk stil - og skulle stille opp i line-up'en... Brått kasta han seg ned på ryggen og rulla og kødda noe herlig :lol: Dommeren så det komme, snudde ryggen til og gikk en runde, og innen han var tilbake igjen, stod han selvsagt helt perfekt - og ble BIS!!! Det var et skikkelig "Moment" altså - og jeg får gåsehud bare jeg tenker på det nå... 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Katharina skrev:

Av en eller annen grunn så liker jeg best utseendet på sjeldne hunderaser jeg ser sjelden og det er så frustrerende egentlig. 

Er ikke vi mennesker litt sånn? Det man ser daglig blir man vant til og glemmer litt å se skjønnheten i det. Jamfør når turister kommer til Norge og er fra seg av begeistring over hvor vakkert det er, mens de som feks bor i Lofoten neppe står og hopper av glede hver dag. Slik japanerne gjør utenfor huset mitt om vinteren på Nordlyssafari. Mens jeg knapt gløtter opp på himmelen. Og så er det noe med ting som er sjelden uansett. Sjelden = eksklusiv, spennede kanskje til og med litt mytisk. Det lokker de i bunn og grunn enkle hjernene våre alltid det :) 

Jeg er sikker på at man hadde tatt en rase som mange synes er pene i dag, feks Gordon Setter, men på magisk vis kunne gjorde den dritsjelden, bare utbredt i en for de fleste ukjent, spennende geografisk region og lagt til en eller annen fantastisk forhistorie om bruksområde eller genetisk opphav, så hadde folk gått helt av hengslene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...